Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth
Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner og avtaler med private spesialister Avtaler med kommersielle aktører kom senere Supplement til offentlig tjenester gjennom helseforsikringer Tilbyr tjenester som ikke tilbys i det offentlige (komplementære) Kosmetisk plastikkirurgi, hudpleie osv Jeg vil berøre alle disse punktene med fokus på utvikling etter sykehusreformen 2
Privatkommersiell sykehusvirksomhet Fram til sykehusreformen var omfanget av privatkommersielle sykehus svært begrenset - 1985: Ringsenteret etablert (senere Volvat ) - 1990: 2 godkjente privatkommersielle sykehus - 2001: 6 godkjente private sykehus - 2004 : 28 godkjente privatkommersielle sykehus (Kilde Samdata) I dag har vi noen store aktører, som Aleris og Volvat og en stor sammenslutning av 11 private kommersielle sykehus/klinikker (Teres Medical Group). 21 sykehusenheter med avtale RHF 3
Offentlig tilgjengelig informasjon om spesialisthelsetjenester Finansiering Tjenesteleverandør Offentlige helseforetak Offentlig NPR, SSB, SAMDATA, HELFO Forsikringsfinansiert Direkte betaling HELFO(egenandeler) Private ideelle NPR, SSB, SAMDATA Private kommersielle NPR, SSB, SAMDATA, HELFO FNO Antall forsikrede og forsikringspremier. Lite om aktivitet og erstatninger Lite informasjon 4
Lite tilgjengelig informasjon om det som ikke er offentlig betalt, blant annet: - Hvordan sammensetningen av private kommersielle virksomheter sin finansiering og aktivitet er - Faktisk bruk av helseforsikring- hvem, hvilken behandling og volum - Omfang og utvikling i direkte betaling - Pasienter som betaler seg ut av køen - Omfang av privatfinansiert kosmetisk kirurgi og annen behandling som ikke inngår i det offentlige tilbudet 5
Rapport 2010 Bakgrunn: - Behov for kunnskap om utviklingen i privatfinansierte spesialisthelsetjenester - Bakgrunn i faglige og politiske dilemmaer knyttet til dette - Empiriske data for å dokumentere omfang og utvikling - Eksisterende kunnskap - Innhenting av nye data via spørreskjema til virksomhetene - Intervju med aktørene - Forsikringsselskaper (5) - Private sykehus (5) 6
Spørreskjema til privatkommersielle aktører (Sykehus, Røntgen, Lab) Dette spurte vi om: - Omsetning fra 2005 til 2009 og andel av omsetningen etter finansieringskilde - Andel av virksomheten som i 2009 besto av spesifiserte typer diagnosegrupper/behandling). Med angivelse av finansieringskilde. - Spørsmål om utviklingen i det selvbetalende markedet 7
Andel omsetning offentlig finansiert Andel offentlig finansiering hos private 5 private sykehus, 4 røntgenvirksomheter, 3 Lab.virksomheter 100 90 87 85 90 86,0 87 94 98 100 80 70 60 50 50 40 35 30 20 10 7 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Sykehus Virksomheter Radiologi Laboratorievirksomh 2005 2006 2007 2008 2009
Beregnet andel omsetning etter finansieringskilde. 5 private sykehus med rapportert omsetning alle år.
Utvikling i omsetning knyttet til ulike finansieringskilder. Estimert prosent endring fra 2006 til 2007, 2008 og 2009 (nominelle kroner). 5 sykehus med rapportert omsetning i perioden.
Pasientsammensetning ved 5 sykehus Ortopedien dominerer 11
Intervju med ledere av større private virksomheter Ser nye muligheter for vekst gjennom i forsikringsmarkedet "Over disk - pasienter: Mest økning i light -segmentet- kosmetisk hudbehandling og lignende, Generell plastikk-kirurgi ikke så store endringer Forsikringspasientene: Økende etterspørsel etter litt tyngre inngrep Aktivitetstak og krav fordeling i tid innebygget i avtaler med RHF skaper ventetid Intervju med ledere i forsikringsbransjen Forventning om vekst, men hard konkurranse, økende bruk av forsikringene og etterspørsel etter "dyrere" behandling. Store bedrifter med mye bruk av forsikringen Fastlegene/legespesialister er portvaktene til forsikringsselskapene fungerer ikke veldig godt som portvakt alle får! Ser nytt stort marked i HMS og FOREBYGGING - bedriftene ser fordelen av å outsource dette til forsikringsbransjen/de privat kommersielle 12
Det private virksomhetenes rolle i offentlig betalt spesialisthelsetjeneste 13
Kostnader til drift av somatiske spesialisthelsetjenester 2011. Private står for 10 prosent. 1 % 1 % 0 % 8 % Inst uten driftsavtale (Rehab) Private ideelle Private kommersielle 90 % Private med driftsavtale RHF Kilde: Samdata 2011 14
Totalt sett liten andel som utføres av private, men utgjør en betydelig andel på noen områder Andel Privat Andel Offentlig 60 52 72 40 48 28 Rehabiliteringspasienter Utgifter til radiologi Polikliniske konsultasjoner (Somatikk+ PHV) Kilde: Samdata, Helfo 15
Kirurgisk dagbehandling 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 Offentlige Private 60000 40000 20000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Kirurgisk dagbehandling Muskel skjelett (drg) 35000 30000 25000 20000 Offentlige Private 15000 10000 5000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 17
Ventetid og etterspørsel etter forsikringer Kilde FNO Gjennomsnittlig ventetid somatikk. Kilde NPR 120 100 80 60 40 20 0 Totalt Generell kirurgi Ortopedisk kirurgi Øre-nese-hals sykdommer Øyesykdommer År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 18
Mulige effekter av økt privat virksomhet; foreløpig lite forskning i Norge Effektivitetshypotesen Mer konkurranse gir mer effektivitet og private fungerer som korrektiv Ikke godt dokumentert, men en utbredt oppfatning Avlastningshypotesen Avlaster det offentlige og får ned ventetidene? Eller bidrar til økt forbruk og senkede indikasjonsgrenser for behandling? Skaper ulik tilgjengelighet til tjenester? De private betjener to "køer" Sosial ulikhet? Oppslutning om felles finansiering (skattevillighet)truet? Eller - Mulighetene for privat finansiering bidrar til fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig helsevesen fordi det gir den nødvendige fleksibilitet i forhold til etterspørsel fra den mest kjøpesterke delen av befolkningen Påvirker arbeidskraftmarkedet 19
Til slutt Behov for kostnadskontroll og prioritering i det offentlige helsevesenet god økonomi i bedrifter og husholdninger økte tilbud i det private markedet Vil skape ytterligere vekst i det selvbetalende marked. Kulturelle og ideologiske endringer Vi aksepterer ikke lang venting på behandling bedriftene håper på sparte sykelønnsutgifter og bruker helseforsikring som et gode til de ansatte i konkurransen om arbeidskraft, Økonomisk utvikling og politiske føringer danner viktige rammebetingelser for hvordan det selvbetalende markedet vil utvikle seg i årene som kommer. Behov for mer dokumentasjon og kunnskap om drivkrefter og konsekvenser 20
Ikke helt der ennå....
22
23
Tabell v3.2 Finansieringskilde for ulike typer kirurgi ved sykehusene i 2009 (sum = 100 %) Sykehus nr 1 2 3 4 5 Andel Offentlig finansiert Sykelig overvekt 5 0 0 0 0 Gynekologisk 0 0 0 0 0 Urologisk 90 0 0 0 0 Ortopedisk 80 95 90 97 46 Øre/nese/hals 90 0 0 97 0 Plastisk kirurgisk 80 40 50 0 0 Andel direkte privat betalt "Over disk" Sykelig overvekt 90 0 0 0 100 Gynekologisk 100 0 0 0 97 Urologisk 10 0 0 100 93 Ortopedisk 0 0 0 0 38 Øre/nese/hals 0 0 0 0 87 Plastisk kirurgisk 20 60 50 70 96 Andel behandlingsforsikring Sykelig overvekt 5 0 0 0 0 Gynekologisk 0 0 0 0 4 Urologisk 0 0 0 0 7 Ortopedisk 20 5 10 3 16 Øre/nese/hals 10 0 0 3 13 Plastisk kirurgisk 0 0 0 0 4
De viktigste antakelsene om negative konsekvenser av økt privatisering Økt privatisering undergraver likhetsprinsippene helsetjenesten Fører til ulik tilgjengelighet avhengig av økonomi og yrkesdeltakelse Fører til ulikheter i helse Økt privat finansiering kan undergrave oppslutningen om felles finansiering av helsetjenester Privatisering reduserer kapasiteten i offentlig spesialisthelsetjeneste ved å overføre ressurser til private Omfattende bruk av private kan gi økte kostnader til oppfølging i det offentlige i etterkant Større bruk av private helseforsikringer svekker allmennlegenes portvaktfunksjon Privatisering underminerer det offentlige helsevesen ved at private sykehus tiltrekker seg viktig helsepersonell Det offentlige finansierer utdanning av leger som arbeider i det private Økning i private virksomheter kan gi en økning i prisen på arbeidskraft
De viktigste antakelsene om positive konsekvenser av økt privatisering Økt privat finansiering av helsetjenester frigjør ressurser til behandling av de som ikke finansierer privat Økt privat tilbud bidrar dermed til reduksjon i ventetider for alle pasienter Privatisering gir mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten/lavere kostnader Eksistensen av private virksomheter bidrar til positiv konkurranse som fører til bedre offentlige helsetjenester Mulighetene for privat finansiering bidrar til fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig helsevesen fordi det gir den nødvendige fleksibilitet i forhold til etterspørsel fra den mest kjøpesterke delen av befolkningen