4. februar 2004 4. februar 2004 Fra grunnfagsundersøkelsen vår 2003: Det er ingen systematiske forskjeller mellom måten menn og kvinner blir fremstilt i mediene. Enig: 9,3% Uenig: 83,7% Vet ikke: 7% God grunn til å studere kjønn og medier Denne forelesningen: 1. Feminisme 2. Tradisjonelle feministiske mediestudier smodeller 4. Dynamiske, refleksive identiteter/kjønn 5. med et Cultural Studies perspektiv 6. i dag 7. m - f - neuter 8. Kort om media events Hovedpoenger: Hva er kjønn? Kommunikasjon? Først: http://www.ottar.as Van Zoonens målsetning: utvikle en kulturell forståelse av forholdet mellom kjønn, makt og medier. 1 Klare paralleller til Eides og Lies artikkel. 2 1. Feminisme 2. Feministiske mediestudier Feminisme Forandre de sosiale strukturene som er årsaken til kvinneundertrykkelsen. Bekjempe kapitalistiske, patriarkalske og sexistiske strukturer. Ny bølge på 60-tallet: Simone de Beauvoir, Betty Friedan, Germaine Greer Friedan: Kritikk mot kvinnebildene i mediene: Lykkelige husmorhelter Greer: kritikk mot den masseproduserte romantiske romaner KJØNN + MAKT Mediene formidler oppfatninger om samfunnet; men ikke snakk om enkelt og direkte påvirkningsforhold Mediene: representasjoner av virkeligheten - naturlig å angripe Tre områder: 1. Stereotyper 2. Ideologi 3. Pornografi 3 4 1
2. Feministiske mediestudier/stereotyper 2. Feministiske mediestudier/porno Betty Friedan: den ensidige fremstillingen av kvinner bidrar til en sosialisering som reetablerer stereotypiske forestillinger om kvinner. The image of woman that emerges from this big, pretty magazine [McCall s] is young and frivolous, almost childlike; fluffy and feminine; passive; gaily content in a world of bedroom and kitchen, sex, babies and home ( ) but where is the world of thoughts and ideas, of the life of the mind and spirit (Tuchman: The Feminist Mystique 1963: 32). Publikum: ukritisk, homogen og passiv masse. Total erotisering av makt og vold Det ultimate uttrykket for menns hat mot kvinner Kvinner som underlegne og tilgjengelige objekter > Et visst syn på kvinnen og myten om kvinner og seksualitet rekonstrueres igjen og igjen. Finnes alternativ porno? Marit Synnevåg: pornoen har fornyet seg - nå: aktive og begjærende kvinner Kjetil Rolness: Sex, løgn og videofilm: Et usladdet oppgjør med mytene om porno 5 6 2. Feministiske mediestudier/ideologi Innflytelse fra marxisme Innflytelse fra psykoanalyse: Freud, Lacan, Chodorow Ideologi: Kapitalismens metode å overbevise befolkningen om at kapitalismen er uunngåelig og naturlig Språket: middel til å reprodusere det patriarkalske samfunnet. Derfor er mediene en viktig del av naturliggjøringen av den dominerende ideologi. Mediene tar del i en slik naturliggjøring. Derfor er det nødvendig med semiotiske studier for å avdekke denne underliggende ideologien. Tidligere studier: S B M Men: Publikum er aktive - tolker og dekoder medienes budskap i forhold til sosial og historisk kontekst Mediebudskap på vei mot en passiv mottaker 7 8 2
Stuart Halls encoding-decoding kommunikasjons-modell Meningsfull diskurs Ulike meningssystemer eller ideologiske rammer: 1. Dekoding i forhold til intendert mening 2. Dekodet stort sett i forhold til intendert mening men forhandlet til et budskap mer i henhold til leserens kontekst 3. Opposisjonell tolkning: Leseren forstår intensjonen men motsetter seg budskapet. koding Produksjon av mening I Sosial kontekst dekoding Produksjon av mening II Sosial kontekst 9 10 James Carey: Rituell kommunikasjonsmodell: fellesskap, deltakelse, samhørighet Myten om kvinnen: ung, vakker og seksuelt tilgjengelig Denne myten blir fremstilt som normalen Men: Mediene bidrart til å rekonstruere samfunnets maktbalanse - kommuniserer innhold som er knyttet opp mot den dominerende sosiale orden. Kjønn er en i stor grad konstruert del av menneskers identitet og dette henger også sammen med hvilke kvinnebilder som er vanlige i samtidens kulturelle uttrykk. 11 12 3
4. Dynamiske og refleksive kjønn 4. Dynamiske og refleksive kjønn Vår identitet: kjønn, etnisitet, klasse, alder, seksualitet, utdanning, by/land, kulturell bakgrunn > Dynamisk og foranderlig størrelse Kjønn som diskursiv konstruksjon: aldri enhetlig men fylt av motsetninger, konflikt, kamp Diskurs - en måte å snakke om ting på innen en bestemt gruppe, kultur eller samfunn; eller sett av ideer innen en kultur som former hvordan vi oppfatter verden. Politiske, sosiale, kulturelle medvirkende faktorer. Lacan: vi blir subjekter gjennom å tilegne oss språk Gjennom språket har samfunnet definert forståelser av feminin og maskulin > hvordan vi tenker på oss selv. Mangfoldige diskurser > mangfoldig, ikke enhetlig identiet. Fragmentert og dynamisk selv. Det kulturelle kjønnet - Margaret Mead: sex/gender 13 14 5. Cultural Studies - kjønn og medier 5. Cultural Studies - medieproduksjon 1960-tallet: Stuart Hall, Raymond Williams/Centre for the study of contemporary culture, Birmingham: kritikk mot massekommunikasjonsstudiet. Behov for helhetlig tilnærming til medier som del av kulturen + helhetlige kommunikasjonsmodeller Populærkultur viktig studieobjekt - fokus på publikums resepsjon av medietekstene Likevel: bestemte meninger og ideologier dominerer i medietekstene > legger opp til en bestemt lesning. Men medietekstene påvirker ikke publikum direkte! Det diskursive kjønn: hvilken rolle har mediene i denne prosessen? Hvordan blir kjønn kodet i medietekster? Mange faktorer: profesjonsnormer, sosialisering, uskrevne regler, organisatoriske rammer, marked > Medietekstenes endelige uttrykk kan ikke føres tilbake til enkeltindivider eller avgjørelser. 15 16 4
5. Cultural Studies - medieproduksjon 5. Cultural Studies - medieproduksjon Har andelen kvinner og menn noe å si? Van Zoonen: lite, fordi kvinnelige journalister blir sosialisert inn i journalistrollen med tilhørende normer og uskrevne regler > gjeldende profesjonsroller opprettholdes. Elisabeth Eide: Flere studier påviser at flere kvinner på produksjonssiden fører til økt synliggjøring av kvinner i mediene. Kjønnsbestemt forskjell både i teori (vilje, standpunkt) og i praksis Medierepresentasjoner av kjønn i endring? Medienes innhold har endret seg de siste 20-30 årene. Men fortsatt dominerer stereotypene. Mediene avspeiler samfunnet. Populærkulturen som samfunnets verdibarometer. > Ulike årsaksfaktrer på mikro, meso og makroplan 17 18 5. Cultural Studies - resepsjonsstudier 5. Cultural Studies - resepsjonsstudier Studier av publikums mediebruk Hvordan tolker og forstår publikum medietekster? Hva er konteksten for mediebruken? Semiotiske analyser viktige men ikke tilstrekkelige - sier ingenting om hvordan publikum oppfatter teksten Publikum produserer mening gjennom egne tolkninger Janice Radway (1984): Reading the romance Raway studerer de faktiske brukerne, det sosiale publikum Leserne er ikke passive og ukritiske. Har gode kunnskaper om sjangeren - egne tolkninger Radway politiserer lesingen: skjult uttrykk for kritikk mot det patriarkalske samfunnet > Likevel forleder romanene kvinnene: romanenes romantiske univers som virkelig. 19 20 5
5. Cultural Studies - resepsjonsstudier 6. i dag David Morley: Fjernsynsvaner i britiske arbeiderklassekjernefamilier på slutten av 70- tallet. Menn har fjernkontrollen og sidestiller hjemmet med fritid Kvinnen og husmoren: kombinerer fjernsyn med huslige sysler. Å bare se fjernsyn er bortkastet tid. Behovet for å studere mediebruk i riktig kontekst. Det artikulerte kjønn: ikke fastlagt en gang for alle, reartikuleres og omdefineres avhengig av kontekst, tid og sted Utvikling siste 10-15 år? Sterke (dog sexy) kvinnekarakter (og menn), utradisjonelle familiekonstellasjoner, homofili Six Feet Under, Sex and the city, Cold Feet, Queer as Folk, Friends, The West Wing, Dawson s Creek Likevel: mange stereotyper igjen 21 22 7. m - f - neuter: kjønnsparadokser på nett 6. i dag Merete Lie: den kulturelle teknologien Teknologien og kulturen så sammenvevet at vi ikke oppfatter hvordan de kulturelle elementene styrer hvordan teknologien oppfattes/hva som oppfattes som teknologi. Den maskuline teknologien. Kjønnsparadokser på nett: tilsynelatende er vi frie til å velge kjønn og andre bakgrunnsfaktorer på nett. Kjønn har likevel svært stor betydning for hvordan kommunikasjonen på nett utarter seg. Fra David Gauntlett s Media, Gender and identity (2002): It may be flawed, but Charlies Angels seemed to be making some valiant attempts at role-reversal within the blockbuster mainstream. The final complaint from this film s detractors is usually that these supposedly independent women remain Charlie s women. But what does Charlie do? Apart from being rich, he is totally unimportant. He redistributes his wealth to three women in whom he has absolute trust. In other words, he s a Marxist and a feminist. There can only be one explanation: Charlie s Engels (s. 69). 23 24 6
Media Events - Dayan & Katz Storslåtte hendelser med visse sjangerspesifikke kjennetegn Oppbrudd med hverdagen/festivitas Live - remote/ interrupted - preplanned Tre nødvendige elementer: 1. Syntaktisk: avbrudd med hverdagen 2. Semantisk: historisk hendelse, turning point 3. Pragmatisk: massepublikum, oppriktig interesse 25 7