Furuset futurum oversiktsillustrasjon

Fortetting av sentrums området Fortetting og konsentrert byutvikling gir relativt mindre transport som reduserer utslipp, støy og ulykker. Blågrønne arealer skjermes og kollektivnett kan effektiviseres. Mindre transport i hverdagen gir et bedre livskvalitet og bedre bruk av tilgjengelig tid samtidig som forurensning og energibruk reduseres vesentlig. En ansvarlig byutvikling. Fortetting gir kompakte bygninger og betyr mindre energi til oppvarming. Fortetting skåner biologisk mangfold og bevarer sammenhengende friluftsområder Fortetting betyr mindre ressurser til drift gjennom fortetting og konsentrasjon av bygninger og volum samt drift av større varmeanlegg, drift og vedlikehold med fordeler i regi av felleskapet. Fortetting kan gi urbane kvaliteter som bidrar til høyere kvalitet med mer aktivitet og utvikling av kultur. Fortetting med boliger i sentrum i kombinasjon med annen virksomhet gir større trygghet og mer liv over døgnet og helgene. Området blir levende og livet pulserende. Dette øker livskvalitet og sosiale relasjoner som hindrer intoleranse og skepsis. Fortetting gir mulighet for alternative botilbud og større variasjon og fleksibilitet i boligsammensetning. Beboerne kan leve samme sted med endrede behov der felleskapet tar vare på vedlikehold og bistand gjennom lokale serviceinstitusjoner. Fortetting gir mulighet for bedre servicetilbud fra offentlige og private ved at etterspørsel og tilbud etableres lokalt. Blå-grønn struktur En byutvikling av Furuset der den blågrønne strukturen og vannets visuelle kraft både gir naturog miljøkvaliteter, urbane kvaliteter til livet i byen, er identitetsskapende og danner forbindelser på tvers og langs av dalen og til andre blå-grønne strukturer, så som Østmarka og Alna elva. LOKK SENTRUM BLÅ-GRØNN STRUKTUR Energi Eksisterende og nye bygninger skal ha god kvalitet i et langsiktig perspektiv gjennom bærekraftige byggverk som fungerer for sin funksjon over tid til lavest mulig ressursbruk. Byggverk omfatter både bygninger og infrastruktur. Det foreslås en energistrategi med tiltak som sannsynliggjør minst 50 % redusert klimagassutslipp per person fra stasjonære kilder innen 2020. Hovedgrepene for å nå målet er å redusere oppvarmingsbehovet, bruke vannbåren varmeforsyning med varmepumpe basert på varme fra grunn og sol, utnytte vekselvirkninger mellom kjøling og oppvarming til ulike funksjoner og dekke deler av elektrisitetsbehovet med solceller. Næring Den strategiske sentrale plasseringen av Furuset, i den viktige korridoren mellom Oslo sentrum og Gardermoen, gjør området til et potensielt attraktivt næringsområde. Forutsetningen for å utløse potensialet er bl.a. gode stedskvaliteter og utbedring av transportinfrastrukturen som forbinder området til øvrig infrastruktur. Furuset Futurum FORBINDELSER Furuset Futurum - er den nye attraktive bydelen i Oslo, både som et sted og bo et sted å arbeide. Utviklingen er dels drevet frem av befolkningsveksten i Oslo, som har skapt ny interesse om Groruddalen som det neste store utviklingsområdet i Oslo etter Fjordbyen, og av den geografiske og kommunikasjonsmessige lokaliseringen; på aksen mellom Oslo sentrum og Gardermoen og midtveis mellom Oslo sentrum og Lillestrøm. Men mest av alt handler det om noen helt særegne kvaliteter ved Furuset selv. Furuset er på en måte definisjonen av det nye Norge moderne, miljø- og klimavennlig, demokratisk, mangfoldig, trygt og attraktivt. Furuset har gått fra å være et senter i en drabantby, til et sentrum i Groruddalen, med bymessige kvaliteter. Her finner man handel, kaféer, kino, bibliotek, skole/utdanning og offentlige tjenester. I tillegg har Furuset Futurum noen spesielle attraksjoner: Basarhallen, Ahmadiyya-menighetens moské som er et blitt et landemerke, ishallen og i tillegg kort vei til marka. Det som gjør Furuset Futurum aller mest spesiell er at denne byen i byen er et utstillingsvindu for det nyeste av klima- og miljøvennlige boliger og næringsbygg. Furuset Futurum er et sted de som bor der er stolte av, og som de som ikke bor der ønsker å besøke og oppleve. Trafikk Lokale og regionale forbedringer av transportsystemet vil gi en klimavennlig og fremtidsrettet byutvikling på Furuset. Infrastrukturen utvikles slik at Furuset fremstår som et mer åpent område, fortettet og lettere tilgjengelig for alle. Gang- og sykkelvegnettet skal være gjennomgående og finmasket, og barrierevirkningen av E6 blir fjernet ved å legge et miljølokk over E6. Trafikk og parkering tas ut fra sentrumsområdet gjennom å anlegge parkeringsanlegg under bakkenivå vest i området. Kollektivtrafikken får forbedret avkjøring fra E6 ved hjelp av eget bussfelt, med av- og påstigning i Karihaugveien i umiddelbar nærhet til Furuset torg og T-banen. oversiktsillustrasjon

NORDMARKA ALNAMILJØPARK Blå-grønn Naturlige landskap med bekker, sumpområder og elver er økosystemer i balanse, der vannets kretsløp er en viktig del av disse økosystemene. Disse bekkene, sumpområdene og elvene med sine magasiner og naturlig fordrøyning, er også identitetsbærende i landskapet. I dagens situasjon er kretsløpet i dette området satt ut av spill ved at man har lagt vann i rør og man opplever problemer med avrenning, overvann og flom i bekker og elver, pluss at identiteten som naturlig landskapsområde forsvinner. Det er viktig å ta vannets kretsløp på alvor når man går inn og planlegger ny fortetting av sentrum på Furuset for å unngå problemer i fremtiden samtidig som man da gjenoppretter deler av økosystemene. Vann i ulike former og kvaliteter er viktige identitetsbærerne i landskapet. Den blågrønne strukturen skaper identitet til områder som mennesker ønsker å oppholde seg i, og det blir naturlig at man bygger opp gang og sykkelveisystemer i forbindelse med denne. Ved å åpne opp elv og bekkeløp skaper man rom for møte mellom by og natur der man skaper urbane elverom. Elva blir livslinjen i landskapet og byrommet. FURUSET ØSTMARKA Blå-grønn struktur Gransbekken åpnes fra skogsområdene i Østmarka nord for E6 og ledes i åpent løp langs eksisterende gang- og sykkelveg under Europaveien. Denne føres sammen med Bakkåsbekken som også blir åpnet opp og føres sammen med sentrumsbekken som er en del av overvannshåndteringen for Furuset. Det samlede bekkedraget føres videre ut av konkurranseområdet går sammen med Fossumbekken og blir så til slutt en del av Alna-elva. Langs bekkedragene etableres parkareal, badeplasser, vannspeil, det plantes stedsegen vegetasjon og det anlegges gang og sykkelveier. Verdensparken kobler seg på grøntdraget i Gransdalen ved det nyetablerte vannspeilet der sentrumsbekken møter Gransbekkens hovedløp, samt via flere nyetablerte tverrforbindelser av gang og sykkelveier gjennom Furuset sentrumsområde. Sammen med det nye lokket over E6 sikrer den nye blå-grønne strukturen gode forbindelser mellom Østmarka og Alna-vassdraget. Områdets grønne og tiltalende karakter samt traseer uten konflikter med annen trafikk bidrar til positive opplevelser og begrenser bilbruk gjennom motivasjon til å bevege seg til forts eller sykkel snarere enn å bruke bil. PARSELLHAGER VERDENSPARKEN SVØMMEHALL FURUSET SENTER GRAN SKOLE BADEPLASS BAKÅSBEKKEN GRANSBEKKEN KINO FURUSET FORUM FURUSET SENTRUM KULTUR GANGVEI MOT ØSTMARKA VGS Transport og forbindelser Transportstrategien i Furuset Futurum inneholder fem hovedgrep for å løse oppgavene knyttet til redusert bilbruk og klimagassutslipp: 1. Økt tilgjengelighet og fortetting av området 2. Konkurransedyktig kollektivtransport 3. Begrensninger på parkering og biltrafikken 4. Mobilitetsplanlegging og ITS 5. Stimulere til bruk av mer miljøvennlig drivstoff og elbil FURUSET SKOLE LOKK E6 Bebyggelsesstruktur Områdets plasser og boligenes gårdsrom bearbeides med grønne overflater og gis parkmessig opparbeiding som en forlengelse og utvikling av det blågrønne draget utenfor. Det offentlige og privatiserte byrom knyttes sammen og bidrar til helhetlige og sammenhengende omgivelser. Ny bebyggelse som barnehagen benytter utearealer knyttet til lokket. Boliger i området vil generelt ha parkeringskjeller i sokkeletasjen, handel i 1.etg, kontor i 23. og boliger på toppen. Ved å legge parkeringsarealer under bakken beholdes gårdsrom på bakkeplan, og mulighet for aktivitet og felles sosiale rom i privatiserte hager mellom husene oppå disse. ØSTMARKA Store byplanmessige kvaliteter er knyttet til å holde elveløp åpne; så som naturlige gang og trafikkarealer, naturlig sted for rekreasjon, parkanlegg, skoler og barnehager samt rom generelt opphold og opplevelse. Furuset Futurum ønsker å ta strukturene i landskapet på alvor og bruke dem som premisser for hvordan man planlegger utviklingen av Furuset. Utviklingen av blågrønn struktur ved Furuset bør derfor også sees på i sammenheng med Plan og bygningsetatens kommunedelplan for Alnaelva miljøpark, og knyttes opp mot denne. konkurranseområdet 1:2500

Energitorget Sentralt på Furuset etableres et stort torg, energitorget i forbindelse med t-banestasjonen. FURUSET SENTER Prinsippsnit gateløp Overvann fra boligområder, gater og vegsystemer, industri og terminalområder, samt hovedveistrukturer, ledes via et åpnet system ut i grøntområder for fordrøyning, infiltrasjon og biologisk rensing før utslipp til vassdraget. Sluk og rør erstattes av åpne renner, kanaler og dammer. Slik vil avrenningen til bekkeløpene som resipient skje på en mer miljøvennlig måte gjennom fordrøyning, infiltrasjon og biologisk rensing av forurenset overvann. Der det er nødvendig, håndteres overvann i to separate systemer, hvor forurenset vann fra for eksempel trafikkarealer ledes gjennom et biologisk filter før det blandes med rent vann fra for eksempel tak og grøntarealer. GRAN VEST T-BANE BUSS KINO KVARTAL 5 DROSJE KVARTAL6 Energitorget bygges opp rundt sentrale bygg som moskeen og Furuset forum. I tillegg bygges et nytt kulturhus og bibliotek, kino samt at det bygges på handelssenteret for å kunne huse kafeer, restauranter og butikker som vil bruke torget aktivt og ishockey hallen får et tilbygg som vil inneholde treningsstudio, supporterbutikk med kafé etc. Alle disse ulike funksjonene bidrar til at torget vil bli brukt på ulike måter hele uken og til alle døgnets tider. Området aktiviseres og har mange tilbud til beboere i alle aldre. Torget får et område for torghandel, en vannfontene for lek, og som referanse til bruk av vann i kulturbygging. Den flerkulturelle befolkningen oppfordres til å bruke torget aktivt i sine arrangementer og gi området mulighet for bredt kulturelt samarbeid, deltagelse og engasjement. Tverrforbindelsen over torget, og forbindelsen til aktivitetssonen på lokket sør for torget gir gode adkomstmuligheter og orientering til torget fra hele området. KVARTAL 1 KVARTAL 2 FURUSET FORUM BASAR ENERGITORGET KULTUR KVARTAL7 KVARTAL 8 KVARTAL 4 VIDEREGÅENDE SKOLE MOSKE E6 LOKKET PARSELLHAGER Lokket I tillegg til Energitorget blir aktivitets og parkdraget på lokket et viktig møtested for forskjellige aktiviteter og mennesker samtidig som det tjener som et bindeledd mot sør. Det å få frigjort så store arealer i forbindelse med et sentrumsområdet er unikt og vil bidra til å trekke beboerne i nærområdet inn mot sentrum slik at det blir et levende senterområde med brukere i alle aldre og bakgrunn. Det planlegges flere forskjellige rom på dette lokket. Noen baseres på aktivitet, andre mer for ettertanke/ro, og for å nyte usikten over dalen. KVARTAL 3 PARK grønn lekker KUNSTGRESSBANE sport FURUSET SKOLE TIL ØSTMARKA Skolegården Skolegården til den nye Furuset skole blir nok et slikt rom i forbindelse med eller i forlengelsen av lokket. Det nye skolebygget utformes med tanke på å skjerme bygget fra trafikk og trafikkstøy og er dermed med på å skape et lunt og trygt lekemiljø i skolegården med umiddelbar nærhet til aktiviteter på lokket i nærheten av det nye Energitorget. Alt forbindes med et rikt nett av gang og sykkelveier som ikke kommer i konflikt med annen trafikk og trygger beboernes livskvalitet og trivsel. sentrumsområdet 1:1000

Oppgradering av eksisterende bygningsmasse Eksisterende bygninger Drabantbyområdet Furuset ble utbygget som blokkbebyggelse fra 1970-tallet. I en videre utbygging av Furuset området som boligområde, realiserte OBOS i underkant av 2800 leiligheter. Boligbyggingen ble gjennomført etter en overordnet plan som inkluderte sykehjem, skoler, barnehager, kjøpesenter med T-banetilknytning og næringsarealer med lager og småindustri. I den senere tid er det bygget en moskè for Ahmadiyyamenigheten. Ny bygningsmasse Oppgradering av bolig til passivhusstandard Det foreslås oppgradering av boliger og påbygg på toppen av eksisterende bebyggelse, etablering av nye etasjer, lukking av balkonger. Da det for deler av eksisterende bygningsmasse allerede er besluttet tiltak som etterisolering og oppgradering for deler av bebyggelsen, vil et påbygg også gi nye muligheter til en teknisk oppgradering av disse bygninger, gjennom etablering av nye føringsveier, og utnyttelse av eventuelle grønne tak med solfangere. Bygningsmassens fotavtrykk vil forbli det samme, og kan gi umiddelbar positiv effekt for området. Dette skjærmer lekeplasser og sosiale uterom samt opprettholder infrastruktur, gang og sykkelveiforbindelser. Ved lukking av balkonger tilføres bygningsmassen nyttige arealer som også bidrar til å isolere bygninger med ett ekstra sjikt. Institusjoner Gran skole og idrettsbygg styrkes i nærområdet. Styrking av tilbudet til beboerne for alle aldersgrupper og redusere reisebehov, øker livskvalitet. Det skal bygges et nytt sykehjem på Furuset. På samme måte som med en ny skole kan et nytt sykehjem være en anledning til å bygge godt omdømme. Med den forestående eldrebølgen vil et fremtidsrettet og moderne sykehjem kunne bli lett synlig og fremheve ønskede aspekter både ift klima og miljø, men også helse, trivsel, kvalitet, mangfold med mer. Sykehjemmet kan på samme måte som Gran skole bli bygninger som alle er stolte av og som er med på å gi Furuset et positivt tilskudd til sitt omdømme. Infrastruktur Næring, handel, kultur og scene Området åpnes slik at lange omkjøringer unngås. Fortetting av boliger nær senterpunktet. Tilrettelegging for gående og syklende. Blågrønt drag og knyttes opp mot omgivelsene gjennom gang og sykkelstier, og bedret kollektivtilbud med buss og bane. Bedrede tverrforbindelser med omkringliggende sentra i Groruddalen. Bedrede offentlige rom, trygge sosiale omgivelser med gode naturlige og trygge møteplasser for beboerne. Næring: Utvikling av sentral næring og handel. Øke lokal tilgjengelighet og redusere behov for daglige turer med bil for hverdagshandel. Forsterke handel og næringsutvikling i senterområdet. Utvikling av Basar i stedsnære lokaler der lokale interesser kan etablere og stimulere til egen virksomhet. Kultur: Bedre kulturtilbud i senterområdet. Øke tilhørighet, trivsel og lokal anerkjennelse. Gi området og beboere identitet og spillerom. Blå-grønn sone Av delmål knyttet til det pågående arbeidet med Alna miljøpark kan nevnes at planen skal bidra til å styrke byens blågrønne struktur og gi befolkningen gode muligheter for rekreasjon. Videre skal den være grunnlag for gjenåpning av Alna og viktige partier av sidevassdrag/ bekker, bevaring og videreutvikling av det sammenhengende vassdraget og tilstøtende areal- og bygningskvaliteter. Generelt for konseptet for Furuset Futurum gjelder at i tilliggende områder til bekkedragene erstattes med konvensjonelle overvannssystemer med åpne løsninger, som igjen knyttes sammen med Alna iht. målet med Alna miljøpark. Boliger og næring Visjon Institusjoner ØKERN GRORUD FURUSET Høybråten/Stovner Grønt lokk Boliger og næring Nybygg med plusshusstandard kan etableres som komplettering av eksisterende bebyggelse og kvartalsstruktur. Ved å bygge tettere i sentrale områder og orientere bygningsmassen gunstig ift. sol og skygge, vil dette skjerme arealbruk av blågrønn struktur og redusere behov for bruk av bil. Bygningsmassen utformes fleksibelt og kan ivareta endringer i mangfold for ulike beboergrupper, nasjonalitet og behov. Dette sikrer utvikling innenfor området og ivaretar nødvendig fleksibilitet uten å måtte ta ibruk randsoner og blågrønne arealer for ytterligere bebyggelse. Utvidelse av kjøpesenter og styrking av tilbud og mangfold. Institusjoner Nye skoletilbud og sosiale tjenester i senterområdet. Det vises areal for ny skole i tilknytning til idrettshallen. Bedre kulturtilbud gjennom nytt kulturbygg, scene, bibliotek i senterområdet. Øke tilhørighet, trivsel og lokal anerkjennelse. Gi området og beboere identitet og spillerom samt større aksept og attraktivitet fra omgivelsene. Grønnt lokk E6 rett syd for Furuset utgjør i dag en barriere mot Østmarka sør for veien. Støy og forurensning fra E6 er også en stor utfordring for videre uvikling av Furuset sentrum. Ved å bygge et lett lokk over motorveien reduserer man støyen betraktelig, og gjeninnfører forbindelsen mot bebyggelsen i sør og Østmarka og frigjør dermed også arealer til utvikling og rekreasjon. Ved innføring av et lett lokk over E6 heves terrenget og man vil få bedre lysforhold for arelaene oppe på dette lokket. Området oppgraderes til en park/aktivitetsstripe med opparbeidede grønne arealer, baner for ballspill, skateanlegg, ramper og gangveier som binder Furuset sammen med områdene sør for sentrum. Tverforbindelse Grorudalen, Oslo Gardermoen Forbindelser på tvers i Groruddalen bør styrkes, særlig med t-bane. Det er i tillegg tungvint å komme seg med bil og buss fra Grorud til Furuset. Bedre tverrforbindelser til Grorud vil generelt gi nye muligheter til kontakt og samhandling på tvers av Groruddalen til naboskapet i vest. Ny T-banelinje fra Furuset til Grorud. Et sentrum i dalen Mye peker i retning av at korridoren Oslo sentrum Gardermoen vil være en av de mest interessante korridorene for utvikling i Osloregionen de kommende tiårene. Flyplassen er en viktig økonomiske motor for regionen. I tillegg er dette trolig den korridoren i Osloregionen der vekstpotensialet i form av tilgjengelig areal er størst. De beskrevne trender og drivkrefter er viktig for gjennomføringen av transformasjonen på Furuset. For å få til en ønsket utvikling, er det viktig at det offentlige og private aktører spiller sammen. Det er viktig å sørge for noen lokomotiver for utviklingen som utløser andre initiativ og til sammen skaper positiv synergi. Offentlige investeringer, bl.a. i infrastruktur, og forbedringer av nåværende bygningsmasse i regi av OBOS og eierne av den eksisterende private eiendomsmassen bør benyttes for å øke områdets markedsmessige attraktivitet og dermed tiltrekke private investeringer i form av bolig og næringsetableringer. Trinnvis utvikling Furuset Futurum - er den nye attraktive bydelen i Oslo, både som et sted og bo et sted å arbeide. Furuset Futurum er et sted de som bor der er stolte av, og som de som ikke bor der ønsker å besøke og oppleve. Utviklingen er dels drevet frem av befolkningsveksten i Oslo, som har skapt ny interesse om Groruddalen som det neste store utviklingsområdet i Oslo etter Fjordbyen, og av den geografiske og kommunikasjonsmessige lokaliseringen; på aksen mellom Oslo sentrum og Gardermoen og midtveis mellom Oslo sentrum og Lillestrøm. For å få til en ønsket utvikling, er det viktig at det offentlige og private aktører spiller sammen. Det er viktig å sørge for noen lokomotiver for utviklingen som utløser andre initiativ og til sammen skaper positiv synergi. Offentlige investeringer, bl.a. i infrastruktur, og forbedringer av nåværende bygningsmasse i regi av OBOS og eierne av den eksisterende private eiendomsmassen, bør benyttes for å øke områdets markedsmessige attraktivitet og dermed tiltrekke private investeringer i form av nybygg og næringsetableringer. I tillegg er gjennomføringen av Furuset Futurum avhengig av: - Lokal forankring medvirkning - At staten, kommunen og OBOS forblir lojale mot egne visjoner og mål for utviklingen på Furuset og følger opp med nødvendige tiltak/investeringer. - Gode samhandlingsformer mellom involverte aktører. - Aktiv omdømebygging og markedsføring av Furuset Futurum. Tverforbindelse Grorudalen, Oslo Gardermoen Lindeberg Ett av tre sentrum i Groruddalen Ellingsrud Framtidig boligpotensial Framtidig bolig potensial Ved å bygge fortettet i sentrale områder og orientere bygningsmassen gunstig i forhold til sol og skygge, vil det skjerme arealbruk av blågrønn struktur, redusere avstander og behov for bruk av bil. Nybygg med plusshusstandard etableres i nærområdet i øst, vest og nord, og kan komplettere eksisterende bebyggelse og kvartalsstruktur. Bygningsmassen utformes fleksibelt og for å ivareta endringer i kulturelt mangfold, ønsker og behov. Bygningsfleksibiliteten og en variasjon i størrelse på ulike leiligheter sikrer utvikling innenfor området uten at randsoner og blågrønne arealer tas til nye bygg. strategi i trinnvis utvikling

Energistrategi Eksisterende og nye bygninger skal ha god kvalitet i et langsiktig perspektiv gjennom bærekraftige byggverk som fungerer for sin funksjon over tid til lavest mulig ressursbruk. Byggverk omfatter både bygninger og infrastruktur. Det foreslås en energistrategi med tiltak som sannsynliggjør minst 50 % redusert klimagassutslipp per person fra stasjonære kilder innen 2020. Hovedgrepene for å nå målet er å redusere oppvarmingsbehovet, bruke vannbåren varmeforsyning med bergvarmepumpe og solfangere, utnytte vekselvirkninger mellom kjøling og oppvarming til ulike funksjoner og dekke deler av elektrisitetsbehovet med solceller. solceller etterisolering innbygd balkong Hovedtiltak for nye bygninger Hvilke tekniske egenskaper har grønne tak? Avfall og avfallssystem Nordre Gran borettslag : Oppgradering til passivhusstandard med ny fornybar energiforsyning Hovedtiltak for eksisterende bygninger Eksisterende bygninger må gjennomgå en betydelig oppgradering med hensyn til generell standard og det må legges inn en del tilleggsystemer. Dette gir en energiytelse tilsvarende passivhusstandard eller bedre for bygningsmassen. Energistrategien i Furuset Futurum inneholder fem hovedtiltak for å løse oppgavene knyttet til reduksjon klimagassutslipp for eksisterende bygninger: 1. Redusere oppvarmingsbehov (passivhuskomponenter) 2. All oppvarming baseres på forenklet vannbåren varme 3. Oppvarmingsbehov og tappevann dekkes av solfangeranlegg og grunnvannsvarmepumpe 4. Vekselvirking av kjøling og oppvarming mellom næringsbygg, idrettsanlegg og boliger 5. Deler av elektrisitetsbehovet dekkes av solcelleanlegg Oppgraderingen gir en reduksjon i energibruk og CO2-utslipp på 68 % bergvarmepumpe Nordre Gran BRL vil med oppgraderingen gjennomsnittlig forbedre sitt energimerke fra rød E til lysegrønn A Nye bygninger bygges som plusshus med samme oppvarmingssystem og ventilasjon som angitt for eksisterende bygg. Plusshus betyr hus som kan produsere energi utover eget behov. Energi til oppvarming Varmeenergibehovet for området dekkes av solfangere og grunnvannsvarmepumper. Overskuddsvarmen fra kjøleanlegget til ishallen utnyttes i oppvarmingssystemet enten til sykehjem eller senteret. Oppvarmingsbehovet til svømmebassenget skal i størst mulig grad dekkes av solfangere. Eksisterende el-kjeler beholdes i første omgang til spisslast og byttes ved behov ut med nye fornybare kilder. Strømforsyning Soltilfanget i området er godt og det er god tilgang på takarealer for installasjon av solcelleanlegg. Takarealer på senter, sykehjem, idrettsbygg, skoler, kontorbygg og nye boliger skal anvendes til produksjon av elektrisitet med solcellepaneler som kobles til eksisterende nett. Dette kan bygges ut i flere trinn for å nå målet om tilnærmet nullutslipp innen 2030. - Reduserer klimagasser positivt CO2 regnskap, bedrer luftkvaliteten i nærmiljøet. - Senker dagvannshastigheten, vannfordrøyning. Et ekstensivt grønt tak forbruker inntil 50 % av nedbøren og fordrøyer resten. Et intensivt grønt tak forbruker vesentlig mer. - Binder svevestøy - Brannhemmende - Har en god kjølende virkning på varme dager. Avdemper inn og utstråling av varme. I varmeperioder kan døgnets maks temperatur ligge 20 grader lavere og minimums temperatur ligge 5 grader høyere enn på tradisjonelle papptak Tilsvarende effekt også på vinteren. Beskytter også mot vindavkjøling - Senker lufttemperaturen - Øker det biologiske mangfoldet - Isolerer taket, reduserer energiforbruket - Beskytter undertaket fra UV stråling, reduserer max/min temperaturen som gir lengre levetid for taket. - Gir et utemiljø for velvære og et sted for aktivitet. - Miljøpsykologiske positive virkninger. De fleste bygningene i planområdet har per i dag en energistandard som vil gi energikarakter E eller lavere og oppvarmingskarakter rød. Frem mot 2020 endres energimerke til lysegrønn A for alle eksisterende bygninger. Mot 2030 kommer i tillegg ny bebyggelse som får energimerke mørkegrønn A. Hver husstand leverer avfallet i et nedkastrør forbundet med et forkammer under bakkenivå. Forkammeret er knyttet til et sugsystem som suger avfallsposene til en større sentral, - hvor avfallet for hele området kan hentes for videre transport til sortering forbrenning og/eller annen gjenvinning. Matavfall kan holdes utenfor dette systemet, - og samles i egen container for videre kompostering og bruk som jordforbedringsmiddel på beplantede områder på Furuset (eks parsellhager). Materialvalg Byggematerialer og produkter som benyttes ved rehabilitering og nybygg/anlegg, skal velges ut fra følgende kriterier: - Klimaeffektive for produksjon og transport - Redusere materialforbruket gjennom arealeffektivitet, materialsparing, redusert svinn, vedlikeholdseffektivitet og økt levetid - ENØK-egenskaper utnyttes, som varmekapasitet og fuktreguleringsevne - Klimaegenskaper utnyttes, som refleksjon av solvarme, binding og lagring av CO2 - Mest mulig fri for innehold av miljø- eller helsefarlige kjemikalier - Robuste og funksjonelle energi og miljø

Solstudie Arealregnskap grønnfaktor Trinnen i prosessen vår/-høstjevndøgn Gran nord-øst Gran nord Gran vest 5 6 1 3 2 4 7 8 9 klokka 12.00 klokka 16.00 For å lykkes med å utløse de positive ringvirkningene som er beskrevet I foregående avsnitt, mener vi det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i følgende trinnvise prosess: 1) Oppgradering av eksisterende bygningsmasse a b c d e Boliger Gran skole, Furuset sykehjem, barnehage, idrettsbygg, bibliotek Infrastruktur: Miljølokk over E-6, tilknytingsveier og interne veier, parkering, kollektivknutepunkt, gang- og sykkelveier, møteplasser/torg/offentlige rom Eksisterende næring: Furuset senter - utvidelse Blågrønn sone 2) Ny bygningsmasse a b c d e Bolig: Fortetting og utvidelse med bygging på eksisterende tak Nye næringsbygg: Basarhallen, fleksible kombinert bolig/næringsbygg, kaféer, småbutikker Kino Utdanning/skole, barnehage Idrett, park (skøyter/bading) Snitt øst/vest Snitt nord/sør arealer og beregninger

1. Hensikt, mål og kriterier med idékonkurransen Hensikt FutureBuilt er et ti-årig program med visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger i Oslo og Drammen. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter med lavest mulig klimagassutslipp som samtidig bidrar til godt bymiljø; økologiske kretsløp, helse og opplevelse. Idékonkurransen om klimaeffektiv byutvikling på Furuset Fra senter til sentrum, er del av en større planprosess for Furusetområdet. Det skal lages en ny områderegulering for Furuset og idékonkurransen vil gi muligheter til å utvikle gode og fremtidsrettede planforslag. Målet er å utvikle Furuset som et forbildeprosjekt innen klimaeffektiv byutvikling. Områdeplanen skal ha et langsiktig tidsperspektiv. Mål 1: Klimaeffektiv byutvikling Under klimaeffektiv byutvikling forstås i denne sammenhengen en utvikling med markant redusert klimagassutslipp i framtiden. Målsettingen er en reduksjon på 50 % redusert klimagassutslipp per person innen 2020 og nullutslipp innen 2030. Mål 2: Levende sentrum - fra senter til sentrum Fra senter til sentrum etterspør impulser, grep og generatorer til en trinnvis utviklingsprosess. FutureBuilts hovedkvalitetskriterier 1. God lokalisering av ny bygningsmasse i forhold til høyfrekvent kollektivknutepunkt og tiltak for vesentlig redusert bilbruk 2. Passivhusstandard eller tilsvarende 3. Bruk av klimaeffektive byggematerialer 2. Visjonen for Fremtidens Furuset Furuset Futurum Fremtidens Furuset Furuset Futurum - er den nye attraktive bydelen i Oslo, både som et sted og bo, ta utdannelse og et sted å arbeide. Utviklingen er dels drevet frem av befolkningsveksten i Oslo, som har skapt ny interesse om Groruddalen som det neste store utviklingsområdet i Oslo etter Fjordbyen, og av den geografiske og kommunikasjonsmessige lokaliseringen; på aksen mellom Oslo sentrum og Gardermoen og midtveis mellom Oslo sentrum og Lillestrøm. Men mest av alt handler det om noen helt særegne kvaliteter ved Furuset selv. Furuset er på en måte definisjonen av det nye Norge moderne, miljø- og klimavennlig, demokratisk, mangfoldig, trygt og attraktivt. Furuset har gått fra å være et senter i en drabantby, til et sentrum i Groruddalen, med bymessige kvaliteter. Her finner man handel, kaféer, kino, bibliotek, skole/ utdanning og offentlige tjenester. I tillegg har Furuset Futurum noen spesielle attraksjoner: Basarhallen, Ahmadiyya-menighetens moské som er blitt et landemerke, ishallen og i tillegg kort vei til marka. Det som gjør Furuset Futurum aller mest spesiell er at denne byen i byen er et utstillingsvindu for det nyeste av klima- og miljøvennlige boliger og næringsbygg. Furuset Futurum bør ikke utvikles en gang for alle, gjennom ett storstilt skippertak, men bør være et permanent laboratorium for utvikling av det nyeste innen teknologi og kunnskap om energi- og klimavennlige løsninger. Furuset Futurum er derfor også sete for et kunnskapsmiljø innen dette temaet som benytter området for å prøve ut nye metoder og ny teknologi som senere kan benyttes andre steder. Furuset Futurum er et sted de som bor der er stolte av, og som de som ikke bor der ønsker å besøke og oppleve. Visjonen om Furuset Futurum søkes realisert gjennom fem overgripende strategier for området: - Fortettingsstrategien - Den blågrrønne strategien - Transportstrategien - Energistrategien - Næringsstrategien 3. De fem strategiene 3.1. Fortettingsstrategien Et viktig virkemiddel for en bærekraftig sentrumsutvikling på Furuset er fortetting som fører til høyere og mer effektiv arealutnyttelse. Hensikten er å hindre byspredning med høyt arealforbruk og stort transportbehov, og å oppnå miljøvennlig bebyggelse. I områder med høy tetthet er energiforbruket i bygg lavere og transportbehovet mindre enn i områder med lav tetthet. Den nye arealbruken og det nye transportsystemet skal fremme samfunnsøkonomisk bærekraftig og effektiv ressursutnyttelse ved samordning og korte avstander, økt konsentrasjon i byggesonene og ved å unngå inngrep i natur og landbruksområder. Sentrumsområdet skal fortettes med både boliger og næringsvirksomheter, med butikker og kontorer. De betydelige miljøgevinster som oppnås ved å redusere forurensning og energibruk vil øke livskvaliteten for de som bor og jobber her. Et godt bomiljø Gode boliger med tifredsstillende standard har stor sosial verdi. Det er derfor avgjørende at hensynet til miljø, klima og energieffektivitet går hånd i hånd med aspekter som omhandler beboernes trivsel. Gode bomiljøer handler ikke bare om selve boligen, men også funksjoner knyttet til boligen, som torg, møteplasser, lekeplasser, parker, kultur-, aktivitets- og underholdningstilbud, og muligheter for rekreasjon og naturopplevelser. Nærhet til ulike servicefunksjoner vil også kunne være en viktig trivselsfaktor. Furuset Futurum har potensial på alle disse områdene, men for at potensialet skal realisereså realisere potensialet forutsettes det gode medvirkningsprosesser og dialog med involverte. Dette siste er mer utfyllende omtalt senere i dette dokumentet. Visjon Fortetting og konsentrert byutvikling gir relativt mindre transport som reduserer utslipp, støy og ulykker. Blågrønne arealer skjermes og kollektivnett kan effektiviseres. Mindre transport i hverdagen gir et bedre livskvalitet og bedre bruk av tilgjengelig tid samtidig som forurensning og energibruk reduseres vesentlig. En ansvarlig byutvikling. Konsept Fortettingsstrategien legger opp til en utvikling av Furuset Futurum på følgende måter: 1. Oppgradering av eksisterende bebyggelse og infrastruktur A. Oppgradering av bolig til passivhusstandard Det foreslås oppgradering av boliger og påbygg på toppen av eksisterende bebyggelse, etablering av nye etasjer, lukking av balkonger. Da det for deler av eksisterende bygningsmasse allerede er besluttet tiltak som etterisolering og oppgradering for deler av bebyggelsen, vil et påbygg også gi nye muligheter til en teknisk oppgradering av disse bygninger, gjennom etablering av nye føringsveier, og utnyttelse av eventuelle grønne tak med solfangere. Bygningsmassens fotavtrykk vil forbli det samme, og kan gi umiddelbar positiv effekt for området. Dette skjermer lekeplasser og sosiale uterom samt opprettholder infrastruktur, gang og sykkelveiforbindelser. Ved lukking av balkonger tilføres bygningsmassen nyttige arealer som også bidrar til å isolere bygninger med ett ekstra sjikt. B. Skole/sykehjem Furuset venter på en ny Gran skole, og det vil være et viktig prosjekt å gjennomføre. En ny skole vil styrke nærområdet. Idrettsbygget som er sentralt plassert er i dag en viktig kvalitet for området og med muligheter for videre utvikling. Nærheten mellom skole og idrett er et viktig element for å redusere reisebehov og dermed oppnå miljøgevinster. Det skal bygges et nytt sykehjem på Furuset. Med den forestående eldrebølgen vil et fremtidsrettet og moderne sykehjem kunne bli lett synlig og vise vei for klima og miljø, men også helse, trivsel, kvalitet og mangfold. C. Infrastruktur Området skal åpnes slik at lange omkjøringer unngås og med fortetting av boliger nær senterpunktet. Området skal gis en særlig god tilrettelegging for gående og syklende og med nye kvaliteter med blågrønt drag som knyttes opp mot omgivelsene gjennom gang og sykkelstiene. Området får et godt og utvidet kollektivtilbud med buss og bane og med bedretverrforbindelser med omkringliggende sentra i Groruddalen. Offentlige rom oppgraderes med gode attraktive og trygge møteplasser for beboerne. D. Næring Området skal utvikles for sentral næring og handel som vil gi større lokal tilgjengelighet og redusere behov for daglige turer med bil for hverdagshandel. En forsterket handel og næringsutvikling i senterområdet kan for eksempel være å utvikle en Basar i stedsnære lokaler der lokale interesser kan etablere og stimulere til egen virksomhet. 7

E. Kultur Et utvidet kulturtilbud som for eksempel en kino, scene og lignende i senterområdet vil øke tilhørighet, trivsel og lokal anerkjennelse og gi området og beboere identitet og spillerom. Et slikt kulturtilbud kan gjennomføres som en optimal løsning ved et nytt kulturbygg. Alternativt må det søkes løsning av behovet i eksisterende bygningsmasse i senterområdet, for eksempel i tilknytning til biblioteket, ev med påbyggingsmuligheter. Ved å bygge nært eller inntil eksisterende bebyggelse kan fremtidige tekniske anlegg samkjøres og driftes enhetlig for hele området. Området kan da utvikles i takt med behov og finansiering, og trinnvis utnytte fortetting bedre og mer effektivt. F. Blågrønn Den blågrønne sonen forsterkes. Det legges vekt på å utvikle sammenhenger med elver og grønne landskapsdrag gjennom området. De blågrønne arealer skapertilknytninger til marka og gir mulighet for opplevelser og pusterom. 2. Ny bygningsmasse med plusshusstandard og grønn infrastruktur A. Boliger: Ved å bygge fortettet i sentrale områder og orientere bygningsmassen gunstig i forhold til sol og skygge, vil det skjerme arealbruk av blågrønn struktur, redusere avstander og behov for bruk av bil. Nybygg med plusshusstandard etableres i nærområdet i øst, vest og nord, og kan komplettere eksisterende bebyggelse og kvartalsstruktur. Bygningsmassen utformes fleksibelt og for å ivareta endringer i kulturelt mangfold, ønsker og behov. Bygningsfleksibiliteten og en variasjon i størrelse på ulike leiligheter sikrer utvikling innenfor området uten at randsoner og blågrønne arealer tas til nye bygg. B. Næring: Utvidelse av kjøpesenter og styrking av tilbud og mangfold. Kjøpesenteret på Furuset har nye og gode utviklingsmuligheter basert på fortettingsstrategien. Der det er mennesker er det handel, og senteret ligger midt i knutepunktet. Dagens moderne kjøpesentere oppfattes som en del av vår opplevelsesøkonomi som også innebærer elementer av kultur og service, opplevelser og sosiale møteplasser, som et tillegg til det varekjøp-aspektet. De sentrale offentlige tjenestetilbud vil også være et viktig naboskap for kjøpesenteret. C. Grønt lokk over E-6: Lokket tar naturen tilbake gjennom skjerming av støy og forurensning og frigir tilgjengelighet til arealer som kan bidra til områdets utvikling. Lokket er en sentral møteplass og skaper attraktive steder for unge og gamle og gir sosiale rom for dialog og mangfold. Lokket kan inneholde både hageparseller og skateramper, dvs. utearealer for idrett og rekreasjon. Møteplasser Den sosiale og fysiske infrastrukturen styrkes gjennom varierte og gode møteplasser. Det må etableres flere og bedre møteplasser for store og små på Furuset, både til lek og idrett, men også til annen aktivitet og rekreasjon. Energitorget Energitorget skal være en viktig møteplass med et tydelig planlagt formål som et sted å møtes. Energitorget vil være en naturlig møteplass for alle beboere med sin nærhet til senterets handels- og servicetilbud, det sentrale kollektivknutepunkt og nye og bedre kulturelle institusjoner. Energitorget skal være en sentral møteplass med sin nærhet til bolig, kollektiv og service. På energitorget skal det være en solcelledrevet lystavle som viser momentanforbruk og produksjon av strøm og varme. Denne kan også brukes til å vise energiutviklingen for Furuset over tid. Energitorget kan gis ekstra kvalitet gjennom kunstnerisk utsmykking og/ eller opplevelsesinstallasjon. Kunstnerisk utsmykking kan for eksempel være en stein- eller treskulptur som kan tjene flere formål som for eksempel lek og klatring, sitteplass og benk. En opplevelsesinnstallasjon kan for eksempel være vanndyser i bakken, noe som det finnes flere eksempler på fra europeiske byer. Vanndysene gir liv og glede og er særlig et populært innslag for barn. Det vil gi torget en ekstra dimensjon som møteplass. Energitorget bør planlegges som en sentral møteplass også for sitt nære naboskap til kulturtilbud. For eksempel bør det arbeides for å få etablert en kino i området, for eksempel som en småskala kino med scene som kan brukes i andre sammenhenger. Biblioteket har stort potensial for videreutvikling. Det finnes god og rik erfaring med vellykkede lokale bibliotek som har et variert og treffsikkert tilbud til lokalmiljøet, jf for eksempel Idea Store i London. Her finnes for eksempel lese- og leksehjelp, internett og support, kursvirksomhet og formidling med mer. ut i gaterommet, ved at moskeens mosaikk trekkes ut som del av fortauet inn til moskeen, ev også som en mindre møteplass foran moskeens inngang. Det bør også vurderes om deler av moskeens areal kan nyttes til andre kulturelle tiltak i sin sammenheng, for eksempel som et museum med religiøse aspekter. En døgnåpen moske med et godt tilbud vil imøtekomme et behov som vi tror finnes både på Furuset og ellers i byen. I nærheten og forlengelsen av torget er det også mange andre møteplasser som er oppstått på grunn av sin bruk, for eksempel i og rundt Furuset Forum med varierte idrettsaktiviteter gjennom hele året for barn, unge og voksne. Det bør vurderes å etablere et eget treningssenter her eller andre steder på området i nærheten av kollektivknutepunktet. Skolen Det er foreslått å bygge en ny Gran skole. Det kan bli et prestisje prosjekt (eks Alby i Sverige) i utdanningssammenheng og et nytt og viktig møtested i og utenfor skoletid for Furusets yngre beboere. Den nye skolen kan gi en ny anledning til godt omdømmearbeid for Furuset ved for eksempel å sikte mot å bli Groruddalens beste skole med de beste lærekrefter og læringstilbud, arkitektur av ypperste klasse og med en tydelig klima- og miljøprofil. Skolen kan føre an med nye klima- og miljøfag som egen profil, og som mulig oppstart til videre yrkesfaglig nivå etter videregående tilbud her. Skolen vil for øvrig få en sentral og god beliggenhet i de blågrønne omgivelser. Lokk over E-6 Lokket er planlagt som en helt sentral møteplass på Furuset. Lokket skal gi rom for spontane løkke-aktiviteter og uteplass for ballspill og lek, skateramper og lignende. Den kan gi mulighet for en egen boccia/petongbane, for gode og lune sittegrupper, felles grill/bålplass (helårsbruk) og til den lokale nyttårsfeiring. Moskeen som ligger i aksen mellom torget og det planlagte lokket, er også en viktig møteplass for mange. Moskeen har en sentral beliggenhet både på Furuset, men også i forhold til sin nærhet (og synlighet) fra E-6 hvor tusenvis av biler passeres daglig. Moskeen representerer på et vis også områdets mangfold av kultur og religion og har en kraft som bør utnyttes. Moskeens arkitektoniske form og tilhørende materialbruk og utsmykking kan for eksempel trekkes videre 8

3.2. Den blågrønne strategien En byutvikling av Furuset der den blå-grønne strukturen og vannets visuelle kraft både gir naturog miljøkvaliteter, urbane kvaliteter til livet i byen, er identitetsskapende og danner forbindelser til andre grønne soner, så som Østmarka og Alnaelva. Dagens situasjon Gransbekken starter inne i Østmarka og går i åpen trasé under E6. Deretter går den i lukkede løp gjennom et traktformet landskapsrom i nordvestlig retning ned mot Alnaelva. tilstøtende areal- og bygningskvaliteter. Tilliggende områder til bekkedragene erstattes med konvensjonelle overvannssystemer med åpne løsninger. Tre grener - to typer stedskarakter Langs traséene for bekkens tre grener er det forskjellig stedskarakter. Gransbekkens hovedgren går sammen med Bakåsbekken i Gransdalen. De to bekkeløpene går for det meste i lukkede løp gjennom åpent grønt terreng. Det som opprinnelig har vært en ravinedal er fylt opp over bekkelukkingen. Sørøst i dalen er Høybråten kirkegård integrert i friområdet. Her ser bekkens hovedgren dagens lys langs en kort strekning, før den igjen forsvinner i rør nordover. Landskap og kretsløp Naturlige landskap med bekker, sumpområder og elver er økosystemer i balanse, der vannets kretsløp er en viktig del av disse økosystemene. Disse bekkene, sumpområdene og elvene med sine magasiner og naturlig fordrøyning, er også identitetsbærende i landskapet. I dagens situasjon er kretsløpet i dette området satt ut av spill ved at man har lagt vann i rør og man opplever problemer med avrenning, overvann og flom i bekker og elver, pluss at identiteten som naturlig landskapsområde forsvinner. Det er viktig å ta vannets kretsløp på alvor når man går inn og planlegger ny fortetting av sentrum på Furuset for å unngå problemer i fremtiden samtidig som man da gjenoppretter deler av økosystemene. Vann i ulike former og kvaliteter er identitetsbærerne i landskapet. Den blågrønne strukturen skaper identitet til områder som mennesker ønsker å oppholde seg i, og det blir naturlig at man bygger opp gang og sykkelveisystemer i forbindelse med denne. Ved å åpne opp elv og bekkeløp skaper man rom for møte mellom by og natur der man skaper urbane elverom. Elva blir livslinjen i landskapet og byrommet. Store byplanmessige kvaliteter er knyttet til å holde elveløp åpne; så som naturlige gang og trafikkarealer, naturlig sted for rekreasjon, parkanlegg, skoler og barnehager samt rom generelt opphold og opplevelse. Strukturene i landskapet må tas på alvor og brukes som premisser for hvordan man planlegger utviklingen av Furuset. Utviklingen av blågrønn struktur ved Furuset bør derfor sees på i sammenheng med Plan og bygningsetatens kommunedelplan for Alnaelva miljøpark, og knyttes opp mot denne. Overvann fra boligområder, gater og vegsystemer, industri og terminalområder, samt hovedveistrukturer, ledes via et åpnet system ut i grøntområder for fordrøyning, infiltrasjon og biologisk rensing før utslipp til vassdraget. Sluk og rør erstattes av åpne renner, kanaler og dammer. Slik vil avrenningen til bekkeløpene som resipient skje på en mer miljøvennlig måte gjennom fordrøyning, infiltrasjon og biologisk rensing av forurenset overvann. Der det er nødvendig, håndteres overvann i to separate systemer, hvor forurenset vann fra for eksempel trafikkarealer ledes gjennom et biologisk filter før det blandes med rent vann fra for eksempel tak og grøntarealer. Naboskapet og sammenhengen til Alna miljøpark vil styrke både Furuset og byens blågrønne struktur og gi befolkningen gode muligheter for rekreasjon. Alnaelven og viktige partier av sidevassdrag/bekker skal gjenåpnes med plan om bevaring og videreutvikling av det sammenhengende vassdraget og Stort friområde med lite innhold Friområdet i Gransdalen har preg av store åpne gressletter flankert av boligbebyggelse på åskammene. Med sine grønne sletter, gangveger og treplantinger er det et stort og flott friområde, men litt på baksiden av Furuset senter ligger det i dagens situasjon litt bortgjemt og er lite aktivisert. Traséen som kalles Senterbekken går i rør gjennom et tett bebygd område nordover fra Furuset senter. Rørtraséen går parallelt med boligbebyggelsen og Furustien. Her er det liten plass for åpent bekkedrag. Visjon En byutvikling av Furuset der vannets visuelle kraft både gir naturog miljøkvaliteter, og urbane kvaliteter til livet i byen. Konsept I Gransdalen er det friområder med store, åpne gressletter og god plass til det gjenåpnede bekkeløpet. Samtidig bærer arealene i seg en mulighet til en bekkeåpning som kan gi økte opplevelses og rekreasjonskvaliteter i friområdene. En gjenåpning av Gransbekkens tre grener kan utnyttes til etablering av sammenheng og kontakt på tvers av dalen der man får til en oppgradering av friområdet, tilfører identitet, aktiviserer og skaper møteplasser for lokalsamfunnet. En gjenåpning av Senterbekken vil være en teknisk sett mer komplisert bekkeåpning fordi man har en trang situasjon med veg og bebyggelse. Sammenlignet med situasjonen i Gransdalen vil man ha mange forhold å ta hensyn til, og bekkeåpningen vil medføre relativt store kostnader. Samtidig vil denne bekkeåpningen være en mulighet til en opprustning av sentrumsområdet. Det er behov for opprydning i trafikkforholdene og etablering av møteplasser. I tillegg gir bekkeåpningen en god mulighet til omlegging til et åpent overvannssystem i området. Ny blå grønn struktur Bekken åpnes fra skogsområdene nord for E6 og ledes i åpent løp langs eksisterende gang- og sykkelveg under Europaveien. Fra det nye åpne bekkeløpet under E6 er det foreslått å lede bekken videre som integrert parkelement langs eksisterende gangveg gjennom Høybråten kirkegård. Der bekken i eksisterende situasjon er åpen over en kort strekning, utnyttes de eksisterende terrengforholdene til etablering av en dam i det som er et viktig krysningspunkt for turveinettet. Dette vil også markere inngangen til kirkegården fra friområdet. Det foreslås at en ny turveitrasé etableres langs bekkeløpet videre nordvestover forbi kirkegården. Vannet i grenen som kalles Bakåsbekken føres ut av bekkelukkingen på nordsiden av E6 og Karihaugveien, og ledes nordover parallelt med Granstangen. Bekken krysser eksisterende turveinett og får et nytt løp gjennom grønt og åpent terreng. Vannet utnyttes til å skape aktivitet i det som i dag fremstår som et passivt friareal. Det er god plass til et naturlig, åpent bekkeløp gjennom Gransdalen. Vannet kan bidra til å gi innhold og skape aktivitet. I en dam føres Bakåsbekken sammen med Gransbekken og vannet ledes videre nordover i ett løp fram til en ny tverrforbindelse. Forbindelse på tvers Bekkeløpet etableres langs ganglinjene og føres fram til et damanlegg der vannet integreres i en ny forbindelse på tvers av dalen ved den nye skolen. I dette møte etableres møteplasser for lokalmiljøet. Det foreslås lekeplass, skole og ballbane. For en forsterkning av denne tverrforbindelsen foreslås at det etableres ny bebyggelse øst for det gjenåpnede bekkeløpet. Det foreslås her en begrenset utbygging i eksisterende friareal. Dette fortetter bebyggelsen og gir friområdet en mer entydig struktur. Samtidig vil en slik utvikling bidra til finansiering et de foreslåtte aktivitetsområdene i tilknytning til den nye bebyggelsen. Fra damanlegget i tverraksen går bekkeløpet videre nordover til krysset Granstangen/Haugenstien. 9