Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika



Like dokumenter
Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Med Barnespor i Hjertet

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Om jeg så skulle kjøre fra Svalbard, ville jeg møte opp på ansvarsgruppemøtene. Dagfinn Haarr Nidaroskongressen 2013 Torsdag 24.

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

La din stemme høres!

v/kommunalsjef Irene Lunde

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bergfløtt Behandlingssenter

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

om å holde på med det.

Fastlegen som aktør i rehabilitering og tverrfaglig samarbeid: Tung plikt eller glede i hverdagen? Dagfinn Haarr Karasjok 12.

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Kommuneplan for universell utforming planprosess og oppfølging.

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Undring provoserer ikke til vold

Talenter for framtida

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Personlige medier og sosiale nettverk

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

KOLS-behandling på avstand

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Fagetisk refleksjon -

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Samfunnsstraffen i Norge

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Pårørendes roller og rettigheter

«DET GJENNOMSYRER JO HELE LIVET»

PLO-meldinger i sykehus

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Brukerundersøkelse PASIENT

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

1 Sentrale resultat i årets rapport

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET??

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

TEMAMØTE OM NÆRING

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Transkript:

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika

Disposisjon Presentasjon av min bakgrunn Prosjekt "Fastlegen og den narkomane pasient" Litt generelt om fastlegers rolle og forventningene til fastlegers arbeid med narkomane, utfordringer og muligheter Fastlegen som LAR-lege Egne erfaringer med samarbeidet Bærum som referanse Veien videre, konklusjon

En litt annerledes praksis.. Listetak 555 pasienter Herav 185 rusmisbrukere (=33%) Ca 140 opiatmisbrukere For tiden 73 pasienter i LAR-behandling og ca 10 som har vært i LAR-behandling. Deltar jevnlig i ca 110 ansvarsgrupper Omfattende forskrivning av opiater utenom LAR 4 tilsynsaker, alle i min favør (hittil) Stabil pasientpopulasjon, 750 års observasjonstid i materialet i dag.

Prosjekt Fastlegen og den narkomane pasient En kvalitativ del: Å beskrive fastlegens rolle sett med fastlegeøyne Å beskrive pasientenes ønsker og forventninger til fastlegens rolle Å beskrive samarbeidspartnernes ønsker og forventninger til fastlegens rolle I det tverrfaglige samarbeidet.

Prosjekt Fastlegen og den narkomane pasient Kvantitative delprosjekter: Lungefunksjon og cannabisbruk Hepatitt C- normalt forløp Generelle forløpstudier.

Å VÆRE LEGE FOR RUSMISBRUKERE Fokusgruppediskusjon med 5 trygge kolleger. Betydelige problemer med "logistikken" Engstelse for "møndighedane". Det er mye lettere å bli tatt for å gjøre noe enn for å unnlate å gjøre noe overfor disse pasientene. Hovedpoeng: Vi skal ikke diagnostisere eller behandle rusproblemet til denne gruppa, det skal andre gjøre. Det har Staten og APLF sagt. Andre kronikergrupper har vi ansvaret for fra start til mål, og da blir det mye mer attraktivt å oppdatere seg faglig.

Å VÆRE LEGE FOR RUSMISBRUKERE- fortsatt Ansvarsgruppejobbing er en ny måte å jobbe på for mange fastleger Prinsipielt vanskelig å være både kontrollør og terapeut. Hvor mye skal fastlegen påta seg når spesialistene ikke gjør jobben sin? Pasientene har mange sykdommer, dobbeltdiagnoser er bare begynnelsen! Stort behov for fastlegens kompetanse i utredning og behandling.

Å være LAR-fastlege Fastlegens rolle er gang på gang presisert som viktig, men ikke så veldig god presisering av konkret hvorledes jobben skal gjøres. Et nytt landskap av samarbeidspartnere Krevende arbeid, krevende pasienter

Lar-fastlegen er nyttig og viktig Fange opp og evt stabilisere til innsøkning Kartlegge fysisk og psykisk helsetilstand Legeattest til LAR-søknad Sikre trygdeytelser Mulighet for langsiktig relasjon. Det tar utrolig lang tid før resultatene viser seg for for noen pasienter

Egne erfaringer Flere faser: - Lydig løpegutt (og knapt nok det!) (1998-2002). Gjensidig mistillit. "Spedalskemunk". - Hvem tok seg av de pasientene som ble skrevet ut av LAR mer eller mindre frivillig? - Gradvis forfremmelse til betrodd samarbeidspartner (2004- )

HVA HAR SKJEDD FASE 1 Mye overgrep til å begynne med. Hovedsakelig pisk og kontroll, ikke gulrot. Lite systematisk kartlegging av nevropsykologisk status og psykiatrisk sykdom av pasientene. Pasientene ble selv holdt ansvarlige for sine nederlag. "Pedagogiske" utskrivninger Utålmodighet

HVA HAR SKJEDD, FASE 2 Økt faglighet, økt erkjennelse av hvor forskjellige pasientene er Bedret kommunalt oppfølgingstilbud Alminneliggjøring av behandlingen Spissing av spesialistprofilen: Nevropsykologisk testing, ADHD-utredning og behandling, forskning og utvikling. Bedret håndtering av pasientene, planmessige innleggelser

HVA HAR SKJEDD, FASE 3 Et modent og trygt LAR-tiltak (men nå uten egen psykolog, dessverre ) Et LAR-tiltak som langt på vei tar pasientrettigheter alvorlig Et tålmodig LAR-tiltak Et inviduelt tilpasset LAR-tiltak med et LØFTperspektiv på arbeidet og respektfullt menneskesyn Et LAR-tiltak som oppleves som trygt og støttende for pasientene og for samarbeidspartnerne Et LAR-tiltak uten gråsoneproblematikk!

PASIENTENE OG JEG DELER DE SAMME ERFARINGENE Første fase: Løpergutt, følge ordre, pasientens "flinkhet" avgjorde hvor mye jeg fikk lov å stille opp med av forskrivning og urinprøver etc. Mye ubehag og utrivelige ansvarsgrupper. Jeg fikk oppleve den samme utryggheten som pasientene gjorde!

PASIENTENE OG JEG DELER DE SAMME ERFARINGENE Dagens situasjon: Gjensidig respekt for hverandres roller, og dermed veldig lett å leike i hverandres hage! Felles forståelse av hvor lang tid dette arbeidet tar Felles opptatthet av å gi god utredning og diagnostisering og behandling av andre sykdommer pasienten har. Felles forståelse av hvorledes kontrollaspektet skal brukes

En referanse: Bærum Kommunalt tiltak fra starten Fastlegene ansvarlige for behandlingen fra starten Systematisk opplæring av fastlegene Svært lite utskrivninger av pasienter Nå: Velfungerende system, stort sett greit å rekruttere fastleger, de deltar i ansvarsgrupper MEN: Har ikke ryggdekningen som spesialisthelsetjenestetilknytningen gir hos oss.

Konklusjon Egentlig har det gått meget raskt å få et modent LAR-tiltak i Norge Fastlegene har vanskelig kunnet henge med i svingene når de har sett det hele på avstand Det er først nå jeg med frimodighet vil anbefale mine fastlegekolleger uten erfaring i feltet å gå inn i LAR-arbeidet, fordi rammene er gode og systematikken begynner å komme godt på plass Fortsatt er det behov for betydelig kompetanseheving også hos fastlegene, ikke minst innen tverrfaglig samarbeid.

Konklusjon, fortsatt Skal fastlegene bli noe annet enn løpergutter (og - jenter), må de fra sin side kunne by på en faglighet som er god og en interesse for LAR-faget. Dette krever tydelige faglige retningslinjer og faglig opprustning hos legene, men også litt slingringsmonn for fastlegenes virksomhet innen LAR. Ikke nødvendig at alle fastleger blir LAR-leger Lokkemat: Penger? Ære? Berømmelse? Vin og konfekt til jul? Ikke så mye av det, men: Faglig tilfredsstillelse og følelsen av å være til hjelp for pasienten. Alltid mulig å komme litt videre!

Og takk for det!