Oppgave 1: Bildeanalyse

Transkript

1 Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer som geografi, kultur, kjønn, alder osv. Bildet i oppgaven viser ei afrikansk jente som er kledd i en ballerinakostyme. I oppgaven skal jeg se på hvordan en bestemt identitet kan ha en påvirkning på stereotypi i samfunnet. I de siste ti-årene har innvandring til Norge fra andre land økt betraktelig og det er ofte satt spørsmål om hvordan man skal sosialt integrere etniske innvandringsgrupper i det norske samfunn. Man hører stadig saker i Norge om personer med innvandrerbakgrunn som utøver kriminalitet i det norske samfunn. Statistikken sier at kriminaliteten i forhold til antall innvandrere i Norge er stor og det er begått lovbrudd av innvandrere i Særlig vold og overgrepssaker blir fremvist i media. Dette skaper et bilde av innvandrere som den norske befolkningen får fremstilt av media og skaper en stereotype av hvordan man forventer av innvandrere skal oppføre seg i ett vestlig samfunn. Hva slags rolle spiller kultur innenfor tolkning av innhold? I ett semiotisk synspunkt kan man se bildet igjennom to trinn, denotasjon og konnotasjon. Dette er basert på Louis Hjelmsley sine to nivåer av betydning 2. Denotasjonen kan sees som den første og direkte betydningen man får av bildet og refererer til den saklige innholdsbetydningen som innholdet har. Ut fra den denotative forklaringen kan man skape noen assosiasjoner av hva man får av elementene som har blitt forklart. Dette forklares som den indirekte, og konnotative oppfatningen man får av bildet. Den første oppfatningen ville for eksempel blitt forklart på denne måten: Bildet viser ei mørkhudet jente i lyse klær. Hun poserer på ett bein i lufta og armene i en løftet posisjon. Hun er plassert i en ørkenlignende setting og det er heller ingen skyer på himmelen. Husene i bakgrunnen ser ut som de er laget av minimale ressurser Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 119

2 I den denotative forklaringen finner man seg elementer som man tror kan la seg tolke. Dette er grunnet man ser objektene i bildet som tegn. Tegn er av Charles Sanders Pierce definert som alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Dette betyr at alle objekter står for noe og at alt er beskrevet som tegn. Ifølge Pierce er det tre forskjellige typer tegn: Arbitrære (tegn som mottakeren må ha lært det før man skjønner innholdet), ikoner (ligner på innholdet eller understreker innholdet) og indekser (tegn som peker på det innholdet står for). Det konnotative beskrivelsen av bildet ville for eksempel blitt forklart slik: Jenta på bildet er mørkhudet, og dette tyder på at hun kan være fra et bestemt område i verden. Hun har på seg en tettsittende hvit kjole som ikke relaterer til bakgrunnen. I bakgrunnen ser man hus/boliger som ser veldig slitne ut, som indikerer tegn på fattigdom. For å finne ut det narrative i bildet, må man finne ut hvem som velger å kaste lys på objektet og fortelle om det. Den grunnleggende retoriske modellen er bygget opp av tre grunnelementer: etos, patos og logos. Patos forklarer om relasjonen mellom mottaker og avsender, og troverdigheten til kilden. Her spiller den enkle kommunikasjonsmodellen inn 3. I denne modellen sendes ett budskap til mottaker fra en avsender. Avsenderen av bildet er ett svensk tidsskrift med navn Gringo, som er laget av svensk innvandringsungdom. Mottagerne er andelen av den svenske befolkningen som leser Gringo. Budskapet reflekterer på tegnene som bildet prøver å fremstille. Budskapet er reflektert av hvordan mottakerne tolker tegnene i bildet. Tatt i betraktning av at bildet er tatt fra ett ungdomsmagasin laget av svensk innvandringsungdom rettet mot den svenske befolkningen vil man si at målet med bildet er å skape en reaksjon for leserne som mottar budskapet. For å finne ut dette må kan se mottakeren og avsenderen i ett semiotisk synspunkt. Denotasjon og konnotasjon av tidsskriften Gringo : 3 Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s. 115

3 Gringo er en svensk tidsskrift. Gringo fokuserer på saker om integrering og innvandring 4. Målet med Gringo er å skape reaksjoner som påvirker synspunkter av innvandrere. Dette reiser en del samfunnsfaglige spørsmål om rasisme og stereotyper. De samlede elementene man får av bildet gir assosiasjoner som er generelt typisk for ett bestemt geografisk område i verden. Et område med ørken, fattigdom og fargede mennesker begrensninger til for eksempel til Afrika. Men dette må man ha en forståelse i forkant av å ha sett og tolket bildet. Hva slags forståelse må man ha i forkant av bildet før man forstår innholdet? Dette spørsmålet er basert på prinsippene i hermeneutikk. Hermeneutikk er teorien bak hvordan man skal tolke og skape mening ut av ting 5. Prosessen fra bakgrunnen og intensjonen til avsenderen, vår vurdering av bildet, valgte medie og utvikles videre til våre egne meninger kalles den hermeneutiske sirkel, eller spiral. Denotasjon og konnotasjon av tegnene i bildet er derfor nødvendig. Som sagt tidligere er denotasjonen og konnotasjonen til husene i bakgrunnen at de er falleferdige og viser tegn til fattigdom. Ut ifra dette kan vi tenke på miljøet rundt bildet. Hvilke sivilisasjoner har nok velstand til å bygge enkle hus i ørkenen, men ikke nok velstand til å bygge stabile hus av god standard? Med tanke på at Afrika er ett kontinent med en stor andel ørkenlandskap, er det en naturlig antagelse av bildet er tatt i Afrika. En med forkunnskap om Sør-Afrika vet sannsynligvis at husene i bakgrunnen av bildet er en Township, men dette avhenger av de som tar imot informasjonen 6. Dette er ett fint eksempel på ett kodefellesskap der man må kjenne til de arbitrære tegnene i bildet før man kan tolke det. Ett annet element i bildet som kan være interessant i forhold til kodefelleskapet for mottageren er den hvite kjolen jenta har på seg og måten hun poserer på. Som sagt tidligere er klesplagget til individet tettsittende og liten. Hvis man antar at hun er plassert et sted i Afrika, kan man tenke seg at typisk afrikanske klesplagg er tildekkende og store klær i motsetning til det hun Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s

4 har på seg 7. De fleste vestlige kulturer vil se dette som ett tegn på ei ballettdanserinne fra russisk kultur, og dette er kun basert på kodefelleskapet som vestlige kulturer har av ballett. Med disse tegnene tolket, kan man reflektere på hvordan de spiller med hverandre. Det enkle synet på dette er for eksempel at det er en afrikaner som danser ballett, men et mer markant observasjon er at dette er en fusjon av to ulike kulturer. Dette kan igjen reise spørsmål om integrering og innvandring i vestlige kulturer. Dette kan være ett eksempel på hvordan en hermeneutisk selvrefleksjon fungerer 8. Ut fra analysen kan man reise en del spørsmål som er relevant i forhold til ett samfunnsfaglig perspektiv. Bildet viser et godt eksempel på hvordan et flerkulturelt samfunn skal se ut og reflekterer godt over Norges integreringspolitikk i de siste 50 årene. Det er viktig for majoriteten av befolkningen i Norge for å se positive influensen som en etnisk kultur kan ta med seg. Det er selvfølgelig mange faktorer innenfor innvandring enn bare kultur. Språk, utdanning, kriminalitet og økonomi er noen faktorer som spiller en sentral rolle i dagens integreringspolitikk. Utdanningsnivået for innvandrere er ifølge SSB todelt. På den ene siden har man innvandrere som har høyere utdanning enn en gjennomsnitts nordmann, mens på den andre siden er det innvandrere som har lik eller mindre kompetanse enn grunnskole. Ifølge SSB kan den store forskjellen innen utdanning ha røtter i lav sysselsetting: Disse forskjellene mellom etterkommerne og førstegenerasjon i gruppene med asiatisk og afrikansk bakgrunn er det nærliggende å relatere til betydningen av å være født og oppvokst her i landet. Den lave sysselsettingen blant mange førstegenerasjonsinnvandrere med denne bakgrunnen kan blant annet knyttes til større problemer med tilegnelse av norsk språk og en mindre relevant utdanning enn det vi finner blant de med østeuropeisk og latinamerikansk bakgrunn. Forskjeller i botid kan nok også spille inn her. Blant etterkommerne med asiatisk eller afrikansk bakgrunn må i hvert fall språkproblemene antas å være mye mindre Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn s html

5 Innvandrere som har høyere utdanning er oftest annengenerasjon innvandrere ifølge en forskningsrapport gjort av NIFU. 11 Et nytt sosialt fenomen kalt hjerneflukt har utviklet seg over de siste årene og dokumenterer den stadige økende innvandringen av høyt utdannede mennesker til i-land i søk for godt betalt jobb. Men det er for det meste førstegangsinnvandrere med lavere utdanning som havner i finansielle problemer. Norge er en økonomisk stor stat og mange innvandrere vil ha problemer med å holde seg økonomisk stabile. Dette fører selvfølgelig til økt kriminalitet i ulike miljøer. En artikkel fra Aftenposten basert på tall fra SSB rapporterer om markant økning innen kriminalitet blant tredjeverdens innvandrere og øst-europeere. Artikkelen utspiller seg om en påstand som Kripos-analytiker Arne Huuse utspilte seg om sammenhengen mellom innvandrere og kriminalitet. For å redusere kriminaliteten i Norge må man begrense innvandringen inn til landet. Hvorfor dette forekommer mest blant innvandrere har ifølge Huuse fire forklaringer. Fattigdom, mannsdominerte kulturer, alder og bosetting, og rasistisk politi. 12 Det er mange meninger om hvorfor innvandring er bra og dårlig for det norske samfunnet. Faktorer som utdanning, kriminalitet, språk og økonomi går inn i hverandre når det diskuteres om den negative påvirkninger av innvandrere. Bildet i oppgaven gir en god vinkling av den positive påvirkningen av sosialt integrerte innvandrere og den vestlige påvirkningen som jenta har fått av ballett. Igjennom tolkning og analyse kan man se tegn som tillater mottageren en egen vinkling og selvinnsikt, og dette er viktig i forhold til forskjellige syn fra kultur til kultur. Det viser også hvordan kodefellesskapet spiller en rolle på hvordan man tolker innhold. I konklusjon er det mest problemer for førstegangsinnvandrere samfunnsmessig, så det er ikke riktig av media å plassere alle typer innvandrere under en gruppe