Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble det trukket tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør som gir et godt datagrunnlag for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. Denne rapporten beskriver endringer i reisevaner og tilgang til transportmidler i Agderbyen. I perioden har befolkningen i Agderbyen økt sin tilgang til bil. Det har blitt lengre til holdeplassen for kollektivtransporten, frekvensen er uendret, men flere har skaffet seg månedskort. Antall reiser har gått noe ned, reiselengden har økt noe, mens det har vært små endringer i transportmiddelbruk og reiseformål. Den sjette nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 0 (RVU 0) er den sjette reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De fem foregående ble gjennomført i 1,, 1, 01 og 0. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Undersøkelsene skal blant annet fortelle: omfanget av folks reiser hensikten med folks reiser hvordan folk reiser hvordan reiseaktiviteten varierer mellom ulike befolkningsgrupper Geografisk avgrensning Sonene er inndelt slik at det i hver sone er, med enkelte unntak, minst 0 intervju. Der det er for få intervju i kommunene er to-tre kommuner slått sammen. For en del av kommunene har vi skilt ut sentrum bestående av grunnkretser som har sitt senter innenfor en buffer på 2 km fra største sentrumssone i tettstedet, uavhengig av kommunegrensene. Figur S.1 gir en oversikt over sonene i Agderbyen. Telefon: 00 E-post: toi@toi.no I Rapporten kan lastes ned fra www.toi.no
Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 Figur S.1 Oversikt over de åtte sonene på det laveste geografiske nivået som resultatene fra Agder byen rapporteres for. Økning i tilgang til bil Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen har økt både i Agderbyen og i Region sør i perioden 0-0 (Figur S.2). Det har vært en økning i så godt som alle områdene. Det er størst andel som ikke disponerer bil blant kvinner, aldersgruppene 1-2 år og år eller eldre, enslige, personer med grunnskole eller allmennfaglig videregående skole som høyeste utdanning, ikke yrkesaktive og personer med lav inntekt. II Copyright Transportøkonomisk institutt, Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 11
Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 1, 1, 1, 1, 1, 1,2 1,1 1, 1, 1,2 1,1 1, 1,0 1, 1, 1, 1, 1, 1,0 1,2 1,1 1, 1, 0 0 Figur S.2 Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer Kollektivtransport lengre til holdeplass, uendret frekvens og flere med periodekort Gjennomsnittlig avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden 0-0. Dette har sammenheng med en nedgang i andelen som har kort avstand (< 00 meter) til nærmeste holdeplass (Figur S.). Region sør 0 Region sør 0 Risør og Tvedestr. 0 Risør og Tvedestr. 0 Grimstad 0 Grimstad 0 Arendal 0 Arendal 0 Lillesand og Birken. 0 Lillesand og Birken. 0 Kristiansand 0 Kristiansand 0 Ven., Song. og Søg. 0 Ven., Song. og Søg. 0 2 0 1 2 2 2 2 1 Mindre enn 00 meter 00- meter 00-1 meter 00-1 meter 2 km eller mer 0 % % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S. Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport. Prosent. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, finner vi relativt små endringer fra 0 til 0 (Figur S.). Det er en klart større Copyright Transportøkonomisk institutt, Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 11 III
Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 andel personer som oppgir høy avgangsfrekvens i sentrum av byene (Kristiansand). Region sør 0 Region sør 0 Risør og Tvedestr. 0 Risør og Tvedestr. 0 Grimstad 0 Grimstad 0 Arendal 0 Arendal 0 Lillesand og Birken. 0 Lillesand og Birken. 0 Kristiansand 0 Kristiansand 0 Ven., Song. og Søg. 0 Ven., Song. og Søg. 0 1 2 1 2 2 2 2 0 2 2 2 2 2 1 2 1 Fire ganger pr time eller flere To-tre ganger pr time En gang pr time Hver annen time Sjeldnere 0 % % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S. Avganger fra holdeplass for kollektivtransport ved bolig. Prosent. Andelen personer i besittelse av flerreisekort, periodebillett eller lignende på registreringsdagen økte fra 0 til 0, både i Region sør og i Agderbyen (S.). Kristiansand har høyest andel, mens Risør og Tvedestrand har lavest andel. Det er en større andel personer i besittelse av flerreisekort, periodebillett eller lignende i aldersgruppen -2 år, enslige med barn, personer med lav utdanning og personer med lav inntekt. 0 2 0 1 1 1 1 2 1 1 0 0 Figur S. Personer med flerreisekort/periodebillett eller lignende på registreringsdagen. Prosent. IV Copyright Transportøkonomisk institutt, Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 11
Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 Noen færre, men lengre reiser Gjennomsnittlig antall reiser per person i Agderbyen har gått ned fra, til, reiser per dag. Dette har sammenheng med økningen i andelen personer som ikke har reist på registreringsdagen. Gjennomsnittlig lengde per reise har økt fra, km til, km i Region sør, og fra, km til, km i Agderbyen fra 0 til 0 (Figur S.). De daglige reisene er lengst i Lillesand og Birkenes, kortest for bosatte i Kristiansand sentrum. Reiselengden per reise er kort blant ungdom og eldre, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav personinntekt, personer uten førerkort og husholdninger som ikke disponerer bil. Reiselengden per reise er lengre blant personer som arbeider mertid, personer med høy inntekt og husholdninger med tre eller flere biler. 1 1 2 0,,,,,,2,,,, 1,,,1,0,,1 0 0 Figur S. Gjennomsnittlig reiselengde per reise for daglige reiser. Kilometer. Den gjennomsnittlige reisetiden per reise i Agderbyen har gått opp fra 1 til minutter i perioden fra 0 til 0. Den gjennomsnittlige lengste reisetiden per reise på daglige reiser har bosatte i Lillesand og Birkenes, den korteste har bosatte i Kristiansand sentrum. Gjennomsnittlig reisetid per reise er kortere for kvinner, personer som jobber innenfor kontor og service og personer med lav personinntekt. Gjennomsnittlig reisetid per reise er lengre for menn, aldersgruppen - år, personer som jobber mertid, folk med høy inntekt og personer med månedskort eller klippekort. Små endringer i transportmiddelbruk og reiseformål Det har vært relativt små endringer i transportmiddelbruk i Agderbyen fra 0 til 0 (Figur S.). Det varierer noe innenfor de ulike områdene. Andelen som reiser som bilfører er høyest i Lillesand og Birkenes, lavest i Kristiansand sentrum. Det er også Kristiansands sentrum som har de høyeste Copyright Transportøkonomisk institutt, Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 11 V
Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 andelene med reiser som foregår til fots og på sykkel. Innenfor Agderbyen finner vi at andelen av de motoriserte reisene som foregår med kollektivtransport er høyest i Kristiansand. Region sør 0 Region sør 0 Risør og Tvedestr. 0 Risør og Tvedestr. 0 Grimstad 0 Grimstad 0 Arendal 0 Arendal 0 Lillesand og Birken. 0 Lillesand og Birken. 0 Kristiansand 0 Kristiansand 0 Ven., Song. og Søg. 0 Ven., Song. og Søg. 0 1 1 2 2 1 1 1 2 0 0 1 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivtransport eks fly Annet 0 % % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S. Hovedtransportmiddel per reise for daglige reiser. Prosent. Det er størst andel reiser til fots blant unge og eldre, enslige, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav inntekt, personer uten førerkort, husholdninger som ikke disponerer bil, har godt kollektivtilbud og personer med måneds- eller klippekort. Det er størst andel reiser med sykkel i aldersgruppen - år, personer med lav utdanning, personer med lav personinntekt, personer uten førerkort og husholdninger som ikke disponerer bil. Det er størst andel reiser som bilfører blant menn, aldersgruppen - år, personer med yrkesfaglig utdanning, personer som arbeider heltid eller mertid, administrative ledere og håndverkere, personer med høy inntekt, personer med førerkort, husholdninger med mer enn én bil, personer lang avstand til holdeplass og lav avgangsfrekvens. Det er størst andel reiser som bilpassasjer blant kvinner, aldersgruppen - år, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav personinntekt og personer uten førerkort. Det er størst andel reiser med kollektivtransport blant aldersgruppen - år, enslige med barn, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav inntekt, personer uten førerkort, husholdninger som ikke disponerer bil og personer som har en eller annen form for periode- eller flerreisebillett for kollektivtransport. Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite i løpet av perioden fra 0 til 0 (Figur S.). Fordelingen av formålene er også svært lik i de forskjellige områdene i Agderbyen. VI Copyright Transportøkonomisk institutt, Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 11
Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 Region sør 0 2 1 Region sør 0 Risør og Tvedestr. 0 Risør og Tvedestr. 0 1 2 2 2 2 1 2 1 1 Arbeid Skole Grimstad 0 Grimstad 0 Arendal 0 2 2 2 2 2 1 1 1 1 Tjeneste Handle Arendal 0 Lillesand og Birken. 0 Lillesand og Birken. 0 1 1 2 2 2 1 2 1 1 1 Følge Fritid Kristiansand 0 Kristiansand 0 Ven., Song. og Søg. 0 2 2 2 2 1 1 1 1 Besøk Annet Ven., Song. og Søg. 0 2 2 0 % % 0 % 0 % 0 % 0 % Figur S. Reiseformål per reise for daglige reiser. Prosent. Handlereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, mens arbeids- og fritidsreisene er omtrent like store andelsmessig. De som andelsmessig har flest arbeidsreiser er menn, personer i alderen 2- år, de som jobber heltid eller mertid, jobber som håndverkere og i prosess- og maskinindustrien, har høy inntekt og flere biler. Dette er også en gruppe som har gratis parkering ved arbeidsplassen. De som andelsmessig har mange skolereiser er ungdom i alderen- år. De som andelsmessig har flest tjenestereiser er menn, personer i alderen - år, de jobber mertid, er administrative ledere og jobber i prosess- og maskinindustrien og har relativt høy inntekt og flere biler i husholdet. De som andelsmessig har mange handlereiser er kvinner, personer fra år og over, de er ikke yrkesaktive, har middels inntekt, ingen eller få biler og mangler førerkort. De som andelsmessig har mange følgereiser er personer med barn, aldersgruppen - år, de jobber innenfor kontor og service og har akademiske yrker. Kvinner har noen flere følgereiser enn menn. De som andelsmessig har mange fritidsreiser er unge (- år) og eldre (+år), de som ikke er yrkesaktive, har lav inntekt og som mangler bil og førerkort. De som andelsmessig har flest besøksreiser er unge (- år), de som ikke er yrkesaktive, har lav inntekt og de som mangler bil og førerkort. Copyright Transportøkonomisk institutt, Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 11 VII