Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS



Like dokumenter
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

NeuroBloc Botulinumtoksin type B injeksjonsvæske, oppløsning 5000 E/ml

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Eksempel på digital løsning

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Forekomst, varighet og intensitet.

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Helsegevinst ultralyd uke 12

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser


Hva kan vi lære av andre land?

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

BARNEDIABETESREGISTERET

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser.

Prematuritet grenser og utfordringer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Intensiv trening ved spondyloartritt

Risør Frisklivssentral

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Ulike typer screening

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Psykisk helse hos eldre

Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Bariatrisk kirurgi -en lettvint løsning eller risikosport

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

CPAP ved respirasjonssvikt

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Respirasjon og nevromuskulære sykdommer Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Klinisk ernæring 07 Overvekt

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

Legeerklæring for adoptivsøker

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Malte Hübner DTH Helse AS. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato:

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Transkript:

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet

Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle abort levend født/10000 40 20 0 1970 1980 1990 2000 2005 2010 2014 Ca 10.000 til 15.000 individer med DS i Norge

Vekst

Tidligere vekstkurver Cronk et al. 1988 730 pas, 4650 observasjoner, 1 måned til 18 år USA

Utvikling over tid Zemel et al. Pediatrics 2015

Myrelid Å, Arch Dis Child 2002;87:97 103 Høyde, vekt, HO, BMI 354 pasienter 4832 observasjoner 0-18 år Alle barn med DS Sverige

Overvekt

Hypoteser om overvekt hos barn med DS Resistens for leptin Redusert basal metabolsk rate Redusert fysisk aktivitet Andre faktorer?

Overvekt

BMI kurver for DS eller generell populasjon? Usikker årsak til overvekt Usikker evidens for høyere forekomst av kardiovaskulære sykdommer eller metabolsk syndrom eller diabetes Kan vi referere til en normalfordeling for denne populasjonen når 25% av alle 4-åringer med DS er «overvektige» Er det riktig å sette barn og foreldre under press angående vekten? Burde vi da også se på høyde?

Konklusjon vekst Vekstkurver til Myrelid et. Al bør brukes BMI kurvene for barn med DS bør brukes for å se hvordan barnet ligger i forhold til populasjonen Generelt bør det oppfordres til sunn livsførsel og aktivitet/deltakelse

Fremtidige aspekter Effektive programmer for aktivitet/deltakelse og vektreduksjon i populasjonen av barn med DS og PU bør utvikles

Søvn/søvnapne

Søvnproblemer Forskjellige utfordringer som Innsovingsproblemer Hyppig oppvåkning Søvnapne

Kartlegging av søvnproblemer Strukturert kartlegging f. Eks. Søvnvaner hos barn (Childrens Sleep Habits Questionnaire)

Varselstegn Morgentretthet Adferdsforstyrrelser Konsentrasjonsvansker Undersøkelse for søvnapne

Polysomnografi Akre et al. Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 2009;1762-5

Obstruktiv søvnapne syndrom (OSA) AHI = apne/hypopnea index = apne og hypopne/time Studie OSA Hypopnea AHI Central apne (4) Absence of airflow in 2 cycles (7) 2 cycles 90% red in flow (14) 90% reduc in flow, cycles? (15) 100% red in flow, 2 cycles (20) 100% red for > 10 sec (104) 100% red in flow, 2 cycles (103) 80% red in flow, 2 cycles 2 cycles 50% decrease in flow 20% from baseline in flow, cycles? 30% from baseline in flow >10 sec Visible decrease in flow, SaO2 >3 % 20% - 50% red from baseline, SaO2>4% >1 >1,5 mild OSA 5-10 moderate >10 severe >1,5 mild OSA 5-10 moderate >10 severe >1,5 OSAS >5-15 mild 15-30 moderat >30 severe 1-5 mild 5-10 moderate >10 severe 1-5 mild 5-15 moderate >15 severe 2 cycles without resp effort 100% red flow and resp effort >10 sec Mixed apnea Recruited with AHI>8 2 cycles without resp effort

Screening - Prevalens Studie Metode Resultat Behandling PSG bekreftet 1 CSHQ 65% pos No (7) 66% moderate OSA ingen forskjell mellom AT&TE og ikke operert (14) 53% moderate OSA Yes (20) OSAS increases risk for major depression in 14-30 year old (43) CSHQ 85% sleeping problems No (103) CSHQ 38% OI >1 Yes Yes Yes

Effekt av søvnproblemer? (15) Kaufman Brief Intelligence test Verbal IQ OSAS No OSAS 45.11-54.42 Full Scale IQ 43.84-48.92 (104) Full Scale IQ not DS 97.8 Ctrl, 88,6 OSA BMI 20.9 vs 29.2 reduced executive functioning

Behandling/Effekt? Tonsillektomi&adenektomi vs. CPAP like effektiv (4) TA ikke så effektiv (106), 8 av 11 DS måtte få CPAP, BiPAP og oxygenbehandling Compliance for CPAP/BiPAP svært varierende Effekt utover PSG kontroll?

Konklusjon søvn Strukturerte screeningsverktøy og søvnanamnese ved hver kontakt Polysomnografiundersøkelse på indikasjon Adenektomi/tonsillektomi første tiltak ved OSAS samt vektreduksjon CPAP/BiPAP andre tiltak ved OSAS, obs compliance og effekt Trakeostomi bare ved livstruende respirasjonssvikt

Fremtidige aspekter Langtidsstudie om compliance for behandling og effekt av behandlingen av OSAS for barn med DS bedre IQ?, mindre affektive lidelser?

Hørsel

15 % av barn med DS har kongenitt hørselsetap Kronisk mediaotitt må ofte behandles med flere dreninnleggelser Hyppig forekomst av hørselstap opptil 8 års alderen og ved høyere alder Sensonevrinal hørselstap i opptil 40% av voksne med DS, malformasjon i det indre øre kan være årsak ØNH problemer

Konklusjon ØNH Hyppigere kontroller hos ØNH lege Årlig opptil 10 års alder 2 årlig fra 10 års alder

Syn

Øyeproblemer ved Down syndrom Øyepatologi/funn er vanlig ved DS og beskrives hos 40-70% i ulike studier (mange eldre studier) Vanligste øyeproblemene er brytningsfeil, nedsatt akkomodasjon, skjeling og nystagmus (raske øyebevegelser

Øyeproblemer ved Down syndrom Brytningsfeil og akkomodasjonsvansker forekommer hos over 50% av barn med DS. Barn med DS kan ha god nytte av bifokale briller.

Øyeproblemer ved Down syndrom Andre vanlige øyeproblemer Katarakt (grå star), blefaritt (øyelokksbetennelse), tåreveisproblem, irisanomalier, keratokonus

Øyeproblemer ved Down syndrom Retningslinjer varierer: Alle anbefaler undersøkelse av rød refleks og henvisning til øyelege Øyelegeundersøkelse 1års alder 2-3 års alder

Øyeproblemer ved Down syndrom Øyelegeundersøkelser etter 3 års alder, anbefalingene varierer: årlig til 5 års alder, deretter 2. år, etter 10 års alder hvert 3. år (USA) hvert 2. år til 5 års alder, deretter 2.år (England og Sverige) nyfødt 2. leveår 5. leveår (OUS)

Antlantoaksial instabilitet

Atlantoaksial instabilitet 10 40 % av barn med DS har instabilitet

Symptomatisk AI Myelo/Radikulopati med smerter og hovedsakelig lammelser og sensibilitetsforstyrrelser i armer/hender. Ingen sammenheng med idrettsutøvelse (Cremers et. Al. Lancet 1993, Committee on Sports Medicine and Fitness of the American Academy of Pediatrics 1995

Konklusjon AI Generell screening ikke anbefalt Anestesi vil ved behov ta bilder Sen modning av beinstruktur i antlantoaksialleddet ikke relevant med bildetaking før ca. 5 års alderen Barn med tidligere negative bilder kan utvikle symptomatisk AI!

Oppsummering Søvn: ingen generell screening for OSA Vekst: Kurver av Myrelid og al 2002 bør brukes inkludert BMI ØNH: hyppigere kontroller hos ØNH lege opp til voksen alder Antlantoaksial instabilitet: ingen generell screening Øye: ikke konkludert ennå Oppfølging ved barnehabiliteringer (tidsakse): ikke konkludert ennå

Takk for oppmerksomheten!