Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål NSH-konferanse om helsetjenester til eldre 24. og 25. september 2009
Bakgrunn Atferdsmessige og psykologiske symptomer (APSD) er en del av demenssykdom som blant annet inkluderer vrangforestillinger, hallusinasjoner, aggresjon, angst, depresjon, apati, irritabilitet og søvnproblemer. APSD er vanlig blant norske sykehjemsbeboere (Selbæk et al. 2006). Disse symptomene ved demens oppleves som belastende for pårørende og hjelpeapparatet, og de er hovedårsakene til innleggelsen ved alderspsykiatrisk avdeling.
Forts. bakgrunn Depresjon og demens er to av av de hyppigste sykdommene som rammer eldre mennesker. Symptomene på disse lidelsene kan være tilsynelatende like, noe som gjør det vanskelig å skille mellom depresjon og demens. Depresjoner hos eldre har alvorlige komplikasjoner om de forblir uoppdaget og ikke behandles (Johnson,1996). Depresjon ved demens er vanlig og underdiagnostisert ved norske sykehjem (Barca et.al, 2008 ).
Hensikt med undersøkelsen Å undersøke endringene ved APSD hos pasientene og personalets følelsesmessige belastninger under et utrednings- og behandlingsopphold ved en alderspsykiatrisk avdeling.
Metode Undersøkelsen er basert på registrering av APSD etter observasjoner utført av miljøpersonalet. Utvalget består av 39 pasienter innlagt ved en alderspsykiatrisk avdeling i løpet av 2006. APSD er målt ved Neuropsychiatric Inventory (NPI) og Cornell skala for depresjon ved demens ved to tidspunkter: En uke etter innleggelsen ved avdelingen og nær utskrivningstidspunktet. Sammenhengen mellom kjønn, boform og APSD er undersøkt.
Tre gode verktøy Døgnrytmeskjema: Et registreringsskjema for å kartlegge pasientens døgnrytme og atferd ved fargekoding. NPI (Cummings,1997): Et av instrumentene som registrerer et bredt spekter av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Cornell skala (Alexopoulos et al.,1988): Kvantitativ måling av alvorlighetsgrad av depresjon hos personer med demens (ikke et diagnostisk instrument).
NPI Variabel Ikke Hyppighet tilstede Intensitet(H x I) Belastning Vrangforestilling 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Hallusinasjoner 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Agitasjon 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Depresjon 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Angst 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Oppstemthet 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Apati 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Mangl. hemning 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Irritabilitet 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Avvik. mot. atferd 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Søvn 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Appetitt 0 1 2 3 4 1 2 3 1 2 3 4 5 Sum Sum
CORNELL SKALA FOR DEPRESJON VED DEMENS (Alexopoulos et al. 1988) oversatt av Dag Årsland Navn:.. Dato inn:... Undersøker:... Dato ut :... Undersøker:... Skåringssystem: a) lar seg ikke evaluere 1) Moderat eller bare periodevis tilstede 0) ikke tilstede 2) Mye tilstede Skåringen baseres på symptomer og tegn som har vært tilstede siste uke før evaluering. Det skal ikke skåres hvis symptomene skyldes kroppslig funksjonshemning eller sykdom. A. Stemningssymptomer Inn Ut 1 Angst, engstelig uttrykk, grubling, bekymring 2 Tristhet,trist uttrykk, trist stemme, tar til tårene 3 Manglende evne til å glede seg over hyggelige hendelser 4 Irritabilitet, lett irritert, hissig B. Forstyrret atferd 5 Agitert, rastløs, vrir hendene, river seg i håret 6 Retardasjon, langsomme bevegelser, langsom tale, reagerer sent 7 Uttalt kroppslige plager (skår 0 hvis bare mage/tarm symptomer) 8 Tap av interesse, mindre opptatt av vanlige aktiviteter (skår bare hvis forandringen har skjedd raskt, dvs. i løpet av en måned)
C. Kroppslige tegn Inn Ut 9 Redusert appetitt, spiser mindre enn ellers 10 Vekt-tap (skår 2 hvis større enn 2 kg i løpet av en måned) 11 Tap av energi, blir fort trett, klarer ikke å holde ut aktiviteter (skår bare hvis forandringen har oppstått raskt, dvs. i løpet av en måned) D. Døgn-variasjoner 12 Døgnvariasjoner i humøret, humøret verst om morgenen 13 Innsovningsvansker, sovner senere enn det som er vanlig for pasienten 14 Hyppige oppvåkninger i løpet av natten 15 Tidlig morgen-oppvåkning (tidligere enn vanlig for denne pasienten) E. Tankeforstyrrelser 16 Selvmord, føler livet ikke verdt å leve, har selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk 17 Dårlig selvbilde, selvbebreidelser, selv-nedvurdering, skyldfølelse 18 Pessimisme, ser svart på framtiden 19 Stemnings-kongruente vrangforestillinger, forestillinger om fattigdom, sykdom eller tap Sum Inn Ut
Resultater Mest forekommende APSD ved innleggelsen var irritabilitet/labilitet, søvnproblemer og agitasjon/aggresjon. Forekomsten av angst og depressive symptomer var signifikant høyere hos kvinner enn hos menn med moderat til alvorlig grad av demens. Over halvparten (61,5 %) av pasientene hadde klinisk signifikante depressive symptomer ved innleggelsen (Cornell skåre 8).
forts. resultater For gruppen som helhet var det en signifikant reduksjon på 7 av 12 variabler på NPI samt en signifikant reduksjon på total NPI og Cornell skåre under oppholdet. Kvinnene viste en signifikant forbedring på angst og depressive symptomer.
Sammenligning av gjennomsnittlig skåre på hver variabel ved NPI (hyppigheten X intensiteten) ved inn- og utskrivning (n 39) 6 Gjennomsnitts skåre 5 4 3 2 1 0 Vrang. Hallu. Agita. Depr. Angst Oppst. Apati Mangl. Irritab. Avvik. Søvn Appet. Innleggelse Utskrivelse
Endringene i APSD målt ved NPI fra innkomst til utskriving under oppholdet ved alderspsykiatrisk avdeling (n 39) Variabel Reduksjon antall Økning antall Uendret antall P-verdi 1 Vrangforestillinger 15 8 16 0,02 * Hallusinasjoner 1 4 34 0,41 Agitasjon/aggresjon 20 9 10 0,06 Depresjon/dysfori 17 7 15 0,006 * Angst 17 3 19 0,001 * Oppstemthet/eufori 3 0 36 0,10 Apati/likegyldighet 14 5 20 0,06 Manglende hemning 14 4 21 0,008 * Irritabilitet/labilitet 19 5 15 0,01 * Avvikende motorisk atferd 19 6 14 0,03 * Søvn 23 7 9 0,01 * Appetitt/spiseforstyrrelser 8 7 24 0,53 1 Wilcoxon signed ranks test * Statistisk signifikant forbedring under opphold
forts. resultater Pasientene innlagt fra eget hjem viste en signifikant forbedring på irritabilitet/labilitet, og pasientene innlagt fra institusjoner hadde signifikant forbedring på depressive symptomer. Endringene i APSD førte til en signifikant reduksjon på den følelsesmessige belastningen for personalet under oppholdet.
Konklusjon Ved systematisk kartlegging og behandling av APSD, er det mulig å redusere symptomene. Det er av stor betydning både for pasienten og omsorgspersonene. En slik systematisk kartlegging vil også være av betydning for personale i demensomsorgen i primærhelsetjenesten. Fordi de kan se årsakssammenheng og sette i gang intervensjon.
Takk for oppmerksomheten! alka.goyal@uus.no