Tunge løft og bruk av tekniske hjelpemidler i alders- og sykehjem. Europeisk uke 2000

Tunge løft og bruk av tekniske hjelpemidler i alders- og sykehjem Europeisk uke 2000 Sluttrapport Oslo, september 2001

Bibliografiske opplysninger: Tittel: Arbeidstilsynets satsning rettet mot tunge løft i alders- og sykehjem Europeisk uke 2000 sluttrapport Forfatter: Christin Thea Wathne Serie: Landsdekkende kampanjer i Arbeidstilsynet Utgiver: Direktoratet for arbeidstilsynet Sted: Oslo År: 2000 Sidetall: 34 sider ISBN: 82-90112-20-3 Emneord: Arbeidsmiljø, ergonomi, muskel- og skjelettlidelser, aldershjem, sykehjem, pleiepersonell, internkontroll Sammendrag: EU-landene arrangerte i oktober 2000 en europeisk uke med fokus på muskel- og skjelettlidelser. European Agency for Safety and Health at Work var arrangør av kampanjen som rettet seg særskilt mot små og mellomstore virksomheter. Målsettingen med aksjonen var å redusere arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. EFTA-landene var invitert til å delta. Norges bidrag var å gjennomføre en ny aksjon rettet mot tunge løft og forflytning i alders- og sykehjem, tilsvarende aksjonen Arbeidstilsynet gjennomførte i november 1998. For å kunne sammenlikne innsatsen i 1998 med innsatsen i år 2000, var rammene for innsatsen tilnærmet den samme. Resultatene foreligger i denne rapporten. 2

Sammendrag...5 1. Introduksjon...8 1.1 Aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken 2000...8 1.2 Prosjektgruppens sammensetning:...8 1.3 De lokale prosjektlederne var som følger:...8 1.4 Tverrfaglig sammensetning av prosjektgruppen...9 2. Bakgrunn for valg av tema og mål...10 2.1 Bakgrunn for valg av tema...10 2.2 Yrkesavgang og sykefravær...10 2.3 Mål for aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken 2000...11 3. Relevante forskrifter, definisjoner og begreper...12 3.1 Relevante forskrifter og veiledninger...12 Tungt og ensformig arbeid (forskrift, bestillingsnummer 531)...12 Bruk av arbeidsutstyr (forskrift, bestillingsnummer 555)...12 Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner (veiledning, bestillingsnummer 512)...12 Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser (informasjonsbrosjyre, bestillingsnummer. 538)...12 Arbeidsmiljølovens 12 "Tilrettelegging av arbeidet" (bestillingsnummer 327)...12 3.2 Definisjon av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser...12 3.3 Begrepene "Løfte- og forflytningsteknikk"...13 3.4 "Tungt arbeid"...13 3.5 "Ergonomisk riktig"...13 4. Utvalg, metode og dataenes troverdighet...14 4.1 Virksomhetene...14 4.2 Arbeidstakerne...14 4.3 Tilsynsbesøk og telefonintervju...15 4.4 Forhåndsvarsling av tilsynsbesøkene...15 4.5 Bruk av spørreskjema...15 5. Resultater: Arbeidstakernes opplevelse av egen arbeidssituasjon...17 5.1 Opplæring i løfte/forflytningsteknikk/bruk av hjelpemidler...17 5.2 Løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler...17 5.3 Rutiner som et effektivt tiltak for å få de ansatte til å løfte riktig...17 5.4 For liten tid til å løfte riktig...18 5.5 Løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler...18 3

5.6 Er rutiner for bruk av hjelpemidler uttrykk for god risikovurdering?...19 5.7 Regler/rutiner som et effektivt tiltak til å få de ansatte til å bruke hjelpemidlet riktig...20 5.8 For liten plass til å bruke hjelpemiddelet...20 5.9 Organisering av arbeidet...20 6. Resultater: virksomhetenes HMS-arbeid og påleggsgivning...22 6.1 Varsel om pålegg...22 6.2 Type varsel om pålegg...22 6.3 Varsel om pålegg og faktiske pålegg...22 6.4 Kartlegging/handlingsplan...23 6.5 Opplæring...23 6.6 Medvirkning ved anskaffelse av hjelpemidler...23 6.7 Assistanse ved tunge løft...24 6.8 Internkontrollstatus...24 6.9 Oppsummering av resultat- og effektevalueringen...25 Påvirkningskjeden er tenkt slik:...26 7. Kontakt med media - mediedekning...27 7.1 Oppmerksomhet i media...27 7.2 Kommunikasjonsmål (resultatmål)...27 7.3 Resultat - mediadekning...27 7.4 Fremgangsmåte...28 7.5 Tidspunkt for kontakt...28 Vedlegg 1...29 SPØRRESKJEMA...29 ARBEIDSGIVER - SKJEMA 1A...30 ARBEIDSTAKER SKJEMA 1B...31 ARBEIDSTAKER SKJEMA 1B...32 Vedlegg 2...33 Pressemelding....34 Vedlegg 3...34 Pressemelding...34 Vedlegg 4...35 Rapporter fra landsdekkende kampanjer og aksjoner i Arbeidstilsynet...35 4

Sammendrag EU-landene arrangerte i oktober 2000 en europeisk uke med fokus på muskel- og skjelettlidelser. European Agency for Safety and Health at Work var arrangør av kampanjen. Målsettingen er å redusere arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. EFTAlandene var invitert til å delta og Norges bidrag var å gjennomføre en aksjon rettet mot tunge løft og forflytning i alders- og sykehjem. Norges satsning var tilsvarende aksjonen Arbeidstilsynet gjennomførte i november 1998. Målet var å sette fokus på tunge løft og bruk av tekniske hjelpemidler i alders- og sykehjem med sikte på å forbedre arbeidsforholdene. Arbeidstilsynet valgte å gjenta denne satsingen fordi vi vet at alders- og sykehjem har et særlig belastende arbeidsmiljø og at det derfor er viktig å opprettholde tilsynsaktiviteten. I tillegg ga en slik gjentatt satsing en god mulighet til å sjekke ut effekten av aksjonen i 1998. For å kunne sammenlikne resultatene fra 1998 og 2000, var målene og rammene for innsatsene tilnærmet de samme. Arbeidstilsynet har som hovedmål å forebygge og dermed redusere helseskader i arbeidslivet. Problemet er at vi ofte har lite fullstendige data om helseeffekter av arbeidsmiljøforholdene, og at tidsgapet mellom eksponering for helseskadelige arbeidsmiljøforhold og helseeffektene av disse ofte er for stort til at det er mulig å registrere endringene innenfor en 2-års periode. Fordi slike langtidseffekter både er vanskelige og dyre å måle, har vi valgt å måle korttidseffektene av satsingene. Våre data fra 1998 representerer ett null-punkt som kan sammenlignes med dataene fra den europeiske uken i 2000. Vi har spurt arbeidstakerne om deres opplevelse av arbeidsmiljøet i tilknytning til disse to satsingene og anser disse vurderingene som en indikasjon på langtidseffektene, sett at forholdene ikke endres. På bakgrunn av at våre data viser at arbeidstakerne hadde en opplevelse av at arbeidsmiljøet i alders- og sykehjemmene var blitt bedre ved 2. gangs måling, er det rimelig å anta at satsingene har hatt en positiv effekt. Dette viser at systematisk arbeid med helse-, miljø- og sikkerhet er en rimelig og effektiv investering for å ivareta og bedre arbeidsforholdene. Vi skiller også mellom effekter og resultater av satsingene, hvor resultatene i større grad skal kunne dokumenteres og måles. Spørsmålene til arbeidsgiver var kun rettet mot det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det vil si at svarene ikke var i forhold til arbeidsgivers egen antagelse eller oppfatning, men måtte dokumenteres som styrings- /kontrollrutiner, eller la seg verifisere direkte. På bakgrunn av disse svarene kan vi måle resultatene av satsingene hvor vi ser en svært positiv endring i det systematiske HMSarbeidet. Funnene fra både 1998 og 2000 indikerte at regler/rutiner var rimelige og effektive tiltak for å få de ansatte til å løfte riktig. Virksomhetene hadde i større grad formalisert og gjort kjent rutiner for løft og forflytning ved bruk av hjelpemidler, enn for løft og forflytning uten bruk av hjelpemidler. Dette som en indikasjon på at alders- og sykehjemmene opplevde at det var viktigst å minimalisere de tyngste løft- og forflytningssituasjonene som kan gi akutte skader, men i mindre grad prioriterte løft- og forflytningssituasjoner som over tid kan gi skader. På bakgrunn av det vi vet om langtidsskader i helsesektoren er det ikke sikkert at virksomhetenes formalisering og opplysning om rutiner/regler for arbeidssituasjoner som i større grad kan gi akutte skader, er et resultat av en god risikovurdering. 5

Både i 1998 og 2000 svarte svært få at de sjelden løftet/forflyttet i samsvar med rutinene. Hovedårsakene til at de ansatte ikke løftet/forflyttet i samsvar med regler/rutiner uten bruk av hjelpemidler, var liten tid og liten plass til å løfte riktig. Dette er tilsvarende årsaker som for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler, men i omvendt rekkefølge; henholdsvis liten plass til bruk av hjelpemidlet og at det tok for lang tid. Ved aksjonsdagen i 1998 kom det frem at 45% av institusjonen ikke kunne dokumentere at de hadde oversikt over forhold som kan gi belastningslidelser. Arbeidsforholdene var ikke kartlagt og det var derfor heller ikke utarbeidet planer og gjennomført tiltak for å redusere risikoforholdene. Denne prosenten var i år 2000 nesten halvert: 26% av institusjonen kunne ikke dokumentere at de hadde oversikt over forhold som kan gi belastningslidelser. Dette indikerer at mange institusjoner har startet sitt arbeid med systematisk helse-, miljø- og sikkerhet. I 1998 sikret 70 % av arbeidsgiverne at arbeidstakerne hadde tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter om løft/forflytning/bruk av hjelpemidler. For 2000 var denne prosentandelen økt til 86%. Dette er en forbedring av opplæringsrutinene og virksomhetene bør fortsette dette arbeidet. På spørsmål om hvorvidt virksomheten hadde system for å fange opp innspill fra arbeidstakerne om behov for anskaffelse av hjelpemidler, svarte 86 % i 1998 at det hadde de. Tall fra 2000 viser at prosentandelen var blitt enda bedre: 94% svarte at de hadde system for å fange opp innspill fra arbeidstakerne om behov for anskaffelse av hjelpemidler. Denne delen av medvirkning er virksomhetene virkelig gode på. I 1998 svarte 90 % av arbeidstakerne at arbeidet var organisert slik at arbeidstakerne kunne få assistanse ved tunge oppgaver som løft/forflytning/bruk av hjelpemidler. Da hadde virksomheten skriftlige/muntlige regler/rutiner for situasjoner hvor det skulle være to personer. I år 2000 var denne prosentandelen økt til 93%. Det er bra at andelen av arbeidstakerne som kan få assistanse ved tunge oppgaver, som løft/forflytning av pasienter har økt, men det er ønskelig at alle arbeidstakerne kan få assistanse ved tunge oppgaver. I 1998 svarte 72 % av arbeidstakerne at de opplevde at det i stor grad var hensiktsmessig å ta opp problemer i forhold til løft/forflytning/bruk av hjelpemidler med nærmeste overordnet. 22 % svarte "i noen grad", mens 6 % ga uttrykk for at det i liten grad var noen hensikt. Tallene fra 2000 viste en liten endring i positiv retning. Vi ser her at virksomhetene er forholdsvis gode på medvirkning ved arbeidsorganisering. Med tanke på at de ansatte og ledelsen skal samarbeide om å utvikle en god arbeidsorganisasjon som forebygger helseskade og støtter den ansatte i å bruke sine ressurser rasjonelt, er dette et viktig område som bør søkes bedret ytterligere. I forbindelse med aksjonsdagen 1998 ble det varslet pålegg i mer enn 60% av de 925 besøkte alders- og sykehjemmene. Det ble gitt pålegg til 45% av virksomhetene. I forbindelse med den europeiske uken 2000 ble det varslet pålegg i 37% av de 875 besøkte alders- og sykehjemmene. Det ble gitt pålegg til 26% av virksomhetene. Litt under halvpartene av alders- og sykehjemmene mottok ikke pålegg verken i 1998 eller i 2000. Hovedvekten av påleggene var lik i 1998 og 2000: Institusjonenes manglende kartlegging og utarbeiding av handlingsplan, samt manglende opplæring i løft og forflytning av pasienter. Mange av aldersog sykehjemmene hadde satt i gang med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, men slet med å få det levendegjort som en integrert del av virksomheten. 6

Vi kan konstatere at hovedmålet med å sette fokus på tunge løft og bruk av tekniske hjelpemidler i alders- og sykehjem med sikte på å forbedre arbeidsforholdene, langt på vei er oppnådd. Foruten varsel om pålegg og pålegg, ble det i forbindelse med tilsynene kun gitt noen få tvangsmulkter. Det var ikke nødvendig å stanse eller anmelde noen av virksomhetene 7

1. Introduksjon 1.1 Aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken 2000 EU-landene arrangerte i oktober 2000 en europeisk uke med fokus på muskel- og skjelettlidelser. European Agency for Safety and Health at Work var arrangør av kampanjen som rettet seg særskilt mot små og mellomstore virksomheter. Målsettingen med aksjonen var å redusere arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser. EFTA-landene var invitert til å delta. Norges bidrag var å gjennomføre en ny aksjon rettet mot tunge løft og forflytning i alders- og sykehjem, tilsvarende aksjonen Arbeidstilsynet gjennomførte i november 1998. Arbeidstilsynet valgte dette innsatsområdet fordi vi vet at denne bransjen har et særlig belastende arbeidsmiljø og at det derfor er viktig å bibeholde aktiviteten i alders- og sykehjemmene. I tillegg gir dette en god mulighet til å sjekke ut effekten av aksjonen i 1998. For å kunne sammenlikne innsatsen i 1998 med innsatsen i år 2000, var rammene for innsatsen tilnærmet den samme. 1.2 Prosjektgruppens sammensetning: I anledning den europeiske uken hadde den sentrale prosjektgruppen følgende sammensetning: Prosjektansvarlig: Nils-Petter Wedege Prosjektleder: Lisbet Samdahl Høiden Prosjektsekretær: Christin Thea Wathne Jurist: Gisle A. Johnson Info: Jens Meyer og Lise Grøndahl IT: Claes Giljam Distr.repr./fysiot: Torkell Norheim 1.3 De lokale prosjektlederne var som følger: 1. distrikt Kari Ørbekk 2. distrikt Hilde Pedersen og Birgit Aune 3. distrikt Ole Hagen/Jan Mørk 4. distrikt Vera Maassen Helgerud Vestfold Hans Blåfjell 6. distrikt Gunn Elise Ramleth 7. distrikt Knut Lerum 8. distrikt Edle Utaaker 9. distrikt Torkell Norheim 10. distrikt Per Håpnes 11. distrikt Gunnar Klefstad 12. distrikt Jon-Helge Vaeng Telemark Gunn Berit Gjevestad De lokale prosjektlederne skulle på best mulig måte sikre at de sentrale føringene ble fulgt, samt ivareta kontakten mellom direktoratet og distriktet. 8

1.4 Tverrfaglig sammensetning av prosjektgruppen Prosjektgruppen hadde en tverrfaglig sammensetning, med en overvekt av fysioterapeuter på grunn av aksjonens tema. Følgende kompetanseområder ble ivaretatt i gruppen: Faglig ergonomisk Juridisk Informasjonsfaglig Inspeksjonsfaglig Prosjektfaglig/metodisk 9

2. Bakgrunn for valg av tema og mål 2.1 Bakgrunn for valg av tema Bakgrunnen for valg av tema for den europeiske uken var de samme som for valg av aksjonsdag i 1998: at alders- og sykehjem er arbeidsplasser hvor vet vi at arbeidsmiljøet er særlig belastende med mange tunge løft, trange plassforhold, ofte redusert bemanning osv. Mange tunge løft og løft i ubekvemme stillinger medfører høy risiko for overbelastning av ryggen. Med "høy risiko" menes i denne sammenhengen at det er en høy sannsynlighet for at uheldige påvirkninger vil oppstå, og at konsekvensene av disse påvirkningene er store. Faren for muskel- og skjellettskader påvirkes også av at arbeidet generelt er fysisk krevende med mye ståing og gåing. Fysisk trøtthet reduserer koordinasjonsevnen og øker sjansen for feilhandling og feilbelastning. Omtrent halvparten av alt sykefravær over 14 dager skyldes muskel- og skjelettplager. I 1998 hadde eldreomsorgen, som er en av de viktigste arbeidsarenaer for kvinner, 82794 årsverk (både institusjoner og hjemmebaserte tjenester). I 1999 hadde den 85446 (SSB). I yrker hvor kvinner er utsatt for å få slike helseplager, kommer hjelpepleierne som nummer to etter kvinner i bygg- og anlegg, og industrien. Bygg- og anlegg er imidlertid en typisk mannsdominert bransje med få kvinner. Hjelpepleierne har 50 prosent større risiko enn gjennomsnittet av norske arbeidstakere for å bli uføretrygdede på grunn av muskel- og skjelettlidelser. En tredjedel av de yrkesaktive hjelpepleierne i Norge arbeider i alders- og sykehjem. For å forebygge skader som følge av tunge pasientløft er det viktig med opplæring i løfteteknikk, tilgang til tekniske hjelpemidler, tilstrekkelig plass og tid til å utføre løftene optimalt, og tilgang til hjelp slik at man slipper å løfte alene. Det ligger i pleiearbeidets natur at behovet for å løfte eller støtte en tung pasient kan oppstå uventet og uten mulighet til å planlegge eller utsette løftet til forholdene er gunstigere. Dette krever at de fysiske forholdene er godt tilrettelagt og at den faktiske bemanningen, (ikke medberegnet sykemeldte eller andre midlertidig fraværende), står i et riktig forhold til arbeidsmengde/pleietyngde. Det er innlysende (og vitenskapelig dokumentert) at kunnskap/opplæring om riktige løft alene ikke er tilstrekkelig til å forebygge skader dersom de fysiske forhold og organisering av arbeidet (tid, bemanning) ikke gir anledning til å bruke kunnskapen. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at forholdene er slik at de ikke medfører uheldig fysisk belastning for arbeidstakerne. 2.2 Yrkesavgang og sykefravær Yrkesavgangen er stor for hjelpepleierne. Bente Abrahamsen, Institutt for Samfunnsforskning, belyser i sin rapport "Kvinner i omsorgsyrker" (1997) yrkesavgangen de fem første årene for et utvalg kvinner født i 1945, 1949, 1955, 1960, 1965 og 1968. Hun skriver at avgangen blant hjelpepleiere og hjemmehjelpere er stor allerede ett år etter at de har gått inn i disse yrkene (ca. 40%). De neste årene er avgangsratene avtagende, dvs. at avgangen er størst det første året. "Det neste året halveres avgangen blant disse yrkene. Fem år etter første jobb i yrket er til sammen 68% av hjelpepleierne ute av yrket" (ibid: 45). Kvinners sykefravær og antall kvinner som uføretrygdes er økende. Arbeidstilsynets innsats skal rettes mot forhold i arbeidsmiljøet som vi vet er medvirkende til økt sykelighet. 10

Arbeidstilsynet satsing på ergonomi som temaområde i 1994-96, aksjonsdagsatsingen i 1998 og den europeiske uken i 2000 skaper en oppfølging og kontinuitet i Arbeidstilsynets arbeid. Satsingene bidrar også til å oppdaterte data på de ergonomiske forholdene ved alders- og sykehjem i Norge. Dette er viktig i forhold til å se hvor vi står i dag og hvilket arbeid Arbeidstilsynet og andre aktører bør gjøre videre. 2.3 Mål for aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken 2000 Målene for aksjonsdagen og den europeiske uken er identiske. Hovedmålet for aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken var å sette fokus på tunge løft og bruk av tekniske hjelpemidler i alders- og sykehjem med sikte på å forbedre arbeidsforholdene. For å oppnå hovedmålet ble følgende tre delmål søkt oppfylt: Bevisstgjøre arbeidsgiver, arbeidstaker og opinionen i forhold til sammenhengen mellom tungt fysisk arbeid og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Bevisstgjøre arbeidsgiver, arbeidstaker og opinionen i forhold til regelverket rundt tungt fysisk arbeid ved å gi pålegg og påpeke utilfredsstillende forhold. Skaffe etaten oppdaterte data på de ergonomiske forholdene ved alders- og sykehjem. 11

3. Relevante forskrifter, definisjoner og begreper De relevante forskrifter, definisjoner og begreper for aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken er identiske. 3.1 Relevante forskrifter og veiledninger Tungt og ensformig arbeid (forskrift, bestillingsnummer 531) Forskriften gjelder manuelt arbeid, blant annet tungt arbeid og ensformig gjentagende arbeid som på kort eller lang sikt kan medføre risiko for at arbeidstaker pådrar seg skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet. Forskriften stiller krav om forebyggende tiltak, risikovurdering og opplæring, informasjon og medvirkning. Publikasjonen inneholder en veiledningsdel som retter seg både mot arbeidsgiver og arbeidstaker. Bruk av arbeidsutstyr (forskrift, bestillingsnummer 555) Forskriften fastsetter krav til sikkerhet og helse ved arbeidstakers bruk av arbeidsutstyr i arbeidet. Se spesielt 13 Ergonomi på arbeidsplassen og kommentarer til paragrafen side 41. Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner (veiledning, bestillingsnummer 512) Hvordan få i gang endringsprosesser i en helseinstitusjon? Denne veiledningen tar for seg denne siden av det organisatoriske arbeidsmiljøet. Dessuten tar veiledningen for seg den fysiske utformingen av arbeidsplassen, med stor vekt på de ergonomiske utfordringene i helsesektoren. Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel- og skjelettlidelser (informasjonsbrosjyre, bestillingsnummer. 538) Brosjyren omhandler de vanligste arbeidssituasjonene med beskrivelse av tilhørende fysiske og organisatoriske forhold. Arbeidsmiljølovens 12 "Tilrettelegging av arbeidet" (bestillingsnummer 327) Arbeidsmiljøloven 12 stiller krav til hvordan arbeidet skal organiseres og tilrettelegges. Dette berører grunnleggende forhold for utvikling av belastningslidelser. Videre stiller aml. 12 krav om at nødvendige hjelpemidler stilles til arbeidstakers disposisjon. (Er under revisjon). 3.2 Definisjon av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser, også omtalt som belastningslidelser, er et fellesnavn på plager, smerter og ubehag i muskel- og skjelettsystemet, der hovedårsaken er feilbelastninger av kroppens bevegelsesapparat (muskler, sener og/eller ledd). Konsekvensen er nedsatt bevegelighet og redusert funksjonsevne. Det er ikke en enkelt årsak til disse lidelsene, men et samspill av flere. Det kan derfor være vanskelig å lokalisere hvilke situasjoner som har bidratt til tilstanden. Årsakene kan ha både fysisk og psykisk karakter. 12

I følge Bente Abrahamsen (1991) er de fleste slitasjelidelser blant hjelpepleiere knyttet til ryggproblemer. Ved å inkludere rygg, nakke, skulder og arm dekkes nærmere 70 % av alle lidelsene. 3.3 Begrepene "Løfte- og forflytningsteknikk" Det er i spørreskjemaene brukt begrepene løfteteknikk og forflytningsteknikk. Løfteteknikk er en arbeidsmåte som fokuserer på bruk av ryggen og kroppen under løfting. Løsningene dreier seg om å løfte mot tyngdekraften med eller uten bruk av tekniske hjelpemidler. Forflytningsteknikk er en arbeidsmåte som aktiviserer pasienten gjennom naturlige bevegelsesmønstre. Forflytningsteknikk er ikke bare en arbeidsteknikk, men dreier seg også om holdninger til pasienten. Det vil si at man aktiviserer pasienten ved å bruke bevegelser som personen har brukt hele sitt liv. 3.4 "Tungt arbeid" Tungt arbeid er en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet og gi helseskade hos arbeidstaker. Eksempler på tungt arbeid: Skyving og/eller trekking Forflytning Tunge løft Bæring Arbeid over skulderhøyde eller under knehøyde Tungt arbeid kan medføre: muskel- og skjelettlidelser både i rygg, hofter, knær, nakke, skuldre osv. leddslitasje i rygg, hofter, knær, skuldre osv. uspesifikke ryggplager, for eksempel lumbago/andre bløtdelsskader. prolaps. økt belastning på hjertet. 3.5 "Ergonomisk riktig" Med "ergonomisk riktig" menes i denne sammenheng at forholdene er lagt til rette for den enkelte ved forflytning/løft både mht opplæring, bruk av tekniske hjelpemidler, tilstrekkelig plassforhold og tid til å utføre arbeidsoppgavene optimalt, og tilgang på hjelp ved behov. 13

4. Utvalg, metode og dataenes troverdighet I likhet med aksjonsdagen 1998 ble det i anledning Den europeiske uken innhentet data om alders- og sykehjemmenes dokumenterte systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, og om arbeidstakernes opplevelse av egne arbeidsforhold når det gjaldt tunge løft og bruk av hjelpemidler. 925 alders- og sykehjem ble besøkt i anledning aksjonsdagen, mens 875 ble besøkt i forbindelse med den europeiske uken. En arbeidsgiver og to arbeidstakere ble intervjuet i hver virksomhet både i 1998 og 2000. Begge satsingene hadde en kvantitativ tilnærming med standardiserte intervjuer. 4.1 Virksomhetene Samtlige virksomheter i kategorien alders- og sykehjem i Norge ble besøkt i løpet av satsingsperiodene, med hovedvekt og avslutning på henholdsvis selve aksjonsdagen 5. november 1998 og den europeiske uken: uke 41, 2000. Virksomheter som geografisk lå langt unna distriktskontoret kunne besøkes i god tid før satsingen. Det ble foretatt tilsynsbesøk i både offentlig og privat virksomhet. Det at samtlige virksomheter ble besøkt, styrker dataenes troverdighet. 4.2 Arbeidstakerne Hva er det som kjennetegner arbeidstakerne som ble intervjuet i anledning aksjonsdagen og den europeiske uken 2000? Arbeidstilsynet intervjuet 2 arbeidstakere hver for seg. Grunnen til at de ikke ble intervjuet sammen, er at de ikke skulle påvirke hverandres svar. Arbeidsgiver var ikke tilstede under intervjuet av arbeidstakerne, fordi dette i enkelte tilfeller kan føre til at arbeidstaker vinkler svarene mer positivt enn de ellers ville gjort. Den ene arbeidstakeren var, dersom det var mulig, verneombud. Det at den ene arbeidstakeren var verneombud, kan ha bidratt til at svarene er blitt mer positive enn de ellers ville blitt, fordi en kan tenke seg at et verneombud har brukt ressurser til å få bedret arbeidssituasjonen. En kan imidlertid også tenke seg at rollen som verneombud har medført en bevisstgjøring på de negative forholdene i arbeidet slik at dette har gitt et negativt utslag for svarene. Den andre arbeidstakeren ble valgt ut av inspektøren, og ikke av arbeidsgiver. Årsaken til dette er at arbeidsgiver muligens har en tendens til å velge ut de mest positivt innstilte arbeidstakerne. Videre var det et kriterium at arbeidstakeren skulle ha vært fast ansatt ved virksomheten minst et år i heltidsstilling. Dette betyr at vi ikke har data fra den gruppen arbeidstakere som reduserer belastningsnivået ved å redusere egen arbeidsinnsats, for eksempel ved å gå fra heltid til deltid (Bente Abrahamsen 1994). I følge Abrahamsen kan helsen være årsaken til at en del hjelpepleier går over i en mindre slitsom deltidsstilling, hvis de har økonomisk mulighet til det. På grunn av manglende personale og stort sykefravær, gjør alders- og sykehjem stor bruk av ufaglært arbeidskraft. Denne ufaglærte arbeidskraften er gjerne studenter, eller hovedsakelig kvinner som av en eller annen grunn har en løsere tilknytning til arbeidslivet. Disse arbeidstakerne har ikke lært om løfte/forflytningsteknikk i noen utdanningsinstitusjon, og mange har kun fått en overfladisk innføring på arbeidsstedet. Det er viktig å huske at 14

opplæring øker bevisstheten om hva som er kan være en uheldig belastning og hva som ikke er det. Trolig har mange ufaglærte likevel fått en grundig opplæring av hvordan det skal løftes/forflyttes på arbeidsplassen, men kanskje liten eller ingen informasjon om hvorfor det skal løftes på denne måten. Motivasjonen for å løfte riktig blir således mangelfull. Det er viktig å merke seg at denne utsatte gruppen ikke er en del av utvalget for disse satsingene, dvs. at denne rapporten ikke avspeiler deres arbeidssituasjon. Dette betyr at utvalget består av en relativt ressurssterk gruppe i helsesektoren; de friskeste og mest faglig skolerte arbeidstakerne. Dette har trolig ført til at resultatene er mer positive enn de ville vært hvis vi tok et representativt utvalg av de ansatte. 4.3 Tilsynsbesøk og telefonintervju Samtlige av Arbeidstilsynets distrikter deltok på aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken 2000. De aller fleste virksomhetene i målgruppen ble besøkt fysisk, også de som nylig hadde hatt besøk av Arbeidstilsynet. Enkelte distrikter har fra tidligere av satset mer på alders- og sykehjem enn andre. Telefonintervju ble kun brukt overfor de mest avsidesliggende virksomhetene hvor alternativet ville være å stryke virksomheten fra besøkslisten. Antall telefonintervju som ble foretatt var kun 26 i anledning aksjonsdagen 1998 og ingen i den europeiske uken 2000, og påvirker derfor ikke dataenes troverdighet. 4.4 Forhåndsvarsling av tilsynsbesøkene Aksjonsdagen 1998 ble varslet to dager på forhånd enten per faks eller i brevs form. Varsel om aksjonsdag ble i enkelte tilfeller supplert via telefon. Tema for tilsynsbesøket ble ikke angitt i varselsbrevet. Fordi tema for tilsynet ikke ble varslet, og fordi internkontroll er noe det tar tid å bygge opp, har denne forhåndsvarslingen trolig ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad. Også den europeiske uken ble varslet i god tid på forhånd, enten per faks eller i brevs form. Dette kan ha påvirket virksomhetene til å arbeide ekstra med HMS før Arbeidstilsynets besøk. Dette kan ha ført til at Arbeidstilsynet fant færre klandreverdige forhold enn det som ville vært tilfelle hvis tilsynsbesøket ikke var varslet på forhånd. Arbeidstilsynet valgte å varsle om satsingen på forhånd for å i størst mulig grad oppnå hovedmålet for aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken som var å sette fokus på tunge løft og bruk av tekniske hjelpemidler i aldersog sykehjem med sikte på å forbedre arbeidsforholdene. 4.5 Bruk av spørreskjema Dataene ble innhentet ved bruk av standardiserte spørreskjemaer hvor inspektøren leste opp, eller sjekket ut spørsmålene for informanten som ble intervjuet i enerom. Spørreskjemaene var i noen grad modifisert fra 1998 til 2000. Et spørsmål som i 1998 viste seg å ikke fungere ble strøket, mens en kategorisering som viste seg lite hensiktsmessig ble gjort om. 15

Fra arbeidsgiversiden forsøkte man først å få tak i øverste ledelse, og gikk ev. nedover i systemet til avdelingsledernivå. Arbeidsgiver ble intervjuet først, slik at ev. uklarheter kunne sjekkes ut nærmere med de ansatte. Hver inspektør fikk utlevert spørreskjema. I anledning den europeiske uken 2000 ble spørreskjemaene registrert rett inn i Arbeidstilsynets virksomhetsregister slik at disse kunne tas ut sentralt samme dag. Spørsmålene til arbeidsgiver var kun rettet mot det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. Det vil si at svarene ikke i var i forhold til arbeidsgivers egen antagelse eller oppfatning, men måtte dokumenteres som styrings-/kontrollrutiner, eller la seg verifiseres direkte. Spørsmålene til arbeidstaker var rettet mot den konkrete aktiviteten. 16

5. Resultater: Arbeidstakernes opplevelse av egen arbeidssituasjon 5.1 Opplæring i løfte/forflytningsteknikk/bruk av hjelpemidler I 1998 svarte 90 % av arbeidstakerne at de "noen gang har fått noen form for opplæring i løfte/forflytningsteknikk/bruk av hjelpemidler". Hva som ligger i denne opplæringen, er ikke enkelt å konkretisere: det er alt fra skole/kurs av lengre varighet, til opplæring/veiledning av fysioterapeut eller kollega på arbeidsstedet. Forutsatt at dataene er reliable, dvs at arbeidstakerne har forstått spørsmålet og vært i stand til å vurdere forholdene, kan dette tyde på at hver tiende ansatt helt mangler opplæring. I 2000 svarte 94% av arbeidstakerne at de "noen gang har fått noen form for opplæring i løfte/forflytningsteknikk/bruk av hjelpemidler". Her ser vi en forbedring sammenlignet med 1998. At en av tyve svarer at de ikke noen gang har fått noen form for opplæring i løfte/forflytningsteknikk/bruk av hjelpemidler er likevel alvorlig med tanke på at det er den mest ressurssterke gruppen av arbeidstakere vi intervjuer: verneombud og en fast ansatt i heltidsstilling minst ett år. I 1998 mente 18 % av arbeidstakerne at de selv var utsatt for overbelastninger/ belastningslidelser som følge av mangel på opplæring i løfte/forflytningsteknikk/bruk av hjelpemidler. Dette indikerer at selv om arbeidstakerne får opplæring, så er ikke alltid denne tilstrekkelig eller kvalitativt god nok. I 2000 var denne andelen sunket til 10%. Vi ser også en forbedring på dette området, som er i tråd med utviklingen på opplæringssiden. 5.2 Løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler I følge dataene fra 1998 hadde 58% av alders- og sykehjemmene muntlige regler/rutiner for løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler, mens 12% hadde skriftlige rutiner. Tallene fra 2000 viser at 54% hadde muntlige regler/rutiner for løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler, 12% hadde skriftlige rutiner og 19% hadde både muntlige og skriftlige rutiner. Den forholdsvis lave prosenten som oppgir at de har skriftlige rutiner kan sees i lys av at alders- og sykehjem som arbeidsplass ikke er en utpreget skriftlig etat. Skriftlige regler/rutiner gir heller ingen garanti for et levende HMS-system. For å finne ut hvor levende HMSsystemet er, kan det være hensiktsmessig å spørre arbeidstakerne om de kjenner til innholdet av disse reglene/rutinene. På denne måten vil vi få et klarere bilde av hvorvidt HMS-systemet er en integrert del virksomhetens arbeidsoppgaver. 5.3 Rutiner som et effektivt tiltak for å få de ansatte til å løfte riktig I 1998 hadde 30 % av alders- og sykehjemmene verken skriftlige eller muntlige rutiner for løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler, eller så kjente ikke arbeidstakerne til disse. Dette betyr at nesten en tredjedel av arbeidstakerne individuelt måtte vurdere det enkelte løftet/forflytningen i den konkrete situasjon. Vi vet at omstendighetene rundt denne vurderingen ofte er preget av behovet for en rask beslutning grunnet tidsnød og arbeidspress. Det at det er mennesker som skal løftes/forflyttes, kan også medvirke til at den etiske og "menneskelige" siden av løftet går på bekostning av det ergonomiske riktige som vi mener er nødvendig for å forebygge helseskader. Derfor er det med glede at vi ser at andelen som ikke 17

kjente til at det fantes slike regler/rutiner i 2000 er halvert, sammenlignet med tallene fra 1998. Dette er en klar forbedring, noe som kan være en indikasjon på at flere virksomheter driver et systematisk HMS-arbeid. Videre signalisere regler/rutiner for løft/forflytning at løsning av arbeidsoppgavene ikke er et privat anliggende, men en del av virksomhetens offisielle holdning. Det at virksomheten har tatt stilling til hvordan arbeidsoppgavene bør utføres, kan være med på å lette det krysspresset arbeidstakeren kan føle i relasjon til pasient og kollega. Med krysspress menes at arbeidstakeren opplever kryssende og vanskelig forenlige forventninger fra forskjellige hold. Et eksempel på dette er en arbeidstaker som opplever kravet om å løfte ergonomisk riktig og forventninger fra pasienten om å klare et løft uten assistanse. Et annet eksempel er opplevelsen av forventninger fra kolleger om å ha stelt alle pasientene før frokost, og kravet om bruk av heis ved pasientforflytning, noe som kan kreve noe mer tid. I 1998 ble de arbeidstakerne som kjente til skriftlige eller muntlige rutiner, spurt om han/hun løfter i samsvar med disse. 80 % svarte at de som oftest gjorde det, 18 % svarte at de av og til gjorde det, mens 2 % svarte at de sjeldent løftet i samsvar med rutinene. Dette indikerer at regler/rutiner er rimelige og effektive tiltak for å få de ansatte til å løfte riktig. En slik tre-delt kategorisering som ble benyttet i 1998 kan i enkelte tilfeller føre til at en del respondenter plasserer seg i den midterste kategorien fordi de synes det er vankelig å ta stilling til spørsmålet. Fordi av og til -kategorien ble såpass stor sammenlignet med sjelden -kategorien, ønsket vi i 2000 å undersøke om av og til -kategorien inneholdt en del svar som gikk i retning av sjelden. Av denne grunn tvang vi respondentene til å velge side. 81% svarte at de alltid/som oftest løftet/forflyttet i samsvar med reglene/rutinene, mens 4% svarte at de av og til/sjelden gjorde det. Dessverre ble kategorien som ikke svarte på spørsmålet stor (15%). Det ser ut til at de virksomheter som arbeider systematisk med HMS får dette også til å fungere i praksis. Der det er utarbeidet gode rutiner for arbeidet, blir disse rutinene fulgt. 5.4 For liten tid til å løfte riktig Både i 1998 og 2000 oppga de få som svarte at de sjeldent løftet i samsvar med rutinene, og at årsaken var at de hadde for liten tid til å løfte riktig. Årsak nummer to var at det var for liten plass til å løfte i samsvar med rutinene. Dette betyr at liten tid og dårlig plass, som ofte i praksis er en konsekvens av dårlig bemanning og to-mannsrom, er hovedårsakene til at de sjelden løfter i samsvar med rutinene. På bakgrunn av vårt eget materiale og tidligere forskning, er det grunn til å tro at dette også er medvirkende årsaker til at en del av informantene i vårt materiale oppgir at de kun av og til løfter i samsvar med reglene/rutinene. 5.5 Løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler I 1998 viste datamaterialet at 4% flere hadde muntlige regler/rutiner for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler (62%), enn det som var tilfelle uten bruk av hjelpemidler (58 %). I 2000 viste datamaterialet at 2% flere hadde muntlige regler/rutiner for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler (87%), enn det som var tilfelle uten bruk av hjelpemidler (85%). 18

Her ser vi at virksomheter som lager muntlige regler/rutiner for løft forflytning stort sett lager disse både for løft med og uten hjelpemidler, men er fortsatt noe mer påpasselig med å lage slike for løft med bruk av hjelpemidler. Når vi sammenligner tallene fra 1998 med tallene fra 2000 ser vi en klar forbedring: 62% hadde regler/rutiner for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler i 1998, mens 87% hadde tilsvarende i 2000. Denne fremgangen gjelder også regler/rutiner for løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler hvor hele 85% hadde dette på plass i 2000 sammenlignet med tall fra 1998 hvor 58% hadde det. Dette er en indikasjon på at aksjonen i 1998 har båret frukter og at flere virksomheter driver et systematisk HMS-arbeid. Vi så også en bedring når det gjaldt hvorvidt arbeidstakerne kjente til-, eller faktisk hadde, regler/rutiner for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler. I 1998 svarte 21% at virksomheten ikke hadde, eller at de ikke kjente til regler/rutiner for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler. Dette er 9 % færre enn ved løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler. I 2000 svarte 12% at virksomheten ikke hadde, eller at de ikke kjente til regler/rutiner for løft/forflytning ved bruk av hjelpemidler. Dette er 3 % færre enn ved løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler. Dette betyr at prosentandelen som har regler/rutiner for løft/forflytning med og uten bruk av hjelpemidler har nærmet seg og at virksomhetene er flinkere til å formalisere og gjøre kjent også rutiner/regler for arbeidssituasjoner som ikke innebærer bruk av hjelpemidler. Det kan også være at arbeidstakerne har blitt flinkere til å oppsøke informasjon om forflytning også når hjelpemidler ikke er involvert i arbeidsoperasjonen. 5.6 Er rutiner for bruk av hjelpemidler uttrykk for god risikovurdering? De tyngre løftene/forflytningene kan i større grad gi akutt skade på arbeidstaker. Det at virksomhetene er flinkere til å formalisere og gjøre kjent rutiner/regler for arbeidssituasjoner som innebærer bruk av hjelpemidler, kan være et uttrykk for at virksomhetene tar de tyngre løftene/forflytningene mer alvorlig. Men rutinene behøver ikke nødvendigvis være et uttrykk for en god risikovurdering. Med begrepet "risiko" menes, som tidligere nevnt, sannsynligheten for og konsekvensen av at en hendelse vil inntreffe. Kanskje er det mer vanlig at de ansatte bruker hjelpemidlene på en korrekt måte, enn at de forflytter pasienten i sengen uten hjelpemidler på en ergonomisk riktig måte? Kanskje har de ansatte en større bevissthet om hvilken skade et tungt løft direkte kan forårsake, mens de har en mindre bevissthet rundt hvilke skader mindre løft/forflytning kan gi på lengre sikt? Det er derfor ikke sikkert at det at virksomhetene er flinkere til å formalisere og gjøre kjent rutiner/regler for arbeidssituasjoner som innebærer bruk av hjelpemidler, er resultat av en god risikovurdering. Det er for eksempel en svært uheldig belastning å stå ved sengehodet og dra en tung og slapp pasient lengre opp i sengen. Etter å ha vurdert sannsynligheten for at dette vil skje, må konsekvensene for arbeidstaker vurderes og sammenholdes med sannsynligheten. På denne 19

måten vil vi finne grad av risiko. Det kan vise seg at denne arbeidsoperasjonen er av større risiko for virksomheten, enn arbeidsoperasjoner som innebærer tunge løft ved bruk av hjelpemidler. I følge Bente Abrahamsens analyser (1991:48) oppstår de fleste slitasjelidelser først etter noen år med fysisk slitsomt arbeid. Blant pleiere som har mer enn 10 års svært belastende arbeid bak seg, oppgir 2 av 3 at de har pådratt seg slitasjelidelser. Dette indikerer viktigheten av å vurdere risikoen for skade også i et langtidsperspektiv, og ikke kun fokusere på tunge løft som i større grad kan gi akutt skade. 5.7 Regler/rutiner som et effektivt tiltak til å få de ansatte til å bruke hjelpemidlet riktig Materialet fra 1998 og 2000 viser ingen markant forskjell på effekten av regler/rutiner for løft/forflytning, være seg med eller uten hjelpemidler. Vi kan ikke si noe om det er de samme individene som sjeldent løfter i samsvar med regler/rutiner når det gjelder ved bruk av hjelpemidler, som når det gjelder uten bruk av hjelpemidler. 5.8 For liten plass til å bruke hjelpemiddelet Hovedårsakene til at de få som sjelden løftet i samsvar med reglene/rutinene gjør dette, var henholdsvis liten plass til å bruke hjelpemiddelet og at det tok for lang tid. Dette er tilsvarende årsaker som for løft/forflytning uten bruk av hjelpemidler, men i omvendt rekkefølge; der var tidsaspektet hovedgrunnen. 5.9 Organisering av arbeidet Spørsmålet om i hvilken grad man opplever at det er hensiktsmessig å ta opp problemer i forhold til løft/forflytning/bruk av hjelpemidler med nærmeste overordnet, dreier seg om medvirkning ved arbeidsorganisering. Med arbeidsorganisering menes samarbeidsmønstre, rutiner og den måten de enkelte arbeidsoppgaver legges opp på. Det fysiske arbeidsmiljø må ses i sammenheng med det psykiske. Organisatorisk arbeidsmiljø er et nyttig begrep når vi skal forstå hvorfor arbeidstakerne kommer i konflikt med kolleger eller pasienter på arbeidsplassen. Mange konflikter er bakt inn i selv måten arbeidet er tilrettelagt på. I 1998 svarte 72 % av arbeidstakerne at de opplevde at det i stor grad var hensiktsmessig å ta opp problemer i forhold til løft/forflytning/bruk av hjelpemidler med nærmeste overordnet. 22 % svarte "i noen grad", mens 6 % ga uttrykk for at det i liten grad var noen hensikt. Dette vil si at ca. hver fjerde arbeidstaker opplevde at det i liten eller noen grad er hensiktsmessig å ta opp problemer i forhold til løft/forflytning/bruk av hjelpemidler med nærmeste overordnet. Tall fra 2000 viser at 75% av arbeidstakerne svarte at de opplevde at det i stor grad var hensiktsmessig å ta opp problemer i forhold til løft/forflytning/bruk av hjelpemidler med nærmeste overordnet. 20% svarte i noen grad, mens 4% ga uttrykk for at det i liten grad var noen hensikt. 20

Vi ser her at virksomhetene er forholdsvis gode på denne delen av medvirkning (ved arbeidsorganisering). Med tanke på at de ansatte og ledelsen skal samarbeide om å utvikle en god arbeidsorganisasjon som forebygger helseskade og støtter den ansatte i å bruke sine ressurser rasjonelt, er dette et viktig område og bør søkes forbedret ytterligere. 21

6. Resultater: virksomhetenes HMS-arbeid og påleggsgivning 6.1 Varsel om pålegg Varsel om pålegg ble gitt på bakgrunn av arbeidsgiverens og/eller arbeidstakernes svar i spørreskjema, og kun hvis begge arbeidstakerne svarte "nei" på de aktuelle spørsmålene som var tilknyttet varselpunkter. Hvis kun en av arbeidstakerne svarte nei, ble varsel om pålegg ikke gitt. Dette var uavhengig av hvorvidt det var verneombudet eller den "vanlige" arbeidstakeren som svarte negativt. Varsel om pålegg ble sendt virksomheten snarest mulig etter besøket, dvs. at varsel om pålegg ikke ble gitt ved selve besøket. Tidsfrist for tilbakemelding fra virksomhetene etter utsendt varsel om pålegg var 1 måned, ellers ble pålegg gitt. 6.2 Type varsel om pålegg Arbeidsgiver er ifølge arbeidsmiljøloven ansvarlig for arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets krav rettet seg derfor mot arbeidsgiver. Arbeidstilsynet kontrollerte om forholdene var lagt til rette for løft og forflytning av pasienter samt bruk av tekniske og andre hjelpemidler. Hva slags type varsel om pålegg som ble gitt var stramt diktert av kryssene (svarene) i avkrysningsboksene i spørreskjemaet. Temaene var som følger: Opplæring Kartlegging/handlingsplan Tilgjengelige hjelpemidler Vedlikehold av hjelpemidler Organisering og tilrettelegging av arbeidet Utforming av arbeidsplassen 6.3 Varsel om pålegg og faktiske pålegg I forbindelse med aksjonsdagen 1998 ble det varslet pålegg i mer enn 60% av de 925 besøkte alders- og sykehjem. Det ble gitt pålegg til 45% av virksomhetene. I forbindelse med den europeiske uken 2000 ble det varslet pålegg i 37% av de 875 besøkte alders- og sykehjemmene. Det ble gitt pålegg til 26% av virksomhetene. Litt under halvpartene av alders- og sykehjemmene mottok ikke pålegg verken i 1998 eller i 2000. Her ser vi en stor forbedring og at påleggene avspeiler forholdene i alders- og sykehjemmene. Forskjellen mellom antall varsler om pålegg og antall faktiske pålegg betyr at det var en del av alders- og sykehjemmene som klarte å rette opp klandreverdige forhold innen 1. månedsfristen for varselet utløp. Hovedvekten av påleggene var lik i 1998 og 2000: Institusjonenes manglende kartlegging og utarbeiding av handlingsplan, samt manglende opplæring i løft og forflytning av pasienter. Mange av alders- og sykehjemmene hadde satt i gang med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, men slet med å få det levendegjort som en integrert del av virksomheten. 22

Foruten varsel om pålegg og pålegg, ble det i forbindelse med aksjonsdagen 1998 og den europeiske uken 2000 kun gitt noen få tvangsmulkter. Det var ikke nødvendig å stanse eller anmelde noen av virksomhetene. 6.4 Kartlegging/handlingsplan Ved aksjonsdagen i 1998 kom det frem at 45% av institusjonene ikke kunne dokumentere at de hadde oversikt over forhold som kan gi belastningslidelser. Arbeidsforholdene var ikke kartlagt og det var derfor heller ikke utarbeidet planer og gjennomført tiltak for å redusere risikoforholdene. I år 2000 er prosentandelen halvert: 26% av institusjonen kunne ikke dokumentere at de hadde oversikt over forhold som kan gi belastningslidelser. Dette indikerer at mange institusjoner har startet sitt arbeid med systematisk helse, miljø og sikkerhet. En god kartlegging er av stor betydningen for å kunne sette inn ressursene på riktig sted. Kjennetegnet ved en god kartlegging er bred medvirkning fra de ansattes side, noe som gir et eieforhold til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Dette innebærer en forståelse for betydningen av for eksempel bruk av hjelpemidler, eller andre tiltak i arbeidssituasjonen. 6.5 Opplæring I 1998 sikret 70 % av arbeidsgiverne at arbeidstakerne hadde tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter om løft/forflytning/bruk av hjelpemidler. Dette ble dokumentert med opplæringsrutiner eller program i form av "timeplaner" (innholdet i opplæringen), deltakerlister, introduksjonsprogram, systematiserte fadderordninger osv. Dette vil si at 3 av 10 arbeidstakere selv måtte ta initiativ til å sikre seg tilstrekkelig opplæring i løft/forflytning /bruk av hjelpemidler. Dette krever visse ressurser hos arbeidstakerne, som for eksempel en viss forkunnskap om hvilken opplæring som er relevant, samt en trygghet på at det er greit å kreve dette. For 2000 var prosentandelen av arbeidsgiverne som sikret at arbeidstakerne hadde tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter om løft/forflytning/bruk av hjelpemidler økt til 86%. Vi ser altså en klar forbedring på opplæringsrutinene og virksomhetene bør fortsette dette arbeidet. 6.6 Medvirkning ved anskaffelse av hjelpemidler På spørsmål om hvorvidt virksomheten hadde system for å fange opp innspill fra arbeidstakerne om behov for anskaffelse av hjelpemidler, svarte 86 % i 1998 at det hadde de. I 2000 svarte 94% at de hadde system for å fange opp innspill fra arbeidstakerne om behov for anskaffelse av hjelpemidler. Denne delen av medvirkning er virksomhetene virkelig gode på. Medvirkning ved anskaffelse av hjelpemidler må sees i sammenheng med rutiner for bruk av hjelpemidlene. Selve anskaffelsen av midlene skal ikke være en sovepute; hjelpemidlene skal brukes og ikke "fungere som tørkestativ på badet". Rutiner for bruk bør utarbeides av ledelse og arbeidstakere i samarbeid. Spørsmål som bør stilles er hvem som skal bruke disse, hvem de skal brukes på, hvordan de skal brukes, når de skal brukes, kanskje hvordan de ikke skal brukes m.m. 23

I mange virksomheter er det mer snakk om å utvide medvirkningsområdet for arbeidstakerne enn å etablere en helt ny medvirkningsarena. Kanskje er det mange steder slik at aktuelle innkjøp er et regelmessig tema på avdelingsmøter m.m. Da må dette utvides til også gjelder bruken. 6.7 Assistanse ved tunge løft I 1998 svarte 90 % av arbeidstakerne at arbeidet var organisert slik at arbeidstakerne kunne få assistanse ved tunge oppgaver som løft/forflytning/bruk av hjelpemidler. Da hadde virksomheten skriftlige/muntlige regler/rutiner for situasjoner hvor det skulle være to personer. Dette kan tolkes som et positivt resultat, men det betyr også at 1 av 10 foretar løft/forflytning og/eller bruker hjelpemidler uten den nødvendige assistanse. Det skal kun ett ergonomisk feil løft til, for å skade en person for livet. I år 2000 var denne prosentandelen økt til 93%. Det er bra at andelen av arbeidstakerne som kan få assistanse ved tunge oppgaver, som løft/forflytning av pasienter har økt, men det er fortsatt svært alvorlig at ikke alle arbeidstakerne kan få assistanse ved tunge oppgaver. Dette betyr at virksomhetene fortsatt har et stykke arbeid å gjøre. 6.8 Internkontrollstatus Internkontrollstatus (IK-status) er Arbeidstilsynets interne hjelpesystem for å gradere virksomhetene etter hvor langt de har kommet i det dokumenterte helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet sitt. Graderingen som er brukt i forbindelse med Aksjonsdagen 1998 er fra 1 til 5, hvor 5 er best og 1 en er dårligst: 1- Virksomheten har ikke startet arbeidet med innføring av IK og virksomheten må ikke ha IK 2- Virksomheten har en tidsfestet plan for å innføre IK 3- Virksomheten er i gang med å innføre IK 4- Virksomheten kan dokumentere å ha tatt i bruk prosedyrer for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid etter internkontrollprinsippet 5- Virksomheten har rutiner for å oppdatere og føre tilsyn med internkontrollen IK-status for virksomhetene ble fastslått på bakgrunn av aksjonsdagen og diktert av antall avkrysninger i spørreskjema. Virksomhetenes IK-status på bakgrunn av aksjonsdagen 1998 23 % av virksomhetene hadde ikke startet arbeidet med innføring av IK, og fikk internkontrollstatus 1. 38 % fikk internkontrollstatus 3, dvs. at de var i gang med å innføre internkontroll. 24

40 % av virksomhetene hadde rutiner for å oppdatere og føre tilsyn med internkontrollen, og fikk status 5. Virksomhetenes IK-status på bakgrunn av den europeiske uken 6 % av virksomhetene hadde ikke startet arbeidet med innføring av IK, og fikk internkontrollstatus 1. 13 % fikk internkontrollstatus 3, dvs. at de var i gang med å innføre internkontroll. 15 % av virksomhetene kan dokumentere å ha tatt i bruk prosedyrer for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid etter internkontrollprinsippet. 66 % av virksomhetene hadde rutiner for å oppdatere og føre tilsyn med internkontrollen, og fikk status 5. Vi ser her at IK-status avspeiler resultatene fra satsingene og at det har skjedd en stor forbedring fra 1998 til år 2000. 6.9 Oppsummering av resultat- og effektevalueringen Arbeidstilsynet har som hovedmål å forebygge og dermed redusere helseskader i arbeidslivet. Problemet er at vi ofte har lite fullstendige data om helseeffekter av arbeidsmiljøforholdene, og at tidsgapet mellom eksponering for helseskadelige arbeidsmiljøforhold og helseeffektene av disse ofte er for stort til at det er mulig å registrere endringene innenfor en 2-års periode. Fordi slike langtidseffekter både er vanskelige og dyre å måle, har vi valgt å måle korttidseffektene av satsingene. Våre data fra 1998 representerer ett null-punkt som kan sammenlignes med resultatene fra den europeiske uken 2000. Vi har spurt arbeidstakerne om deres subjektive opplevelse av arbeidsmiljøet i tilknytning til disse to satsingene og anser disse vurderingene som en indikasjon på langtidseffektene, sett at forholdene ikke endres. Spørsmålene til arbeidstaker var rettet mot de praktiske aktivitetene og hvordan arbeidstakerne subjektivt opplevde og vurderte arbeidsmiljøforholdene. På bakgrunn av at våre data viser at arbeidstakerne hadde en subjektive opplevelse av at arbeidsmiljøet i aldersog sykehjemmene var blitt bedre ved 2. gangs måling, er det rimelig å anta at satsingene har hatt en positiv effekt. Dette viser at systematisk arbeid med helse-, miljø og sikkerhet er en rimelig og effektiv investering for å ivareta og bedre arbeidsforholdene. Vi skiller også mellom effekter og resultater av satsingene, hvor resultatene skal kunne dokumenteres og måles. Spørsmålene til arbeidsgiver var kun rettet mot det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det vil si at svarene ikke var i forhold til arbeidsgivers egen antagelse eller oppfatning, men måtte dokumenteres som styrings-/kontrollrutiner, eller la seg verifisere direkte. På bakgrunn av disse svarene kan vi måle resultatene av satsingene hvor vi ser en svært positiv endring i det systematiske HMS-arbeidet. 25