Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis



Like dokumenter
Utredning og behandling av diabetes type 2

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mann 50 år ringer legekontoret

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet


2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Hva er egentlig (god) helse?

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Leve med FH. i Form og

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Frisk tarm med steinalderkost

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Familien min, FH meg

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Fettstoffer og kolesterol

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Til deg som ikke får sove

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Energi til bevegelse!

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Velge gode kilder til karbohydrater

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

5-åringer. Barn og vekt

Hodepine hos barn og ungdom

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Nasjonale retningslinjer/råd

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Velg sunnere på idrettsarenaen

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Vanlig mat som holder deg frisk

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Svangerskapsdiabetes

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

NKK møtet 2011, Trondheim

for bedre helse FAKTAARK

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Fysisk aktivitet og kosthold

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Å være sin egen medisin

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Fagseminar idrettsernæring

Transkript:

11 Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis Anne Jølle Fastlege, Saksvik legekontor, Malvik kommune, Phd stipendiat, ISM, NT NU

12 Dagens disposisj on o Utredning/Hvordan diagnostisere DM2 o Hvordan behandle DM2 o Medarbeidernes rolle o Organisering - Ulike mulige kommunale strukturer o Samarbeid - samhandling

13 Grete R. 55 år - Gift, krevende jobb, barnebarn, menighetsrådet, vinklubb. - Lite tid til trening. - Lagt på seg et kilo i året siden 40 år fra 65 kg til 80 kg. Er 169 cm høy. - Noe høyt blodtrykk. - Søster med DM2.

14 Grete R. 55 år - Vært litt slapp i det siste, trett - Følt seg nedstemt, blir ikke så glad som før. - Går ofte på do, plagsomt på lange møter. - Ofte tørst - Klør og svir nedentil, lurt på om det har med overgangsalderen å gjøre - Lett for å få infeksjoner og sår, og sårene gror litt sakte. Går omsider til FL, forteller om plagene sine.

15 Tore B. 27 år - Singel, 1 barn fra tidl forhold som han ikke bor med - Lastebilsjåfør - Mye junk food - Spilte fotball før, nå styrketrening x 2/uke - Mye data, film - Ryggplager - Lite interessert i mat, mye ferdig-mat i oppveksten - 180 cm, 95 kg

16 Tore B. 27 år Føler seg litt nedfor Føler seg lite attraktiv, dårlig selvbilde Lyst til å gå ned i vekt, men vet ikke hvordan Vondt i ryggen Lurer på om han har lavt stoffskifte

17 Utredning av Grethe R. & Tore B. 1. Sykehistorie 2. Undersøkelse 3. Blodprøver 4. Gjennomgang av svar

18 Sykehistorie Tørste, øyesymptomer, infeksjoner, nedsatt allmenntilstand og varigheten av disse symptomene. Symptomer på eller kjent hjerte- og karsykdom Sykdommer i familien (diabetes, hjerte- og karsykdom) Livssituasjon (familie, arbeid, utdanning) Kosthold Levevaner (fys isk aktivitet, røyking, vektendring osv.) Medikamentbruk Psykisk helse og ressurser nødvendig for mestring av sykdommen Obstruktiv søvnapnø

19 Hva er høy risiko for DM2? (utredning) Røyk Lite fysisk aktivitet Overvekt, spes abd. f edme Svangerskapsdiabetes PCOS DM i nærmeste familie Hypertensjon Søvnapne Asia/Afrika Arv Livsstil Hjerte- og karsykdom Høyt kolesterol Bruk av steroider (prednisolon..) Alvorlig psyk. sykdom Visse psykofarmaka Tidl nedsatt glukosetoleranse eller høy blodglukose

11 0 Utredning Diabetes type 2 Anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer: Hos personer med høy risiko for diabetes bør man lete aktivt etter diabetes (B) Undersøkelsen bør gjentas hvert 2.-3. år (D) Peroral glukosetoleransetest bør utføres ved fastende eller tilfeldig P-glukose 5,5 mmol/l og høy risiko for diabetes (D) Hos pasienter med nyoppdaget hjerte- og karsykdom bør det utføres en peroral glukosetoleransetest (B) Ca ½ parten av de med DM2 er udiagnost isert (HUNT m.m.)

11 1 Mål for utredningen er å kartlegge: hvilken type diabetes som foreligger sykdommer eller andre forhold som påvirker glukosetoleranse (medikamenter, infeksjon, annen alvorlig sykdom; videre utredni ng ved klinisk mistanke) diabeteskomplikasjoner (ved type 2-diabetes kan det foreligge komplikasjoner ved diagnosetidspunktet) risiko for hjerte- og karsykdom pasientens psykososiale situasjon; denne påvirker mestring av behandlingskrav i hverdagen (mental helse, sosial støtte, ressurser) basisregistrering for å lage en behandl ingsplan, vurdere behandl ing og utviklingen ved senere kontrol ler

11 2 Klinisk undersøkelse Høyde/vekt og livmål Blodtrykk Tegn på arteriosklerotisk sykdom Midje-hofte ratio: >0,90 (menn), >0,85 (kvinner) eller KMI >30 kg/m 2 Midjeomkrets: >102 cm (menn), >88 cm (kvinner Undersøkelse av f øtter Tilleggsundersøkelser ved mistanke om infeksjoner/annen bakenforliggende sykdom

11 3 Vurdering av ikke-fastende glukose verdier målt på legekontoret Venøs prøve Kapillær prøve Vurdering <5.5 mmol/l < 5,5 mmol/l Diabetes LITE sannsynlig 5,5-11,0 mmol/l 5,5-12,1 mol/l MULIG diabetes 11,1 mmol/l 12,2 mmol/l SANNSYNLIG di abetes

11 4 Diagnostiske grenser Diabetes mellitus: Venøs plasma-glukose - fastende P-glukose 7,0 mmol/l - og/eller 2 t etter inntak av 75 g glukose 11,1 mmol/l HbA1c: 6,5% Nedsatt glukosetol eranse: - fastende P-glukose < 7,0 mmol/l - og 2 t etter inntak av 75 g glukose (1,75g/kg kroppsvekt inntil 75g) 7,8 og < 11,1 mmol/l

11 5 Laboratorieundersøkelser (B-Hb A1c) S-lipider (totalkolesterol, HDL- og LDL- kolesterol, fastende triglyserider) S-kreatinin S-TSH Urinundersøkelse (albumin/mikroalbuminuri) EKG (pasienter > 50 år eller ved høy risiko for hjerte- og karsykdom) Vurder behov/indikasjon for analyse av C-peptid, anti-gad og eventuelt IA-2

11 6 Grethe R. Tilfeldig kapillær prøve 7.9 mmol/hg f-glukose 6.8 mmol/hg OGTT 11.4 mmol/hg DIABETES

11 7 Tore B. Tilfeldig kapillær prøve 7.4 mmol/hg f-glukose 6.7 mmol/hg OGTT 10.4 mmol/hg NEDSATT GLUKOSETOLERANSE

11 8 Behandling 4 hovedelementer Motivering og undervisning Kosthold Mosjon og optimalisering av levevaner Medikamenter

11 9 Behandling og Kontroll DM2 pasienter kontrolleres i hovedsak av FL Rutinekontroller hver 2.-6. mnd Psykisk helse? Problemer? Motivasjon? Mål og måloppnåelse? Kosthold og fys aktivitet? HbA1c? Vekt? Blodtrykk? Komplikasjoner? Avtal neste kontroll. Nb! Øyelege NOKLUS diabetesskjema i primærhelsetjenesten

12 0 Årskontroll Hvordan organisere? Dobbeltime? Diabetes dager? Fordele kontrollen på flere konsultasjoner? - Komplikasjoner? - Justering av mål og planer? - Kliniske us inkl føtter

12 1 Behandlingsmål Fysisk aktivitet Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig. Røyking 0 Vekt Minst 5-10 % vekttap ved overvek t/fedme. HbA1c 7,0 % P-glukose fastende 4 6 mmol/ld P-glukose ikke-fastende 4-10 mmol/l Blodtrykk S-LDL-kolesterol < 135/80 mmhg 2,5 (1,8) mmol/l

12 2 500 kcal (2,1 MJ) i økt aktivitet 500 kcal i økt aktivitet 500 kcal i mindre mat Trening i 50 min jogging rask svømming sykling (20 km/t) skigåing trappegåing (hurtig) Moderat aktivitet 70 minutter gange (7 km/t) svømming (25 m/min) sykling (15 km/t) skigåing (rolig) dans (hurtig) Lette aktiviteter i 2 timer langsom dans lett hagearbeid 80 g peanøtter 1 stor hamburger 7-8 søte havrekjeks 1 liten pose potetgull (100 g) 100 g sjokolade 1 baguette med ost og skinke 2 brødskiver med helfet ost 3 brødskiver med skinke 2 ½ pølse med brød 10 små poteter 250 g pizza 6 glass vin (7,5 dl) 1.2 liter øl, brus eller juice 3-4 kaffe latte

12 3 Praktiske kostråd Velg oftere: Fisk og fiskefarsemat, rent kjøtt, hvitt kjøtt, magre farsevarer av kjøtt Grønnsaker, frukt, bær, belgvekster og nøtter/frø Grovt brød og grove kornprodukter Sjysaus eller saus laget fra pose eller fra råvarer tilsatt lite fett Kokte/bakte poteter Kesam, matyoghurt, ekstra lett rømme, lett creme fraîche Lettere/magre oster, Vita gul ost Skummet eller ekstra lett melk Olje og flytende margarin Frukt- og bærbaserte desserter, yoghurta Vann Koking, steking i ovn, dampkoking Enn: Kjøttfarsemat (pølser, kjøttkaker og lignende), panert kjøtt/fisk og flesk/bacon Fint brød, loff, baguetter og lignende, kornblandinger med lite fiber/m ye sukker Smeltet smør og sauser med fløte, creme fraîche og rømme Pommes frites, potetmos Fløte, creme fraîche og rømme Helfete oster Helmelk Smør, smørblandet margarin Kaker og desserter med mye fett og Sukker Brus, saft, juice, øl eller vin Frityrsteking, steking i panne

12 4 Oppfølging ulike alternativ Diabetesdager Gruppeundervisning opplæring Frisklivssentral Kommunal diabet essykepleier

12 5 Gruppeundervis ning og individuelle kontroller av helsesekretær Tema: Motivasjon Kosthold Fysisk aktivitet Utfordringer som bør tas opp med fastlege Må gjøres strukturert bruk NOKLUS s kjema?

12 6 Gruppeundervis ning (og individuelle kontroller) av helsesekretær Opplæring først ulike alternativ: o Hospitere på endo.poliklinikk hos diabetessykepleiere o Gå på kurs (NOKLUS) o Opplæring kommunal diabetessykepleier o Intern opplæring av fastlege

12 7 Oppfølgingen må tilpasses

12 8 Grethe R. Lenge ønsket seg hund, liker å gå kveldstur Både hun og ektemann glad i å danse Mulighet for trim på jobben 2 ganger i uka Litt for glad i sjokolade Ønsker å holde tritt med barnebarn på skitur Kan mye om mat Kobles på Frisklivskoordinator i kommunen

12 9 Tore B. Ønsker å være god far for sønnen sin, lære ham sunne verdier Kjøper sykkel, sykler til jobb. Meldes på BraMat kurs i kommunen via Frisklivssentralen. Også coaching ang motivasjon via FLS. Melder seg som f otballtrener for sønnen får større nettverk.

13 0 Samhandling flere prosjekter i gang over hele landet Kursdager Fastleger Medarbeidere Pasienter Felleskonsul tasjoner Fastlege sykepleier Fastlege spesialist Utdanning av kommunal e sykepleiere -> diabetessykepleiere Hjemmesykepleie Sykehjem Frisklivssentral DMS, diabetesteam Hospitering/utveksl ing begge veier? Sykepleier ut til fastlegekontor Spesialist ut i kommune/dms Klinikkmøter på fastlegekontor?

13 1

13 2 www.mestring.no Startkursene (henvisning fra lege nødvendig) Lærings- og Mestringssentrene www.diabetes.no/no/om diabetes/faktaark/ NOKLUS.no www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjo nale-kliniske-retningslinjer

13 3 En som ikke bekymrer seg for diabetes.. Takk for oppmerksomheten!