Tidlig intervensjon 0-16 år

Like dokumenter
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Innspill elevråd/ungdomsråd

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Casebasert Refleksjon

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

KOLS-behandling på avstand

Barneblikk-satsingen Ålesund

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Sjumilssteget i Østfold

Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

Individuell plan (IP)

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Organisasjonskultur og psykososialt arbeidsmiljø Reidun Midtun 2015

Innspill fra Forebyggende virksomhet i Moss kommune til adm. organisering i Nye Moss.

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Stafettloggen. Handlingsveileder

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Støtte og styrke til trygghet

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Forebygging - med et spesielt fokus rettet mot barn og unge

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Med Barnespor i Hjertet

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Barnehage og skole. Barnehage

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

La din stemme høres!

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

En guide for samtaler med pårørende

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring april Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Flyktningkontoret Bærum kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Transkript:

Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012

Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger om: - behov for tidligere innsats og - bedre samarbeid men ser vi de samme behovene?

Bakgrunn Forskning viser at omkring 21 til 23 % av barn og unge har psykososiale vansker (Kvello 2007). Raundalen snakker om de skjulte krisene barn kan utsettes for (Raundalen og Schultz, 2007). Ansatte i Gausdal Kommune møter disse barna, og skal håndtere de psykososiale problemene i sin praksis.

Bakgrunn Ser barnehagen og skolene de samme behovene? Er skolene og ppt alltid enige? Er helsesøster, ppt, barnevern og lærer alltid enige? Har vi alltid felles forståelse av problem og begreper? Hvem vet best, og i så fall hva?

Bakgrunn Alle dere har uttalt dere om deres virkelighet Deres kunnskap er vesentlig for å oppnå tidligere intervensjon Ulik faglig forståelse og ståsted

Intervjuguiden Fortell om deg selv og din bakgrunn i Gausdal kommune? Hva er din opplevelse av de generelle oppvekstforholdene i Gausdal kommune? Hva er din opplevelse av det tverrfaglige tjenestetilbudet i Gausdal kommune? Hvem samarbeider du med i det tverrfaglige tjenestetilbudet i Gausdal kommune? Hvordan opplever du det tverrfaglige tjenestetilbudet i Gausdal kommune samarbeider? Hva er bra med det? Hva kunne vært annerledes? Du er prosjektmedarbeider i prosjektet, hva ønsker du kommer ut av prosjektet?

Intervjuguiden Begreper! Hva legger du i: Tidlig intervensjon Tverrfaglig samarbeid Forebygging Atferdsproblemer Utviklingsforstyrrelse Psykososialt arbeid Omsorgssituasjon Resiliens

Ulik opplevelse/forståelse

Ulik opplevelse/forståelse

Ståstedet har betydning for oppfatningen av virkeligheten derfor er det viktig at alle deltar i forbedringsarbeidet

Metode Intervjuer av «alle» ansatte i Gausdal kommune som arbeider med barn og unge. Totalt 162 intervjuer, 150 er med her 12 intervjuer er utelatt pga at de ikke jobber direkte med B/U 0-16 år 3 intervjuer med NAV og Rehab er så gode at de bør brukes til videre samhandlingsarbeid

Metode Tatt opp alle intervjuer Skrevet om til tekst (anonymisert) Stort antall intervjuer slik at svar kan telles Enkel analyse av svarene viser at en del problemstillinger går igjen Kategorisert og tellet like/ sammenfallende svar Vært to personer i kategorisering

Forklaringer tabeller Skole er: Gausdal ungdomsskole, Forset skole, Fjerdum skole, Engjom skole og Follebu skole Barnehage er: Svatsum barnehage, Kvila barnehage, Baklia gårds og stallbarnehage, Follebu FUS barnehage, Myra barnehage, Forset barnehage, Fjerdum barnehage og Kornhaug barnehage BFT og annet er: Alle ansatte i barn og familietjenesten og utvalgte som jobber opp mot barn og unge i Rehabiliteringstjenesten og NAV

Antall personer pr. arbeidsted 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Skole Barnehage BFT/annet

Ulik utdanningsbakgrunn 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lærer Assistent Annen høgskoleutd. Førskolelærer Annet Skole Bhg BFT/ annet

Oppvekst i Gausdal 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % skole bhg BFT og annet godt sted å vokse opp til dels godt noen faller utenom

Eksempel utsagn «god oppvekst» «I det legger jeg at det er trygt, og i det legger jeg at du ikke er midt i en stor by, du kjenner foreldrene til de andre rundt deg. Mange aktiviteter for barn og unge. Det har utviklet seg fra jeg var barn. Tror vi ikke har det store presset på alt fra klær til annet»

Eksempel utsagn «god oppvekst» «Jeg har en god opplevelse av oppvekstforholdene her. Det er flere ulike tilbud til barn og unge, både innen idrett, innen sang, teater. Det er mye god natur»

Eksempel utsagn «til dels» «For barna er det masse fritidstilbud og en fantastisk kulturskole, når de blir eldre føler jeg at det mangler på tilbud som fenger ungdommene» «Tror det er generelt bra. Mange tilbud for dem som vil være med på noe og som har noen som kan være med seg på ting. Stort sett trygge forhold tror jeg. Men en ser jo noe av andre sida også»

Nevnte samarbeidspartnere 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alle respondenter Helsesøster PPT BV Fysioterapeut Ergoterapeut Logoped Rehab/ psyk Skole Barnehage Miljøterapeut Vernepleier NAV Tildelingsenheten Jordmor Kulturskolen Hjemmetjenesten SFO Leger

Tilstedeværelse 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % HS mye tilstede i tjenesten/ god oppfølging Fysioterapeut er tilstede i tjenesten/ bidrar aktivt PPT gir rask hjelp Barnevern gir rask hjelp Skole Bhg Bft./annet

Ønsker tidligere innsats/ bedre samarbeid generelt 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Ønsker tidligere innsats Ønsker bedre samarbeid generelt 0 % Skole Bhg Bft./annet

Opplevelse av tverrfaglig samarbeid 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Har lite erfaring med tverrfaglig samarbeid Behov for mer kompetanse, udefinert, og om de andre tjenestene 0 % skole bhg Bft./annet

Opplevelse av tverrfaglig samarbeid 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Savner tilbakemelding når saker meldes Skole og bhg mangler rutiner for å melde saker Bft ("de") skulle vært mer ute Skole Bhg Bft/annet

Teamarbeid 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Småbarns-/barneteam er tilstede i tjenesten Kretsteam var ute, bruker ikke nye teamene Tjenestene i BFT ("de") skulle vært mer ute Skole Bhg BFT/annet

Eksempel utsagn «Enda tettere samarbeid. Mer deltagelse fra andre etater i skolehverdagen vår» «Barneteam på hver enkelt skole som er der ville vært ideelt» «Enda tettere, mer tilstedeværelse fra hjelpeinstansene ute på hver enkelt skole»

PPT 25 % 20 % 15 % 10 % PPT for få folk PPT for lite tilstede 5 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

Har lite erfaring med tverrfaglig samarbeid 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Skole Bhg Bft/annet Har lite erfaring med tverfaglig samarbeid

Eksempel på utsagn «Vet ikke» som svar på spørsmålene «Deltar ikke selv i tverrfaglig samarbeid» «Har ikke så mye forutsetninger for å si noe om det»

Er assistent-andre følger opp samarbeid/-vet ikke om jeg blir hørt 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

«Er assistent-andre følger opp samarbeid»/ «-vet ikke om jeg blir hørt» 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Andel av assistenter med dette utsagnet 10 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

Tilstedeværelse - synlig resultat av prioriteringer? 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % HS mye tilstede i tjenesten/ god oppfølging Fysioterapeut er tilstede i tjenesten og bidrar aktivt Skole Bhg Bft/annet

Eksempel utsagn helsestasjonen «Veldig bra på helsesøstera hun stiller opp nesten mer enn jeg kan forvente føler jeg, og gjør det hun får til utfra der hun er» «Vi kunne ha jobbet tettere i sammen. Slik som helsesøsteren som er her en gang i uken»

Eksempel utsagn fysioterapeut «Inger Thorsen har en evne til å få fram det beste i et samarbeid, hun er en drivkraft! Jeg håper Gausdal kommune setter pris på henne!...» «Den jeg egentlig har hatt mest samarbeid med er fysioterapeuten. Også nå gjennom Gausdalsprosjektet som jeg synes er et fantastisk prosjekt. Hun har vært her mye. Fått god veiledning og vi har lært mye av henne. Den metodikken med at hun er på vår arena er den jeg opplever er den vi vokser mest på»

Om samarbeid 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Skole Bhg BFT/annet Om samarbeid: "de samarbeider sikket bra" Bedre samarbeid i senere tid Godt samarbeid på individnivå Det er godt samarbeid generelt Ønsker bedre samarbeid generelt

Tar for lang tid å få hjelp vs. Ønsker tidligere innsats 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Tar for lang tid å få hjelp Ønsker tidligere innsats 10 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

Utsagn «tar for lang tid» «Litt blandet, vanskelig å få kontakt. Kommer sent på banen» «Det tar så lang tid at det ikke er vits i å melde saker»

Kan ha ulik forståelse av barnet og utfordringer barnet og familien har 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

Samarbeid avhengig av person og kompetanse 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

For mye privat praksis i tjenesten/ alle på hver sin tue 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

Behov for mer kompetanse, udefinert, og om de andre tjenestene 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Skole Bhg Bft/annet

Tjenestene i BFT (Ofte beskrevet som «de») skulle vært mer ute / veiledning 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Skole Bhg Annet

Kommunenes overordnede oppgaver Kommunenes overordnede oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er å: Legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer, og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser Gi hjelp og behandling for de som trenger det på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). De som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører ved behov

Definisjoner Tverrfaglig samarbeid: En arbeidsform som innebærer at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene for å nå sine mål (IS-1405, 2007 s. 68). Forebyggende arbeid: Arbeidet for å redusere sykdom, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer (IS-1405, 2007 s.67). Resiliens: Evnen til å komme tilbake til utgangspunktet etter å ha vært strukket eller bøyd. I denne sammenhengen innebærer det å klare seg tross belastninger og rette seg opp etter en påkjenning (ibid). Helsefremmende arbeid: En verdibasert sosial og faglig prosess rettet mot individuelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Målet er å styrke folks ressurser for god helse og bygge beskyttelse (ibid). Lavterskeltilbud: En tjeneste som er lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg direkte uten henvisning, og ved at hjelp tilbys uten lang saksbehandling (ibid). Tidlig intervensjon: defineres som tidlig identifikasjon av vansker og omfang av hjelpebehov og prognose. Å komme inn tidlig vil innebære behov for mindre omfattende ressursbruk over tid, og medføre at forløpet av lidelsen/vanskene blir av kortere varighet (IS-1405, 2007 s. 49). Handlingskompetanse: En del av en persons handlingsgrunnlag som gjør personen i stand til å løse en bestemt oppgave eller oppnå et bestemt mål innenfor en bestemt sosial kontekst. Den gjør personen i stand til å handle på en slik måte at personen kan løse oppgaven eller oppnå aktuelle mål (Nygren og Thuen, 2008 s.40). Koordinert hjelp: Et formalisert, forpliktende og tverrfaglig samarbeid om tjenester, på tvers av virksomheter, profesjoner og forvaltningsnivåer. Samarbeidet kan innbefatte tjenester utenom kommunens ansvarsområde, som det psykiske helsevern for barn og unge, men ikke i forhold til alle barn, unge og deres familier (IS-1405, 2007 s.68). Utviklingsforstyrelse: Forstyrrelsene inkludert i F80-F89 har følgende fellestrekk: a) alltid debut i barndommen, b) mangelfull eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modning av sentralnervesystemet, og c) jevnt forløp som ikke innebærer remisjoner eller tilbakefall. I de fleste tilfeller er språkfunksjon, visuo-spatiale ferdigheter og motorisk koordinasjon påvirket. Vanligvis har den forsinkede eller mangelfulle utviklingen vært tilstede fra det tidspunkt den kunne påvises med sikkerhet, og vil avta etter hvert som barna blir eldre, selv om mindre defekter ofte kan vedvare i voksen alder. ( klassifikasjon Helsedirektoratet 2013) Psykososialt arbeid: «Psykososial» er et begrep som ofte er brukt, men sjelden definert. Begrepet inneholder en forståelse av det intime forholdet det er mellom individets særtrekk og hennes sosiale forhold. Særlig barns fysiske og psykiske helse er sårbar for ikke-optimale forhold i oppvekstmiljøet. Et godt sosialt nettverk kan være en avgjørende faktor for mestringen når problemer oppstår, akkurat som mangel på sosialt nettverk gjør enkeltindivid mer sårbare for ytre og indre påkjenninger. ( Helse og omsorgsdepartementet 2013) Atferdsproblemer se NOU 2000: 12