Mediepåvirkning. Medier, makt og samfunn. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning
|
|
- Solveig Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medier, makt og samfunn Torsdag 30 mars 2006 Hovedtrekk i forskningen på mediepåvirkning: Allmektige medier frem til 1940 Avmektige medier : syntese av de to foregående Allmektige medier Allmektige medier mellomkrigstiden Mediene har direkte effekt på publikum. Mediene som en injeksjonssprøyte. Stimulus respons-tenkning. Allmektige medier Massesamfunnsteorier. Propagandaens glanstid. Ex. Leni Riefenstahls filmer Vijens Triumf (1935), Olympiafilmene (1936) Tanken om allmektige medier står sterkt. 1
2 Allmektige medier Avmektige medier Etter 1940 avmektige medier Diffusjonsforskning Bruksforskning Leni Riefenstahl Viljens Triumf 1935 Avmektige medier Paul Lazarsfeld 1940: Folks samhandling og opinionsledere var viktige. Injeksjonsteorien var klar for revisjon. Lazersfeld og Elihu Katz 1945: Budskapet filtreres via opinionsledere Mediebudskap! Opinionsleder! Menig mottager 2
3 Kjennetegn ved opinionsledere: flittigere brukere av massemedia saksspesifikke kosmopolitiske, utadrettet samme sosiale status som andre mottagere i alle sosiale sjikt, på alle samfunnsfelt Kritikk mot tostegshypotesen: Spesifiserer ikke innholdet i prosessen. Må skille mellom faktainformasjon og holdningsdannelse Utelukker viktige deler av kommunikasjonsprosessen. For statisk, presser kommunikasjon inn i et rigid mønster. Diffusjonsteorier Diffusjon = Spredning Opptatt av hvordan en nyvinning kommuniseres over tid til medlemmene av et sosialt system. Fokuserer på hvordan noe nytt blir tatt i bruk: Et medium, et prinsipp eller en idé. Noen systemer er mer åpen for sosiale spredningsprosesser enn andre. Diffusjonsforskning Kunnskapsstadiet Påvirkningsstadiet Avgjørelsesstadiet Iverksettelsesstadiet Bekreftelsesstadiet 3
4 Diffusjonsforskning Trinnene i spredningsprosessen: Innovatører (2-3 %) Tidlige brukere (13-14%) Tidlig majoritet (35 %) Sen majoritet (35 %) Etternølerne (15%) Diffusjonsforskning Spredningens hastighet Tiden det tok å nå 50 millioner brukere: Radio: Fjernsyn: Internett: 38 år 13 år 4 år Bruksstudiene Uses and gratification. Utgangspunktet er mer hva publikum gjør med mediene enn motsatt. Medienes funksjoner må sees i sammenheng med folks hverdagsliv. Publikum er aktive brukere snarere enn passive mottagere. Behov. Bruksstudiene Bruksstudiene åpner for konkurranse mediene imellom mellom mediene og andre aktiviteter. Forutsetter at publikum har klar og konsistent motivert seleksjon bevisst refleksjon rundt opplevelsen 4
5 Bruksstudiene Kritikerne: mediebruk mer vanepreget og tilfeldig enn som så.kan lett bli misbrukt av markedspopulister. Lett å havne i et sirkelresonnement: mediebruk! behov Mektige Medier Cultural Studies University of Birmingham 1970-tallet. Kultur som meningssystem og sosial praksis knyttet til makt og politikk. Ideologi. Stuart Hall. David Morley.Raymond Williams. Richard Hoggart. Cultural Studies Stuart Hall Encoding Decoding (Culture, Media, Language 1980). Knytter ideologi til tekstproduksjon under spesifikke sos, øk. og pol. forhold. Semiotisk analyse ex. Roland Barthes om mytene i den moderne hverdag. Før budskapet kan ha en effekt må det tolkes som meningsfullt av publikum. Cultural Studies Encoding Decoding tre mulige lesermåter: foretrukket, dominerende forhandlet opposisjonelt 5
6 Allmektige "Avmektige " Mektige Syntese: Mediene blir tolket inn i den enkeltes forståelseshorisont. Mediene setter rammene for hva som tolkes. Mening oppstår i møtet tekst og leser. Pendelen svinger mot mektige medier: Teorier om Medienes Dagsordenfunksjon Opinionsdannelsen:Taushetsspiralen Definisjon: finner sted når det som et resultat av kommunikasjons-prosessen er noe (ikke er noe) i mediets omgivelser som ikke ville vært (ville vært) der uten kommunikasjonsprosessen. Mulige påvirkningstyper (Waldahl) Oppdatering Forsterkning Svekkelse Omvending Nyskapelse Allmektige medier " Avmektige medier ". 6
10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken
10. Mediebruk og påvirkning (I) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 11. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! 11.4 Sentrale begreper. Publikums- og påvirkningsforskningens historie. Effektforskning
DetaljerPåvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted? Sentrale faktorer
Påvirkning, publikum og mediebruk MEVIT1310, V08 16.04.08 Audun Beyer Hva er påvirkning, og når finner det sted? Med påverknad meiner vi korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar,
DetaljerPåvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted?
Påvirkning, publikum og mediebruk MEVIT1310, V07 18.04.07 Audun Beyer Hva er påvirkning, og når finner det sted? Med påverknad meiner vi korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar,
DetaljerPublikum og mediebruk. Medier, makt og samfunn
Medier, makt og samfunn Publikum og mediebruk Torsdag 27 april 2006 kristin.orgeret@media.uio.no Publikum og mediebruk Innfallsvinkler: Etnografisk publikumsforskning Kultivasjonsteorier Ulike måter å
DetaljerEmne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING. Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen
Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen 2009 Digital medieproduksjon Avdeling for informasjonsteknologi Høgskolen i Østfold INNLEDNING
Detaljer11. Mediebruk og påvirkning (II) Mediebruk og påvirkningbolken
11. Mediebruk og påvirkning (II) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 18. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! Forrige gang: Sentrale begreper (særlig mediepåvirkning). Publikums- og
DetaljerMediebruk til ulike tider
Mest bruk av radio og avis på morgen og formiddag. Fjernsynsseingen dominerer om ettermiddagen og kvelden. Fjernsynsseingen er dominerende alle dager i uka. Radiolytting helst på hverdager. Avislesing
DetaljerMediebruk til ulike tider
Mest bruk av radio og avis på morgen og formiddag. Fjernsynsseingen dominerer om ettermiddagen og kvelden. Fjernsynsseingen er dominerende i helgen. Radiolytting helst på hverdager. Avislesing nokså jevnt
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding
DetaljerSpredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell
Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 07.10.2011 Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell Tiden det tar for en nyhet å nå ut til markedet er avhengig av hvor raskt det enkelte individ
DetaljerEksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares
Eksamensoppgaver PSY 2021 Medienes publikum Vår 2019 En av tre oppgaver skal besvares Oppgave 1 Hva anses som de fremste risikoene og de fremste mulighetene ved barns bruk av nye medier? Hvordan håndterer
DetaljerI gjennomsnitt bruker vi mennesker mellom seks og åtte timer på massemedia hver eneste dag,
Del 1 Oppgave 1: Vi har flere ulike teorier når det kommer til mediepåvirkning. Først og fremst kan det være verdt å nevne at vi har tre ulike syn på medias påvirkning når vi skal begynne å se på de ulike
DetaljerBacheloroppgave i Markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI
Sandra Christine Hamborg Marte Lovise Hernes Vibeke Røstvold Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI Opinionslederskap Eksamenskode og navn: MRK36901 Bacheloroppgave i Markedskommunikasjon
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerSandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller
DetaljerLast ned Markedskommunikasjon - Thorolf Helgesen. Last ned
Last ned Markedskommunikasjon - Thorolf Helgesen Last ned Forfatter: Thorolf Helgesen ISBN: 9788202236311 Antall sider: 336 Format: PDF Filstørrelse:22.23 Mb Det norske reklame- og mediemarkedet er i sterk
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerKjønn og medier 4. februar 2004. Kjønn og medier. 2. Feministiske mediestudier
4. februar 2004 4. februar 2004 Fra grunnfagsundersøkelsen vår 2003: Det er ingen systematiske forskjeller mellom måten menn og kvinner blir fremstilt i mediene. Enig: 9,3% Uenig: 83,7% Vet ikke: 7% God
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerReligion, kompetansemål Etter Vg3
Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
DetaljerPoststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe
Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerHatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim
Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKommunikasjonstenking
Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerHva vil forbrukerne ha?
Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerMedia i samfunnsplanleggingen. Samplan, Lillehammer
Media i samfunnsplanleggingen Samplan, Lillehammer 14.9.16 https://tv.nrk.no/serie/valg-2015- tv/nnfa80002015/11-09-2015 https://www.youtube.com/watch?v=xhizd 4GKwak Bildet av Aylan Medier Maleriet/tegningen
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM FOR DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE 1. VISJON Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk:
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerMEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerValgfag. 9.trinn og 10.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret
Valgfag 9.trinn og 10.trinn Borgheim Ungdomsskole Skoleåret 2018-19 1 Valgfag ved Borgheim Ungdomsskole skoleåret 2018-19 Det er på tide å velge valgfag for neste skoleår. Du skal velge to fag du synes
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerVerdier og motivasjon
Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss. Bli kjent med hva som motiverer deg til
DetaljerÅrsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset
Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer
DetaljerHvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt
Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V08 14.05.08 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker
DetaljerInnhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther
Innhold Forord... 3 Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13 Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innleiing... 15 Teori om innovasjon: Entreprenørskap og
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerOrganiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei
Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerOppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt
Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V07 03.05.07 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker
Detaljerkulturstudier, den sosiale kontekst første forankring del 2 vs del 1 kulturforståelse De utvalgte tekstene de utvalgte tekstene...
1 2 3 4 5 kulturstudier, den sosiale kontekst mevit 2110 tore.slaatta første forankring hovedsakelig dekker bidragene en periode mellom 1960 1980 8 bidrag, stor kompleksitet, men noen grunnleggende fellesstrekk:
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerDiversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1
Diversity Icebreaker Samarbeid på tvers av forskjellighet Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen 04.11.16 / SIDE 1 Introduksjon Diversity Icebreaker er en prosess der du lærer om deg selv, om andre og
DetaljerKUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42
KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,
DetaljerLæreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk, muntlig Tema: 2. verdenskrig - propagandakrigen Trinn: 9. trinn Tidsramme: 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerSandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34 UKE 48. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34 UKE 48 VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 10. TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige land,
DetaljerVerdier og motivasjon
Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer
DetaljerInnhold. Forord til tredje utgave 7. Innledning 25 I PROBLEMET 29
Innhold Forord til tredje utgave 7 Innledning 25 I PROBLEMET 29 1 Unngå stillingskrig 30 Posisjonsforhandlinger resulterer sjelden i fornuftige avtaler 31 Stillingskrig er ineffektivt 33 Posisjonsforhandlinger
Detaljer02.05.2012. Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten
Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet. Faglig påvirkning, utbredelse av fag, beslutninger knyttet
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerEller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en
DetaljerUtviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier
1 Utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge: Medienes ulike roller og konsekvenser for politikere og partier Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Presentasjon på Kommunal-
DetaljerYoung Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte
Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerTema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
DetaljerMakten bak mediene. Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen
Makten bak mediene Oppgave i Medier, kultur og samfunn v/ Høgskolen i Østfold 2010 Stine Minanta henriksen «Den nye medieindustrien drives ikke med ambisjonen om å få noe sagt, men om å få noe solgt» Innledning
DetaljerMBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012
Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Detaljermotstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus
motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring
DetaljerLÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET
LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Film- reklamefilm gjøre rede for språklige virkemidler
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerDISK som lederverktøy. Ingrid Wibe Senter for Ledelse as
DISK som lederverktøy Ingrid Wibe Senter for Ledelse as Hva dette innlegget skal handle om Beskrive DISK som metode og lederverktøy Gi deg som leder noen refleksjonsspørsmål som gjør det lettere for deg
DetaljerKompetansemål for produksjonen: FETT
Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
DetaljerHva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge
Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge Relevant psykologi for klimautfordringen: Evolusjonspsykologi - utviklingen av hjernen fra forhistorisk tid.
DetaljerMediemanual. Råd og tips i omgang med media
Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerKommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16
Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler
DetaljerKommunikasjon for Orkland
Kommunikasjon for Orkland Rådmannskollegiet Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord Mars 2017 1 Kortfattet sammendrag Når flere kommuner skal slås sammen til èn er informasjonsbehovet stort. Evaluering av
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER (Gjelder for hver periode)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 7. trinn 2015/16 Læreverk: Stairs 7, Cappelen: Textbook, Workbook, Cd og Digital ressurssider. - http://stairs.cappelen.no Elevene har tekstbok, arbeidsbok
DetaljerØvre Eiker, 07. april 2011
Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?
DetaljerInnhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41
Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring
Detaljer