Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting av flyktninger Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter 0 S Bosetting av flykninger 1 I Orientering til formannskapet i Balsfjord - bosetting av Målselv kommune flyktninger 2 I Omorganisering av bosettingsarbeidet ved IMDi Nord Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3 I Bosetting av flyktninger - en nasjonal utfordring Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 4 I Redd Barnas kampanje Først og fremst barn Redd Barna 5 I Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2016 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 6 I Anmodning om bosetting av flyktninger i kommuner i Fylkesmannen i Troms Troms 7 I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Nord 8 U Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Nord Saksopplysninger: Balsfjord kommune har mottatt anmodning om bosetting av flyktninger både fra IMDI og Fylkesmannen. Kommunen har også hatt besøk fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) Nord hvor kommunens politiske og administrative ledelse er orientert om de forhold og utfordringer det er å finne løsning for å bosette flyktninger. Dette gjelder de som er kommet til Norge og i dag bor i ulike mottak, samtidig som de har positivt vedtak om å bli i landet. Kommunen fikk henvendelse fra IMDI om å bosette flyktninger i 2012 og på ny anmodning i april 2013 hvor det anmodes om bosetting av 20 flyktninger i 2014, og med det samme antall de to påfølgende år. Hittil har Balsfjord kommune ikke tatt imot og bosatt flyktninger. Formannskapet er tidligere orientert om erfaringer og arbeidet som er gjort i Målselv og Lenvik kommune i forbindelse med mottak / bosetting av flyktninger. I den denne saksutredning vil rådmannen belyse forhold som er viktige for å kunne gi en tilfredsstillende tjeneste til nye flyktninger: - Utgifter og inntekter ved bosetting av flyktninger - Boliger - Kommunale tjenester og omfanget av disse - Organisering
Utgifter og inntekter ved bosetting av flyktninger Enkelte kommuner har for beregning av utgifter og inntekter brukt bosettingskalkulator. Etter samtale med saksbehandler hos IMDI fremkommer det opplysninger om at det ikke finnes en oppdatert og riktig versjon på dette verktøyet. Samtidig er det i statsbudsjett for 2014 lagt forslag til endringer av tilskuddsordninger til kommunene. Dagens kjente satser er som følger; Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) År-2 (2012) kr. 166 800 År-3 (2011) kr. 135 000 År-4 (2010) kr. 80 000 År-5 (2009) kr. 70 000 Skoletilskudd kr. 11 400 Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr. 130 900 Personer med kjente funksjonshemminger kr. 165 000 (voksen)* kr. 145 000 (barn)* kr. 215 000 (enslig voksen) kr. 165 000 (enslig mindreårig) kr. 22 900 (engangstilskudd) kr. 147 600 (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr. 165 100 (engangstilskudd) *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 2: Inntil kr. 825 700 i inntil 5 år Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Målgruppen for integreringstilskudd Integreringstilskudd utbetales for personer som har fått beskyttelse i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en masseflukt-situasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familieinnvandring med disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt.
Satser for tilskudd Norsk og samfunnskunnskapsopplæring 2013 Tilskudd Satser Persontilskudd (per capita) Høy sats År 1 (2013) (3 år) Kr 31 400 År 2 (2012) (3 år) Kr 53 800 År 3 (2011) (3 år) Kr 33 900 År 5 (2009) (5 år) Kr 9 500 Resultattilskudd Muntlig: Norskprøve 2 og 3, tilskudd per bestått prøve Kr 6 500 Grunntilskudd Kommunene trenger ikke å søke om grunntilskudd. Det vil bli tildelt alle kommuner som per 15. januar 2013 har mellom 1 og 150 personer i personkretsen registrert i NIR. Norskopplæring for asylsøkere i mottak Per person Asylsøkere over 16 år, engangstilskudd Kr 18 100 Lav sats Kr 12 100 Kr 20 600 Kr 12 300 Kr 3 400 Skriftlig: Kr 6 500 1-3 4-150 personer personer Kr 175 Kr 540 000 000 Faste mnd utbetaling til den enkelte; Voksne personer som bosettes i kommunen og som ikke er kommet i arbeid får utbetalt Introduksjonsstønad tilsvarende 2 ganger Grunnbeløpet i Folketrygden. Dette utgjør ca 170 000 kroner pr år med varighet inntil personen har funnet seg arbeid eller kommer over på annen stønads ordning. Dersom det er familier med barn vil familien motta barnetrygd, samt at bostøtte innvilges i fht boutgifter. Det vil være usikkerhetsmomenter i forhold til dette alt etter hvor mange som bosettes, om det er familier eller enslige og hvilken bakgrunn de har i forhold til omfanget av kommunens tjenestetilbud og det vil derfor være vanskelig å beregne/budsjettere dette eksakt. Oversikten gir imidlertid en pekepinn på utgifter og inntekter som knytter seg til denne tjenesten. Dersom flyktninger bosettes innen 1. juli vil dette ha en positiv uttelling på skatte - og rammeoverføringene til kommunen, en gjennomsnittsberegning vil tilsi ca 50 000 kr økning pr innbygger. Ved bosetting etter denne dato vil overføringen justeres ved inntekts utjevning ved årsskiftet. Beløpet vil da bli lavere enn ved beregninger gjort etter tall pr 1. juli. Organisering av flyktningtjenesten NTNU har gjennom studie kartlagt hvordan kommunene organiserer tjenesten. Det viser flere ulike enhets- og fagtilknytninger. Herunder som egen enhet under rådmannen, egen enhet under annen tjeneste, integrert i NAV, under NAV, men som eget område. Sentral organisatorisk plassering vil være viktig, dette for å sikre samarbeid med og på tvers av de ulike fagområder. I rapporten «Mangfold og inkludering» fra 2013 fremkommer det at de nærmeste samarbeidsparter er NAV, ansvarlig for tildeling av Husbankmidler, Voksenopplæring og ulike helsetjenester. Uansett organisatorisk plassering er det behov for å øke ressursene med en person som kan forberede og legge til rette for mottak av flyktninger. Boligbehov Balsfjord kommune har for tiden ingen ledige boliger. Samtidig ser det ut til en økende byggeaktivitet fra private aktører og kommunen tilrettelegger for boligbygging. På bakgrunn av at det tenkes å legge til rette for bosetting i begrensede geografiske områder må dette tas med i planleggingen innen boligutbygging og planlagte prosjekter. I den grad det er mulig bør integrering skje i eksisterende bomiljø og innenfor de nye utbyggingsprosjekt i privat regi.
Helsestasjonen Uansett hvilke flyktninger som skal bosettes vil det være behov for å vurdere kapasiteten ved helsestasjonen. Rådmannen vil anta at det vil være nødvendig med økning i bemanningsressursen her. Målselv kommune har 100 % stilling for helsesøster med hovedarbeidsområde innen asyl og flyktningtjenesten, totalt ca 180 personer. Balsfjord kommune er i utgangspunktet under normeringstall i retningslinjene for antall stillinger innen skole- og helsestasjonstjenesten. Legekontortjenesten: Kommunen har en god og stabil legetjeneste. Ut fra dagens kapasitet vurderes at tjenesten skal kunne gi legetjeneste til bosetting av 20 flyktninger, men dersom kommunen øker antallet i tråd med anmodningen må kommunalandel av legestilling vurderes. Legen har i dag kombinerte stillinger hvor en del er privat næringsdrivende og den andre som kommunalt ansatt. Alternativt kan kommuneoverlegen tillegges oppgaver i forbindelse med bosetting. Uansett valg må det gjennomføres drøftinger med legetjenesten. Voksenopplæring_ Voksenopplæringa i Balsfjord kommune gir tilbud til innbyggere som etter loven har krav på undervisning. Tilbudet gis etter to lovverk, opplæringsloven og introduksjonsloven. Ut fra en vurdering fra fagleder ser en mulighet til å følge opp med undervisning og introduksjonsprogrammet ved bosetting av flyktninger. Det vil ikke la seg gjøre å øke aktiviteten og tilbudet innen dagens ramme på 3,4 årsverk og med samme tilbud som i dag. I tillegg vil det være behov for kompetansehevende tiltak for dagens ansatte for å undervise og gi oppfølging innen introduksjonsprogrammet. Dette programmet er grunnleggende å få fulgt opp for å lykkes i bosetting og integreringsarbeidet. Lokalitetene vil være tilfredsstillende, men kreativitet i utnyttelse av lokaler vil bli nødvendig. Grunnskole: Dersom det bosettes familier med barn vil barna ha krav på grunnskoleopplæring. Barna vil ha rett til særskilt norskopplæring som vil sette dem i stand til å følge annen undervisning. Størrelsen på ressursøkning med kompetanse i skolene vil selvfølgelig måtte vurderes i forhold til det enkelte barns behov og antall barn som bosettes. Barne- og ungdomsskolene i Nordkjosbotn og Storsteinnes vil være de som sannsynligvis får flest bosatte elever. Ved Storsteinnes skole vil det raskt oppstå behov for klassedeling ved økt tilflytting, Nordkjosbotn har bedre kapasitet. Uansett vil dette være avhengig av alderssammensetning ved eventuell bosetting. Gjennomsnittlig kostnad for en skoleklasse beløper seg til rundt kr. 900.000. Barnehage: Barn under skolepliktig alder vil ha krav/behov for barnehagetilbud. Også flyktningbarn i barnehage vil ha behov for ekstra støtte i forhold til norsk språk. En økning i bemanningsressursen vil være nødvendig for å gi et tilfredsstillende barnehagetilbud til flyktningbarn. Barnevern: Ut fra erfaringer fra andre kommuner kan bosetting av barnefamilier gi tilfeller hvor barnevernstjenesten vil være en samarbeidspart. Det vil være behov for å vurdere kapasiteten innenfor barnevernstjenesten ut fra de utfordringer som en står ovenfor og dermed umulig å beregne kostnadsøkning. Psykiatritjenesten: Også ut fra andre kommunes erfaring ved bosetting av flyktninger vil det være behov for å gi tjeneste fra fagområdet psykiskhelse. Flere kan ha vært utsatt for traumatiske opplevelser og hendelser som vil kreve faglig oppfølging. Med bosetting av et høyt antall vil ressursbehovet øke.
NAV: NAV med sitt ansvar for arbeid og tilrettelegging av praksisplasser etc vil være en sentral samarbeidspart. Hvorvidt det er behov for økte ressurser er ikke vurdert, men forventinger om økte oppgaver er helt klar. Andre kommuner har erfart at NAV har en meget sentral rolle i bosettingen av flyktninger. Omfanget av kommunale tjenester: Tjenesteomfanget vil være avhengig av om det er barnefamilier, enslige menn eller enslige kvinner som bosettes. I tillegg er enkelt individets behov avhengig av behovet for tjenester. Derfor er det umulig å si noe om behov på nåværende tidspunkt. Det er derimot viktig å ha grunnleggende kompetanse på plass før bosetting gjennomføres. Innen hjelpetjenestene (Helse, NAV, barnevern, boligformidling) er grunnleggende faglig kompetanse på plass, Voksenopplæringen vil ha behov for økt kompetanse, andre deltjenester må få økte rammer, sannsynligvis mest som følge av økt behov for personell. Vurdering: Rådmannen vurderer at Balsfjord kommune har mulighet til å bosette flyktninger. Tidspunktet er avhengig av at boligsituasjonen er på plass. Derfor vurderes et prinsipielt vedtak som viktigst å fatte i denne sak. Videre må det ut fra rådmannens vurdering nedsettes arbeidsgruppe som har ansvar for å forberede bosetting, denne gruppen må ledes av flyktningkonsulent / -ansvarlig person. En generell kompetanse om bosetting må være på plass innen deltjenestene og hos rådmannen. Med det som bakgrunn anbefales det opprettelse av engasjementstilling. Tidspunktet for rekrutering av denne ressurspersonen er avhengig av når vi ser det mulig å komme i gang med bosetting og planlegging av den. Økonomisk vurderes det slik at tilskuddsordninger skal gi rom for tjenester til de som bosettes, herunder også tilbudet ved voksenopplæringen. Samtidig understreker rådmannen at det er umulig å si sikkert hvordan kommunen kommer ut økonomisk. Avhengig av når en bosetting vil kunne finne sted må også vurderes i fht tilskudd og kostnader. Bosetting vil forventes å gi økte utgifter på noen områder, men usikkerhet med hensyn til hvem som bosettes. Erfaringer fra andre kommuner viser at supplerende økonomisk sosialhjelp er et av områdene med økte utgifter. Dette kommer også frem i tilskuddsoversikten, bosettes barnefamilier mottar kommunen integreringstilskudd for både voksne og barn, mens introduksjonsstønad utbetales til den voksne person. Som det fremgår av oversikten i saksutredningen er det tilskuddsordning som er variabel fra år til år og hvor tilskudd opphører etter 5 år. Rådmannen tenker at bosetting av barnefamilier eller voksne med barn vil være en fordel, dette for å lette integreringsarbeidet i kommunen. Enslige mindreårige vil bl.a. ha et annet behov enn barnefamilier eller andre voksne personer. I og med at Balsfjord kommune ikke har erfaring med bosetting vil det være viktig og hensiktsmessig både for kommunens innbyggere og kommunens tjenesteapparat at prosessen er grundig og at det gis så god informasjon som mulig. Rådmannen anbefaler at bosetting finner sted i tettstedene Storsteinnes og Nordkjosbotn, dette pga nærhet til butikk, skole, barnehage og enkeltest mulig tilgang til offentlig transport. Rådmannens innstilling: 1. Balsfjord kommunestyre vedtar å følge anmodningen om å bosette flyktninger i kommunen. 2. Antall flyktninger som bosettes er avhengig av boligtilbudet, men målsetningen er 20 personer i løpet av 2014. 3. Det nedsettes arbeidsgruppe som består av representanter fra barnevern og helse, NAV, Voksenopplæring, barnehage og skole. Arbeidsgruppen ledes av kommunalsjef for helse, omsorg og barnevernstjenesten. 4. Dersom behov for rekruttering av ansatt til å forberede bosetting fremmes egen sak til politiskbehandling.
Hogne Eidissen rådmann Karin Friborg Berger Kommunalsjef