Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING. Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen
|
|
- Bjarte Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Emne: Studio Prosjekt: Nr. 1 vitenskapelig artikkel MEDIEPÅVIRKNING Hvorledes påvirker mediene? Beate Johansen 2009 Digital medieproduksjon Avdeling for informasjonsteknologi Høgskolen i Østfold
2 INNLEDNING Medieutviklingen har vært enorm de siste 50 årene, og mediebruk er i dag en naturlig del av folks dagligliv. I snitt benytter nordmenn seg av massemedier mer enn syv og en halv time daglig (SSB 2008). All denne mediebruken gjør at mye av vår kunnskap og våre opplevelser stammer fra mediene (Schwebs og Østbye 2007:189). Waldahl mener vi kan snakke om et mediesamfunn, der medienes virksomhet er noe alle må forholde seg til (Waldahl 2001:12). Ikke engang direkte fravær fra bruk av medier skjermer oss fra den innvirkning mediene står for (Schwebs og Østbye 2007:189). For å forstå dagens samfunn vil kunnskaper om medienes virkninger av den grunn være nødvendig (Waldahl 2001:12). Jeg stiller dermed følgende spørsmål: Hvorledes påvirker mediene? For å belyse dette emnet vil jeg starte med å opprette en felles forståelse av begrepet påvirkning. Videre vil jeg presentere ulike former påvirkning kan forekomme i, samt effektforskningstradisjonen. Denne artikkelen vil ikke ha et skarpt skille mellom teori, metode og analyse, grunnet det begrensede omfanget. HVA ER MEDIEPÅVIRKNING For å skape en felles forståelse av hva påvirkning egentlig er, vil jeg starte med ulike medieforskeres definisjoner av begrepet. Ingunn Hagen definerer påvirkning som korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar, meiningar, bilete av verda og handlingar (Hagen 2000:15). Den finske medieforskeren Pietlä mener mediepåvirkning har funnet sted når det som et resultat av kommunikasjonsprosessen er noe (ikke er noe) i mediets omgivelser, som ikke ville vært (ville vært) der uten kommunikasjonsprosessen (Pietilä 1977 i Waldahl 2001:46). Mediepåvirkning forstås gjerne som en endring som skjer som et resultat av mediekonsum. Sistnevnte definisjon understreker dog at mediepåvirkning også innebærer forhindring av endring som ellers ville funnet sted. Ved å studere mediepåvirkning streber en etter å forstå, forklare og forutsi. Å forstå medienes betydning for individer, for grupper og for hele samfunnet er det mest grunnleggende målet. I tillegg strebes det etter å forklare sammenhenger mellom mediebruk og andre samfunnsaspekter. Sist, men ikke minst, vil målet være å forutsi følgene av mediebruk både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (Waldahl 2001:91-92). PÅVIRKNINGSFORMER Waldahl peker på at spørsmålet ikke er om mennesker påvirkes av medier, men hvordan. Påvirkning kan dog forekomme i en rekke ulike former, slik vi nå skal se. Påvirkning kan skje intendert eller uintendert. Intendert, eller bevisst påvirkning er en form for påvirkning der avsender har som mål å påvirke i en bestemt retning, og at publikum flest forstår dette. Uintendert påvirkning derimot foregår gjerne ubevisst. Uintendert påvirkning har et mye større omfang enn intendert, og skjer lang hyppigere enn hva mottaker gjerne tror. Ved uintendert påvirkning er ikke publikum klar over at det foregår en påvirkningsprosess, og de tilegger ikke avsender noen påvirkningshensikter. Nettopp dette gjør at påvirkningen lettere finner sted (Waldahl 2001:83). Påvirkning kan dessuten forekomme direkte eller indirekte. Denne inndelingen av påvirkning har vært sentral helt siden starten på utforskning av 2
3 medienes virkninger på 1930-tallet. Mens direkte påvirning gjerne knyttes til intendert påvirkning, kobles ofte indirekte påvirkning til uintendert påvirkning. Dette kan være tilfelle i mange sammenhenger, men dirkete virkninger kan også skje uintendert (op.cit.:84). Videre skilles det mellom kortsiktige og langsiktige virkninger, hvorav førstnevnte lenge var i fokus, og fremdeles forskes mer på enn langsiktige virkninger. Dette skyldes store tids- og resurssmessige utfordringer, samt vanskelighet med å påvise langsiktig virkning. Langsiktig påvirkning som vedvarer over tid, og når virkninger som inntreffer en tid etter eksponeringen har funnet sted. Når virkningene derimot finner sted kort tid eksponering for kilden er det snakk om kortsiktig påvirkning (Waldahl 2001:84). Det kan også skilles mellom påvirkning fra enkeltstående budskaper og fra samlede akkumulerte budskap. Førstnevnte påvirker i form av konkret, umiddelbar og kortsiktig karakter. Sistnenevnte har en mye større betydning, noe som kan forklares ved at påvirkningspotensialet øker når budskapet blir gjentatt over lengre tid i ulike sammenhenger (Waldahl 2001:86), samt at budskap som virker alene på meningsmarkedet, har større gjennomslagskraft enn budskap som slåss med motforestillinger (ibid.). Medienes påvirkning har tidligere blitt delt opp i holdningsdannelse, -forsterkninger og endring, men dette sees ikke lenger som tilstrekkelig. Waldahl har kommer med en femdelt inndeling av påvirkningsutfall. Han mener påvirkning kan forekomme i form av oppdatering, som viser til tilfeller der medienes virkninger består i å vedlikeholde av etablerte holdninger. Dette er en viktig del av medienes virkninger som forhindrer at allerede etablerte holdninger glemmes. Det kan eksempelvis være seg påminnelser om at røyking er farlig, eller oppdateringer på politiske partiers standpunkter. Videre kan mediepåvirkning foregå som forsterkning eller svekkelse av eksisterende holdninger. Med forsterkning menes at en blir sterkere i sin sak, og sannsynligheten for å skifte syn/mening/standpunkt minsker. Med svekkelse vises det til en økt tvil med tanke på standpunktets riktighet, noe som kan føre til skifte av syn/mening/standpunkt. Videre kan endringer i holdningsretning forekomme, noe som er en påvirkningsform som omtales som omvending. Dette er tilsvarende holdningsendring i den tidligere nevnte inndelingen av ulike påvirkningsformer. Endring i holdningsretning er en lite vanlig påvirkningsform, som er tidkrevende. Femte, og siste, påvirkningsform er nyskapning, som viser til de tilfeller der publikum danner seg holdninger i spørsmål hvor de tidligere ikke hadde noen formening. Dette er muligens en av de viktigste formene for påvirkning, da det gjennom forskning har blitt dokumentert at det er lettere å skape nye holdninger fremfor å endre de etablerte (Hagen 2000:32 og Waldahl 2001: 87-89). EFFEKTFORSKNINGENS HYPOTESER OG TEORIER Oppfattelsen av medienes evne til å påvirke har gått i bølgedaler. En forskningstradisjon innen medieforskning kalles effektforskning. Innen denne tradisjonens har synet på mediene endret seg, og med dette skapt overganger som i dag står som skiller mellom ulike faser i utviklingen av studiet av mediepåvirkning. I begynnelsen ble mediene sett på som allmektige, deretter avmektige. Videre ble mediene igjen sett på som mektige, før det skjedde en overgang til det som kalles forhandlet medieteori, som innebærer et syn på både mediene og mottaker som relativt mektige (Hagen 2000:24-40). Innen disse fasene har det blitt utviklet er rekke ulike teorier, modeller og hypoteser om hvordan påvirkningsprosessen foregår. Til tros for store endringer fra fase til fase erstatter 3
4 ikke nye teorier og tilnærmingsmåter de gamle, men supplerer. Tidlig i effektforskningen rådet synet om at mediene kunne sprøyte budskapet, og dermed verdier, holdninger og tenkeog atferdsmønster direkte inn i hodene på mottakerne. En teori med dette synet kalles injeksjonsmodellen (Gripsrud 2002:51, Scwebs og Østbye, Waldahl 2001;134). Med overgangen fra et syn på mediene fra allmektige til avmektige på 1940-tallet kom tostegshypotesen. Medienes påvirkningskraft ble sett på som beskjeden, med unntak av om påvirkningen skjedde via opinionsledere. Til tross for at det stilles spørsmål ved modellens gyldighet (Waldahl 2001:137), blir tostegshypotesen fremdeles regnet som viktig i forståelsen av medienes påvirkningskraft (Schwebs og Østbye 1996:206). Ved inngangen til 1960-tallet kom den tredje fasen, der mediene igjen ble sett på som mektige, dog ikke like mektige som i første fase. Under denne fasen kom tre nye og betydningsfulle teorier for effektforskning, nemlig dagsordenfunksjonen, kultivasjonsteorien og taushetsspiralen. Dagsordenfunksjonen går i korte trekk ut på at mediene ikke nødvendigvis besitter en kraft til å påvirke hva publikum tenker og mener, men derimot hva de tenker og mener noe om (Hagen 200:34, Schwebs og Østbye 1999:230). Dette skjer ved at mediene bestemmer hva som kommer på dagsorden, altså hva som havner i den offentlige debatten (Waldahl 2001:216). Taushetsspiralen bygger på antagelsene om at folk flest misliker å stå alene med sine vurderinger og sine standpunkter, og at de frykter sosial isolasjon om dersom de utrykker holdninger som strider mot det dominerende opinionsklimaet (Waldahl 2001:237). Tredje og siste teori som ble fremmet i effektforskningens tredje fase er kultivasjonsteorien. Denne teorien går ut på at mediene har makt til å kultivere oppfattninger hos publikum (Hagen 2000:35). Med kultivering menes de prosesser som danner stabile holdninger og normer på grunnlag av gjentatt og omfattende eksponering for entydig medieinnhold (Waldahl 2001:234). Hovedideen med denne teorien er altså at mediene skaper publikums verdensbilde, samt måte å oppfatte virkeligheten på (Schwebs og Østbye 1999:233). Med andre ord vil publikum gjennom massiv eksponering for likt budskap lære en felles verdensoppfattning, felles roller og felles verdier (Hagen 2000:35). En viktig årsak til interesse for medieforskning generelt bunner i troen på at mediene påvirker mottakerne og samfunnet, både på godt og vondt (Schwebs og Østbye 2007:198). Studiet av påvirkning regnes som et komplekst tema, og et område der det er vanskelig å trekke enkle og entydige konklusjoner (Waldahl 2001:91). Med andre ord er det vanskelig å påvise påvirkning, og det råder uenighet om hvilken påvirkningsmakt og betydning mediene egentlig innehar. En av grunnene til at det er svært komplisert å fastslå medienes betydning for individ og samfunn, er det faktum at mediene opererer i et mylder av delvis overlappende sosiale prosesser (Waldahl 2001:303). OPPSUMMERING Spørsmålet som ble lagt til grunn for denne artikkelen var spørsmålet om hvorledes mediene påvirker. Begrepet påvirkning ble definert som et resultat av medienes kommunikasjonsprosess, som ellers ikke ville, eller ville, vært der. Tidligere ble påvirkning gjerne sett på som dannelse, forsterkning og endring av holdninger. Disse tre måtene medienes virkninger kan forekomme på regnes ikke lenger som tilstrekkelig. I den nyere tid har Waldahl fremmet at påvirkning kan forekomme i følgende former: oppdatering, forsterkning, svekkelse, omvending og nyskapning (Waldahl 2001:87-89). Påvirking kan skje dirkete og indirekte, virkningene kan være kortsiktige og langsiktige, intenderte og intenderte, 4
5 og det kan dreie seg om påvirkning på individnivå, gruppenivå eller samfunnsnivå. Påvirkning skjer hele tiden, også når en minst venter det (Hagen 2000:16). LITTERATRLISTE Hagen, Ingunn (2001/1998): Medias publikum. Frå mottakar til brukar? Oslo: Gyldendal. Schwebs, Ture og Østbye, Helge (1999): Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlag. Schwebs, Ture og Østbye, Helge (2007): Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget. Statistisk sentralbyrå (2008): Norsk mediebarometer Hentet fra Waldahl, Ragnar (2003): Mediepåvirkning. Oslo: Gyldedal Akademisk. 5
10. Mediebruk og påvirkning (I) Mediebruk og påvirkningbolken
10. Mediebruk og påvirkning (I) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 11. April 2005 Gunnar Sæbø Mediebruk og påvirkningbolken! 11.4 Sentrale begreper. Publikums- og påvirkningsforskningens historie. Effektforskning
DetaljerMediepåvirkning. Medier, makt og samfunn. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning Allmektige medier. Mediepåvirkning
Medier, makt og samfunn Torsdag 30 mars 2006 kristin.orgeret@media.uio.no Hovedtrekk i forskningen på mediepåvirkning: Allmektige medier frem til 1940 Avmektige medier 1940 1970 : syntese av de to foregående
DetaljerEksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares
Eksamensoppgaver PSY 2021 Medienes publikum Vår 2019 En av tre oppgaver skal besvares Oppgave 1 Hva anses som de fremste risikoene og de fremste mulighetene ved barns bruk av nye medier? Hvordan håndterer
DetaljerLæreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerPåvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted?
Påvirkning, publikum og mediebruk MEVIT1310, V07 18.04.07 Audun Beyer Hva er påvirkning, og når finner det sted? Med påverknad meiner vi korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar,
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
DetaljerPåvirkning, publikum og mediebruk. Hva er påvirkning, og når finner det sted? Sentrale faktorer
Påvirkning, publikum og mediebruk MEVIT1310, V08 16.04.08 Audun Beyer Hva er påvirkning, og når finner det sted? Med påverknad meiner vi korleis media innverkar eller influerer på våre kjensler, kunnskapar,
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerSammendrag. Gi en mann en fisk og han har mat i dag. Lær han om akvakultur og han har mat for livet! Kinesisk ordtak
Forord Denne oppgaven er en avsluttende masteroppgave i Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Arbeidet med masteroppgaven har vært
DetaljerVedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft
DetaljerPublikum og mediebruk. Medier, makt og samfunn
Medier, makt og samfunn Publikum og mediebruk Torsdag 27 april 2006 kristin.orgeret@media.uio.no Publikum og mediebruk Innfallsvinkler: Etnografisk publikumsforskning Kultivasjonsteorier Ulike måter å
DetaljerMedier, kultur & samfunn
Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerMappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012
Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt
DetaljerHva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?
Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige
DetaljerMedienes påvirkningskraft
Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er
DetaljerFinans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September
Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerKisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon
Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerSamarbeid INPUT PROSESS OUTPUT...å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen
«Samarbeid og kommunikasjon» 15.09.2015 1 Samarbeid INPUT PROSESS OUTPUT..å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen 2 GRUPPEOPPGAVE TO OG TO 1. Presenter deg for en du ikke kjenner (
DetaljerVedtak sak Tine Litago Snapchat og Facebook
Vedtak sak 6 2017 Tine Litago Snapchat og Facebook 1.Hva er MFU MFU er mat og drikkevarebransjens egen selvreguleringsordning for å håndheve retningslinjer for markedsføring av visse typer mat og drikke
DetaljerOppgave 1: Bildeanalyse
Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerNorsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi
Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om medier, makt og demokrati 23. januar 2008 Audun Beyer Læringsopplegg Forelesninger Oversikt over pensum
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerKrisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media
Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.
DetaljerMotstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007
Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår
Detaljer7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk
7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret
DetaljerEn problematisk definisjon
En problematisk definisjon (Siden er under utvikling.) Det finnes flere definisjoner av hva mobbing er. Definisjonen som blir brukt av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med Elevundersøkelsen lyder:
DetaljerSamfunnsnytte og belastninger for den registrerte
Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerIntroduksjon til MEVIT1310
Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger
DetaljerMyten om spreke nordmenn står for fall
Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa
DetaljerPublisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»
Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med
DetaljerInternsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010
Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon
DetaljerOm FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo
Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerÅrsstudium i statsvitenskap
Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative
DetaljerJan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om
DetaljerEt essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.
Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerReligiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling
Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates
DetaljerMEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerNorges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?
Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig
DetaljerRAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER
NEF RAPPORT: 45 000 UNIKE EPILEPSIHISTORIER Utvikling av materiell og gjennomføring av offentlig arrangement for å spre informasjon om bredden i epilepsidiagnosen [Skriv inn tekst] Side 1 Sammendrag var
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerMer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!
Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerKARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE
KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet
DetaljerKommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og
Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og
Detaljer"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.
"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet
DetaljerDette går ikke opp. Espen Sjøvoll September 2018
Dette går ikke opp Espen Sjøvoll September 2018 Det er ingen nyhet at Arkivverket bryr seg om arkiv Men arkiv i seg selv er ikke målet. Arkivet er et middel for noe vi tror flere synes er viktige. Det
DetaljerKlimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
DetaljerBrukermedvirkning på systemnivå og individnivå
Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva
Detaljer2. Arbeidstakers rett til å varsle Arbeidsmiljølovens regler gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet:
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00060.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som mottar et varsel Rutine og saksbehandlingsprinsipper 1. Innledning Bergen kommune
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerLæreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
DetaljerMobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi
Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)
DetaljerSeniorenes kilde til generelle nyheter 2011
Sølvrevenes digitalisering: Sterk utvikling i digital mediebruk blant 60+ Av Erik Wilberg, Førsteamanuensis Campus Bergen Er 60+ et segment som bare kan glemmes i digitaliseringen av mediebruken? Nei,
DetaljerBrukerundersøkelse ssb.no 2014
Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerForhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.
FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva
DetaljerSkolen i digital utvikling Sissel Skillinghaug
Skolen i digital utvikling 14.11.2014 Sissel Skillinghaug Bakgrunn Til eksamen er alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon Bakgrunnen for forsøket
DetaljerTeorien om de biopsykiske
Teorien om de biopsykiske enheter DE BIO-PSYKISKE ENHETER Men hva er de bio-psykiske enheter som grunnlaget for enhver psykisk tilstand og for nanopsykologi og nanoterapi som er psykisk positivt eller
DetaljerSaksbehandler: Randi Sofie Sletten Hopland Telefon: OSLO Vår referanse: 18/5180
Finansdepartementet Adm.enhet: Statistikkavdelingen Postboks 8008 DEP Saksbehandler: Randi Sofie Sletten Hopland Telefon: 97433041 0030 OSLO Vår referanse: Deres 18/1250 referanse: Dato: 25.06.2018 Svar
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerKartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer
Kartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer Norsk Senter for Informasjonssikring NorSIS er en ideell og uavhengig organisasjon som arbeider for at alle skal ha en trygg digital hverdag Vi fremmer
DetaljerKapittel 13. Merkeutvidelser
Kapittel 13 Merkeutvidelser Kapittel 13: Læringsmål Hva er en merkeutvidelse? Hvorfor bruker vi eksisterende merker for å skape vekst? Hvilken rolle har samsvar for merkeutvidelser? Hvilke kriterier skal
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine
DetaljerVeileder for kommunikasjon i Nmf
Veileder for kommunikasjon i Nmf Vedtatt: 20.03.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Fire oppsummerende punkter 1) Når det er aktivitet som er innenfor ditt verv har du ansvar for å få
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:
Detaljer/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT
/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT k Innhold Bakgrunn... 3 Strategiske valg... 3 Strategisk fundament kommunens medarbeidere... 3 Grunnleggende prinsipper for kommunikasjon... 3 Strategiske grunnpilarer...
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerPAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS, Parental Alienation Syndrome,
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerLæringsmål i muntlige ferdigheter
Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
Detaljer