Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Transkript

1 Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1

2 Hva vi skal snakke om Litt om oss og litt om TRS Brukermedvirkning på TRS Brukerrepresentantens roller og dilemmaer En studie: Hva fagpersoner sier at de gjør når de legger til rette slik at brukeren medvirker Side 2

3 Brukermedvirkning TRS Styringsnivå Gruppenivå Individnivå Side 3

4 Styringsnivå Brukerrepresentantene utgjorde flertall Styringsgruppa ( ) Styret ( ) Kontaktmøte brukerforeningsstyrene og styret, 2 ganger pr år. Samarbeidsseminaret alle ansatte på TRS representanter fra hver brukerforening 2004 TRS underlagt Sunnaas HF. Må utvikle nye medvirkningsformer Side 4

5 Gruppenivå Samarbeid mellom TRS og den enkelte forening om type kurs og innhold i kurs om produksjon av informasjons materiell om diagnosene Samarbeid om planlegging og gjennomføring av studier. brukerrepresentant som likeverdig prosjektmedarbeider brukerrepresentanter som referansepersoner, utpekt av foreningen. Brukere bidrar som forelesere på kurs og ved opplæring av ansatte Fagpersoner foreleser på samlinger, seminarer arrangert av foreninger. Side 5

6 Individnivå Møte bruker/ fagperson, hvordan den enkelte bruker får medvirke i utformingen av sitt individuelle hjelpetilbud. Forskjellige møter Telefonmøte Møte på TRS Møte hjemme hos brukeren Møte sammen m/ lokalt hjelpeapparat Skriftlige møter eks rapporter, epikriser, journaler Side 6

7 Brukerrepresentant roller og dilemmaer Å være representativ Å være kvalifisert Å ha kapasitet Side 7

8 Hva gjør fagpersoner når de legger til rette slik at brukeren medvirker? Intern studie Materiale Bakgrunnslitteratur, TRS dokumenter Skriftlige besvarelser fra 13 informanter Meg selv, mine erfaringer og kunnskap Metode: hovedsakelig kvalitativ, dels litteraturstudie, dels spørreskjemaundersøkelse Side 8

9 Påstandene 1-9 Det er fagpersonen som har ansvar for å legge til rette slik at brukeren medvirker Det viktigste i bmv er at brukeren blir sett, hørt og respektert Det er viktig å gi brukeren mer makt (myndighet) i møtet med hjelpeapparatet. Brukerens brukerkompetanse må styrkes Det er viktig at fagpersonen er bevisst sine egne verdier og holdninger og ikke blander disse sammen med ekte /kunnskapsbasert fagkunnskap Det er viktig å bistå brukeren slik at hun/han blir bevisst hva som er viktig i sitt liv Side 9

10 Påstandene forts Kommunikasjon i betydningen språk og begreper er vanskelig og skaper ofte misforståelser i forholdet mellom bruker og fagperson Et av bmv`s mål er at brukeren tar informerte valg. Brukeren skal få den informasjonen som er relevant og tilgjengelig på en slik måte at den forstås. Ut fra dette skal brukeren velge mellom de alternativene som er mulige Bmv innebærer bevisste valg av roller Å være tydelig og å avklare forventninger er viktig i alle forhold mellom mennesker, også mellom bruker og fagperson. Side 10

11 Påstand 10 Vedtatte rutiner, brukerarbeid Brukerens bestilling utgangspunkt for tilbudet Mål og innhold i opphold ved TRS og ved utreise planlegges i samarbeid mellom to likeverdige eksperter, brukeren ekspert på sin livssituasjon og fagperson ekspert på sitt fagområde Et kjent system for klagebehandling Brukeren skal ha kontroll med hva slags informasjon som formidles til hvem i hjelpeapparatet Før opphold ringes brukerne for å forsikre at alle praktiske forhold rundt oppholdet er avklart Side 11

12 Resultat 1: Påstandene De fleste informantene var enig i at påstandene dekket det de ansatte på TRS mener med brukermedvirkning på individnivå 11 av 13 informanter var enig i de første ni påstandene 12 av 13 var enig i at rutinene som regulerer brukerarbeidet var viktig for brukerens mulighet til å medvirke Side 12

13 Resultat 2: - hva fagfolk sier at de gjør., 7 tema Avklare forventninger til organisasjonen, fagpersonen og det aktuelle møtet Setter av god tid, være fleksibel og skape en fortrolig atmosfære Bruker teknikker for god kommunikasjon og benytter hverdagsspråk Reflekterer over holdninger og handling i trygt arbeidsmiljø Være til å stole på, utvise respekt og empati og ønske om å hjelpe Viser vilje til å se på brukeren som en likeverdig person med ressurser og ansvar for eget liv Holder seg faglig oppdatert og trygt forankret i egen fagrolle Side 13

14 Avklare forventninger til organisasjonen, fagpersonen og det aktuelle møtet Avklare roller og ansvar: poengtere brukerens rolle som hovedperson i eget liv og egen prosess. Viktigheten av å være aktiv selv. Avklare min rolle som fagperson og mitt ansvar, for eks ved å planlegge møter med ansvarsgruppe eller hjelpeapparat sammen med brukeren. Målet er at brukeren opplever møtet som sitt. (hvem innkaller, dagsorden) Få bruker med som en aktiv part i møte, eventuelt hjelpe bruker til å lede møtet selv. Diskutere med brukeren hva som er problem/tema slik at det blir tydelig for oss - da blir det enklere å bli tydelig i forhold til andre, dette gir mer myndighet Side 14

15 Setter av god tid, være fleksibel og skape en fortrolig atmosfære Det hender at jeg spør, men forsiktig, nå uttrykker jeg meg kanskje klønete forstår du hva jeg mener? Om jeg som fagperson har vært litt uklar, kan jeg kanskje si nå var jeg kanskje litt uklar, vil du at jeg skal gjenta det? Tid er ofte viktig det å vise at man har tid til å lytte og sette seg inne i og være interessert i bruker, tror jeg er viktig, og prøver å prioritere å bruke tid hvis bruker har behov for det. Side 15

16 Bruker teknikker for god kommunikasjon og benytter hverdagsspråk Av og til stiller jeg noen gode spørsmål, og jeg hører og ser at noe klargjørende skjer, med bruker. Sørger selv for å være bevisst rundt bruk av faguttrykk, prøver å si ting på hverdagsspråk eventuelt forklare mer hva som ligger i begreper og uttrykk som jeg bruker. Stille spørsmål på flere måter nye innfallsvinkler. Ordlegger meg slik at bruker i samtalen må gjenta det jeg har sagt med egne ord. Til slutt når vi tilsynelatende er enige, skriver jeg et journalnotat som jeg ber bruker lese. Side 16

17 Reflekterer over holdninger og handling i trygt arbeidsmiljø Prøver dem (verdier, holdninger) ut i diskusjoner i det tverrfaglige team. Får gjennom det veiledning av kollegaer. Jeg tror at det er viktig at jeg som fagperson får veiledning fra fagpersoner i enkelte situasjoner, nettopp for å kunne speile hvordan eget verdisyn styrer våre vurderinger, kanskje uten at vi er det bevisst. En slik bevisstgjøring tror jeg er viktig, derfor kunne jeg gjerne ønske veiledning igjen Side 17

18 Være til å stole på, utvise respekt og empati og ønske om å hjelpe Prøver hele tiden å informere om hva jeg gjør, har gjort, hvorfor og hvordan. Dette for å hjelpe bruker til å ta stilling Det vil alltid være en balansegang mellom det å åpne opp for og legge lokk på. Enkelte ting kan det være vanskelig å snakke om og bruker kan da være svært var på hvordan han /hun blir møtt av meg som fagperson, samtidig så må jeg være var på at jeg ikke lurer bruker til å fortelle om ting han/hun egentlig ikke ønsker å fortelle om, men samtidig vise at jeg ikke på noen måte virker avvisende for det bruker formidler. God blikkontakt, varm tilnærming. Positiv nysgjerrighet hvem er du holdning i stede for sånn er du Side 18

19 Viser vilje til å se på brukeren som en likeverdig person med ressurser og ansvar for eget liv Barn sørge for at barnet får utrykke egne meninger, opplevelser og behov. Gjennom diskusjonen der jeg også gir råd og veiledning, prøver å få bruker til å se sin egen styrke. Styrken ligger i innsikt i egen situasjon. Jeg forsøker å være der brukeren er dvs bli kjent med bruker selv og la bruker definere hva som er viktig, hvilke behov bruker har og hvilke ønsker. Jeg legger vekt på å signalisere at det bruker sier og mener er viktig og at det er han/hun som kjenner sin virkelighet best. Jeg må passe meg for å ikke være for løsningsorientert, men la bruker få tid og mulighet til å komme med det han/hun mener er viktig. Bruker må oppleve at jeg som fagperson både har respekt for og ydmykhet for den kunnskapen og kompetansen bruker har. Side 19

20 Holder seg faglig oppdatert og trygt forankret i fagrolle Diskuterer med kollegaer evigvarende diskusjoner- etiske og moralske sider vedr. ulike valg/ løsninger. Leser litteratur og fagstoff. Prøver å forstå brukerens valg og prioriteringer når disse ikke stemmer overens med eget faglig ståsted. Har en erkjennelse/ er bevisst på at vi lever i en kompleks virkelighet som påvirkes av mange faktorer og at det ikke finnes en sannhet der ute. Er opptatt av å lese/forstå ulike tradisjoner- vitenskaper som grunnlag for vår praksis. Prøver å tydeliggjøre min rolle som fagperson og har lav terskel for å henvise videre til andre fagpersoner når det er grenseoppgaver til andre fagområder eller områder jeg ikke kan noe om. Side 20

21 Diskusjon 1 4 hovedkategorier Vilje til og evne til å se brukerne som likeverdige mennesker med ressurser og ansvar Bevisst jobbing for å få trygt arbeidsmiljø i tverrfaglige arbeidsgrupper Ressurser som tid nok i brukermøtene, tid til refleksjon og midler avsatt til faglig oppdatering Kunnskap og kompetanse innen delferdighetene som utgjør god kommunikasjon Side 21

22 Diskusjon 2 Krav til organisasjonen Tydelig idégrunnlag tuftet på verdier som likeverd, respekt og brukermedvirkning Idégrunnlaget gjenkjennes i de normer og rutiner som praktiseres og utgjør viktig sider ved kulturen Legge til rette med ressurser Tid nok i møtene, tid til refleksjon Målrettet arbeid for å få trygt arbeidsmiljø kollegaveiledning Ressurser til faglig oppdatering Side 22

23 Diskusjon 3 Krav til fagpersonen Ville og ha evne til å praktisere verdigrunnlaget Trygg i egen fagrolle Trygg i egen arbeidsgruppe/ team, tørre og ville be om råd og veiledning Ville holde seg faglig oppdatert Kunnskap og kompetanse i god kommunikasjon Side 23

24 Diskusjon 4 Nytte, - videreutvikle BMV Bevisst rekruttering Bevisst jobbing med verdigrunnlag og kultur Bevisst jobbing med trygghet i teamene Budsjettdisponering Kollegaveiledning Faglig oppdatering Tid er penger (effektivitet) Opplæring i kommunikasjonsferdigheter Side 24

25 Feilkilder Svakhet ved studien, - undersøkelsen er gjort på egen arbeidsplass. Anonymiseringen blir usikker og forskeren får ikke avstand nok til fenomenet som skal studeres. Jeg er kjent med at det finnes mye litteratur på område som jeg ikke har satt meg inn i. Min forforståelse og erfaringer har påvirket både valget av påstandene, utformingen av spørsmålene og bearbeidingen og analyseringen av resultatene.(malterud 1986) Side 25

26 Sånn ble det! Ønsket mitt var å få fram praksishandlingene hos fagpersonene, hva de konkret gjør. I studien har jeg fått fram hva ansatte ved TRS sier at de gjør Det man sier at man gjør er ikke det samme som man faktisk gjør. Skulle jeg gjort en studie for å få fram de faktiske handlingene, måtte jeg brukt andre metoder som feltarbeid eller analyse av videoopptak av bruker/fagperson møter. Side 26

27 Side 27 Takk for oppmerksomheten