Hattfjelldal Vekst AS

Like dokumenter
AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

HATTFJELLDAL VEKST AS

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap.

Våre tjenester. Nettverk

Næringsutvikling i motgang og medgang

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept DPL Monica Paulsen

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Forretningsplan IndPro AS

Nettverket- Opplev Helgeland og rafting/elvepadling i Grane/Vefsna regionalpark Mosjøen

Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Inntrøndelag regionalt næringsfond IoT Testlab og ideutvikling (kopi)

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT VISJON 3

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken.

Vedtatt i kommunestyret

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Kunnskapsparken Helgeland

Innovasjon gjennom samarbeid

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon TEKNA Gründergruppe

aft TRI Drivkr INDUS

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2011

2015 til Handlingsplan

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Kunnskapsparken Helgeland AS

Strategisk plan for Futurum AS

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

Leksvik Industriell Vekst

Saksbehandler bodil.vekseth (Bodil Vekseth) E-post Mobil

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2012

Næringsutvikling i Sauda

Strategisk plan for Futurum AS

Et innovasjonsprogram for landbruket

Arena-programmets hovedmål

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

Kapital Kompetanse Møteplasser

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016

«Eierstrategi - tilgang til kapital og kompetanse»

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap.

Regional plan for verdiskaping

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

Eiermøte 10. februar 2014

KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Hvordan lykkes med næringsutvikling i vår arbeidsplassregion? Verktøy og rammebetingelser.

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Innovasjon gjennom samarbeid

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Utrykte vedlegg: - Nasjonalt FoU-Inkubatorprogram med distribuert løsning for Hedmark fylke. Hamar,

REISELIVSMØTE HELGELAND

Målbedrift i Ryfylke Næringshage AS

STRATEGIDOKUMENT STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

Hva er god planlegging?

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!

02/11/17, Tone Jakobsen. Idéverksted Bodø vgs

Økt kompetanse i næringslivet Eidskog kommune Søknad om regional medfinansiering

ByR STEINKJERREGIONEN SØKNAD TIL FASE 2

Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Høringsutkast

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Utkast til Strategisk Næringsplan for Tolga kommune

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Møte med Innovasjon Norge, Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere

Forretningsplan for Invest in Agder

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Strategiplan. Utdrag fra denne ble presentert på Driftsassistanseseminaret i Hamar av styreleder Trude Bertnes.

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

Transkript:

Hattfjelldal Vekst AS Forretningsplan/Strategisk plan 2014-2016 10.06.2013

Innholdsfortegnelse BAKGRUNN... 2 1 VISJON, FORRETNINGIDÉ OG MÅL... 2 1.1 Visjon... 2 1.2 Forretningsidé... 2 1.3 Mål... 2 2 BRANSJER OG MARKEDER... 2 2.1 Satsingsområder... 2 2.2 Kunder og målgrupper... 5 3 PRODUKTKONSEPT... 6 3.1 Tjenester og produkter... 6 3.2 Prising av våre tjenester... 6 3.3 Inkubasjonsprosessen... 7 4 FORRETNINGSSTRATEGI... 7 4.1 Markedsstrategi... 7 4.1.1 Tiltak for å tiltrekke eksterne aktører... 7 4.1.2 Tiltak for å videreutvikle lokalt næringsliv... 8 4.1.3 Inkubasjon... 8 4.2 Nettverk og samarbeidspartnere... 8 4.3 Egen arbeidsmetode... 8 5 ORGANISERING... 9 5.1 Eierstruktur... 9 5.2 Styresammensetning... 9 5.3 Organisasjonsmodell og bemanning... 9 5.4 Kompetansebehov... 10 6 ØKONOMI... 10 6.1 Driftsbudsjett... 11 6.2 Kapitalbehov og finansiering... 11 1

BAKGRUNN Hattfjelldal kommune ønsker økt verdiskapning og nye arbeidsplasser i kommunen. De har funnet det formåls tjenlig å etablere et eget selskap for å ivareta forretningsutvikling basert på de naturlige forutsetninger kommunen besitter. Selskapet har en klar ambisjon, gjennom tett samarbeid med alle utviklingsaktører på Helgeland, også å tiltrekke seg andre aktører til kommunen for nyetablering eller samarbeid med eksisterende næringsliv. Selskapet skal jobbe med forretningsideer i kommunen som også har et regionalt og aller helst nasjonalt potensial. Forretningsideene kan være i forbindelse med etablering av nye bedrifter eller videreutvikling av eksisterende bedrifter i form av f.eks. ny teknologi, produkter eller marked. Planen rulleres årlig. 1 VISJON, FORRETNINGIDÉ OG MÅL 1.1 Visjon Visjon for selskapet er Hattfjelldal Vekst AS skal være en attraktiv og foretrukket medspiller for næringsutvikling på Helgeland innen naturbaserte næringer. Dette skal oppnås gjennom aktivt og systematisk bruk av de verktøy og virkemidler som selskapet til enhver tid har tilgjengelig. 1.2 Forretningsidé Forretningsideen til Hattfjelldal Vekst AS er å skape en positiv holdning til næringsutvikling der vi tør å satse. Selskapet skal bidra til økt verdiskapning i kommunen ved å proaktivt drive forretningsutvikling gjennom å: Videreutvikle lokale og regionale industribedrifter. Etablere nye vekstkraftige bedrifter og utvikle forretningsideer gjennom inkubasjon. Tiltrekke seg attraktive virksomheter og nøkkelaktører til regionen. 1.3 Mål Hattfjelldal Vekst AS skal bidra til å skape 10 % flere arbeidsplasser (ca. 35) i løpet av 5 år, enn de anslagsvis 350 antall arbeidsplasser det er i dag i Hattfjelldal kommune (ekskl. offentlige ansatte) 2 BRANSJER OG MARKEDER Vårt hovedfokus er etableringer og virksomheter innenfor verdikjeden til lokale naturbaserte virksomheter med utviklingsfokus og potensiale for vekst på Helgeland. 2.1 Satsingsområder Våre satsingsområder er basert på de naturbaserte områder der lokale næringsaktører har fortrinn (d.v.s. forutsetninger for å lykkes ), og ønske om videreutvikling. Hovedfokus er etableringer og virksomheter innenfor verdikjeden til følgende bransjer: 2

Landbruk. Hattfjelldal kommune har et godt utviklet landbruk med typiske høyfjellsgårder. I tillegg er det utviklet flere produsenter av såkalt småskala matproduksjon. Den mest kjente er Sæterstad Gård med sin rakfisk, flere ganger premiert og bejublet. I tillegg finnes det en rekke produsenter innen kjøtt, ost og andre produkter. Næringen representerer et betydelig potensiale vedrørende nye arbeidsplasser gjennom en ytterligere kommersialisering av disse småskala produsentene. Skogbruk. Skogen i Hattfjelldal vokser sakte i forhold til skog i lavere strøk, det vil si at vi får gran som er tett mellom årringene (under 2mm), vi får da skjære material av det vi kaller tettvoksnen gran. Dette er material som er sterkere til konstruksjonsvirke og bordkledning som har en holdbarhet som er 2-3 ganger lengre en vanlig virke. Det er og en del forekomster av furu med mye malm (kjærneved), som gir et produkt som er impregnert fra naturens side, og har lik holdbarhet med trykkimpregnert material. Dette utnyttes til en viss grad av bygdesaga. I dag er det ei bygdesag og to gårdssager, her er det mulig å øke produksjon betraktelig. Småskala kraft. Rundt Røssvatn er det mange bekker/elver som kan bygges ut med småkraftverk/minikraftverk. I forbindelse med at Krutåga sannsynlig vil bli utbygd i de nærmeste år, vil en få et nytt linjenett som kan bli mulig å koble seg på ved utbygging av småkraftverk. Hovedvannstrengen Vefsna/Susna er vernet mot kraftutbygging, men i verneforskriften er gitt mulighet for utnyttelse av sidevassdragene. Det meste av sidevassdragene er nå grundig kartlagt. Utfordringen er at det ikke er mulig å søke konsesjon på noen av bekker/elver som drener til Vefsna, før felles planprogram for Vefsna er ferdigbehandlet av myndighetene. Bergverk og mineraler. Det er kjente forekomster av skifer i Susendal, disse er kartlagt og en grundig rapport er laget av NGU. Det er pr i dag ingen kommersiell drift i noen av bruddene. Her er det mulighet å utnytte en omfattende naturresurs i etterkant av produkt- og markedsutvikling. Reiseliv/overnatting/opplevelser. Flere av gårdene har anlagt overnatting, noen med guiding, som egne produkt. Disse ligger fra 10 minutter fra sentrum til en halv times kjøring. Typisk størrelse er 12-15 overnattingsplasser, noen større og noen mindre. Næringen representerer et potensiale hva angår arbeidsplasser, spesielt om de samarbeider på aktivitetstilbud. Blant annet er Hattfjelldal kjent som en kommune med 18 mil godkjente scooterløyper. Dette ligger godt til rette for vinterturisme spesielt i samarbeid med lokale aktører innen scooter og hundespann. Kommunen mangler et større overnatting og serveringstilbud. Utvikling av tjenestetilbudet har et stort potensiale. 3

Handverks produkter. Hattfjelldal har rike håndverkstradisjoner som kan videreutvikles kommersielt. Fylkesmannen i Nordland har vært initiativtaker og prosjektleder for «Fra tomme fjøs til næringsog kulturinstitusjoner». Prosjektet startet opp i 2009, og ble forlenget ut januar 2013. Arbeidet er kommet i gang, med fem prosjekt i Steigen/Hamarøy og like mange i Hattfjelldal. Målet er prosjektet skal utvikle kunnskap hos eiere av driftsbygningene, det offentlige og andre om hvordan vi kan utvikle ny næringsaktivitet i gamle bygninger. For kommunen gir dette grunnlag for videre oppfølging med tanke på nye arbeidsplasser. Hytteutvikling. Hattfjelldal er en kommune med store utmarksareal (ca 2,7 km2), med gode muligheter for friluftsaktiviteter hele året. I skisesongen er det oppkjørte skiløper flere plasser i kommunen og det er mange vann og områder med gode muligheter for jakt og fiske,. Hattfjelldal er en av få kommuner i Norge med oppkjørte skuterløyper (180 km) som er lovlig å bruke til rekreasjonskjøring. Dette er momenter som gjør Hattfjelldal til en særdeles attraktiv kommune å ha hytte i. Industri/videreforedling. Innen for treindustri er Arbor Hattfjelldal AS en av norges største industrivirksomheter i sin bransje. Arbor er kommunens hjørnestensbedrift. Børgefjell laft AS produserer hus og hytter av rundtømmer og stavlaft. I tillegg finnes flere sagbruk, bl.a. Susendal bygdesag og noen mindre gårdssager, jfr. pkt. om skogbruk. Entreprenørvirksomhet Det er flere maskinsentreprenører i kommunen innen graving, sprenging, knusing og transport. Hattfjelldal Maskin AS er den største aktøren og sysselsetter 10-15 personer, avhengig av sesong. Det er flere enkeltmannsforetak innen bransjen. Innenfor bygg finnes det ingen større entreprenørvirksomhet. Det betyr at større oppdrag alltid havner hos entreprenører i andre kommuner. Transport Buss Hattfjelldal har bussforbindelse med Mosjøen (nærmeste by) og videre til Sandnessjøen og Mo i Rana og Brønnøysund. www.177nordland.no Leie buss til småoppdrag: Følgende eier og kjører: Tronds bussreiser 97784902, Ivar Ørjedal 75185849, Tor Bråten Bil 99037802 4

Tog Toget stopper på Trofors jernbanestasjon og går sørover til Trondheim/Oslo og nordover til Bodø, se informasjon og rutetider og bestilling av billetter www.nsb.no Fly. Mosjøen har flyplass (ca 90 km fra Hattfjelldal) som betjenes av Widerøe. For informasjon, rutetider og bestilling av billetter www.wideroe.no Hemavan på svensk side (ca 75 km fra Hattfjelldal) har også flyplass. For informasjon, rutetider og bestilling av billetter www.nextjet.se Varetaxi Pluss transport har daglige turer fra Mosjøen til Hattfjelldal. For å komme i kontakt med dem www.plustransport.no - telefon 90985749 Taxi i Hattfjelldal Rune Brennbakk telefonnr. 96049944 Handel og service. Kommunen har sin størrelse tatt i betraktning et relativt godt tilbud av varer og tjenester. Vareutvalget er relativt bra og de fleste kan få levert det meste av de varer og tjenester de trenger. Kommunen mangler spesialbutikker som apotek, sko, vinmonopol, klær mv. Innen service finnes bl.a. frisør, begravelsesbyrå, offentlig servicetilbud, elektro, høyhastighets bredbånd (HattNet), kafeer. En antar at det til tross for godt lokalt tilbud skjer en ikke ubetydelig handelslekkasje til Hemavan, Mosjøen og Mo i Rana. 2.2 Kunder og målgrupper Basert på selskapets forretningsidé er følgende kunde- og målgrupper definert: Lokale og regionale aktører med vekst og utviklingsambisjoner. Potensielle gründere med behov for assistanse i inkubasjonsprosessen. 5

3 PRODUKTKONSEPT Hattfjelldal Vekst AS skal tilby et kompetent forretningsutviklingsmiljø for ideer med vekstpotensial og regionalt og nasjonalt perspektiv, samt revitalisering av eksisterende bedrifter. 3.1 Tjenester og produkter Selskapets produktkonsept omfatter blant annet følgende: Forretningsutvikling Strategiutvikling Ressurspersoner med spisskompetanse Nettverk Prosjektutvikling, ledelse og styring Styrekompetanse Utleie av Daglig leder funksjon Mentor/coaching tjenester Lederkompetanse Idé og prosjektutvikling Fasiliteter/infrastruktur 3.2 Prising av våre tjenester Selskapet vil benytte differensiert prisstruktur basert på følgende prinsipper: Salg av betalbare oppdrag, kompetanse, management/ledelse og konsulenttimer. Reduserte priser til lokale bedrifter og inkubatorbedrifter, og i tillegg til gratis bistand i i initieringsfasen i prosjektene Markedspris til øvrige/andre bedrifter. Basert på ovenstående har vi følgende struktur på prisfastsettelse av produkter og tjenester: Tjenester og produkter Faser Lokale bedrifter Hattfjelldal Kommune Gründere Inkubator-bedrifter Prosjektinitiering Prosjektbeskrivelse /finansiering Prosjektfase (Forretningsplan, mulighetsstudie, markedsanalyse osv) Etableringsfase Oppdrag for Hattfjelldal kommune 20 timer gratis 50 timer gratis NOK 500 pr time NOK 500 pr time 0 Gratis (maks 20 t) 0 Gratis (maks 50 t) 0 NOK 500 pr time utbetales eller konverteres til eierskap 0 NOK 500 pr time utbetales eller konverteres til eierskap Bidra med andre fasiliteter etter behov 500 6

3.3 Inkubasjonsprosessen Idéfangst vil følge gjennom egne aktiviteter, nettverk etc. for deretter kvalifisering av aktiviteter og potensielle prosjekter inn i inkubasjonsprosessen. Virksomheten blir fulgt gjennom ulike tiltak så lenge det er behov. Prosessen følger i stor grad det mønster som er lagt til grunn i bl.a. følgende modell: Kilde/modell: SIVA For å oppnå størst mulig verdiskapning må vi jobbe med å tiltrekke oss nøkkelaktører som kan bidra til å løfte tilfanget av nye teknologier. Nøkkelaktører i dette tilfellet kan være nasjonale/internasjonale selskap som ser nytten i å etablere virksomhet basert på den kompetansen, infrastruktur og de naturgitte forutsetninger vi har i kommunen/regionen. Videre vil nøkkelaktører også kunne være personer med spesiell kompetanse og teknologi som kan dra nytte av den industrielle kulturen vi har i vår region og dermed øke hastigheten på et kommersialiseringsløp for sin teknologi. Dette vil igjen bidra til å videreutvikle etablerte lokale aktører som vil styrke seg i konkurransen, og til slutt vil dette igjen gi grobunn for å etablere nye virksomheter basert på tilførsel av ny teknologi til vår region. For å lykkes med dette må det jobbes med etablert næringer/industri sammen med teknologieiere og FoU aktører slik at vi i felleskap kan få til nyetableringer og verdiskapning i kommunen. Her vil vår rolle være å bidra proaktivt slik at de lokale bedriftene vil dra mest mulig nytte av dette nettverket. Uavhengig om vi snakker om pre-inkubasjon, inkubasjon eller post-inkubasjon må vi ha kompetanse til å bidra. 4 FORRETNINGSSTRATEGI Med bakgrunn i produktkonseptet er selskapets forretningsstrategi basert på følgende elementer: Markedsstrategi Nettverk og samarbeidspartnere Egen arbeidsmetode Eierskap/kontroll (i prosjekter/inkubatorbedrifter) 4.1 Markedsstrategi 4.1.1 Tiltak for å tiltrekke eksterne aktører En betydelig del av Hattfjelldal Vekst sine ressurser må brukes på å synliggjøre og markedsføre våre lokale fortrinn ovenfor denne målgruppen. Dette gjennom bl.a: Promotering av næringslivet i Hattfjelldal Oppsøkende virksomhet til eksterne miljøer 7

Deltakelse og gjennomføre konferanser, workshops etc for å markedsføre Hattfjelldal som etableringskommune, samt invitere aktører til kommunen og være en god vert for å øke attraktiviteten og redusere tiden på beslutning om etablering. 4.1.2 Tiltak for å videreutvikle lokalt næringsliv Det er viktig at Hattfjelldal Vekst kommer i tett dialog med ledelsen innen de lokale bedriftene for å kunne bidra i initiering og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Dette for bl.a. å: koble lokale, regionale aktører mot interessante teknologimiljøer etablere og gjennomføre prosjekterer være en utviklingsaktør gjennom selvstendige oppdrag for industri/næringsliv bidra med finansiering av utviklingsprosjekt (skattefunn, IFU, IN, NFK etc, etc ) koble mot andre industrielle aktører (både lokalt, nasjonalt og internasjonalt) 4.1.3 Inkubasjon Inkubasjon er utfordrende. Vi kan utvikle lokale aktører gjennom å: etablere et regionalt idefangstnettverk bearbeide prosjekter, kvalitetssikre ideer og plassere i riktig innovasjonsmiljø for kommersialisering stimulere til teknologiutvikling tilby kompetanse og infrastruktur for potensielle nyetableringer koble nyetablerere med etablerte virksomheter aktivt bidra til, og utvikle rollen som, forretningsutvikler være pådriver for utvikling og nyskapning bidra til å øke FOU aktiviteten følge bedriftene i vekstfasen med kompetanse og styreposisjoner (postinkubasjon) 4.2 Nettverk og samarbeidspartnere Nettverk og samarbeidspartnere vil ubetinget ha stor betydning for Hattfjelldal Vekst. Det vil være sentralt og viktig å beholde og utvikle videre det nettverket som allerede eksisterer, som kan inndeles i følgende elementer: Offentlig nettverk. Tilgang/medlemskap i nødvendige offentlige nettverk. FoU-nettverk. IH skal tiltrekke seg nye teknologi- og FoU-nettverk. Investornettverk. HV skal bli en foretrukket samarbeidspartner for investorselskaper gjennom å kvalitetssikre investeringsprosjekter. Industrielle nettverket. Styrke nettverket mot regionale og nasjonale industribyggere. 4.3 Egen arbeidsmetode Hattfjelldal Vekst vil etterstrebe langsiktighet i sine engasjement gjennom: Inngå skriftlig avtale som sikrer langsiktig deltakelse i prosjekter. Vurdere å inngå eierskap i nyetablerte bedrifter med styreplass (aksjonæravtale og exit avtale ). Inngå langsiktige utviklingskontrakter der vi ikke kan ta eierskap. Videre vil Hattfjelldal Vekst aktivt bidra til å styrke de lokale bedriftenes utvikling gjennom å: Være en pådriver for at Hattfjelldal har tilgang på kompetent arbeidskraft. 8

Få til økt FoU-aktivitet gjennom: - gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler med FoU-aktører - Hattfjelldal Vekst skal være proaktiv i fht kobling med ulike FoU-miljø Bidra til økt fokus på verdiskapning i Hattfjelldal Bidra til økt innovasjonssatsning i Hattfjelldal Utvikle synergier gjennom samarbeid med bedrifter, næringsliv, organisasjoner etc. Forsterke drivere (marked, teknologi, kapital etc.) gjennom samhandling mellom ulike aktører 5 ORGANISERING Hattfjelldal Vekst AS er tenkt organisert ut fra følgende forutsetninger, sammensetninger og behov: Eiere Styresammensetning Organisasjonsmodell og bemanning Kompetansebehov 5.1 Eierstruktur Det nye selskapets eiere forutsettes å bestå av dagens eiere, samt nye eiere som ønsker å gå inn i et nytt utviklingsselskap i Hattfjelldal. Det anbefales at Hattfjelldal kommune tar en eierpost på 34 % og private aktører 66 %. Den private eierposten kan reduseres hvis for eksempel >SIVA ønsker å komme inn på eiersiden. Normalt går ikke SIVA inn med over 25 %. 5.2 Styresammensetning Styret bør ha en sammensetning som sikrer: Lik fordeling mellom kjønn I tillegg til lokal representasjon bør det være representasjon fra hele Helgeland slik at man sikrer selskapet et stort og bredt kompetansenettverk. 5.3 Organisasjonsmodell og bemanning Selskapet skal ha kontor med fast bemanning i Hattfjelldal. Det nye styret ansetter daglig leder. Bemanning: fast bemanning (x personer). Utover dette prosjektansatt eller innleid. 9

Hattfjelldal Vekst AS Organisasjonsstruktur Pr. xx.xx.13 Styre Oppdrag fra Hattfjelldal Kommune Navn Navn Navn Navn Navn Daglig leder Oppdrag fra Grûndere og Lokalt næringsliv Fast Bemanning Prosjekt Bemanning 5.4 Kompetansebehov Det er viktig at Hattfjelldal Vekst As har kompetente medarbeidere som kan utføre de tiltenkte arbeidsoppgaver selskapet er satt til å løse. I tillegg må det være mulig å kjøpe tjenester fra både styrerepresentanter og andre aktører etter behov. I den grad selskapet ikke klarer å ansette kompetente medarbeidere må dette tilføres eksternt. 6 ØKONOMI 1. Driftsinntekter Driftstilskudd Hattfjelldal kommune Her er det budsjettert med totalt årlig tilskudd fra Hattfjelldal kommune. Tilskudd fra øvrige eiere Det er ikke beregnet et årlig driftstilskudd fra øvrige eiere, men eierne betaler samme pris som andre når de tar ut tjenester. Salg av tjenester Dette er salg av tjenester til lokale aktører og andre industrivirksomheter på utviklingsprosjekter. Omsetningen innen dette området er økende gjennom perioden. Prosjektinntekter Dette er også inntekter for selskapet for utførte tjenester på utviklingsprosjekter der selskapet står som prosjekteier og prosjektleder. 2. Personalkostnader fast ansatte Det er budsjettert med at selskapet skal ha en fast ansatt i perioden. 3. Prosjektansatte og innleid kompetanse Det legges opp til innleie av kapasitet på prosjekter. Dette for å sikre at man bemanner prosjektene med riktig kompetanse i forhold til hva som kreves i det enkelte prosjekt. Det medfører også at disse kostnadene opphører når prosjektet avsluttes. 4. Andre driftskostnader Her er det tatt hensyn til at man etablerer kontor i Hattfjelldal 10

6.1 Driftsbudsjett I budsjettet er det forutsatt èn fast ansatt samt prosjektmedarbeidere i 100% i 2014 med økning til2 personer i 2016. Budsjettpost 2014 2015 2016 Lønn (fast) 800 800 800 Prosjektmedarb 700 1000 1400 Driftskostnad 154 154 154 Reise 200 300 400 SUM 1854 2254 2754 6.2 Kapitalbehov og finansiering Basert på følgende driftsnivå bør selskapet ha en aksjekapital på minimum 1 mill.kr. Budsjettpost 2014 2015 2016 Saksbehandling Hattfjelldal kommune Veiledning- Hattfjelldal kommune 500 500 500 300 300 300 Prosjektinntekter 800 1100 1600 Salg av tjenester 254 354 354 SUM 1854 2254 2754 11