Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LMN-12/7232-5 32878/14 25.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 06.05.2014 SPRÅKKRAV OG NORSKOPPLÆRING I STAVANGER KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Ved nye ansettelser stilles følgende krav til norskferdigheter i Stavanger kommune: B1-nivå ved rekruttering til brukerrettede stillinger A1-A2-nivå ved rekruttering til andre stillinger Kravene gjelder i hovedsak også for vikarer/midlertidige ansatte, men kan fravikes ut fra særskilt vurdering i hver enkelt sak. 2. Ansatte i Oppvekst og levekår uten tilstrekkelige norskkunnskaper tilbys norskopplæring. Sammendrag Stavanger kommune har en økende andel ansatte innvandrere, spesielt innen levekårssektoren, men også i SFO og barnehager. I denne saken foreslås at det stilles spesifikke krav om norskferdigheter for nyansatte i Stavanger kommune. Kravene fastsettes i henhold til det felles europeiske rammeverket. For allerede ansatte i Oppvekst og levekår vil det bli gitt norskopplæring for å komme på nivå med språkkravet som settes for nyansatte. Det er inngått samarbeid med Johannes Læringssenter om dette. 1
Språkkrav og norskopplæring i Stavanger kommune 1. Bakgrunn Andelen ansatte i Stavanger kommune med innvandrerbakgrunn har økt, ikke minst innen levekår. Kommunen har som målsetting at andelen ansatte med innvandrerbakgrunn skal speile andelen innvandrere i befolkningen. Ca. 14 % av kommunens ansatte har innvandrerbakgrunn, mens andelen i befolkningen utgjør 20 %. Innen enkelte yrkesområder, spesielt levekår, men også innen SFO og barnehager, er andelen innvandrere uten tilstrekkelige norskkunnskaper økende. Virksomheter melder at utilstrekkelige skriftlige og muntlige norskkunnskaper er utfordrende for kvaliteten i tjenesten. Evnen til å bruke det norske språket skriftlig og muntlig er en forutsetning for å yte gode tjenester og for å kunne delta aktivt på arbeidsplassen. Utilstrekkelige norskkunnskaper kan dermed gi problemer både når det gjelder å gi gode tjenester til brukerne, samtidig som det kan gi utfordringer for dialogen kollegaer imellom. For å ivareta brukernes behov, er det, slik rådmannen ser det, nødvendig å stille mer formelle krav til norskkunnskaper ved rekruttering, og samtidig øke ansatte innvandreres norskkompetanse. På den måten får vi også bedre nyttiggjort innvandrernes kompetanse og ressurs. 2. Strategi for likestilling og mangfold I Strategi for likestilling og mangfold en er ett av målene at Stavanger kommune skal være en inkluderende organisasjon som verdsetter og utnytter kulturelt mangfold. Dette vil vi blant annet følge opp ved å Øke ansatte innvandreres norskkunnskaper. Denne saken viser hvordan vi konkret vil følge opp dette. 3. Dagens språkkrav Administrasjonsutvalget vedtok 18.06.13, i sak 28/13, følgende krav til norskferdigheter for ansatte i Stavanger kommune: 1. Norsk er arbeidsspråk i Stavanger kommune. 2. Norskferdighetene skal være tilstrekkelige til at ansatte kan utføre oppgavene knyttet til stillingen selvstendig. 3. Språkkravet gjøres gjeldende for alle ansatte og innarbeides som en del av Stavanger kommunes personalreglement. Kravet i punkt 2 er i praksis vanskelig å forholde seg til, og gir dessuten et utydelig signal til søkere. Flere kommuner har innført formelle krav til norskkunnskaper, herunder Oslo, Bærum og Bergen. 4. Forenklet kartlegging innen levekårsområdet Våren 2013 ble det foretatt en forenklet kartlegging av språknivået for ansatte i levekår med innvandrerbakgrunn. Ca. 500 ansatte har sin utdanning fra utlandet og har ikke norsk som sitt morsmål. Ca. 200 av disse er assistenter, ca. 150 har fagbrev og ca. 150 har høgskole. 2
Det antas at mange av disse ansatte har bestått norskprøver, og at flere av dem har tilfredsstillende norskkunnskaper. Det er imidlertid klart at mange har behov for å øke norskkunnskapene sine. Behovet for kartlegging og norskopplæring vil bli nærmere avklart i det videre arbeidet. Undersøkelsen gir altså ikke et godt nok bilde av ansatte innvandreres norskferdigheter, men sammen med andre tilbakemeldinger fra virksomhetene gir dette oss kunnskap om at området må gis økende oppmerksomhet gjennom aktuelle tiltak. Det er ikke foretatt tilsvarende undersøkelse i SFO og barnehager, eller for øvrig i kommunen. Johannes Læringssentel2r tilbyr kartlegging av norskferdigheter for innvandrere generelt. Virksomhetene har i dag en mulighet til å sende ansatte eller søkere til Johannes Læringssenter for slik kartlegging. Tilbudet brukes i varierende grad. 5. Norsk språkkrav 5.1 Ved rekruttering/nye ansettelser For å sikre ansattes kompetanse, forenkle prosessen for ledere som skal ansette medarbeidere og for å gi klare signaler til søkere, foreslår rådmannen å innføre krav om dokumenterte norskferdigheter tilsvarende B1-nivå ved rekruttering til brukerrettede stillinger A1-A2-nivå ved rekruttering til andre stillinger Kravene gjelder i hovedsak også for vikarer/midlertidige ansatte, men kan fravikes ut fra særskilt vurdering i hver enkelt sak. Søkere må selv dokumentere norskferdighetene ved søknad på stilling i Stavanger kommune. Det stilles også samme språkkrav til rekrutteringsfirmaene ved innleie av vikarer. I noen typer stillinger er det nødvendig å stille høyere krav til norskferdigheter, eks. i spesielle fagstillinger der skriftlig og muntlig norskkompetanse er viktig. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 5.2 For allerede ansatte Det stilles ikke tilsvarende språkkrav til ansatte som det gjøres for søkere til stillinger. Imidlertid er det et mål at ansatte skal nå samme språknivå. Norskkunnskaper er en viktig kompetanse, på linje med annen fagkompetanse. Ansatte i Oppvekst og levekår som ikke har tilfredsstillende norskkunnskaper, vil få tilbud om kartlegging av norskferdigheter for å avklare videre behov for opplæring og mulighet for å ta norskprøve. Det er inngått samarbeid med Johannes Læringssenter, som kan påta seg ansvar for både kartlegging og norskopplæring, se nærmere om dette under. Norskprøvene kan tas to ganger i året, og avholdes i hele landet til samme tid. Johannes Læringssenter tilbyr slike norskprøver. Dersom ansatte ikke består norskprøvene, vil ikke dette i seg selv få noen negative konsekvenser for ansettelsesforholdet. 5.3 Nærmere om norskkravene Fra juni innføres et nytt system for norsprøver. Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Den skriftlige prøven består av delprøver i leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Resultatet på de ulike delprøvene oppgis slik: «Under A1», «A1», «A2» og «B1». Kandidatene kan ha ulike ferdighetsnivå i de ulike delområdene. Dette vil danne en profil for den enkelte kandidat. 3
Johannes Læringssenter utfører norskprøver for innvandrere, og vil også gjøre dette for våre ansatte. Med bakgrunn i kartlegging vil de kunne gi veiledning i hvilken type norskprøve de skal melde seg opp i. For nærmere informasjon om norskprøvene vises til Johannes Læringssenter sin hjemmeside. 6. Norskopplæring Som nevnt vil Johannes Læringssenter gi norskopplæring til ansatte, i både muntlig og skriftlig norsk. Det vil bli brukt autentiske, arbeidsrelaterte tekster for øving på lesing og skriving. Det vil videre bli fokusert på både allmenne og arbeidsrelaterte muntlige ferdigheter, knyttet til arbeidet. Deltakerne vil ha både skriftlig og muntlig hjemmearbeid i forbindelse med kurset, og det vil bli valgt et passende læreverk til hver gruppe, som suppleres med annet materiell laget til kurset. Det legges opp til opplæring for 2-3 grupper à 10-15 personer pr. halvår. Målgruppen er i første omgang ansatte innen levekår, deretter utvides målgruppen til ansatte innen SFO og barnehager. 7. Praktisk tilrettelegging og økonomi Personal og organisasjonsavdelingen har ansvar for planlegging og administrering av ordningen, herunder å gi informasjon til ledere og ansatte om tilbudet, administrere påmelding samt diverse praktisk oppfølging. Johannes Læringssenter har ansvar for kartlegging og opplæring, samt norskprøver, og gis økonomisk støtte til å utføre dette. Kostnadene til kartlegging, opplæring og norskprøve dekkes sentralt på rådmannsnivå. Ansatte får fri med lønn til dette. Det må avklares hvordan lønnskostnadene skal dekkes; virksomhetene kan få delvis eller full kompensasjon for merutgiftene. Dette avklares administrativt i det videre arbeid. Virksomhetene er normalt avhengig av vikarer dersom ansatte skal få opplæring. Dette kan være en utfordring å håndtere rent praktisk. Samtidig er norskopplæring et så viktig prosjekt å få igangsatt, at vi må klare å løse disse utfordringene på en god måte. Virksomhetene har ansvar for å skaffe vikarer, som en naturlig del av den daglige driften. Personal og organisasjon har, som nevnt, ansvar for å administrere forhold knyttet til den ansatte som skal ha opplæring. De totale kostnadene til dette prosjektet er ikke klarlagt. Johannes Læringssenter skal ha dekket sine utgifter til kartlegging, opplæring og norskprøver. Det antas at dette kan beløpe seg til kr. 500.000 pr. semester. I tillegg må virksomhetene få dekket sine utgifter helt eller delvis til vikarer. Dette vil muligens bli den største utgiftsposten. I tillegg kommer egeninnsats i form av administrering og tilrettelegging, både for Personal og organisasjonsavdelingen og virksomhetene. Det er søkt VOX (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) om økonomisk støtte. Det kan gis inntil kr. 100 000 pr kurs for perioden høst 2014-høst 2015 (3 semestre). Det er derfor søkt om inntil kr. 900 000. 8. Høringsuttalelser 8.1 Innledende kommentar Fagforeninger og arbeidsmiljøutvalgene i oppvekst og levekår har gitt gode og konstruktive uttalelser i saken. Uttalelsene er basert på et notat som i liten grad gikk inn på selve norskopplæringen, men fokuserte på språkkrav. I notatet ble det også signalisert at vi ønsket å stille språkkrav både til søkere og ansatte. I denne saken er dette modifisert, med bakgrunn i høringsuttalelser, slik at dette stilles som et krav til søkere, mens det er et mål at ansatte skal nå kompetansemålene. 4
Rådmannen har også korrigert noe på språkkravene, slik at B1-nivået gjelder for alle brukerrettede stillinger (ikke bare for brukerrettede stillinger som krever fagkompetanse, jf. uttalelser fra Fagforbundet m.fl.). I det alt vesentlige er det tatt hensyn til fagforeningenes innspill. 8.2 Uttalelser Utdanningsforbundet er i utgangspunktet positive til at det stilles språkkrav. De påpeker en del forhold av praktisk karakter. Videre påpeker de at språkkravene ikke må føre til indirekte diskriminering av ansatte og søkere. Utdanningsforbundet forventer at den enkelte virksomhet tilføres ekstra økonomiske ressurser i tråd med reelt behov. Fagforbundet, Delta, Fellesorganisasjonen og Norsk Sykepleierforbund påpeker også en rekke forhold som er tatt hensyn til i saksframlegget, herunder forhold knyttet til allerede ansatte. Organisasjonene kan ikke slutte seg til at det er forskjellige nivåer på norskkunnskapene (A1-A2, B1). Akademikerne er positive til at det stilles norskkrav. De er opptatt av at vi ikke skal diskriminere med bakgrunn i språk. Samtidig påpeker de at språkkrav B1 er for lavt og påpeker at det fremdeles må være muligheter for individuelle vurderinger ved nyansettelser i kommunen. Skolenes Landsforbund er positive til at det stilles norskkrav som foreslått. De påpeker at ansatte må ha veiledning for å vite hvilken norskprøve de skal melde seg på. Fysioterapeutforbundet har ingen innvendinger til forslag om norskkrav. AMU-levekår er positiv til at det stilles norskkrav ved rekruttering til stillinger i kommunen. De er også positive til å øke ansattes norskkompetanse gjennom norskopplæring. Dersom de ikke klarer å innfri språkkrav, må ikke dette få negative konsekvenser for den ansatte. De ber om at det vurderes videre opplegg for allerede ansatte med behov for norskopplæring. AMU-oppvekst er også positiv til norskkrav ved rekruttering og norskopplæring for ansatte. Det forutsettes at språktiltaket finansieres som et eget prosjekt. 8.3 Rådmannens kommentar Rådmannen har, som nevnt, justert kravet til språkkrav, i tråd med innspillene. Imidlertid mener rådmannen at vi ikke kan stille samme krav til alle søkere, uavhengig av stilling. Mange av innvandrerne har lav basisutdanning fra sitt hjemland og vil neppe klare å oppnå nivå B1. Dersom dette settes som krav utelukker vi deler av innvandrerne til å søke på stillinger i kommunen. Dessuten mener rådmannen det ikke er nødvendig å stille samme språkkrav til stillinger som ikke er direkte knyttet opp mot brukere. I noen stillinger er imidlertid språk en viktig kompetanse, eks. i fagstillinger som krever god skriftlig og muntlig framstillingsevne. Da kan nivå B1 være for lavt. Dette bør i så fall vurderes i hver enkelt stilling. Fagforeningenes og AMU enes innspill er i hovedsak tatt til følge. 9. Konklusjon Rådmannen foreslår at det stilles språkkrav ved rekruttering til stillinger i Stavanger kommune, og at ansatte i Oppvekst og levekår uten tilstrekkelige norskkunnskaper gis norskopplæring. L2 5
Inger Østensjø rådmann Olve Molvik direktør Gunn Claire Westad fagsjef Karen Hirth Thorsen saksbehandler Vedlegg: Høringsuttalelser Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 6