Norkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999. Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Norkost 1997 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport nr. 2/1999 Lars Johansson 1 Kari Solvoll 2 1 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2 Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Oslo 1999

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG SIDE 3 FORORD SIDE 4 INNLEDNING SIDE 5 METODE OG UTVALG Spørreskjema Utvalg Presentasjon av data SIDE 7 side 7 side 7 side 8 RESULTATER Matvareinntak Energi og næringsstoffer Kosttilskudd Måltidshyppighet Vektstatus Helsevaner "Fem om dagen» Kilder for næringsstoffer Sammenligning med andre tallsett SIDE 10 side 10 side 11 side 13 side 13 side 13 side 13 side 14 side 14 side 14 LITTERATUR SIDE 16 OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER SIDE 17 FIGURER SIDE 20 TABELLER SIDE 27 VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA SIDE 73

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 3 SAMMENDRAG Befolkningens kosthold er stort sett i tråd med anbefalingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (tidligere Statens ernæringsråd). Det har imidlertid fortsatt noen klare helsemessige svakheter. Særlig inneholder det for mye mettet fett og for lite av matvarer rike på kostfiber som grovt brød, poteter, grønnsaker og frukt. Dette viste den andre norske landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant voksne 1997 (Norkost). Kostholdet ble kartlagt i et utvalg av 2672 kvinner og menn i alderen 16-79 år. Deltakerne besvarte et spørreskjema som omfatter ca 180 matvarer og matretter, samt flere spørsmål om andre helsevaner. Undersøkelsen ble gjennomført av Statens ernæringsråd i samarbeid Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. I Norkost 1997 var den gjennomsnittlige andelen av energi som kom fra fett, mettede fettsyrer, sukker og alkohol henholdsvis 31, 12, 10 og 2 energiprosent blant menn, og 30, 12, 9 og 1 energiprosent blant kvinner. Det var små forskjeller i inntaket av energi, og i fordelingen av energiinntaket på energigivende næringsstoffer mellom Norkostundersøkelsen i 1993-94 og i 1997. Inntaket av fett og sukker var nær anbefalt maksimumsnivå på henholdsvis 30 og 10 energiprosent i begge undersøkelsene. Det gjennomsnittlige inntaket av mettede fettsyrer var over det anbefalte maksimumsnivå på 10 energiprosent. Både Norkost 1993-94 og 1997 viste at kvinner hadde en lavere andel av energiinntaket fra fett og alkohol enn menn, og at de hadde en høyere energiandel i kosten fra protein og karbohydrat. Inntaket av kostfiber var henholdsvis 25-26 og 21 g/dag blant menn og kvinner i de to undersøkelsene. Dette er lavere enn anbefalt. Både menn og kvinner hadde et lavere inntak av kalsium, tiamin og riboflavin i Norkost 1997 enn i Norkost 1993-94. Det gjennomsnittlige inntaket av vitaminer og mineraler var imidlertid på nivå eller høyere enn anbefalt inntak, unntatt for vitamin D hos begge kjønn og jern blant fertile kvinner. Norkostundersøkelsene i 1993-94 og 1997 viste videre at den nedgangen i fettinntak man har registrert i matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser i privathusholdninger de siste tjue årene, er felles for alle aldersgrupper. Fortsatt har imidlertid de fleste et for høyt inntak av mettet fett. Undersøkelsene viste også at det er forskjeller i valg av matvarer og i kostholdets ernæringsmessige sammensetning mellom grupper av befolkningen. De med lang utdanning og høyere sosioøkonomisk status hadde et noe helsemessig gunstigere kosthold enn de med kort utdanning og lavere sosioøkonomisk status. Videre hadde ikkerøykere, de med regelmessig mosjon og stor vektlegging på et sunt kosthold et helsemessig gunstigere kosthold enn de som ikke hadde denne typen vaner.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 4 FORORD Kunnskap om endringer i matvarenes sammensetning og befolkningens kosthold er grunnleggende for utforming av mat- og ernæringspolitikkens målsettinger, så vel som for oppfølging, evaluering og videreutvikling av denne politikken. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitets system for overvåking av kostholdet bidrar med slik kunnskap. Systemet baserer seg i hovedsak på en database over matvarenes innhold av energi og næringsstoffer og en database over forbruket av matvarer på tre nivåer: matforsyning, forbruksundersøkelser i privathusholdninger og kostholdsundersøkelser. Opplysningene om utviklingen i befolkningens kosthold blir sammenholdt med statistikk over kostholdsrelaterte risikofaktorer og helseproblemer, som for eksempel serum-kolesterol og dødelighet av hjerteinfarkt og kreft. I 1992 besluttet Statens ernæringsråd å styrke systemet for overvåking av kostholdet med innsamling av kostholdsdata fra representative utvalg av befolkningen. Før dette var vurderingen av kostholdsutviklingen basert på matforsyningsstatistikk, årlig innsamlet siden 1952, og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser, årlig innsamlet siden 1975. Dessuten startet Statens ernæringsråd og Statens næringsmiddeltilsyn i 1992 et samarbeid for å styrke overvåkingen av kostholdet i forbindelse med satsningen «Konkurransestrategier for norsk mat». I 1993 ble det gjennomført en kostholdsundersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg av drøyt 3000 skoleelever i 7. klasse og 2. klasse videregående skole (Ungkost-93). En ny undersøkelse blant ungdom planlegges gjennomført i år 2000. Videre ble kostholdet til et landsrepresentativt utvalg av drøyt 3000 personer i alderen 16-79 år undersøkt i 1993-94 (Norkost 1993-94). En tilsvarende undersøkelse i denne aldersgruppen ble gjennomført i 1997 (Norkost 1997). Dessuten ble det i 1998-99 gjennomført en undersøkelse av kostholdet til 6000 sped- og småbarn. Kostholdsundersøkelsen Norkost 1997 ble gjennomført av Statens ernæringsråd i samarbeid Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. Statistisk sentralbyrå var ansvarlig for utsendelse og innsamling av spørreskjema. Prosjektet var ledet av Lars Johansson, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Kari Solvoll, Institutt for ernæringsforskning og Hanne Marit Teigum, Statistisk sentralbyrå var prosjektansvarlige ved sine institusjoner. Elin B Løken, Kerstin Trygg og Gunnar Åmlid, Institutt for ernæringsforskning, har bidratt med bearbeiding av innsamlede data. Elisabeth Kvåvik har kontrollert skjemaene før lesing. Denne rapporten presenterer data fra Norkost 1997 angående inntak av matvarer og næringsstoffer i grupper av befolkningen. Oslo 1999

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 5 INNLEDNING Knut-Inge Klepp Gunn-Elin Aa Bjørneboe Kosten påvirker kanskje mer enn noen annen miljøfaktor det enkelte individs og befolkningens helsetilstand og velvære. Svakheter ved vårt kosthold medvirker til utvikling av hjerte- karsykdom, enkelte former for kreft, overvekt, forstoppelse, galleveissykdommer, tannråte, jernmangel og diabetes type II, helseproblemer som rammer store deler av befolkningen. En viktig målsetting i norsk mat- og ernæringspolitikk er å redusere den samlede forekomsten av kostholdsrelaterte helseproblemer samtidig som man ønsker å minske helseforskjellene innen befolkningen. Kjennskap til inntak av matvarer og næringsstoffer i ulike befolkningsgrupper er derfor av stor betydning for oppfølging og evaluering av ernæringspolitiske tiltak. Før 1993 ble i hovedsak matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser i privathusholdninger brukt til å beskrive utviklingen i norsk kosthold. Når man skal vurdere den helsemessige risiko ved kostholdet i grupper av befolkningen, må man samle inn opplysninger om kostholdet på individnivå og ikke bare som gjennomsnitt for hele befolkningen. Dette krever undersøkelser basert på store, representative utvalg av befolkningen. Norske forskningsmiljøer har lange tradisjoner for kostholdsundersøkelser. Det er gjennomført en rekke detaljerte kostholdsundersøkelser blant mindre og selekterte grupper av befolkningen. Videre er det gjennomført kostholdsundersøkelser blant meget store utvalg ved hjelp av spørreskjema om bruken av et begrenset utvalg matvarer. Tradisjonelle metoder for kostholdsundersøkelser, som måling og veiing av alt som spises, eller intervju om hva man vanligvis spiser, er tidkrevende og kostbare. Det har derfor vært behov for forenklede innsamlingsog bearbeidingsrutiner som kan brukes overfor store grupper. Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo utarbeidet i 1989 et optisk lesbart spørreskjema, som kan besvares av den enkelte uten videre veiledning, og hvor den videre bearbeiding av svarene skjer direkte med hjelp av dataprogrammer. Utformingen av spørreskjemaet bygger på erfaringer fra tidligere kostholdsundersøkelser. I 1960 og 1970- årene ble matvarefrekvensskjemaer brukt i store undersøkelser av sammenhengen mellom kosthold og henholdsvis, kreft og hjerte- og karsykdommer. Det var imidlertid ikke mulig å beregne det totale inntaket av næringsstoffer på grunnlag av denne typen spørreskjemaer. Det nåværende maskinlesbare spørreskjemaet er laget slik at det skal måle kostholdet slik det vanligvis er, og det omfatter spørsmål om hvor ofte og hvor mye som spises av ca 180 matvarer eller matretter. Fire evalueringsstudier viser at skjemaet måler inntaket av energi og næringsstoffer på en akseptabel måte, sammenlignet med andre undersøkelsesmetoder (1-4).

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 6 Før 1992 var det optisk lesbare spørreskjemaet bare brukt på mindre og selekterte grupper. Derfor ble folks villighet til å svare på skjemaet og svarenes reproduserbarhet testet på et tilfeldig utvalg av voksne i 1992 (5). Svarprosent og svarkvalitet ble vurdert som akseptabel, og metoden ble anbefalt for bruk i en landsomfattende undersøkelse. Spørreskjemaet ble revidert ut fra erfaringene fra pilotundersøkelsen og de tidligere evalueringsstudiene. Dette skjemaet ble brukt i den første nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost 1993-94) (6, 7). Samme spørreskjema ble brukt i den andre nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost 1997). Formålet med de landsomfattende kostholdsundersøkelsene er å beskrive befolkningens kosthold og å studere sammenhenger mellom kostholdsvaner, sosiodemografiske variable og andre helsevaner, samt vurdere kostholdets ernæringsmessige sammensetting i forhold til helsepolitiske målsettinger.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 7 METODE OG UTVALG Spørreskjema Et selvadministrert og optisk lesbart kvantitativt frekvensspørreskjema om kosthold ble brukt i undersøkelsen (Vedlegg 1). Spørreskjemaet var laget slik at det tilnærmet skal dekke hele kosten, og omfattet spørsmål om ca 180 matvarer og matretter. Man spurte om kostholdet slik det vanligvis har vært i løpet av det siste året. Bruksfrekvensen av matvarer ble angitt pr. dag, uke eller måned avhengig av hvilken matvare det ble spurt om. Porsjonsstørrelsene ble angitt i skiver, glass, kopper, biter, desiliter eller skjeer. Disse ble siden omregnet til mengde på grunnlag av standardvekter. Det ble også spurt om kroppsvekt, høyde, fysisk aktivitet, røykevaner, grad av vektlegging på sunt kosthold. Statistisk sentralbyrå supplerte med opplysninger om sosiodemografiske variabler. Programvare for lesing av skjema var utviklet ved Institutt for ernæringsforskning i samarbeid med Statens Datasentral. Inntak av energi og næringsstoffer ble beregnet med Institutt for ernæringsforsknings matvaredatabase (AKF 1995) og programvare utviklet her. I beregningene av kostens fettsyresammensetning ble det brukt analysedata for margariners sammensetning fra 1997. Utvalg Distribusjon og innsamling av spørreskjema ble gjennomført i forbindelse med Statistisk sentralbyrås Omnibus-undersøkelse i mars, juni, september, november 1997 (8). Et landsrepresentativt utvalg av 2500 menn og kvinner i alderen 16-79 år ble trukket ut til å delta i hver Omnibus. Et tilfeldig utvalg av disse, ca 1250 i hver av de fire omgangene, ble trukket til å delta i kostholdsundersøkelsen. Disse fikk tilsendt spørreskjemaet sammen med informasjonsbrev om Omnibus og kostholdsundersøkelsen. Etter 1-3 uker hentet personell fra Statistisk sentralbyrå spørreskjemaet ved hjemmebesøk i forbindelse med Omnibusintervjuet. Den siste Omnibusen ble i hovedsak gjennomført ved hjelp av telefonintervju. Dette førte til at personene i dette utvalget fikk tilsendt både spørreskjema og returkonvolutt sammen med informasjonsbrevet om Omnibusen. De som ikke svarte ble purret en gang. De som leverte utfylte skjema ble tilbudt å delta i en utlodning av fire gavekort, ett på kr 5000,-, ett på kr 3000,- og to på kr 1000,-. Av bruttoutvalget på 5000 personer ble 40 ekskludert på grunn av død eller fast flytting til utlandet. Av de resterende 4960 returnerte 2803 spørreskjemaet. Utfylte skjemaer ble kontrollert før optisk lesing. Dobbel merking av frekvenser eller mengder ble korrigert til det høyeste alternativet når markeringene sto ved siden av hverandre, ellers ble de korrigert til et gjennomsnitt av de to markeringene. Dersom bruksfrekvens var angitt uten at det var markert for porsjonsstørrelse for matvaren, ble den minste porsjonsstørrelsen brukt for kvinner og den nest minste for menn. Matvarer ble ansett som ikke spist dersom både porsjonsstørrelse og bruksfrekvens ikke var markert, eller om det var markert for porsjonsstørrelse, men ikke for bruksfrekvens.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 8 Spørreskjemaet ble forkastet dersom blokkene med spørsmål om henholdsvis brød, pålegg og middagsretter ikke var besvart, og om bruksfrekvens men ikke porsjonsstørrelse var markert for en stor del av spørsmålene om middagsretter. Totalt ble 131 skjemaer forkastet, hovedsakelig fordi to eller flere sider var ubesvart, eller at skjemaet var ufullstendig utfylt på andre måter. Forkastede skjema ble regnet som frafall. I alt er svar fra 2672 personer, 54 % av totalutvalget, inkludert i dataanalysene. Det var små forskjeller i fordeling mellom kjønn, aldersgruppe, landsdel og utdanningsnivå mellom de som svarte og det opprinnelige utvalget (Tabell 1). Sammenlignet med det opprinnelige utvalget førte frafallet til en svak overrepresentasjon av kvinner blant deltakerne. Aldersmessig ble det en viss overrepresentasjon av personer i alderen 30-59 år og en underrepresentasjon av personer i alderen over 70 år. Svarprosenten var lavest i aldersgruppen 70-79 år (40 %), blant de som bodde i Oslo og Akershus (50 %), og blant personer med mindre enn 10 års utdanning (47 %). Sammenlignet med befolkningen forøvrig hadde deltakerne en noe lavere andel personer med kort skoletid, og en noe høyere andel med lang utdanning (Tabell 2). En mindre andel av deltakerne i kostholdsundersøkelsen var klassifisert som arbeidere og funksjonærer på lavere og mellom nivå enn i den generelle befolkningsstatistikken. Det manglet imidlertid opplysninger om sosioøkonomisk status for 7% av deltakerne i kostholdsundersøkelsen. Det var en mindre andel fra byer blant de som deltok, enn i befolkningen for øvrig. Presentasjon av data Opplysninger om inntak av matvarer er gitt for hovedgrupper av matvarer. En mer detaljert gruppering som også viser hvordan oppbyggingen av matvaregruppene er foretatt, er vist i tabell 32 og 33. Sammensatte retter, f. eks. lapskaus, er splittet opp i råvarer etter standardoppskrifter og fordelt på de matvaregruppene ingrediensene hører til. Inntaket av matvarer er angitt som spiselig del, dvs. skinn, bein, skrell o.l. er trukket fra. For en del matvarer er næringsberegningene foretatt på grunnlag av opplysninger om råvarenes innhold, f. eks. poteter, og da er det ikke tatt hensyn til eventuelle tap ved tilberedning. For andre matvarer er beregningene foretatt på grunnlag av næringsinnholdet i tilberedte matvarer, f. eks. brød og kaker, og der det er tatt hensyn til tap av næringsstoffer ved tilberedningen. Inntakstallene er presentert som gjennomsnitt pr. person pr. dag for den aktuelle gruppen. Noen steder er standardavvik (SD) angitt. Forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom grupper av deltakere som er omtalt i resultatkapitlet, er statistisk signifikant forskjellige (P<0.05). Forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom to grupper er testet med Mann-Whitney U-test eller t-test. Forskjeller og trender i inntak mellom flere grupper er testet med enveis Anova-test. Fordeling av andelen personer i ulike grupper er testet med chi-kvadrat test.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 9 Tilførselen av næringsstoffer fra tran og kosttilskudd er ikke inkludert i tallene som er gitt for inntak av energi og næringsstoffer. Resultatene er presentert for henholdsvis menn og kvinner i undergrupper av alle deltakere. Gruppen arbeidere inkluderer ufaglærte og faglærte arbeidere, samt funksjonærer på lavere nivå, og gruppen funksjonærer inkluderer funksjonærer på middels og høyt nivå. Røykere inkluderer de som svarte at de røyker < 1 til og med 20+ sigaretter/piper pr. dag. Datamaterialet gjør det også mulig å gi flere opplysninger om bruk av matvarer, enn hva som er vist i denne rapporten. Et eksempel på brukshyppighet av henholdsvis tran, vitamintilskudd og den samlede varegruppen poteter, grønnsaker, frukt og bær, er vist i rapporten.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 10 RESULTATER Matvareinntak Kjønn og alder Menn spiste mer av de fleste matvarer enn kvinner (Tabell 3). Kvinner hadde et statistisk signifikant høyere inntak av grønnsaker, frukt og bær, skummetmelk, te og vin enn menn. Det spises mindre av de fleste matvarer med økende alder (Tabell 4a og 4b). Særlig store forskjeller var det for varegrupper som leskedrikker, søtsaker og snacks hvor bruken var henholdsvis 4, 5 og 7 ganger større blant menn i alderen 16-29 år enn blant menn i alderen 60-79 år. Man bør imidlertid merke seg at inntaket av matvarer som poteter, grønnsaker og fisk var lavere blant de yngre enn de eldre. En mer detaljert gruppering av inntaket av matvarer etter kjønn og alder er vist i tabell 32 og 33. Geografiske forskjeller For de fleste av hovedgruppene av matvarer var det små forskjeller i inntak i forhold til landsdel (Tabell 5a og 5b) eller type bostedsstrøk (Tabell 6). Et klart unntak fra denne regelen var inntaket av fisk som var 30% høyere i Nord-Norge sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet. Akershus og Oslo-området skilte seg også ut fra flere av de andre landsdelene med et lavere inntak av poteter, melk og kaffe og et høyere inntak av te og vin. De som bodde i spredtbygde strøk drakk mer melk totalt, mer helmelk og kaffe og mindre øl og vin enn de i byene. Videre spiste de mer poteter og kaker enn de i byene. Husholdningstype Det var små forskjeller i inntak av hovedgruppene av matvarer mellom par med og uten barn, samt enslige, utover det man kan forvente ut fra forskjellen i matvarevalg i ulike aldersgrupper (Tabell 7a og 7b). Både menn og kvinner som levde i parforhold med barn hadde ett høyere inntak av brød og kornvarer, samt margarin enn par uten barn. Sosiale forskjeller i valg av matvarer Mannlige arbeidere hadde et høyere inntak av brød og kornvarer, poteter, kjøtt, lettmelk, sukker og honning og et lavere inntak av skummet melk og brennevin enn mannlige funksjonærer (Tabell 8). Videre spiste kvinnelige arbeidere mer frukt og bær, fisk, samt drakk mer helmelk og mindre te enn kvinnelige funksjonærer. Både mannlige og kvinnelige arbeidere drakk mer leskedrikker og mindre vin enn funksjonærer. Menn og kvinner med minst 13 års utdanning hadde et høyere inntak av grønnsaker, frukt, fisk, skummet melk, te, øl, vin og brennevin, og lavere inntak av poteter og lettmelk enn de med mindre enn 13 års

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 11 utdanning (Tabell 9). Dessuten hadde menn med lang utdanning et lavere inntak av kjøtt, helmelk, spisefett, sukker, honning og søtsaker, snacks og leskedrikker enn menn med kort utdanning. Sunn helsevaner sunnere matvarevalg Mannlige og kvinnelige ikkerøykere hadde et høyere inntak av kaker, frukt og bær, skummetmelk, fløteprodukter og te sammenlignet med røykere (Tabell 10). Dessuten hadde de et lavere inntak av kjøtt, egg, majonesprodukter, snacks, kaffe, øl og brennevin enn røykerne. Menn og kvinner som mosjonerte regelmessig (1-7 ganger pr. uke) hadde et høyere inntak av grønnsaker, frukt, skummetmelk og vin, og et lavere inntak av kaffe enn de som mosjonerte sjeldnere enn ukentlig (Tabell 11). Grad av vektlegging på å ha et sunt kosthold var den variabel som ga de største forskjellene i valg av matvarer (Tabell 12). Både menn og kvinner som la stor vekt på å ha et sunt kosthold, spiste mer grønnsaker, frukt, fisk og mindre kjøtt, spisefett, søtsaker og snacks enn de som la liten vekt på å ha et sunt kosthold. Dessuten drakk de mer skummetmelk, te og vin og mindre lettmelk, leskedrikker og øl. Energi og næringsstoffer Det var en betydelig spredning i inntaket av energi og næringsstoffer blant deltakerne i undersøkelsen. Inntaket av energi og andelen av kostens energiinnhold fra henholdsvis fett, mettede fettsyrer og sukker, samt det samlede daglige inntaket av poteter, grønnsaker, frisk frukt og juice er vist i Figur 1-6. Man bør være oppmerksom på at det kan være en større andel av personer som under- eller over-rapporterer matinntaket blant dem som har henholdsvis ekstremt lave eller høye inntak, enn i utvalget forøvrig. Kjønn Det gjennomsnittlige energiinntaket var 10,9 MJ/d ( 2600 kcal) blant menn og 8,0 MJ/d (1920 kcal) blant kvinner (Tabell 13a). Andelen av energien i kostholdet som kom fra fett og alkohol var høyere blant menn enn kvinner. Kvinnene hadde en høyere andel av energien fra protein og karbohydrat. Ettersom mennene hadde nesten 40 % høyere energiinntak enn kvinnene, så var også det absolutte inntaket av næringsstoffer høyere blant menn. Når inntaket av næringsstoffer ble regnet ut fra et energiinntak på 10 MJ, så hadde kvinnene et høyere inntak av kostfiber, kolesterol, kalsium, jern, retinolekvivalenter (vitamin A), tiamin (vitamin B1), riboflavin (vitamin B2) og vitamin C (Tabell 13b). Alder Energiinntaket minsket med stigende alder (Figur 7 og Tabell 14a og 14b). Den samlede andelen av energien i kostholdet som kom fra fett, sukker og alkohol avtok med økende alder både blant menn enn kvinner. Denne var henholdsvis 45 og 40 energiprosent blant menn i aldersgruppene 16-29 og 60-79 år. For kvinner var denne andelen henholdsvis 42 og 38 energiprosent. Det var små systematiske forskjeller i andelen av

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 12 energiinntaket som kom fra henholdsvis fett og mettede fettsyrer i ulike aldersgrupper (Figur 8 og 9). Både blant menn og kvinner var andelen av energiinntaket fra sukker vesentlig høyere i de yngre aldersgruppene enn de eldre (Figur 10), og andelen av energien fra protein økte med stigende alder. Det daglige inntaket av de fleste næringsstoffer minsket også med økende alder (Tabell 14a og 14b), unntatt for kostfiber, retinolekvivalenter (vitamin A), vitamin D og vitamin C. Blant kvinner var inntaket av retinolekvivalenter og vitamin D lavest i de yngre aldersgruppene. Geografiske forskjeller Det var små forskjeller i inntak av næringsstoffer når deltakerne ble delt inn etter landsdel eller type bostedsstrøk, (Tabell 15a, 15b og 16). Andelen av kostens energiinnhold fra alkohol var lavere hos de som bodde i spredtbygde strøk enn i byene. Det høyere inntaket av flere næringsstoffer blant de som bodde i spredtbygde strøk, sammenlignet med de i byer skyldes i hovedsak forskjellen i energiinntak. Sosiale forskjeller i næringsinntak Utover det at menn og kvinner i parforhold med barn hadde et høyere energiinntak enn de i parforhold uten barn var det små forskjeller i inntaket av næringsstoffer i forhold til familiefase (Tabell 17). Det var også små forskjeller i inntak av næringsstoffer mellom grupper med ulik sosioøkonomisk status og utdanningslengde. Energiinntaket var høyere blant mannlige arbeidere enn blant funksjonærer (Tabell 18). Videre hadde de hadde også en høyere andel av energiinntaket fra sukker og en lavere andel fra alkohol enn funksjonærer. Menn med mindre enn 13 års utdanning hadde høyere energiinntak enn de med minst 13 års utdanning (Tabell 19a). Både menn og kvinner med minst 13 års utdanning hadde en høyere andel av energien fra alkohol enn de med mindre enn 13 års utdanning. Dessuten hadde menn med minst 13 års utdanning lavere andel fett i kosten enn de med mindre enn 13 års utdanning. For øvrig var det små forskjeller i inntaket av næringsstoffer både når det ble angitt som mengde pr. dag eller mengde pr. 10 MJ. Menn med minst 13 års utdanning hadde imidlertid et høyere inntak av kostfiber, jern, niacin og vitamin C, sammenlignet med menn med mindre enn 13 års utdanning (Tabell 19b). Helsevaner Både mannlige og kvinnelige røykere hadde ett høyere energiinntak enn ikkerøykere, på tross av dette hadde de ikke et høyere inntak av kostfiber og vitamin C (Tabell 20). Ikkerøykere hadde en lavere energiandel fra fett og alkohol i kosten enn røykere. Menn og kvinner som mosjonerte minst en gang i uken, fikk en lavere andel av energien fra fett og en høyere andel fra protein og karbohydrat enn de som mosjonerte sjeldnere enn ukentlig (Tabell 21). De hadde også et signifikant høyere inntak av kostfiber, kalsium, jern, riboflavin og vitamin C.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 13 Grad av vektlegging på sunt kosthold var den variabel som hadde størst innflytelse på kostens ernæringsmessige kvalitet. Menn og kvinner som la stor vekt på å ha et sunt kosthold fikk en lavere andel av energien fra fett og sukker enn de som la liten vekt på sunt kosthold (Tabell 22). Dessuten hadde de et høyere daglig inntak av kostfiber og vitamin C, på tross av at de hadde et lavere energiinntak enn de som la liten vekt på sunt kosthold. Kosttilskudd Tran ble brukt av 35% av mennene og 34 % av kvinnene, og andelen tranbrukere var høyere blant de eldre aldersgruppene (Tabell 23). Vitamintilskudd ble brukt av 37 % av mennene og 59 % av kvinnene. Det var imidlertid små forskjeller i andelen brukere av vitamintilskudd i de ulike aldersgruppene (Tabell 23). Andelen brukere av tran varierte lite mellom ulike landsdeler og bostedsstrøk. Den laveste andelen brukere av tran var på Østlandet. Menn og kvinner med høy sosial status eller sunne helsevaner for øvrig brukte oftere tran enn andre. Andelen brukere av vitamin/mineraltilskudd var høyere i byene enn i spredtbygde strøk, og andelen var høyest blant kvinner i Akershus og Oslo (67%). Mannlige funksjonærer var oftere brukere av slike tilskudd enn arbeidere, og både menn og kvinner med lang utdanning var oftere brukere av vitamin/mineraltilskudd enn de med kort utdanning. Andel brukere av vitamin/mineraltilskudd var også høyere blant de som mosjonerte regelmessig og blant de som la stor vekt på å ha et sunt kosthold, enn de som mosjonerte sjelden eller la liten vekt på kostholdet. Måltidshyppighet I gjennomsnitt hadde deltakerne fem og et halvt måltid per dag (Tabell 24). De fleste spiste 3-4 hovedmåltider som frokost, lunsj og middag og 2 mellommåltider. Det var små forskjeller i måltidshyppigheten mellom kvinner og menn. Både antall hovedmåltider og mellommåltider minsket med økende alder, hyppigheten av mellommåltider forandret seg imidlertid mest. Vektstatus Kroppsmasseindeks (KMI) beregnes ved å dele vekten, målt i kg, med høyden x høyden, målt i meter (vekt/høyde 2 ). Menn hadde enn større kroppsmasseindeks enn kvinner, og en større andel av mennene var overvektige (KMI > 25), samtidig som færre av mennene ønsket å gå ned i vekt (Tabell 25 og 26). Kroppsmasseindeks økte med alderen opp til 50 års alder blant menn og 70 års alderen blant kvinner. Andelen overvektige var høyest i aldersgruppen 50-59 blant mennene og 60-69 år blant kvinnene. Andelen som ønsket å gå ned i vekt var dobbelt så stor blant kvinnene som blant mennene, henholdsvis 40 og 22 %. Andelen som ønsket å redusere vekten blant mennene var lavest blant de yngste og eldste. Andelen som ønsket å øke vekten var lav, med unntak for de to yngste aldersgruppene av menn.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 14 Helsevaner Det var små forskjeller i røykevaner mellom menn og kvinner. Det var imidlertid en lavere andel røykere blant unge menn enn unge kvinner og en høyere andel røykere blant eldre menn enn eldre kvinner (Tabell 27). Andelen som mosjonerte sjeldnere enn en gang pr. uke var høyere blant menn enn kvinner (29% vs. 19%). Det var små forskjeller i mosjonshyppigheten mellom menn og kvinner. Færre menn enn kvinner la stor vekt på å ha et sunt kosthold. Vektlegging av å ha et sunt kosthold økte med stigende alder. «Fem om dagen» Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler et daglig inntak av minst fem porsjoner frukt og grønnsaker, tilsvarende 750 g/d. En oversikt over forskjeller i det samlede inntaket av poteter, grønnsaker, frisk frukt og bær, juice og most, både målt som mengde og brukshyppighet i ulike grupper av befolkningen, er vist i Tabell 28. Det gjennomsnittlige daglige inntaket av poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice til sammen var 453 og 448 g blant henholdsvis menn og kvinner, og dermed vesentlig lavere enn anbefalt inntak. Det var små forskjeller i daglig inntak mellom aldersgruppene (Figur 11). Deltakere mellom 16-19 år oppga imidlertid et høyere inntak av juice enn i de andre aldersgruppene. Dersom inntaket av poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice ble omregnet til hva det tilsvarer på samme energiinntak (10 MJ), hadde kvinner et betydelig høyere inntak enn menn, og inntaket var høyest blant de eldste aldersgruppene av kvinnene (Figur 12). Den gjennomsnittlige brukshyppigheten av poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice til sammen var 3,2 ganger pr. dag, og bare 12% hadde en brukshyppighet på 5 ganger eller mer pr. dag. Kvinner hadde en høyere brukshyppighet enn menn (3,5 mot 2,9 gang/d), og den økte med stigende alder hos begge kjønn (Figur 13). Kilder for næringsstoffer Matvarenes betydning som kilde for energi og næringsstoffer er vist i tabell 29a og 29b. Sammenligning med andre tallsett Data fra Norkost 1993-94 og 1997 er sammenholdt med statistikk fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger og med Matforsyningsstatistikk for matvarer (Tabell 30) og energi og næringsstoffer (Tabell 31). Metodene for å få fram de tre ulike tallsettene er forskjellige. Det er derfor lite hensiktsmessig å gjøre detaljerte sammenligninger av enkelttall mellom de tre datasettene. De utfyller imidlertid hverandre og sammen gir de et bilde av kostens sammensetning. Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. De viser den matmengden som står til rådighet på engrosnivå for hele befolkningen. Mengdene er omregnet til spiselig del pr. innbygger og næringsberegnet. Forbruksundersøkelsene registrerer hvor mye mat som blir anskaffet i en 14

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 15 dagers periode blant et landsrepresentativt utvalg av privathusholdninger. Mat som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kafé, er ikke med i registreringene. Den registrerte mengden mat er omregnet til spiselig del pr. antall medlemmer i husholdningen og næringsberegnet. Matmengdene regnet pr. person som registreres i matforsyningsstatistikken, er større enn tilsvarende tall fra forbruksundersøkelsene, bl.a. på grunn av svinn i matvarekjeden. En felles svakhet ved både Norkost- og forbruksundersøkelsene er et relativt stort frafall blant de som ble trukket ut til å delta i undersøkelsene. Vi kan derfor ikke utelukke at de som ikke deltok, har et kosthold som avviker fra de som deltok i undersøkelsene. Dersom de som ikke deltok i Norkost hadde et helsemessig dårligere kosthold enn de som deltok, vil tallene fra denne undersøkelsen vise et gunstigere gjennomsnittskosthold enn hva som faktisk forekommer i befolkningen. En slik feilkilde vil også minske forskjellene i inntak mellom de som har et helsemessig godt og de som har et mindre godt kosthold i Norkost-utvalget.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 16 LITTERATUR 1. Nes M, Frost Andersen L, Solvoll K et al. Accuracy of a quantitative food frequency questionnaire applied in elderly Norwegian women. Eur J Clin Nutr 1992;42:809-21. 2. Solvoll K, Lund-Larsen K, Søyland E, Sandstad B and Drevon CA. A quantitative food frequency questionnaire evaluated in a group of dermatologic outpatients. Scand J Nutr 1993;37:150-5. 3. Andersen L F, Solvoll K and Drevon CA. Very long-chain n-3 fatty acids as biomarkers for intake of fish and n-3 fatty acid concentrates. Am J Clin Nutr 1996;64:305-11. 4. Andersen L F, Solvoll K, Johansson LRK, Salminen I, Aro A and Drevon CA. Evaluation of a food frequency questionnaire with weighed records, fatty acids and alpha-tocopherol in adipose tissue and serum. Am J Epidemiol 1999;150:75-87. 5. Johansson L, Solvoll K, Opdahl S, Bjørneboe G-E Aa, Drevon CA. Response rates with different distribution methods and reward, and reproducibility of a quantitative food frequency questionnaire. Eur J Clin Nutr 1997;51:346-53. 6. Norkost 1993-94. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år. Rapport. Statens ernæringsråd. Oslo 1997. 7. Johansson L, Solvoll K, Bjørneboe G-E Aa and Drevon CA. Dietary habits among Norwegian men and women. Scand J Nutr 1997;41:63-70. 8. Teigum HM. Kostholdsundersøkelsen 1997. Dokumentasjonsrapport. Notater 1998. Statistisk sentralbyrå, Oslo 1998.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 17 OVERSIKT OVER FIGURER OG TABELLER Figurer Figur 1. Energiinntak, MJ/d, Norkost 1997 (n=2651). Figur 2. Fettinntak, E%, Norkost 1997 (n=2672). Figur 3. Mettede fettsyrer inntak, E%, Norkost 1997 (n=2672). Figur 4. Sukkerinntak, E%, Norkost 1997 (n=2672). Figur 5. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice totalt inntak, g/d, Norkost 1997 (n=2667). Figur 6. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice totalt inntak, ganger pr. dag, Norkost 1997 (n=2672). Figur 7. Energiinntak etter kjønn og alder, MJ/d, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Figur 8. Fettinntak etter kjønn og alder, E%, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Figur 9. Mettede fettsyrer, inntak etter kjønn og alder, E%, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Figur 10. Sukkerinntak etter kjønn og alder, E%, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Figur 11. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice inntak etter kjønn og alder g/d, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Figur 12. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice inntak etter kjønn og alder g/10 MJ, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Figur 13. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice totalt inntak etter kjønn og alder ganger pr. dag, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Tabeller Tabell 1. Svarprosent, samt deltakere og frafall fordelt etter kjønn, aldersgruppe, utdanningslengde og bosted (%), Norkost 1997. Tabell 2. Andel menn og kvinner i ulike sosiodemografiske grupper i Norkost 1997 og befolkningsstatistikken (%). Tabell 3. Matinntak blant menn og kvinner, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 4a. Matinntak blant menn i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 4b. Matinntak blant kvinner i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 5a. Matinntak blant menn i ulike landsdeler, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 5b. Matinntak blant kvinner i ulike landsdeler, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 6. Matinntak blant menn og kvinner etter type bostedsstrøk, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 18 Tabell 7a. Matinntak blant menn etter husholdningstype, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 7b. Matinntak blant kvinner etter husholdningstype, Norkost 1997.Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 8. Matinntak blant menn og kvinner etter sosioøkonomisk status, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 9. Matinntak blant menn og kvinner etter utdanningslengde, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 10. Matinntak blant menn og kvinner etter røykevaner, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 11. Matinntak blant menn og kvinner etter mosjonshyppighet (gang/uke), Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 12. Matinntak blant menn og kvinner etter hvor stor grad deltakerne legger på å ha et sunt kosthold, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Tabell 13a. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 13b. Inntak av vitaminer og mineralstoffer blant menn og kvinner, Norkost 1997. Mengde pr. 10 MJ, gjennomsnitt. Tabell 14a. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 14b. Inntak av energi og næringsstoffer blant kvinner i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 15a. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn i ulike landsdeler, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 15b. Inntak av energi og næringsstoffer blant kvinner i ulike landsdeler, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 16. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner i ulike landsdeler, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 17a. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn etter familiefase, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 17b. Inntak av energi og næringsstoffer blant kvinner etter familiefase, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 18. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner etter sosioøkonomisk status, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 19a. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner etter utdanningslengde, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 19b. Inntak av vitaminer og mineralstoffer blant menn og kvinner etter utdanningslengde, Norkost 1997. Mengde pr. 10 MJ, gjennomsnitt.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 19 Tabell 20. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner etter røykevaner, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 21. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner etter mosjonshyppighet (gang/uke), Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 22. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner etter hvor stor grad deltakerne legger på å ha et sunt kosthold, Norkost 1997. Mengde pr. person pr. dag, gjennomsnitt. Tabell 23. Andel brukere av tran og vitamin/mineraltilskudd a blant menn og kvinner i ulike grupper av befolkningen (%), Norkost 1997. Tabell 24. Måltidshyppighet blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, ganger pr. dag, Norkost 1997. Tabell 25. Høyde, vekt og kroppsmasseindeks blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Tabell 26. Andel menn og kvinner i grupper med ulik kroppsmasseindeks og ønske om forandring av kroppsvekten etter aldersgrupper (%), Norkost 1997. Tabell 27. Røyke- og mosjonsvaner, samt grad av vektlegging på sunt kosthold, andel av menn og kvinner i ulike aldersgrupper (%), Norkost 1997. Tabell 28. Totalt inntak av poteter, grønnsaker, frisk frukt, bær og juice regnet som gram pr. dag og brukshyppighet som ganger pr. dag blant menn og kvinner i ulike grupper, Norkost 1997. Tabell 29a og 29b. Kilder for energi og næringsstoffer. Gjennomsnitt for alle deltakere i Norkost 1997. Prosent av totalt inntak inkludert kosttilskudd (%). Tabell 30. Matvareforbruk ifølge Norkost 1993-94 og 1997, Forbruksundersøkelser i privathusholdninger 1992-94 og 1997 og Matforsyningsstatistikk 1993 og 1997, spiselig mengde gram pr. person pr. dag gjennomsnitt. a Tabell 31. Kostens gjennomsnittlige innhold av næringsstoffer ifølge Norkost 1993-94 og 1997, Forbruksundersøkelser i privathusholdninger 1992-94 og 1997 og Matforsyningsstatistikk 1993 og 1997, mengde pr. person pr. dag gjennomsnitt. Tabell 32. Matinntak blant menn og kvinner, Norkost 1997, spiselig del g/d, gjennomsnitt og standardavvik (SD). Tabell 33. Matinntak blant menn og kvinner, Norkost 1997, spiselig del g/d, gjennomsnitt.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 20 Figur 1. Energiinntak, MJ/d, Norkost 1997 (n=2651)*. 500 400 Antall personer 300 200 100 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Energi (MJ) *21 personer med energiinntak på 25 MJ/d eller høyere er utelatt fra figuren Figur 2. Fettinntak, E%, Norkost 1997 (n=2672). 500 400 300 200 Antall personer 100 0 6 10 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 Fett E%

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 21 Figur 3. Mettede fettsyrer inntak, E%, Norkost 1997 (n=2672). 500 400 Antall personer 300 200 100 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Mettede fettsyrer (E%) Figur 4. Sukkerinntak, E%, Norkost 1997 (n=2672). 500 400 Antall personer 300 200 100 0 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 Sukker (E%)

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 22 Figur 5. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice totalt inntak, g/d, Norkost 1997 (n=2667)*. 600 500 Antall personer 400 300 200 100 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 Poteter, grønnsaker, frukt, juice tot (g/d) * 5 personer med inntak 2000+ g/d er utelatt fra figuren Figur 6. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice totalt inntak, ganger pr. dag, Norkost 1997 (n=2672). 400 300 Antall personer 200 100 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice tot (ganger/dag)

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 23 Figur 7. Energiinntak etter kjønn og alder, MJ/d, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. 14 12 Energi (MJ/d) 10 8 95% KI Menn 6 N = 82 86 243 267 268 289 255 289 194 196 131 137 105 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Kvinner Alder (år) Figur 8. Fettinntak etter kjønn og alder, E%, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. 34 33 32 Fett (E%) 31 30 29 28 27 26 N = 82 86 243 267 268 289 255 289 194 196 131 137 105 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Menn 95% KI Kvinner Alder (år)

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 24 Figur 9. Mettede fettsyrer, inntak etter kjønn og alder, E%, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. 14 Mettede fettsyrer (E%) 13 12 11 95% KI Menn 10 N = 82 86 243 267 268 289 255 289 194 196 131 137 105 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Kvinner Alder (år) Figur 10. Sukkerinntak etter kjønn og alder, E%, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. 18 16 14 Sukker (E%) 12 10 8 6 4 N = 82 86 243 267 268 289 255 289 194 196 131 137 105 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Menn 95% KI Kvinner Alder (år)

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 25 Figur 11. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice inntak etter kjønn og alder g/d, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Poteter, grønnsaker, frukt, bær, juice tot (g/d) 700 600 500 400 300 N = 92 86 248 268 269 289 256 289 196 196 131 137 106 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Menn 95% KI Kvinner Alder (år) Figur 12. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice inntak etter kjønn og alder g/10 MJ, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Poteter, grønnsaker, frukt, bær, juice tot (g/10 MJ) 900 800 700 600 500 400 300 200 N = 92 86 248 268 269 289 256 289 196 196 131 137 106 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Menn 95% KI Kvinner Alder (år)

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 26 Figur 13. Poteter, grønnsaker, frukt, bær og juice totalt inntak etter kjønn og alder ganger pr. dag, Norkost 1997 (n=2672), gjennomsnitt og 95% konfidensintervall. Poteter, grønnsaker, frukt, bær, juice (ganger/d) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 N = 92 86 248 268 269 289 256 289 196 196 131 137 106 109 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 95% KI Menn 95% KI Kvinner Alder (år)

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 27 Tabell 1. Svarprosent, samt deltakere og frafall fordelt etter kjønn, aldersgruppe, utdanningslengde og bosted (%), Norkost 1997. Antall (n) Svarprosent Opprinnelig utvalg (4960) Deltakere (2672) Frafall (2288) Kjønn Menn 53 50 49 51 Kvinner 55 50 51 49 P-verdi 0,10 Aldersgruppe (år) 16-19 60 6 7 5 20-29 54 19 19 19 30-39 55 20 21 20 40-49 58 19 20 17 50-59 56 14 15 14 60-69 51 11 10 11 70-79 40 11 8 14 P-verdi <0,001 Landsdel Akershus og Oslo 50 22 21 24 Østlandet ellers 53 28 27 29 Agder og Rogaland 59 13 15 12 Vestlandet 55 17 18 17 Trøndelag 54 9 9 9 Nord-Norge 57 10 11 10 P-verdi <0,001 Utdanningslengde (år) Kort (<10) 47 22 20 26 Medium (10-12) 59 48 52 42 Lang (>13) 70 19 25 13 Savner opplysninger 11 3 19 P-verdi <0,001 a Spredtbygd strøk < 200 innbyggere; Tettbygd strøk 200-99999 innbyggere; Byer >100.000 innbyggere. Forskjeller i fordeling av personer mellom kjønn og grupper av sosiodemografiske variabler er testet med chi 2 -test.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 28 Tabell 2. Andel menn og kvinner i ulike sosiodemografiske grupper i Norkost 1997 og befolkningsstatistikken (%). Sett inn nye tall Antall (n) Norkost 1997 a Menn (1298) Kvinner (1374) Befolkningsstatistikk d Menn Kvinner Utdanningslengde (år) Ungdomsskolenivå (7-9) 18 21 21 26 Videregående skole nivå 1 (10) 19 27 20 27 Videregående skole nivå 2 (11-12) 34 24 35 23 Universitet/høyskole (13-14) 11 12 9 9 Universitet/høyskole (15-16) b 7 11 12 11 Universitet/høyskole (17-18) 7 2 Uklassifisert utdanning 2 1 3 3 Mangler opplysninger 2 2 Sosioøkonomisk status Ufaglært arbeider 8 3 18 7 Faglært arbeider 8 2 10 1 Funksjonær lavere nivå 1 9 4 18 Funksjonær mellomnivå 12 19 23 26 Funksjonær høyere nivå 13 9 8 5 Gardbruker eller fisker 3 1 3 1 Andre selvstendige yrker 3 2 5 3 Skoleelev, student 8 9 9 9 Hjemmearbeidende b 2 11 0 9 Pensjonist b 16 14 15 17 Andre ikke yrkesaktive, uoppgitte b 1 1 5 4 Uklassifiserte 17 14 Mangler opplysninger 8 6 Bostedsstrøk c Hele befolkningen Spredtbygd strøk 22 23 25 Tettbygd strøk 51 52 48 Byer 18 19 27 Mangler opplysninger 9 6 a Antall personer som ikke hadde opplysninger om utdanning (90), sosioøkonomisk status (185) og bosted (196). b Grupperingen av henholdsvis, hjemmearbeidende, pensjonister, andre ikke yrkesaktive og uoppgitte, samt utdanningslengde > 15 år er forskjellig i Norkost og befolkningsstatistikken. c Spredtbygd strøk < 200 innbyggere; Tettbygd strøk 200-99999 innbyggere; Byer >100.000 innbyggere. d Befolkningsstatistikken er innhentet fra Statistisk sentralbyrå 21.10.99. Utdanning gjelder befolkningen 16 år og over pr. 1.10.97. Sosioøkonomisk status gjelder 1995. Bostedsstrøk gjelder pr. 1.1.98.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 29 Tabell 3. Matinntak blant menn og kvinner, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Antall (n) Menn (1298) Kvinner (1374) Total (2672) Brød og kornvarer 284 198 240 Kaker 33 29 31 Poteter 147 100 123 Grønnsaker 123 146 135 Frukt, bær og juice 218 225 222 Kjøtt og kjøttprodukter 125 87 106 Fisk og fiskeprodukter 72 58 65 Egg 19 15 17 Melk, totalt a 518 363 438 Helmelk 85 33 58 Lettmelk 308 198 251 Skummetmelk 103 100 101 Fløte og fløteprodukter 27 23 25 Ost 32 30 31 Spisefett mv., totalt 42 28 34 Margarin, myk og lett 17 10 13 Margarin, andre typer 7 5 6 Smør 4 3 3 Majones, dressing, olje b 14 10 12 Sukker, honning 10 5 7 Søtsaker 11 11 11 Chips, snacks, nøtter 11 8 9 Leskedrikker 351 254 301 Kaffe 501 400 449 Te 170 235 204 Øl 130 46 86 Vin 16 18 17 Brennevin 7 2 4 a Inkl. yoghurt. b Inkl. majonessalater. Uthevete tall markerer statistisk signifikant forskjell i inntak mellom menn og kvinner testet med Mann- Whitney U-test (P<0,05).

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 30 Tabell 4a. Matinntak blant menn i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Aldersgruppe (år) Antall (n) 16-19 (92) 20-29 (248) 30-39 (269) 40-49 (256) 50-59 (196) 60-69 (131) 70-79 (106) P for trend Brød og kornvarer 341 331 294 288 251 237 212 <0,001 Kaker 44 29 34 30 33 30 43 0,756 Poteter 137 122 141 146 164 178 160 <0,001 Grønnsaker 102 103 122 128 136 126 153 <0,001 Frukt, bær og juice 230 214 225 217 214 207 218 0,586 Kjøtt og kjøttprodukter 141 141 143 119 113 96 96 <0,001 Fisk og fiskeprodukter 47 53 70 75 91 84 92 <0,001 Egg 17 21 20 19 20 16 17 0,002 Melk, totalt 741 673 521 473 419 368 429 <0,001 Helmelk 151 107 73 70 76 55 96 0,015 Lettmelk 480 427 325 275 213 205 225 <0,001 Skummetmelk 65 113 96 111 110 99 99 0,639 Fløte og fløteprodukter 35 26 27 26 25 23 31 0,367 Ost 40 31 31 34 30 30 31 0,122 Spisefett mv., totalt 51 52 46 40 35 28 30 <0,001 Margarin, myk og lett 22 24 17 16 14 11 12 <0,001 Margarin, andre typer 8 6 8 7 7 6 7 0,727 Smør 6 3 5 3 3 3 5 0,290 Majones, dressing, olje 15 19 16 14 11 8 6 <0,001 Sukker, honning 15 10 9 8 11 8 8 0,042 Søtsaker 25 17 12 9 7 5 5 <0,001 Chips, snacks, nøtter 26 18 12 9 7 3 3 <0,001 Leskedrikker 814 623 382 243 165 121 126 <0,001 Kaffe 114 416 546 628 634 472 397 <0,001 Te 99 124 152 181 199 235 225 <0,001 Øl 80 172 169 131 123 74 51 <0,001 Vin 4 12 14 21 27 15 14 0,010 Brennevin 4 7 4 8 9 8 4 0,176 Trend for forskjell i inntak mellom undergrupper testet med enveis Anova-test.

STATENS RÅD FOR ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET Side 31 Tabell 4b. Matinntak blant kvinner i ulike aldersgrupper, Norkost 1997. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt. Aldersgrupper (år) Antall (n) 16-19 (86) 20-29 (268) 30-39 (289) 40-49 (289) 50-59 (196) 60-69 (137) 70-79 (109) P for trend Brød og kornvarer 232 215 206 196 182 181 162 <0,001 Kaker 27 28 27 28 30 30 35 0,029 Poteter 94 77 90 105 109 124 125 <0,001 Grønnsaker 126 124 145 151 162 162 156 <0,001 Frukt, bær og juice 250 205 220 222 237 223 256 0,109 Kjøtt og kjøttprodukter 87 88 94 94 86 78 65 <0,001 Fisk og fiskeprodukter 40 40 55 62 71 73 68 <0,001 Egg 11 14 16 16 16 14 16 0,015 Melk, totalt 498 446 355 296 315 371 333 <0,001 Helmelk 20 32 27 22 34 51 63 0,001 Lettmelk 330 255 198 156 158 168 169 <0,001 Skummetmelk 103 122 100 88 85 118 80 0,125 Fløte og fløteprodukter 25 21 21 24 24 24 25 0,264 Ost 34 28 31 29 32 31 30 0,614 Spisefett mv., totalt 30 31 31 27 26 20 21 <0,001 Margarin, myk og lett 13 13 12 9 9 6 6 <0,001 Margarin, andre typer 4 5 5 5 5 5 5 0,034 Smør 2 2 3 2 3 2 3 0,393 Majones, dressing, olje 11 11 12 10 9 6 6 <0,001 Sukker, honning 8 7 5 5 3 5 4 <0,001 Søtsaker 17 17 15 9 7 5 4 <0,001 Chips, snacks, nøtter 12 13 10 7 3 2 1 <0,001 Leskedrikker 362 491 301 188 104 100 101 <0,001 Kaffe 52 217 449 517 532 460 371 <0,001 Te 137 198 234 290 227 262 240 0,005 Øl 90 66 42 45 42 19 13 <0,,01 Vin 10 15 15 22 30 12 14 0,113 Brennevin 2 3 1 2 2 2 1 0,326 Trend for forskjell i inntak mellom undergrupper testet med enveis Anova-test.