Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Transkript

1 Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013

2 Motivasjon hvorfor Kildebruk oppleves som vanskelig i akademisk skriving Balansegang mellom å bruke andres ord/tekster og å fremvise egen faglig stemme

3 Vurderingskriterier (NTNU) Kandidaten viser særdeles god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser meget stor grad av selvstendighet og solid analytisk forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

4 «One s own discourse is gradually and slowly wrought out of others words that have been acknowledged and assimilated, and the boundaries between the two are at first scarcely perceptible.» (Bakhtin, 1981:345).

5 Teoretisk utgangspunkt Dialogisk syn på språk Tekst som befolket (Bakhtin 1981) Disciplinary becoming (Dressen-Hammouda 2008) Utvikling av faglig identitet, en egen faglig stemme Akademias habitus, kulturell kapital (Bourdieu 1996) Academic literacy (Lea & Street 2000, Lillis 2003) Sjangerteori (Swales 1990, Bhatia 1993), tekst som virksomhet (Karlsson & Strad 2012) Skriving som sosial praksis, som interaksjon Hvordan kan det påvises/forankres i teksten?

6 Phd prosjekt ulike steg Skrive oversiktsartikkel Undersøkelse av kildebruk Undersøkelse av egen faglig stemme Undersøkelse av (implisitte og eksplisitte) forståelser av «god kildebruk» og «fremvisning av selvstendighet»

7 1. steg: Skrive oversiktsartikkel Hvordan brukes/forstås/undersøkes stemmebegrepet i skriveforskningen? Formål: avklaring og nyansering av begrepet Spørsmål: Hvordan avgrense litteratursøket?

8 2. steg: Undersøkelse av kildebruk Hvordan bruker ulike skrivere på ulike nivå kilder/andres ord? Hva brukes kildene til/hvilken funksjon(er) har de? Spørsmål: Hvordan velge ut? Hvilke fag?

9 3. Steg: Undersøkelse av egen faglig stemme Hvordan blir egen faglig stemme synlig i teksten? Bruke samme materiale

10 Analytiske verktøy Bygge videre på masteroppgaven min Kunnskapsreferat (knowledge telling) og kunnskapsbruk (knowledge transforming) (Bereiter & Scardamalia 1987) Etablering og okkupering av nisje (Swales 1990)

11 Etablering av nisje «Nystrand peker ikke på [ ], og det er her jeg mener det er behov for presiseringer.» «Mens Nystrand i stor grad omtaler gjensidighet som et grunnleggende fenomen for skriftlige dialoger på et teoretisk nivå, ønsker jeg å anvende spesifikke begreper innenfor gjensidighetsteori på et konkret tekstmateriale.» (utdrag fra innledning til masteroppgaven)

12 Fremvisning av egen kompetanse (okkupering av nisje) «Jeg ønsker med denne studien å vise fram en ny type samtaleempiri til fagområdet anvendt språkvitenskap. [ ] Jeg håper at denne undersøkelsen kan tilby noen perspektiver som kan være interessante for andre innenfor fagområdet anvendt språkvitenskap generelt, og forskning på institusjonelle samtaler spesielt. Samtidig ønsker jeg å bidra med kunnskap som også konfliktrådet kan ha nytte av. [ ] Jeg håper at mine fokus i denne studien også kan være et innlegg i samtalene omkring hva konfliktrådet er, sett i et kommunikasjonsfaglig perspektiv. Kanskje kan mine funn i framtiden kunne bidra til styrking av meglernes kompetanse på et kommunikativt nivå.» (utdrag fra innledning til masteroppgave)

13 «But for student writers there is a fine line between sounding appropriately authoritative and overstepping the limits of their authority.» (Ivanic 1995:26)

14 «Doing school» «Jeg tenker nå, da en har en bachelorgrad i språklig kommunikasjon, så bør en virkelig få lov til å slippe å forklare hva kontekst er, det er litt sånn vanskelig, men jeg føler at jeg burde det, men jeg vet ikke om jeg tør å la være.» (utdrag fra intervju med masterstudenter)

15 «[The word] becomes one s own only when the speaker populates it with his own intention, his own accent, when he appropriates the word, adapting it to his own semantic and expressive intention.» (Bakthin 1981:293)

16 4. steg: Undersøkelse av (underliggende) forståelser Undersøkelse av (implisitte og eksplisitte) forståelser av «god kildebruk» og «fremvisning av selvstendighet» Undersøkelse av «dokumenter» som læringsmål, vurderingskriterier, sensurveiledninger Intervju med fagpersoner og studenter

17 Relevans av prosjektet Bidra til å videreutvikle av teori Videreutvikling av det teoretiske fundamentet skriveforskningen bygger på Utvikling av analytisk verktøy for tekstanalyser Gjøre «skriving som sosial praksis» mer konkret gjennom å forankre tankene i teksten Bidra til å belyse skrivepraksiser og -opplæring i høyere utdanning Hva forventes av studenter på ulike nivå? Trenger vi ulike krav, mål, vurderingskriterier, skriveoppgaver på ulike nivå? Hvordan støtte «disciplinary becoming»?

18 Referanser Bakhtin, M. (1981). The dialogic imagination: four essays (M. Holquist, red.). Austin: University of Texas Press. Bereiter, C., & Scardamalia, M. (1987). The psychology of written composition. Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates. Bourdieu, P. (1996). Symbolsk makt: artikler i utvalg. Oslo: Pax. Dressen-Hammouda, D. (2008). From novice to disciplinary expert: Disciplinary identity and genre mastery. English for Specific Purposes, 27(2), Ivanič, R. (1995). Writer identity. Prospect, 10(1), Karlsson, A.M. & Strand, H. (2012). Text i verksamhet: mot en samlad förståelse. Språk & stil NF 22:1, Swales, J. (1990). Genre analysis: English in academic and research settings. Cambridge: Cambridge University Press.