RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT 218. Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14"

Transkript

1 SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Bymiljøetaten, Ruter AS, NSB AS Persontog RAPPORT 1 Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1

2 ii

3 Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og bedrifter: Staten: Akershus fylkeskommune: Oslo kommune: Kollektivtrafikkselskaper: Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Vegdirektoratet Jernbaneverket Region øst Sentraladministrasjonen Plan- og bygningsetaten Bymiljøetaten Ruter AS NSB AS Persontog. Formål med PROSAM PROSAM ble i 1 etablert for å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata- og prognoser i Oslo-området. PROSAM har som oppgave å utvikle og vedlikeholde et felles datagrunnlag og nødvendig prognoseverktøy. Det gir de deltagende parter mulighet til å beregne transport- og trafikkmessige konsekvenser av tiltak innenfor vei- og kollektivsektoren samt alternativ arealbruk.. Organisering Styringsgruppa: Behandler årlig arbeidsplan og budsjett for PROSAMs arbeid. Beslutter igangsetting av større prosjekter som er hensiktsmessig for de oppgaver som PROSAM skal løse, med tilhørende fremdriftsplaner. De ulike faggruppene: Utarbeider detaljerte prosjektplaner, starter opp prosjektene og har en kontinuerlig oppfølging av disse. Publiserer rapporter, artikler og eventuelt andre relevante publikasjoner. Skal være idéskapende for prosjekter i PROSAM-regi. iii

4 RAPPORTENS TITTEL Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 UTGIVER PROSAM RAPPORT NR Ruter/PROSAM DATO UTGIVELSE 1 Desember, 01 KONSULENT Urbanet Analyse STIKKORD RVU, reisevaner i Osloområdet, transportmiddelfordeling, reiseformål SAMMENDRAG / FORMÅL I forbindelse med den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 ble det trukket et omfattende tilleggsutvalg blant befolkningen i Osloområdet. I denne rapporten beskrives reisevanene til befolkningen i dette området. Osloområdet er delt inn i tolv ulike soner, og rapporten fokuserer på forskjeller i reisevaner i ulike deler av Osloområdet. EVENTUELLE VEDLEGG Excel-vedlegg med tabellgrunnlaget for analysene. EVENTUELLE RELATEREDE RAPPORTER - TØI (01): Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 nøkkelrapport (TØI-rapport 1/01) - PROSAM (01): Reisevaner i Oslo og Akershus: Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) (Prosam-rapport 0) - TØI (00): Reisevaner i Oslo og Akershus (TØI-rapport 10/00) - PROSAM (00): Reisevaner i Oslo og Akershus (Prosam-rapport 100) TILGJENGELIGHET Denne rapporten kan lastes ned gratis fra iv

5 Forord I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgang til transportressurser blant befolkningen i Osloområdet: Oslo kommune, alle kommunene i Akershus fylke, samt sentrale deler av Buskerud, og deler av Oppland, Hedmark og Østfold. Beskrivelsen er basert på den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1, hvor det ble trukket et omfattende tilleggsutvalg i dette området. Til sammen er det gjennomført intervju med til sammen 1 personer i Osloområdet. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av PROSAM/Ruter. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Truls Angell (Ruter). I tillegg har følgende personer sittet i referansegruppa til prosjektet: Erlend Dysvik (NSB), Frank Holzhauser (NSB), Frode Hjelde (Jernbaneverket) og Anne Cathrine Bakke (Ruter). Vi takker referansegruppen for mange nyttige innspill og kommentarer i løpet av prosjektet. Fra Urbanet Analyse har Ingunn Opheim Ellis vært prosjektleder, og utført prosjektet i samarbeid med Miriam Søgnen Haugsbø (Urbanet), Mats Johansson (Urbanet), Gunnar Berglund (Asplan Viak) og Tormod W. Haug. Miriam S. Haugsbø og Mats Johansson har hatt hovedansvaret for datauttak, Gunnar Berglund har stått for alle kartillustrasjoner. Tormod W. Haug har vært ansvarlig for å sammenlige RVU-resultatene mot resultater fra RTM+. Katrine N. Kjørstad (Urbanet) har vært kvalitetssikrer. Oslo, november 01 Bård Norheim Daglig leder Urbanet Analyse v

6 vi

7 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 1 Tilgang til transportressurser... 1 Reiseomfang og transportmiddelbruk... Reiseformål INNLEDNING Bakgrunn for og formål med rapporten Geografisk avgrensning av Osloområdet Gjennomføring og metode.... BEFOLKNINGENS TILGANG TIL TRANSPORTRESSURSER Førerkort og tilgang til bil Førerkort for bil Tilgang til bil Indeks for biltilgang Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Parkering ved egen bolig Parkering hos arbeidsgiver Tilgang til kollektivtransport Avstand til holdeplass Avgangsfrekvens Indeks for tilgang til kollektivtransport Andel med periodekort..... Tilgang til sykkel og MC Tilgang til sykkel..... Tilgang til MC/moped.... REISEOMFANG OG REISEMØNSTER Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag Gjennomsnittlig reiselengde per reise..... Reisemønster Når foregår reisene?..... Hvor foregår reisene?.... TRANSPORTMIDDELBRUK PÅ DAGLIGE REISER Transportmiddelfordeling Transportmiddelfordeling blant bosatte i ulike områder Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Transportmiddelfordeling illustrert gjennom GIS-baserte kart Antall daglige reiser med ulike transportmidler Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk..... Reiselengde og tidsbruk... 1 vii

8 ..1 Gjennomsnittlig reiselengde fordelt på transportmiddel Transportmiddelfordeling fordelt på transportarbeid..... Reisetidspunkt fordelt på transportmiddel.... NÆRMERE OM REISER MED KOLLEKTIVTRANSPORT Reiser med ulike kollektive driftsarter Markedsandelen til de ulike kollektive driftsartene Reiselengde for reiser med ulike kollektive driftsarter Forsinkelse og trengsel Bytte mellom ulike kollektive driftsarter Bytteomfang..... Gangtid og ventetid ved bytter mellom ulike driftsarter..... Innfartsparkering Omfanget av innfartsparkering..... Hva kjennetegner innfartsparkeringsreisene?..... Sannsynligheten for å innfartsparkere.... REISEFORMÅL OG TRANSPORTMIDDELBRUK Oversikt over reiseformål Andel til ulike formål Reiselengde på reiser til ulike formål Transportmiddelbruk på reiser til ulike formål..... Arbeidsreiser..... Skolereiser..... Tjenestereiser..... Handle- og servicereiser..... Følge- og omsorgsreiser..... Besøksreiser..... Øvrige fritidsreiser... REFERANSER... 1 VEDLEGG... Vedlegg 1: Utvikling i transportmiddelfordeling... Ruters MIS-undersøkelse... Utvikling i transportmiddelfordeling... Data fra MIS vs NRVU... Vedlegg : Hverdagsreiser... Reisemønster... Transportmiddelfordeling... 1 Reisetidspunkt... Reiseformål Transportmiddelfordeling på hverdagsreiser til ulike formål Resultater fra RVU versus RTM viii

9 Kapittel 0 - Sammendrag PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Sammendrag Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01 til september 01, og er den syvende i rekken. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål. I forbindelse med RVU 01/1 ble det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra kommunene som inngår i Osloområdet: Oslo kommune, alle kommunene i Akershus fylke, samt sentrale deler av Buskerud, Oppland, Hedmark og Østfold. Til sammen er det gjennomført 1 intervjuer i Osloområdet. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i dette området. Tilgang til transportressurser Halvparten av befolkningen i Indre Oslo bor i en husholdning uten tilgang til bil % av den voksne befolkningen i Osloområdet har førerkort for bil. % av befolkningen bor i en husholdning med tilgang til minst en bil, og hver husholdning har i gjennomsnitt tilgang til 1, biler. Det er en lavere andel med førerkort og tilgang til bil i sentrumsnære områder enn i områder utenfor sentrum. For eksempel bor halvparten av befolkningen i Indre Oslo i en husholdning uten tilgang til bil, mot % av befolkningen i Akershus. Lav tilgang til parkering i Indre Oslo % av befolkningen i Osloområdet har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen, og % av de yrkesaktive i området har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Tilgangen til parkering er lavere i sentrumsnære områder enn i områder utenfor sentrum. Under halvparten ( %) av befolkningen i Indre Oslo har tilgang til egen parkering ved boligen og ¼ av de yrkesaktive med arbeidsplass i Indre Oslo har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. I Akershus har over 0 % av befolkningen tilgang til egen parkering ved boligen, og over 0 % av de yrkesaktive har tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver. Befolkningen i Oslo har svært god tilgang til kollektivtransport 0 % av befolkningen i Osloområdet bor innenfor 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport, og % har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen i nærheten av der de bor. I Oslo kommune bor 1 % i nærheten av et kollektivtilbud som går minst åtte ganger i timen. Tilgang til kollektivtransport er en funksjon av avstand til holdeplass og avgangsfrekvens. 1/ av befolkningen i Oslo kommune har særdeles god tilgang til kollektivtransport, ved at de bor innenfor 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport hvor det går et kollektivtilbud minst åtte ganger i timen. Blant befolkningen i Akershus er det svært få som bor i nærheten av et særdeles godt kollektivtilbud. 1

10 Kapittel 0 - Sammendrag PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Reiseomfang og transportmiddelbruk Gjennomsnittsreisen i Osloområdet er 1, kilometer lang Befolkningen i Osloområdet foretar i snitt, reiser per dag. Gjennomsnittsreisen er 1, kilometer lang og varer i minutter. Reisene til befolkningen i Oslo er kortere enn reisene til befolkningen i Akershus: 10, kilometer vs 1, kilometer i snitt. Befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo reiser minst med bil og går og sykler mest De som er bosatt i Oslo sentrum/indre Oslo har en gangandel på %, en kollektivandel på %, en sykkelandel på % og en bilførerandel på 1 %. Blant befolkningen i Akershus er det en bilførerandel på %, en gangandel på 1 %, en kollektivandel på 1 % og en sykkelandel på %. 1 % av kollektivreisene i Osloområdet foregår med buss, % er T-banereiser, 0 % er togreiser, 10 % er trikkereiser og 1 % av kollektivreisene er båtreiser. Hele landet Osloområdet Oslo/Akershus 1, 1 1 Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur S1: Transportmiddelfordeling (hovedtransportmiddel) på daglige reiser blant befolkningen i ulike områder, prosent. RVU 01/1. Kartet nedenfor viser andelen miljøvennlig transport (gange, sykkel og kollektivtransport) blant bosatte i ulike områder. Illustrasjonene er basert på informasjon på grunnkretsnivå. Jo grønnere et område er skravert, jo høyere er andelen av reisene som foregår med miljøvennlige transportmidler. I områder som er skravert i gult er andelen miljøvennlige transportmidler lik gjennomsnittet for hele Osloområdet, mens områder i rødbrunt har en lavere andel miljøvennlige reiser enn gjennomsnittet. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Vi ser tydelig at andelen miljøvennlige transportmidler er høyest blant bosatte i sentrale deler av Oslo, samt i deler av Oslo vest og Oslo nordøst. Også blant bosatte på Nesoddtangen er det en høy andel av reisene som foretas med miljøvennlige transportmidler % % 0 % % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Annet

11 Kapittel 0 - Sammendrag PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur S: Andel miljøvennlig transport kontra andel bilbasert transport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 01/1. Bilreiser utgjør 1 % av transportarbeidet Gangreisene er mange, men korte. Selv om de utgjør % av antall reiser i Osloområdet, utgjør de kun % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilreisene (fører+passasjer) utgjør % av antall reiser, men 1 % av transportarbeidet målt i antall kilometer. Kategorien «annet», som blant annet inneholder flyreiser, utgjør hele 11 % av transportarbeidet målt i antall kilometer, men kun % av antall reiser.

12 Kapittel 0 - Sammendrag PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Reiseformål Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene i Osloområdet, med %. 1 % av reisene er arbeidsreiser, % er skolereiser, % er tjenestereiser. 10 % av reisene er følge- og omsorgsreiser, 10 % er besøksreiser, og 0 % er øvrige fritidsreiser. % er reiser til annet formål. Nesten halvparten av de lokale fritidsreisene gjennomføres til fots Transportmiddelfordelingen er forskjellig på reiser til ulike formål. Nesten halvparten av alle skolereisene i Osloområdet gjennomføres med kollektivtransport. Det samme gjelder 0 % av arbeidsreisene. Nesten halvparten av de lokale fritidsreisene gjennomføres til fots. Det samme gjelder % av skolereisene og % av handle- og servicereisene. % av alle følge- og omsorgsreisene i Osloområdet gjennomføres som bilfører. Skole Øvrig fritid (lokale) 1 Arbeid Handel 1 Besøk Tjeneste Omsorg 1 1 Øvrig fritid (ferie) 1 0 % % 0 % % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Annet Figur S: Transportmiddelfordeling etter reiseformål. Osloområdet. RVU 01/1.

13 Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for og formål med rapporten Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) er den sjuende reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De seks foregående ble gjennomført i 1, 1, 1, 001, 00 og 00. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange. 1 I forbindelse med RVU 01/1 ble det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra kommunene som inngår i Osloområdet, her definert som det såkalte «RTM+-området»: Oslo kommune, alle kommunene i Akershus fylke samt sentrale deler av Buskerud og deler av Oppland, Hedmark og Østfold. Til sammen er det gjennomført 1 intervjuer i Osloområdet. I denne rapporten beskrives reisevaner og tilgang til transportressurser til befolkningen i dette området, basert på data fra reisevaneundersøkelsen 01/1. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et Excel-vedlegg med alle tabellgrunnlag som ligger til grunn for analysene. Rapportens kapittel gir en oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser som førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet og tilgang til sykkel og MC/moped. I kapittel beskrives befolkningens reiseomfang og reisemønster mens kapittel tar for seg transportmiddelbruk. I kapittel beskrives reiser med kollektivtransport mer inngående, og kapittel gir en oversikt over formål med reisen. I alle kapitlene rapporteres det nøkkeltall for hele Osloområdet sammenlignet med landet som helhet, samt nøkkeltall for mindre geografiske soner. Neste avsnitt beskriver hvilke soner Osloområdet er delt inn i, og i avsnitt. beskrives gjennomføringen av selve undersøkelsen. 1.. Geografisk avgrensning av Osloområdet Analyseområdet i dette prosjektet er det såkalte «RTM+-området», som består av Oslo kommune, alle kommunene i Akershus fylke samt sentrale deler av Buskerud og deler av Oppland, Hedmark og Østfold. Området vil i rapporten bli referert til som Osloområdet. Til sammen er det gjennomført 1 intervjuer i Osloområdet. Tabellen og kartet nedenfor viser inndelingen av Osloområdet, samt antall respondenter i hver sone. 1 For fullstendig spørreskjema, se Hjorthol m.fl. 01. Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, samt regionale myndigheter. Data er samlet inn av TNS Gallup, og data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Transportøkonomisk institutt. Verken Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor eller TØI er ansvarlige for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Datasettet som er benyttet i analysene er datert Eventuelle endringer i RVU-data etter dette tidspunktet er ikke fanget opp i analysene. 1

14 +-området Akershus fylke Oslo kommune Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Tabell 1: Soner i Osloområdet, samt antall respondenter i de ulike sonene. Soner i Osloområdet Bydel/kommune som inngår i sonen 1 Oslo sentrum 1 1 Sentrum Indre Oslo 1 1 Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen, Frogner Antall respondenter 1 1 Oslo vest Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, 1 Marka Oslo nordøst Bjerke, 10 Grorud, 11 Stovner, 1 Alna 0 Oslo sør 1 Østensjø, 1 Nordstrand, 1 Søndre Nordstrand Asker & Bærum 1 Bærum 0 Asker 1 Nedre Romerike Øvre Romerike Follo 10 Nedre Buskerud 11 Ringerike, Hadeland, Odalen 1 Nordre Østfold 1 Aurskog-Høland Sørum, Fet, Rælingen, 0 0 Lørenskog, 1 Skedsmo, Nittedal Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal 11 Vestby, 1 Ski, 1 Ås, 1 Frogn, 1 Nesodden, 1 Oppegård, Enebakk 0 Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum 0 Ringerike, 1 Hole, Jevnaker, Lunner, Gran, 1 Sør-Odal 10 Moss, 1 Trøgstad, 1 Spydeberg, 1 Askim, 1 Rygge, 1 Våler, 1 Hobøl 1 I analyser av personer er Oslo sentrum og Indre Oslo slått sammen til en sone pga. få bosatte i Oslo sentrum. I analyser av målpunkt for reiser er Oslo sentrum skilt ut som egen sone

15 Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur 1: Oversikt over soneinndelingen i Osloområdet. RVU 01/1 1.. Gjennomføring og metode Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle de nasjonale reisevaneundersøkelsene som er gjennomført i Norge. Bakgrunnen for undersøkelsen og gjennomføring/metode er nærmere beskrevet i TØI-rapport 1/01 «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 nøkkelrapport» (Hjorthol m.fl. 01). I dette kapitlet refereres det kort til hovedtrekkene fra denne nøkkelrapporten når det gjelder gjennomføring av selve undersøkelsen Utvalg Populasjonen i reisevaneundersøkelsene er bosatte i Norge som er 1 år eller eldre. Det er ingen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det sentrale folkeregisteret. For å unngå frafall på grunn av flytting, dødsfall etc., er det gjort uttrekk kvartalsvis. RVU 01/01 er den største nasjonale reisevaneundersøkelsen som er gjennomført, og det er foretatt intervju med om lag 1 00 personer på landsbasis. Av disse inngår om lag i basisutvalget, og resten inngår i tilleggsutvalgene som er finansiert av Statens vegvesen og regionale myndigheter. I Osloområdet ble det foretatt til sammen 1 intervjuer, med både basisutvalg og tilleggsutvalg.

16 Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 1.. Intervjuopplegg Datainnsamlingen for RVU 01/01 ble gjennomført som telefonintervju. Tilsvarende metode ble brukt i de fem foregående reisevaneundersøkelsene, mens man i RVU 1 gjennomførte personlige intervju. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle de gjennomførte undersøkelsene. Det har vært ulike firmaer som har gjennomført datainnsamlingen, og i 01/1 var det TNS Gallup som sto for datainnsamlingen. Intervjuopplegget er som følger: Alle personene i utvalget får først tilsendt et brev med en kort orientering om at de er trukket ut til å delta i reisevaneundersøkelsen. Brevet beskriver kort formålet med undersøkelsen, og en oppgitt dato for rapportering av reiser (dvs. registreringsdagen). Med brevet følger også en «dagbok» hvor man kan registrere sine reiser den utvalgte dagen, og eventuelle lange reiser man har foretatt i løpet av den siste måneden. Et par dager etter mottak av introduksjonsbrevet blir man ringt opp av TNS Gallup for en motivasjonssamtale og materiellsjekk, samt for å avtale registreringsdag (hovedsakelig dagen oppgitt i introduksjonsbrevet). En kort stund etter avtalt registreringsdag blir man ringt opp igjen for å svare på selve undersøkelsen. Reiseaktiviteten viser klare årstidsvariasjoner, både når det gjelder omfang, transportmiddelbruk og reiseformål. For å fange opp disse variasjonene, spres datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsene over hele året. Det intervjues hver dag med unntak av spesielle høytids- og helligdager. Intervjuarbeidet startet ultimo august 01 og ble avsluttet ultimo september Hva er en reise? Begrepet daglige reiser dekker alle reiser en person har foretatt i løpet av en konkret dag, både korte daglige reiser og lengre reiser som foretas sjelden. Med lange reiser menes alle reiser som er 10 mil eller lengre, samt alle reiser til/fra utlandet, uavhengig av reiselengde. Reisene avgrenses og defineres ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet fram til stedet for formålet med reisen, avsluttes reisen. For eksempel er en reise til butikken en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem defineres ut fra formålet på foregående reise. En reise fra arbeidet og hjem er en arbeidsreise, mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise. Figuren nedenfor viser et eksempel på en reise en tilfeldig person har gjennomført i løpet av registreringsdagen. Første reise er hjemmefra til barnehagen for å levere barn. Dette defineres derfor som en følge- og omsorgsreise. Deretter reiser vedkommende fra barnehagen til arbeid, en reise som defineres som en arbeidsreise. Etter arbeidsdagens slutt reiser vedkommende innom butikken på vei hjem. Reisen fra arbeid til butikken defineres som en innkjøpsreise, og det gjør også reisen fra butikken og hjem. På ettermiddagen foretar denne personen et besøk til sine foreldre, som genererer to besøksreiser. Denne måten å registrere reiser og reiseformål på fører til en viss underrepresentasjon av arbeidsreiser og en viss overrepresentasjon av innkjøps- og omsorgsreiser. For å utligne sesongmessig underdekning, ble det gjennomført noen ekstra intervjuer i Finnmark januar 01.

17 Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Definisjon av reiser. Kilde: Hjorthol m.fl Svarprosent Svarprosenten i RVU 01/01 er på 0 %. Vel to tredeler av frafallet skyldes problemer med å oppnå kontakt med intervjupersonene og andre tekniske problemer, mens en tredel skyldes at personen ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Svarprosenten for RVU 01/1 er vesentlig lavere enn for de tidligere reisevaneundersøkelsene. Årsaken til dette er synkende svarvillighet i befolkningen, kombinert med at det er vanskeligere å oppnå kontakt. Alle intervjuundersøkelser opplever tilsvarende nedgang. 1.. Utvalgsskjevhet Reisevaneundersøkelsen er befolkningsrepresentativ når det gjelder kjønn. Aldersmessig er de yngste aldersgruppene noe underrepresentert, mens de eldste aldersgruppene er noe overrepresentert. Dette tas det hensyn til i vektingen (se neste avsnitt). Når det gjelder utdanning, er det en større andel med høy utdanning blant de som har svart på reisevaneundersøkelsen enn i befolkningen som helhet. Dette gjelder både på landsbasis og for Osloområdet. Figuren nedenfor viser utdanningsnivå for befolkningen på 1 år og eldre, basert på SSBs utdanningsstatistikk, sammenlignet med utdanningsnivået til respondentene på 1 år og eldre. Blant befolkningen på 1 år og eldre i Osloområdet er det % som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mot % i utvalget. % av befolkningen på 1 år og eldre i Osloområdet er universitets- og høgskoleutdannet, mot 0 % i utvalget. Dersom det er ulikheter i reisevaner blant de med lav og høy utdanning, for eksempel ved at de med høy utdanning har en høyere reiseaktivitet eller en høyere sykkelandel, vil en slik utvalgsskjevhet få betydning for resultatet fra undersøkelsen. Det er derfor viktig å være klar over denne skjevheten i tolkningene av resultatene. Dette fordi datamaterialet ikke er vektet for skjevheter i utdanningsnivå.

18 Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 1% 0% % % 1% % % % 1% % 10% % Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Hele landet Hele landet Osloområdet Osloområdet Figur : Befolkningens og utvalgets utdanningsnivå personer som er 1 år og eldre. 1.. Vekting Fordi datamaterialet består av et nasjonalt utvalg supplert med regionale tilleggsutvalg, må det vektes for å korrigere for ulik trekksannsynlighet i ulike områder. I tillegg er datamaterialet vektet etter sesong, alder og ukedag. Det er Transportøkonomisk Institutt som har hatt ansvaret for vektingen. Ved vekting etter geografi, er det valgt å dele landet inn i soner med minst intervjuer (noen mindre avvik forekommer). Sonene består av kommuner eller deler av fylker som har tilnærmet like utvalgsprosenter. I størst mulig grad er store kommuner definert som egne soner. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er delt i henholdsvis fire, tre og fire soner basert på bydeler (gruppert etter samme kriterier som gruppering av kommuner). Vekting etter sesong, alder og ukedag har skjedd som justeringer innenfor de geografiske vektingssonene. 1.. Stedfesting Fra og med RVU 001 har start- og endepunkt for reisene, bosteder og arbeidsplasser (gjelder for personer med fast oppmøtested) vært stedfestet til grunnkrets. Stedfesting gir bedre grunnlag for utvikling av transportmodeller, muliggjør mer detaljerte geografiske analyser av reisevanene og gjør det mulig å koble til informasjon om stedene der reisene har foregått. Metodene for stedfesting har vært under stadig forbedring. Til RVU 01/01 er det under intervjuet brukt et avansert system basert på en integrasjon av adresseregistre, stedsnavnregister, bedriftsregister, butikkregister, holdeplassregister og et interaktivt digitalt kartsystem. Systemet er utviklet for RVU av Nordeca AS i samarbeid med TNS Gallup. TØI har kvalitetssikret resultatene. En stor andel av materialet tilfredsstiller kravet om entydig stedfesting det vil si at reise, bosted eller arbeidsplass med høy grad av sikkerhet er knyttet til riktig grunnkrets. Om lag % av bostedene og 0 % av arbeidsplassene er entydig stedfestet. For reisene er andelene henholdsvis % i startpunkt, % i endepunkt og % i både start- og endepunkt. Andelene gjelder for reisepunkt i Norge. 1.. Feilmarginer Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen, vil alltid være heftet med usikkerhet, og må tolkes innenfor en viss grad av feilmargin. Størrelsen på feilmarginen avhenger av

19 Kapittel 1 - Innledning PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 utvalgets størrelse, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket. Usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 0. Hvis individene er trukket med en på forhånd kjent sannsynlighet, er det mulig å beregne hvor stor denne feilmarginen er. I tabellen nedenfor har vi laget noen eksempler på størrelsen til feilmarginene med varierende utvalgsstørrelse, og med et konfidensintervall på %. Tabell : Feilmarginer ved ulike utvalgsstørrelser og observerte andeler. Signifikansnivå på 0,0. Antall observasjoner Resultatet i utvalget (prosent) 10/0 0/0 0/0 100,,0, 00,,, 00,,, 00,,0, ,,, , 1, 1, Dersom utvalgsstørrelsen er på personer, og 0 % av disse har førerkort for bil, vil feilmarginene være på +/- 1, prosentpoeng, og den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet,1 1, %. Men hvis man har et utvalg på bare 00 personer med samme svarfordeling, må dette resultatet tolkes innenfor en feilmargin på +/-, prosentpoeng. På bakgrunn av resultatet kan vi si at den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet,, %. Feilmarginene er med andre ord store. Det vil si at det må være store forskjeller mellom to soner for at vi kan konkludere med at det er en reell forskjell. Figuren nedenfor viser en situasjon hvor det i et år er % med førerkort for bil, og i et annet år er 0 % med førerkort for bil. De sorte linjene viser feilmarginene, dvs. hvilket intervall resultatene må tolkes innenfor. I en sone med 00 svar, ser vi at linjene overlapper hverandre. Resultatene er derfor ikke signifikant forskjellig fra hverandre. Med svar overlapper ikke linjene, og resultatene er signifikant forskjellige. Figur : Eksempel på feilmarginer for to ulike utvalgsstørrelser.

20 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1. Befolkningens tilgang til transportressurser Tilgang til transportressurser legger føringer på befolkningens valg av reisemåte. Hensikten med dette kapitlet er å gi oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser: førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet, og tilgang til sykkel og MC/moped..1. Førerkort og tilgang til bil.1.1 Førerkort for bil % av den voksne befolkningen i Osloområdet har førerkort for bil. Dette er noe lavere enn på landsbasis. Førerkortandelen er høyere blant befolkningen i Akershus fylke og i +-området (begge %) enn i Oslo kommune ( %). Videre er prosentandelen med førerkort for bil høyere blant befolkningen i Oslo vest ( %) enn i Oslo sentrum/indre Oslo, Oslo nordøst og Oslo sør (litt over 0 %). I Akershus fylke er det en noe større andel med førerkort for bil blant befolkningen på Øvre Romerike ( %) enn i de øvrige områdene. Hele landet Osloområdet 1% % Oslo kommune Akershus fylke +-området % % % Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold 1% % % % % 1% % 0% 1% % % Figur : Prosentandel av befolkningen 1 år og eldre med førerkort for bil. RVU 01/1..1. Tilgang til bil 1 % av befolkningen i Osloområdet bor i en husstand uten tilgang til bil, noe som er en høyere andel enn på landsbasis (1 %). Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,. Men det er store geografiske forskjeller innad i Osloområdet. Det er en høyere andel som bor i en husholdning uten tilgang til bil blant befolkningen i Oslo kommune ( %) enn i Akershus fylke ( %) og i +-området ( %). I Oslo sentrum/indre Oslo bor halvparten av befolkningen i en husstand uten tilgang til bil. På Øvre Romerike bor bare % av befolkningen i en husstand uten tilgang til bil. Blant befolkningen i Oslo kommune er gjennomsnittlig antall biler per husholdning på 0,, mot 1, i Akershus fylke og i +-området. I Oslo sentrum/indre Oslo disponerer hver husholdning 0, biler i snitt.

21 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Hele landet Osloområdet 1 1 Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur : Prosentandel som bor i en husholdning som disponerer hhv. ingen, en, to eller tre biler eller flere. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Ingen biler En bil To biler Tre biler eller flere Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området 0, 1, 1, 1, 1, Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur : Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer. RVU 01/1. 0, Gjennomsnitt 1,1 1,0 1,1 1, 1, 1, 1, 1, 1, 1, 1, % av bilene som eies eller disponeres av befolkningen i Osloområdet er el-biler, og 1, % er hybridbiler. Dette er noe mer enn på landsbasis. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene: I Asker og Bærum er, % av bilene elbiler, mot 0, % i Oslo sentrum/indre Oslo.

22 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Hele landet Osloområdet 1, % 0, % 1, % 1, % Oslo kommune Akershus fylke +-området 1, % 1,1 % 1, % 1, % 1, %,1 % Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold 0, % 1,0 %, % 1,1 % 1, % 1, %,0 % 1, % 1, % 1, % 1, % 0, % 0, % 1, % 1, %, % 1, % 1, % 0, % 1,0 % 1, %, % El-biler Hybridbiler Figur : Andel av bilene som er hhv el-biler og hybridbiler. RVU 01/1. Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til bil i ulike deler av Osloområder, hvor det er tatt utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får vi fram nyanser som ikke kommer fram i den relativt grove soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre bor i en husholdning med tilgang til bil. I områder som er skravert i gult er biltilgangen lik gjennomsnittet for hele området, mens områder i rødbrunt har en høyere andel husholdninger med tilgang til bil enn snittet. I mange grunnkretser er det ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Dette gjelder særlig områder utenfor Oslo, og vi har derfor valgt å vise kart for Oslo kommune samt nærliggende områder. Kartet viser tydelig at tilgang til bil er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i sentrale deler av Oslo, og noe lavere i de østlige delene av sentrum. Videre ser vi en noe lavere andel med tilgang til bil i Oslo i de indre delene av sonene Oslo vest, og Oslo sør. 10

23 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Befolkningens tilgang til bil, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 01/1..1. Indeks for biltilgang Basert på informasjon om førerkortinnehav og tilgang til bil er det utarbeidet en indeks som viser befolkningens mulighet til å bruke bil på den aktuelle registreringsdagen. Majoriteten av befolkningen i Akershus har anledning til å bruke bil på registreringsdagen, dvs. at de både har førerkort og bil, og at bilen er ledig (1 %), mens bare halvparten av befolkningen i Oslo har denne muligheten. I Oslo kommune er det 11 % som verken har førerkort eller bil, 1 % har førerkort men ikke bil og 10 % bor i en husstand med bil, men har ikke førerkort selv. I tillegg er det % som har førerkort og bil, men som ikke hadde mulighet til å bruke bilen på registreringsdagen. 11

24 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo er det bare % som hadde mulighet til å bruke bil på registreringsdagen. 1 % har verken førerkort eller bil og % har førerkort, men ikke bil. På Øvre Romerike er det hele % av befolkningen som hadde mulighet til å bruke bil på registreringsdagen. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur 10: Indeks for førerkortinnehav og biltilgang, prosent. RVU 00-01/ % % 0 % % 100 % Ikke bil, ikke førerkort Bil, men ikke førerkort Førerkort og bil, også på hele reg.dag Førerkort, men ikke bil Førerkort og bil, men ikke på reg.dag.. Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted Tilgang til parkering er i stor grad med på å påvirke transportmiddelvalget. Har man mulighet til å sette fra seg bilen, er det mye større sannsynlighet for at man velger bil framfor andre transportmidler. I dette avsnittet vil vi belyse befolkningens tilgang til parkering ved egen bolig, og de yrkesaktives tilgang til parkering ved arbeidsplassen...1 Parkering ved egen bolig Nytt av årets reisevaneundersøkelse er at det er stilt spørsmål om tilgang til parkering ved egen bolig. Spørsmålet er kun stilt til personer bosatt i kommuner med mer enn innbyggere (Hjorthol m.fl. 01). Resultatene viser at et stort flertall av befolkningen har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen: % på landsbasis og % i Osloområdet. Andelen med tilgang til egen parkeringsplass er lavere blant befolkingen i Oslo kommune ( %) enn i Akershus fylke ( %) og i +-området ( %), og aller lavest i Oslo sentrum/indre Oslo. Her har under halvparten av befolkningen tilgang til egen parkeringsplass på/ved egen bolig. 1

25 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Hele landet Osloområdet % % Oslo kommune Akershus fylke +-området % % % Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold % 0% % % % % % % % % % Figur 11: Prosentandel som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. RVU 01/1. Kartet nedenfor illustrerer tilgang til parkering ved egen bolig, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får vi fram nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre er det som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. I områder som er skravert i gult er andelen med tilgang til egen p-plass ved boligen lik gjennomsnittet for Osloområdet, mens det i områder skravert i rødbrunt er en høyere andel med tilgang til egen p-plass ved boligen enn gjennomsnittet. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Dette gjelder særlig områder utenfor Oslo, og vi har derfor valgt å vise kart for Oslo kommune, samt nærliggende områder. Kartet viser tydelig at tilgang til egen parkeringsplass ved boligen er lav i hele sonen «Indre Oslo», samt indre deler av sonene Oslo vest, Oslo sør og Oslo nordøst. 1

26 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur 1: Tilgang til gratis parkering ved arbeidsstedet, etter hvilken grunnkrets arbeidsplassen er lokalisert. RVU 01/1... Parkering hos arbeidsgiver Et stort flertall av de yrkesaktive i Osloområdet har tilgang til gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver ( %). Dette er likevel en lavere andel enn på landsbasis ( %). % må betale for parkering hos arbeidsgiver, 1 % har parkeringsmuligheter andre steder enn hos arbeidsgiver og % oppgir at de ikke har mulighet til å parker verken på eller ved arbeidsplassen. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er vesentlig lavere blant personer med arbeidsplass i Oslo sentrum. Her oppgir % at de ikke har tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver, % sier at de må betale for å parkere hos arbeidsgiver, % må parkere andre steder enn hos arbeidsgiver, og 1 % 1

27 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 har ikke mulighet til å parkere verken på eller ved arbeidsplassen. Også personer med arbeidsplass i indre Oslo må i stor grad parkere andre steder enn hos arbeidsgiver ( %). I dette området er det i tillegg en relativt stor andel som må betale for å parkere hos arbeidsgiver (1 %). Blant de med arbeidsplass i Follo oppgir hele % at de har gratis p-plass hos arbeidsgiver. Hele landet Osloområdet 1 1 Oslo kommune Akershus fylke +-området 1 1 Oslo sentrum Indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland og Odalen Nordre Østfold Figur 1: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert. Prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Gratis p-plass hos arbeidsgiver Må betale for parkering hos arbeidsgiver Ikke p-plass hos arbeidsiver, har andre p-muligheter Ingen mulighet for parkering Kartet nedenfor illustrerer hvordan parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen varierer etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får vi fram nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo færre arbeidsplasser i området tilbyr gratis parkering. I områder som er skravert i gult er andelen arbeidsplasser som tilbyr gratis parkering lik gjennomsnittet for Osloområdet, mens det i områder skravert i rødbrunt er en høyere andel arbeidsplasser med gratis parkering enn gjennomsnittet. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Dette gjelder særlig områder utenfor Oslo, og vi har derfor valgt å vise kart for Oslo kommune, samt nærliggende områder. Vi ser tydelig at det er en lavere andel arbeidsplasser med tilgang til gratis parkering i sentrale deler av Oslo, samt i områder nordover mot Blindern/Ullevål/Sogn. Videre er det en lavere andel arbeidsplasser med tilgang til gratis parkering sentralt i Lørenskog ved Ahus. Også Asker, Sandvika og Lillestrøm har en noe lavere andel arbeidsplasser med tilgang til gratis parkering. 1

28 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur 1: Tilgang til gratis parkering ved arbeidsstedet, etter hvilken grunnkrets arbeidsplassen er lokalisert. RVU 01/1... Tilgang til kollektivtransport Tilgang til kollektivtransport i et område er en sum av flere ulike faktorer. I reisevaneundersøkelsen spørres det om avstand fra bolig til holdeplass for det kollektive transportmidlet man vanligvis bruker, eller som det kan være aktuelt å bruke, og avgangsfrekvens fra denne holdeplassen på dagtid (mellom klokka og 1) og i morgenrush (mellom klokka og ). Svarene på disse spørsmålene gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske kollektivtilbudet. Særlig blant de som bruker kollektivtransport i liten grad, kan svarene være unøyaktige. Videre er det knyttet 1

29 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 usikkerhet til disse resultatene fordi relativt mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene. I Osloområdet er det 1 % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens...1 Avstand til holdeplass 1 % av befolkningen i Osloområdet bor under 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport som det kan være aktuelt å bruke. Videre er det % som bor mellom 00 meter og en kilometer unna. % av befolkningen har mellom 1 og 1, km til holdeplassen, % har mellom 1, og km til holdeplassen og % har over km å gå til holdeplassen. Dette er omtrent samme fordeling som på landsbasis. Det er imidlertid store lokale forskjeller innad i Osloområdet. Andelen av befolkningen som bor under 00 meter fra en holdeplass for kollektivtransport er høyest blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo ( %), og lavest blant befolkningen på Øvre Romerike ( %). På Øvre Romerike er det 1 % som bor over kilometer fra en kollektivholdeplass. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur 1: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Under 00 meter 00- meter til 1 meter 1 00 til 1 meter Over 000 meter Avgangsfrekvens Avgangsfrekvensen er bedre i Osloområdet enn i landet som helhet. 1 % svarer at det går kollektivtransport minst åtte ganger i timen fra den aktuelle holdeplassen, og ytterligere % svarer at det går kollektivtransport mellom syv og fire ganger i timen. Det er en større andel av befolkningen i Oslo som bor i nærheten av et kollektivtilbud med høy avgangsfrekvens enn blant befolkningen i Akershus fylke, og andelen med høy frekvens er lavest i +- området. I Oslo sentrum/indre Oslo svarer 0 % at det går kollektivtransport minst åtte ganger i timen, og i Oslo nordøst er det % som svarer at det går kollektivtransport minst åtte avganger i timen. I Akershus er det flest som bor i nærheten av et kollektivtilbud med høy avgangsfrekvens blant befolkningen i Asker og Bærum, og færrest på Øvre Romerike: Her svare bare fire % at det går kollektivtransport minst fire ganger i timen. Videre er «vet-ikke»-andelen høyere i områdene lengst ute fra Oslo: på Øvre Romerike er det 1 % som svarer «vet ikke», og i Nordre Østfold er andelen %. 1

30 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur 1: Avgangsfrekvens fra holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Minst per time Minst per time Minst per time Hver time Sjeldnere Vet ikke.. Indeks for tilgang til kollektivtransport På bakgrunn av spørsmålene om avstand fra bolig til holdeplass og avgangsfrekvens er det utarbeidet en indeks for tilgang til kollektivtransport. Indeksen er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt og brukt i de nasjonale nøkkelrapportenene, blant annet for å kunne følge utviklingen over tid. Svært god tilgang til kollektivtransport er definert som å ha under en kilometer til holdeplassen og minst fire avganger i timen. Tabell : Indeks for tilgang til kollektivtransport, basert på RVU-spørsmål om avstand til holdeplass og avgangsfrekvens på dagtid. (Kilde: Hjorthol m.fl. 01). Under 1 km 1 1, km Over 1, km Minst avgang pr time Svært god God Svært dårlig - avgang pr time God Middels god Svært dårlig 1 avgang pr time Middels god Dårlig Svært dårlig Sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Basert på denne inndelingen ser vi at tilgangen til kollektivtransport er bedre i Osloområdet enn på landsbasis. I Osloområdet har halvparten av befolkingen svært god tilgang, mot 0 % på landsbasis. Det er imidlertid viktig å huske at mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene, og i Osloområdet er det 1 % som ikke har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens Det er store geografiske forskjeller innad i Osloområdet. Hele % av befolkningen i Oslo kommune har svært god tilgang til kollektivtransport, og 1 % har god tilgang. Blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo har nesten alle ( %) svært god tilgang til kollektivtransport, mens tilsvarende tall for Oslo nordøst og Oslo sør er %. Dette er i stor kontrast til resultatene for Akershus fylke, hvor % av befolkningen har svært god tilgang og % har god tilgang til kollektivtransport. I Akershus er det best tilgang til kollektivtransport 1

31 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 blant befolkningen i Asker og Bærum: 1 % har svært god tilgang. Tilgangen til kollektivtransport er dårligst på Øvre Romerike; her har bare % svært god tilgang til kollektivtransport. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur 1: Indeks for tilgang til kollektivtransport (opprinnelig indeks), prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Definisjonen av hva som er et godt kollektivtilbud er i stadig utvikling, og varierer mellom ulike områder. Det å ha under en kilometer til holdeplassen og avgangsfrekvens minst fire ganger i timen kvalifiserer ikke nødvendigvis til å ha svært god tilgang til kollektivtransport i større byområder. Vi har gjort en ny inndeling av indeksen for tilgang til kollektivtransport. På denne måten kan vi skille ut den delen av befolkningen som har et særdeles godt tilbud som kan forventes å konkurrere godt mot bilen. Samtidig er definisjonen av hva som er et svært dårlig kollektivtilbud satt strengere enn i den opprinnelige indeksen. Blant annet er alle som har avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen plassert i kategorien svært dårlig tilgang. Tabell : Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. Egenutviklet variabel (Urbanet). Under 00 m 00 m 1 km 1 km 1, km 1, km til km Over km Minst avg. pr time Særdeles god Svært god Middels god Middels god Svært dårlig Minst avg. pr time Svært god God Middels god Dårlig Svært dårlig - avg. pr time God Middels god Dårlig Dårlig Svært dårlig 1 avg. pr time Middels god Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig Sjeldnere Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Selv med denne nye indeksen er det en stor andel av befolkningen i Oslo kommune som har særdeles god og svært god tilgang til kollektivtransport: % har særdeles god og 0 % har svært god tilgang. Blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo har om lag halvparten særdeles god tilgang til kollektivtransport, og ytterligere % har svært god tilgang. 1

32 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Blant befolkningen i Akershus fylke og +-området er det svært få som har særdeles god tilgang til kollektivtransport. 1/ av befolkningen på Øvre Romerike har svært dårlig tilgang til kollektivtransport i henhold til denne inndelingen. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur 1: Ny indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Særdeles god tilgang Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang Kartene nedenfor viser befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får vi fram nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo bedre er tilgangen til kollektivtransport i området. I gule områder er tilgangen til kollektivtransport middels god, og den er dårlig i de rødbrune områdene. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert. Dette gjelder særlig områder utenfor Oslo, og vi har derfor valgt å vise kart for Oslo kommune, samt nærliggende områder. Vi har valgt å illustrere avstand til holdeplass og avgangsfrekvens hver for seg, for å få fram nyansene i tilgangen til kollektivtilbudet. Kartet i figur 1 viser avstand til holdeplass mens kartet i figur 0 viser avgangsfrekvens. Til sammen viser disse kartene at det ikke nødvendigvis er de samme områdene som har både nærhet til holdeplass og høy avgangsfrekvens. I sentrale deler av Oslo bor en stor andel av befolkningen i nærheten av en holdeplass for kollektivtransport, mens noe færre bor under 00 meter fra en kollektivholdelass i områdene lenger ut fra sentrum. Kartet i figur 0 viser at avgangsfrekvensen er tett knyttet til T-banenettet, og det er en stor andel av befolkningen med høy frekvens på kollektivtilbudet langs T-banenettet i Oslo nordøst (linje til Vestli og linje til Ellingsrud), langs linje Bergkrystallen og langs linje til Østerås. 0

33 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur 1: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 01/1. Figur 0: Avgangsfrekvens fra aktuell holdeplass for kollektivtransport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 01/1. 1

34 Kapittel - Befolkningens tilgang til transportressurser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1.. Andel med periodekort Nesten halvparten av befolkningen i Osloområdet har flerreisekort, periodekort eller lignende ( %). Dette er 1 prosentpoeng høyre enn på landsbasis. Andelen med periodekort eller lignede er høyest blant bosatte i Oslo kommune, hvor nesten ¾ av befolkningen har periodekort eller lignende. Det er små forskjeller innad i Oslo, men det er en noe høyere andel med periodekort i Oslo vest enn i de øvrige områdene. Andelen med periodekort er lavest blant de bosatte på Øvre Romerike ( %), Ringerike/Hadeland/Odalen (1 %) og i Nordre Østfold (1 %). Av de med periodekort i Osloområdet, er det om lag halvparten som har et periodekort for minst 0 dager, mens resten har andre korttyper (hovedsakelig flerreisekort, reisekonto, reisepenger, klippekort etc.). Hele landet Osloområdet 1% % 1% % Oslo kommune Akershus fylke +-området 0% 10% 11% % 1% % Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold % % % % % % 0% 1% 1% 10% % 1% 11% 1% % 11% % % % 1% % % 0% 0% 0% 0% 0% 100% Periodekort for minst 0 dager på kollektivtransporten Annet type reisekort Figur 1: Prosentandel av befolkningen som har flerreisekort, periodekort eller lignende for kollektivtransport. RVU 01/1... Tilgang til sykkel og MC..1 Tilgang til sykkel % av befolkningen i Osloområdet har tilgang til sykkel i brukbar stand. Dette er på samme nivå som landet som helhet. Av de som har tilgang til sykkel er det 1 % som oppgir at de har el-sykkel. Andelen som har tilgang til sykkel er høyest blant befolkningen i Oslo vest og Asker/Bærum (begge 0 %), og lavest blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo ( %)... Tilgang til MC/moped % av befolkningen på 1 år og eldre har tilgang til MC/moped. Dette er noe lavere enn i landet som helhet (11 %). Andelen med tilgang til MC/moped er høyest blant befolkningen på Ringerike/Hadeland/Odalen og i Nordre Østfold (begge 1 %), og lavest blant befolkningen i Oslo nordøst ( %).

35 Kapittel - Reiseomfang og reisemønster PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1. Reiseomfang og reisemønster I dette kapitlet gis det en oversikt over reiseomfanget og reisemønsteret til befolkningen i Osloområdet: hvor mye vi reiser, når vi reiser og hvor vi reiser. Oversikt over transportmiddelfordeling på reisene gis i kapittel, i kapittel ser vi nærmere på reiser med kollektivtransport og kapittel gir en oversikt over reiseformål..1. Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser.1.1 Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag 1 % av befolkningen i Osloområdet foretok minst en reise på registreringsdagen, og i snitt ble det foretatt, reiser per person per dag. Det er små forskjeller i reiseomfang mellom de ulike sonene som inngår i Osloområdet, men reiseaktiviteten er noe lavere blant befolkningen i Oslo nordøst og noe høyere blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Gjennomsnitt Figur : Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag. RVU 01/1.,,0,1,0,1,0,,,0,1,1,,11,1,0,.1. Gjennomsnittlig reiselengde per reise Intervjupersonene spørres etter reiselengde og tidsbruk på reisene de har gjennomført. Dette kan være vanskelig å anslå, og kvaliteten på oppgitt reiselengde kan være varierende (Stangeby 000). Men vi kan anta at kvaliteten på disse svarene er den samme fra område til område, slik at resultatene er sammenlignbare. En gjennomsnittlig daglig reise i Osloområdet er 1, kilometer lang, og den varer i minutter. Reisene til befolkningen i Oslo kommune er kortest (10, km), og varierer lite mellom de ulike sonene Oslo er delt inn i. Reisene til befolkningen i Akershus og i +-området er lengre enn landsgjennomsnittet, og det er reisene til befolkningen på Øvre Romerike som er lengst (0, km).

36 Kapittel - Reiseomfang og reisemønster PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området 10, 1, 1, 1, 1,1 Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Kilometer 10, 11, 10, 10, 1, 1, 1, 1, 1, 1, 0, Figur : Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise. RVU 01/1. De aller fleste daglige reisene er korte. 1 % av reisene er kortere enn en kilometer og ytterligere % er under kilometer. % av reisene er 10 kilometer eller mer. % av de daglige reisene er på 10 mil eller mer, det vil si at de faller inn under definisjonen av lange reiser. Disse få, lange reisene har relativt stor betydning for gjennomsnittlig reiselengde. Gjennomsnitt basert på reiser under 10 mil Dersom vi kun ser på reiser som er under 10 mil, ser vi at gjennomsnittlig reiselengde per reise er på, kilometer i hele Osloområdet. I Oslo sentrum/indre Oslo halveres den gjennomsnittlige reiselengden fra 10, km til, km. Til tross for at andelen av reisene som er 10 mil eller mer er lav, gir det å utelate disse reisene fra analysen store utslag på resultatet. Hele landet Osloområdet,, Oslo kommune Akershus fylke +-området, 10, 11, Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Kilometer Figur : Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise under 10 mil. RVU 01/1.,,1,,0,0 10, 10, 11,1 11, 1, 1,

37 Kapittel - Reiseomfang og reisemønster PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Gjennomsnitt versus medianverdi Når det gjelder reiselengde og reisetid er det mest vanlig å bruke gjennomsnitt som mål på den typiske verdien. Et annet mye brukt mål er medianverdien, som er verdien til det tallet som deler et utvalg i to like store deler. Fordelen ved å bruke medianverdien i forhold til gjennomsnitt, er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner. Det å bruke medianverdien som mål på hva som er den typiske reiselengden, gir andre resultater enn når gjennomsnittet brukes. Den typiske reisen i Osloområdet er da kilometer lang, det vil si at halvparten av reisene er fire kilometer eller mindre og halvparten av reisene er over fire kilometer. Bak en gjennomsnittlig reiselengde på 10, kilometer skjuler seg noen få svært lange reiser som trekker gjennomsnittet opp. Men det er fortsatt slik at den typiske reisen til befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo er kortere en reisene til befolkningen i andre områder, og at befolkningen på Øvre Romerike har de lengste reisene. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold,,,,, Kilometer Figur : Median reiselengde (km) per reise, alle daglige reiser. RVU 01/1... Reisemønster..1 Når foregår reisene? Figuren nedenfor viser fordelingen av reisene over døgnet. De mørkeblå søylene viser fordeling for alle reiser (ÅDT), mens de lyseblå søylene viser fordeling for hverdagsreiser (YDT). % av alle reisene i Osloområdet er hverdagsreiser. Mønsteret for hverdagsreiser og alle reiser er derfor svært likt, men med noe mer markerte rushtidstopper for hverdagsreisene. Vi ser en rushtidstopp om ettermiddagen fra kl , og en mindre rushtidstopp fra kl % av alle reisene skjer i tidsrommet mellom kl og 0., mens tilsvarende andel for YDTreisene er 1 %. % av alle reisene skjer i tidsrommet mellom kl og 1., mot % for YDTreisene. % av alle reisene skjer midt på dagen (kl ), mot % av YDT-reisene, og % av reisene skjer om kvelden/natten (kl ).

38 Prosent Kapittel - Reiseomfang og reisemønster PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 ÅDT YDT Kl. 0-0: 1 % 1 % Kl. 0-1: % % Kl. 1-1: % % Kl. 1-0: % % ÅDT YDT Figur : Daglige reiser fordelt på starttidspunkt over døgnet, prosent. Hele Osloområdet. RVU 01/1. Det foretas flere reiser per dag på hverdager enn på helgedager. En person som er bosatt i Osloområdet foretar for eksempel, reiser i snitt på en onsdag, mot, reiser på en søndag. Det foretas også færre reiser i juli og august enn i andre måneder.,,,,,,1,,,,0,,, Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Januar/ Februar Mars/ April Mai/ Juni Juli/ August Sept/ Okt Nov/ Des Figur : Daglige reiser fordelt etter ukedag og måned... Hvor foregår reisene? Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene til befolkningen Osloområdet som ender i hver enkelt sone, sammenlignet med andelen i utvalget som bor i sonen. Vi ser at Oslo sentrum/indre Oslo er det største målpunktet for reisene: 1 % av reisene ender i denne sonen ( % til sentrum og 1 % til Indre Oslo), samtidig som 1 % av utvalget bor i sonen. Videre ser vi at det er en lavere andel av reisene som ender i Oslo nordøst og Oslo sør, sammenlignet med andelen bosatte: % av utvalget bor i hver av disse sonene og - % av reisene ender her. % av reisene til de bosatte i Osloområdet ender utenfor Osloområdet, for eksempel feriereiser som starter hjemmefra og ender utenfor Osloområdet.

39 Kapittel - Reiseomfang og reisemønster PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Indre Oslo/Oslo sentrum Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland og Odalen Nordre Østfold Utenfor Osloområdet % % % % % % % % % % % % % % % 1% 11% 10% 11% 10% 11% 1% 1% Andel av reisene Andel av bosatte Figur : Andel av reisene til bosatte i Osloområdet som ender i ulike soner, og andelen av utvalget som bor i ulike soner. RVU 01/1. Tabellene nedenfor viser hvor reisene som ender i hver enkelt sone, kommer fra. Det er god retningsbalanse i reisene, slik at man vil få det samme mønsteret dersom man så på hvor reiser som starter i hver enkelt sone, ender. De aller fleste reisene er soneinterne reiser. Til sammen % av reisene til de bosatte i Osloområdet foregår internt i egen sone. Denne andelen er selvsagt en funksjon av sonens størrelse, og jo større sone, jo større andel soneinterne reiser er det. På reiser til Oslo sentrum er kun 1 % av reisene soneinterne, mens % av reisene kommer fra Oslo Indre. Dersom vi ser hele Oslo kommune under ett (tabell ), ser vi at % av reisene som ender i kommunen, også starter i kommunen, % kommer fra Asker/Bærum og % fra Romerike (Øvre+Nedre). 1 % av reisene som ender i Asker og Bærum, starter i Oslo kommune. Det samme gjør 1 % av reisene som ender i Nedre og Øvre Romerike, og 1 % av reisene som ender i Follo.

40 Oslo kommune Asker/ Bærum Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland og Odalen Nordre Østfold Oslo sentrum Indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland og Odalen Nordre Østfold Kapittel - Reiseomfang og reisemønster PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Tabell : Oversikt over hvor reisene som ender i de ulike sonene, starter. Ender i: Kommer fra: Oslo sentrum 1 % % % % % % % 1 % % 1 % 0 % 0 % Indre Oslo % 1 % % 1 % 1 % % % % % % % % Oslo vest % 10 % % % % % % 1 % % 1 % 1 % 1 % Oslo nordøst 10 % % % % % 1 % % % 1 % 0 % 0 % 0 % Oslo sør % % % % % 1 % 1 % 1 % % 0 % 0 % 0 % Asker og Bærum % % % % % % 1 % 1 % 1 % % % 1 % Nedre Romerike % % % % % 1 % % % 1 % 0 % 1 % 0 % Øvre Romerike % 1 % 1 % % 1 % 0 % % 0 % 1 % 0 % 1 % 0 % Follo % % % % % 1 % 1 % 1 % % 0 % 0 % % Nedre Buskerud % 1 % 1 % 1 % 0 % % 0 % 0 % 0 % % % 0 % Ringerike, Hadeland, Odalen 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % 1 % 1 % 1 % 0 % 1 % % 0 % Nordre Østfold 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % % 0 % 0 % % Utenfor området 1 % 1 % 1 % 1 % % 1 % 1 % 1 % 1 % % % % Sum % i kolonner 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell : Oversikt over hvor reisene som ender i de ulike sonene, starter grov soneinndeling Ender i: Kommer fra: Oslo kommune % 1 % 1 % 1 % % % % Asker/Bærum % % 1 % 1 % % % 1 % Romerike % % % % 1 % % 1 % Follo % 1 % 1 % % 0 % 0 % % Nedre Buskerud 1 % % 0 % 0 % % % 0 % Ringerike, Hadeland, Odalen 0 % 1 % 1 % 0 % 1 % % 0 % Nordre Østfold 0 % 0 % 0 % % 0 % 0 % % Utenfor området 1 % 1 % 1 % 1 % % % % Sum % i kolonner 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

41 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1. Transportmiddelbruk på daglige reiser I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler, samt sentrale egenskaper ved reiser foretatt med ulike transportmidler, slik som reiselengde og reisetid..1. Transportmiddelfordeling.1.1 Transportmiddelfordeling blant bosatte i ulike områder Transportmiddelfordelingen blant befolkningen i Osloområdet er kjennetegnet av lav bilandel og høy gang- og kollektivandel. Til sammen % av hverdagsreisene de daglige reisene foretas med miljøvennlige transportmidler: % av reisene er gangturer, % er sykkelreiser og 1 % er reiser med kollektivtransport. Dette er en høyere gang- og kollektivandel og en lavere bilførerandel enn på landsbasis. Samlet sett er det en gangandel i Oslo/Akershus på %, en sykkelandel på, %, en kollektivandel på 1 %, en bilførerandel på % og en bilpassasjerandel på %. Men bilandelen er lavere blant befolkningen i Oslo kommunen enn i Akershus og i +-området, og gang- og kollektivandelen høyere; I Oslo er % av reisene gangturer, % er sykkelreiser og % er reiser med kollektivtransport. Men det er forskjeller mellom de ulike sonene: Gangandelen blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo er på hele %, og bilførerandelen er på 1 %. Også kollektivandelen er høyere i dette området enn i de øvrige områdene ( %). Befolkningen i Oslo vest har den høyeste sykkelandelen i området, med %. Bilandelen er høyest blant befolkningen på Øvre Romerike og Nordre Østfold, med %. Hele landet Osloområdet Oslo/Akershus 1, 1 1 Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur : Transportmiddelfordeling (hovedtransportmiddel) fordelt på bosatte i ulike områder, prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Annet

42 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Både bilførere og bilpassasjerer ble bedt om å oppgi hvor mange personer det var i bilen på reisen de gjennomførte. Gjennomsnittlig antall personer i bilen er på 1,, og det er små forskjeller mellom de ulike sonene..1. Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen Vi har også sett på transportmiddelfordelingen fordelt etter målpunkt for reisene, jf. figuren under. Når vi fokuserer på reisene, og ikke personer, har vi også mulighet til å skille ut Oslo sentrum som en egen sone. Over halvparten ( %) av reisene som ender i Oslo sentrum er kollektivreiser. % er gangturer og % er sykkelreiser. Kun 11 % er bilførerreiser og % er reiser som bilpassasjer. Også reiser som ender i indre Oslo har svært lav bilandel (1 % bilfører og % bilpassasjer). Her er særlig gangandelen høy (0 %). Ellers er transportmiddelfordelingen på reiser som ender i de ulike områdene relativt lik transportmiddelfordeling basert på bosatte i området, noe som skyldes at svært mange av reisene foregår i egen sone (jf. avsnitt..). Oslo sentrum Indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold % % 0 % % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 0: Transportmiddelfordeling (hovedtransportmiddel) fordelt på endepunkt for reisen, prosent. RVU 01/1..1. Transportmiddelfordeling illustrert gjennom GIS-baserte kart I dette avsnittet presenteres en rekke GIS-baserte kart for å illustrere transportmiddelfordelingen blant bosatte i ulike områder. Illustrasjonene er basert på informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i sonestrukturen. Det første kartet viser andelen miljøvennlig transport (gange, sykkel og kollektivtransport) versus andelen bilbasert transport (bilfører og bilpassasjer) for hele Osloområdet. Jo grønnere et område er skravert, jo høyere er andelen av reisene som foregår med miljøvennlige transportmidler. I områder som er skravert i gult er andelen miljøvennlige transportmidler lik gjennomsnittet for hele Osloområdet, mens områder i rødbrunt har en høyere andel bilbaserte reiser. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert, og dette gjelder i stor grad områder utenfor Oslo kommune. 0

43 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Vi ser tydelig at andelen miljøvennlige transportmidler er høyest blant bosatte i sentrale deler av Oslo, samt i deler av Oslo vest og Oslo nordøst. Også blant bosatte på Nesoddtangen og på Ås er det en høy andel av reisene som foretas med miljøvennlige transportmidler. Figur 1: Andel miljøvennlig transport kontra andel bilbasert transport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Hele Osloområdet. RVU 01/1. 1

44 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Andel miljøvennlig transport kontra andel bilbasert transport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 01/1. Dette kartet (figur ) viser det samme som kartet i figur 1, med et utsnitt for Oslo og nærliggende områder, for å ytterligere tydeliggjøre den lave bilandelen i Oslo indre by, samt deler av Oslo nordøst, og Nesodden.

45 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Andel gang/sykkel, kollektiv og bilbasert transport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 01/1. Kartet på denne siden (figur ) viser transportmiddelfordeling hvor kollektivtransport er skilt ut fra gange og sykkel. Jo rødere et område er skravert, jo høyere er bilandelen i området, jo grønnere et område er skravert, jo høyere er gang- og sykkelandelen, og jo blåere et område er skravert, jo høyere er kollektivandelen. Indre Oslo har høy gang- og sykkelandel, mens deler av Oslo nordøst har en høyere kollektivandel. Også i Lillestrøm er det relativt høy gang- og sykkelandel.

46 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1

47 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Andel daglige reiser som er med kollektivtransport, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 01/1. Dette kartet viser kollektivandel blant bosatte i ulike områder. Vi ser at kollektivandelen er særlig høy blant befolkningen i områdene rundt Ammerud og Romsås, samt Linderud og Holmlia. Også på Nesoddtangen, øverst i Holmenkollen, i indre Oslo finner vi relativt kollektivandeler som er høyere enn gjennomsnittet i området. Nordstrand, Bygdøy, Lørenskog, Skedsmo utenom Lillestrøm og store deler av Bærum og Asker har en lavere kollektivandel enn gjennomsnittet i Osloområdet.

48 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Andel daglige reiser som er til fots, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 01/1. Dette kartet viser gangandelen blant bosatte i ulike områder. Vi ser at gangandelen er særlig høy blant befolkningen i indre Oslo utenom Bygdøy, i områdene rundt St. Hanshaugen, Ullevål og Sogn og på Nesoddtangen. Også i deler av Oslo nordøst, Lillestrøm og Holmen har en høyere gangandel enn gjennomsnittet i Osloområdet.

49 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Andel daglige reiser som er sykkelturer, basert på informasjon på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 01/1. Dette kartet viser sykkelandelen blant bosatte i ulike områder. Vi ser at sykkelandelen er særlig høy blant befolkningen i store deler av Oslo vest: Sogn/Korsvoll, Bygdøy, Ullern og Røa, samt i Lillestrømområdet. Befolkningen i indre Oslo, Sandvika og Asker sentrum har også en høyere sykkelandel enn gjennomsnittet i Osloområdet. Store deler av Oslo nordøst har en sykkelandel som er lavere enn gjennomsnittet. Dette gjelder også Søndre Nordstrand, Oppegård og deler av Lørenskog og Skedsmo.

50 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1.1. Antall daglige reiser med ulike transportmidler Hver person i Osloområdet foretar, reiser per dag i snitt. Når vi fordeler disse reisene på transportmiddel, foretar en gjennomsnittlig person i dette området 0, gangturer, 0,1 sykkelturer, 0, kollektivreiser, 1, bilturer som sjåfør og 0, reiser som bilpassasjer per dag. I tillegg foretar man 0,1 reiser med andre transportmidler, som f.eks. drosje og fly. Bosatte i Oslo sentrum/indre Oslo foretar flest reiser per person per dag. Samtidig er gjennomsnittlig antall gangturer og kollektivreiser høyere og gjennomsnittlig antall bilførerreiser lavere enn i øvrige områder. Bildet er motsatt på Øvre Romerike og Nordre Østfold. Tabell : Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag fordelt på hovedtransportmiddel, fordelt på bosatte i Osloområdet. RVU 01/1 Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylkeskommune området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Annet.1. Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk Nedenfor beskrives kort forskjeller i transportmiddelbruk blant ulike grupper. Det er viktig å påpeke at dette kun er bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte årsakssammenhengene. For eksempel: Personer i aldersgruppen 1-1 år har en høyere sykkelandel enn andre. Samtidig finner vi at personer med lav utdanning har høyere sykkelandel enn personer med høy utdanning. Når det kontrolleres for alder, viser det seg imidlertid at personer med høy utdanning har en høyere sykkelandel enn de med lav utdanning. Det betyr at den tilsynelatende sammenhengen mellom lav utdanning og høy sykkeandel kun skyldes at yngre personer har en høyrere sykkelandel samtidig som disse har lav utdanning fordi de ennå ikke er ferdig utdannet. På grunn av den sterke sammenhengen mellom alder og transportmiddelvalg, som også påvirker sammenhengen mellom andre faktorer og transportmiddelvalg, har vi valgt på presentere resultatene for befolkningen over år.

51 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Gangturer: Det er en høyere andel gangturer blant personer i alderen 1-1 år og - år og personer over år. Blant de over år er det en høyere andel gangturer blant ikke-yrkesaktive, personer uten førerkort og bil, personer uten p-plass ved egen bolig, uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver og personer med god tilgang til kollektivtransport i nærheten av der de bor. Sykkelturer: Det er en høyere andel sykkelturer blant personer i alderen 1-1 år. Blant de over år er det en noe høyere sykkelandel blant personer med høy utdanning, samt blant personer uten tilgang til bil. Kollektivreiser: Det er en høyere andel kollektivreiser blant personer i alderen 1- år. Blant de over år er det en høyere kollektivandel blant personer med høy utdanning. Det er også en høyere kollektivandel blant personer uten førerkort og tilgang til bil, og blant personer uten p-plass ved egen bolig, personer uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver og personer med god tilgang til kollektivtransport i nærheten av der de bor. Bilførerreiser: Det er en høyere andel bilførerreiser blant menn, personer over år og yrkesaktive. Det er også en høyere bilførerandel blant personer med tilgang til flere biler, personer med tilgang til parkering ved egen bolig, personer med tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver og personer med middels til svært dårlig tilgang til kollektivtransport. Bilpassasjerreiser: Det er en høyere andel bilpassasjerreiser blant personer i alderen 1-1 år og år og eldre. Blant de over år er det en høyere bilpassasjerandel blant kvinner, ikke-yrkesaktive, og personer uten førerkort, men med tilgang til bil i husstanden.

52 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Tabell : Transportmiddelfordeling blant ulike grupper av befolkningen. Hele Osloområdet. RVU 01/1 Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje Bilfører Bilpassasjer Annet og fly) 1-1 år % 10 % % % % % 1- år % % % % % % - år % % 1 % 1 % % % Alder - år % % 1 % % % % - år 1 % % 1 % % % % - år % % 1 % % % % år og eldre % % % 1 % % % Snitt alle % % 1 % % % % Snitt alle over år % % 1 % % % % Kjønn Mann 0 % % 1 % % % % (over år) Kvinne % % 1 % % % 1 % Grunnskole % % 11 % % % % Videregående 1 % % 11 % % % % Utdanning Høyskole/universitet - (over år) lavere grad % % 1 % % % % Høyskole/universitet - høyere grad % % 1 % % % % Yrkesaktivitet Ja 1 % % 1 % % % % (over år) Nei % % 11 % % % % Førerkort Ja 1 % % 1 % % % % (over år) Nei % % % % 10 % % Antall biler i husholdningen (over år) Parkeringsplass ved bolig (over år) Tilgang til parkering på arbeidsplassen (over år) Tilgang til kollektivtransport (over år) Ingen biler % % % % % % En bil % % 1 % % % % To biler 1 % % % 0 % % % Tre biler eller flere 11 % % % % % % Ja % % 1 % % % % Nei % % % 1 % % % Gratis hos arbeidsgiver 1 % % 10 % 1 % % % Må betale hos arbeidsgiver 0 % % 1 % 1 % % % Gratis andre steder 0 % % 1 % % % 1 % Må betale andre steder 0 % % % % % % Ingen mulighet for parkering % % % % % 1 % Særdeles god tilgang % % % % % % Svært god tilgang % % 1 % 0 % % % God tilgang % % 1 % % % % Middels god tilgang 1 % % 10 % 1 % % 1 % Dårlig tilgang 1 % % 10 % % % 1 % Svært dårlig tilgang 1 % % % 0 % % 1 % 0

53 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1.. Reiselengde og tidsbruk..1 Gjennomsnittlig reiselengde fordelt på transportmiddel En gjennomsnittlig reise blant befolkningen i Osloområdet er på 1, kilometer når vi ser på alle daglige reiser. Det er stor forskjell i reiselengde for reiser gjennomført med ulike transportmidler. Gangturer: Gangturene er de korteste reisene. En gjennomsnittlig gangtur i Osloområdet er 1, kilometer lang, men tar likevel omtrent like lang tid som andre reiser: 0 minutter. Gangturene er lengst blant befolkningen i Nordre Østfold (, km) og Asker og Bærum (, km), og kortest blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo (1, km) og Oslo nordøst (1, km). Sykkelturer: En gjennomsnittlig sykkeltur, kilometer lang, og varer i 0 minutter. En gjennomsnittlig sykkeltur er lengst blant befolkningen i Ringerike/Hadeland/Odalen (10,0 km), og kortest blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo (, km). Kollektivreiser: Kollektivreisene er i snitt de lengste reisene. Selv når vi tar ut fly, er en gjennomsnittlig kollektivreise 1, kilometer lang. Kollektivreisene tar også lengst tid minutter i snitt. En gjennomsnittlig kollektivreise er lengst blant befolkningen i Ringerike/Hadeland/Odalen (,1 km) og kortest blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo (, km). Bilførerreiser: En gjennomsnittlig bilreise som bilfører er 1, kilometer lang, og varer i 1 minutter. Bilførerreisene er lengst blant befolkningen på Øvre Romerike (1,1 km) og kortest blant befolkningen i Oslo nordøst (1, km). Bilpassasjerreiser: En gjennomsnittlig reise som bilpassasjer er noe lenger enn bilførerreisen: Den er, kilometer lang og varer i minutter. Passasjerreisen er lengst blant befolkningen i Oslo nordøst (,1 km) og kortest blant befolkningen i Indre Østfold (1,1 km). 1

54 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Hele landet Osloområdet,1 1,,, 1, 1, 1, 1, 1, 0, 1,,0 Oslo kommune Akershus fylke +-området 1,,1,,,, 10, 10, 1, 1, 1, 1,1 1, 1, 0, 1,,,0 10, 1, Oslo sentrum/indre Oslo,, 1, 1, 11, 1, Oslo vest, 11,1 1,, 10, 1, Oslo nordøst, 11, 1,,1 10, 1, Oslo sør,1 1,1 1, 1, 1,, Asker og Bærum, 1, 1, 1, 1,,0 Nedre Romerike,, 1, 1, 0,,1 Øvre Romerike,, 1,1,0 1,,0 Follo,, 1,, 1,,1 Nedre Buskerud,, 1,, 1,, Ringerike, Hadeland, Odalen 10,0,1 1,,1 1,, Nordre Østfold,, 1,1 1,1 Kilometer Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Figur : Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, alle daglige reiser, fordelt etter bosted. RVU 01/1

55 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Tabellen nedenfor viser den typiske reiselengden for reiser med ulike transportmidler dersom vi ser på i) gjennomsnittet av alle daglige reiser, ii) gjennomsnittet av daglige reiser under 10 mil, og iii) medianverdien av alle reiser. Hvilket mål man bruker påvirker reiselengden til den «typiske» daglige reisen til alle transportmidlene, og den typiske reisen framstår kortere ved bruk av medianverdien enn når vi baserer oss på gjennomsnittet. Aller størst utslag gir dette for bilpassasjerreisene, som i gjennomsnitt er på,0 kilometer. Medianverdien er imidlertid,1 kilometer, noe som betyr at det finnes noen lange passasjerreiser som trekker gjennomsnittslengden opp. Tabell : Ulike mål for reiselengde for reiser med ulike transportmidler, Osloområdet. RVU 01/1 Gjennomsnitt, alle daglige reiser Gjennomsnitt, reiser under 10 mil Median verdi Alle reiser 1,,,0 Til fots 1, 1, 1,0 Sykkel,,, Kollektivtransport (eks drosje og fly) 1, 1,,0 Bilfører 1, 11,,0 Bilpassasjer,0 1,,1 Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene med ulike transportmidler som er av ulik reiselengde, fordelt på hovedtransportmiddel. De fleste gangturene er korte: % er kortere enn 1 kilometer, og til sammen % er under kilometer. Men det er også noen svært lange gangturer i utvalget % av gangturene er 0 kilometer eller mer. Litt over halvparten av sykkelturene er under kilometer: 1 % er under 1 kilometer, og % er mellom 1, kilometer. 1 % av sykkelturene er 10 kilometer eller mer. 1 av bilførerreiser er under kilometer: % er under 1 kilometer 1 % er mellom 1, kilometer. 1 % av bilførerreisene er over 10 kilometer. 1 % av bilpassasjerreisene er under kilometer: % er under 1 kilometer og 1 % er mellom 1, kilometer. 1 % av bilpassasjerreisene er over 10 kilometer, og hele % er over 0 kilometer. Svært få av kollektivreisene er korte. 10 % er under kilometer, og ytterligere 0 % er under kilometer. % av kollektivreisene er 10 kilometer eller mer, og 1 % er 0 kilometer eller mer. Det er mulig at feil i stedfestingen på virker dette resultatet, ved at eksempel gangturer foretatt ved fritidseiendom/hytte har blitt stedfestet med startpunkt hjemme, og med målpunkt et sted i nærheten av fritidseiendommen. En del korte bilreiser inngår i reisekjeder. Dette er imidlertid ikke i seg selv et argument for at reisen må foretas med bil. Det er fullt mulig å enten gjennomføre en tilsvarende reisekjede med andre transportmidler enn bil, for eksempel en kombinasjon av kollektivtransport og gange eller sykkel, eller å bryte opp reisekjeden ved f eks. å ikke utføre ærend underveis, men på et annet tidspunkt. Hvordan byene er organisert, både når det gjelder arealplanlegging og koordinering mellom transportformer vil legge føringer på hvordan reisekjedene blir for den enkelte.

56 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Till fots 1 Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivtransport (eks drosje og fly) % % 0 % % 100 % Mindre enn 1 km 1 til, km til, km til, km 10 til 1, km 0 km eller lengre Figur : Prosentandel av reisene som er av ulik reiselengde, etter hovedtransportmiddel. Hele Osloområdet. RVU 01/1... Transportmiddelfordeling fordelt på transportarbeid Gangreisene er mange, men korte. Selv om de utgjør % av antall reiser, utgjør de kun % av det daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilførerreiser utgjør % av antall reiser, men 0 % av transportarbeidet målt i antall kilometer. Vi ser også at kategorien «annet», som blant annet inneholder flyreiser, utgjør en stor andel av det totale transportarbeidet. «Annet» utgjør 11 % av det totale transportarbeidet i hele Osloområdet, og hele % blant befolkningen i Oslo sentrum/indre Oslo. Hele landet Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Oslo sentrum/indre Oslo Oslo vest Oslo nordøst Oslo sør Asker og Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Nedre Buskerud Ringerike, Hadeland, Odalen Nordre Østfold Figur : Hovedtransportmidlenes andel av transportarbeidet, alle daglige reiser, etter bosted. Prosent. RVU 01/ % % 0 % % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks drosje og fly) Bilfører Bilpassasjer Annet

57 Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1.. Reisetidspunkt fordelt på transportmiddel Figurene på de neste sidene viser når på døgnet reiser med ulike transportmidler foregår. Gangturene er relativt jevnt fordelt utover døgnet, men med noe flere gangturer i rushtimene. 11 % av gangturene starter mellom klokken , % mellom kl , % mellom klokken og % på kveldstid/natt (mellom kl ). Sykkelturene har en fordeling med markerte rushtidstopper. 1 % av sykkelreisene starter mellom klokken , og % mellom klokken Videre foregår 1 % av sykkelturene på dagtid mellom rushtimene, og 1 % på kveldstid/natt. Kollektivreisene har også en fordeling med markerte rushtidstopper. % av kollektivreisene starter mellom klokken , og 0 % mellom klokken % av kollektivreisene foregår på dagtid mellom rushtimene, og 1 % på kveldstid/natt. Bilførerreisene følger i stor grad fordelingen til alle reiser, men utgjør også den største andelen av reisene. 1 % av bilførerreisene starter mellom klokken , og % mellom klokken Videre starter % av bilførerreisene på dagen i mellom rushtimene, og % på kveldstid/natt. Bilpassasjerreisene har en noe annen profil enn bilførerreisene, med et større tyngdepunkt på formiddag og ettermiddag. Bare % av passasjerreisene starter mellom kl og 0., mens % starter om ettermiddagen/kvelden etter kl. 1. % foregår mellom kl og % på ettermiddagen mellom kl % av reisene er hverdagsreiser. Samme fordeling for hverdagsreiser gir et svært likt mønster, men med noe mer markerte rushtidstopper for hverdagsreisene. For enkelhets skyld har vi derfor kun vist figurer for alle reiser, både hverdag og helg.

58 Prosent Prosent Prosent Kapittel - Transportmiddelbruk på daglige reiser PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/ Alle reiser Gangturer Sykkelturer Figur 0: Daglige gang- og sykkelturer fordelt på starttidspunkt (ÅDT). Osloområdet. RVU 01/ Alle reiser Kollektivreiser Figur 1: Daglige kollektivreiser fordelt på starttidspunkt (ÅDT). Osloområdet. RVU 01/ Alle reiser Bilførerreiser Bilpassasjer Figur : Daglige bilreiser fordelt på starttidspunkt (ÅDT). Osloområdet. RVU 01/1.

59 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1. Nærmere om reiser med kollektivtransport I dette kapitlet ser vi nærmere på reiser foretatt med kollektive transportmidler, dvs. reiser med buss, trikk, T-bane, tog og båt. Kapitlet belyser i) hva som kjennetegner reiser de ulike kollektive driftsartene, ii) bytter mellom ulike kollektive driftsarter og iii) innfartsparkering..1. Reiser med ulike kollektive driftsarter Osloområdet betjenes av en rekke kollektive driftsarter: fra Metro og trikk med høy kapasitet og frekvens til ulike bussruter. I tillegg er lokaltoget et sentralt tilbud for mange i området. Vi har sett nærmere på hva som kjennetegner de ulike driftsartene når det gjelder følgende forhold: Markedsandeler til de ulike driftsartene i ulike områder, etter målpunkt for reisen. Egenskaper ved selve reisen: reiselengde og tidsbruk, tilbringertider, grad av forsinkelse og grad av trengsel (operasjonalisert som om man fikk sitteplass eller ikke), reiseformål og tidspunkt for reisen..1.1 Markedsandelen til de ulike kollektive driftsartene Figurene nedenfor viser hvordan kollektivandelen fordeler seg på de ulike kollektive driftsartene, basert på hovedtransportmidlet på reisen. Som vi ser er fordelingen svært ulik i ulike deler av Osloområdet. Av en samlet kollektivandel på 1 % i hele området sett under ett, utgjør bussreiser 1 %. % av kollektivreisene er T-baneturer, 0 % er togreiser, 10 % er trikketurer og 1 % er båtreiser. Blant befolkningen i Oslo utgjør T-bane og buss i underkant av 0 % av kollektivreisene. Trikk utgjør 1 %, tog utgjør % og båt utgjør 1 %. Blant befolkningen i Akershus er det buss og tog som utgjør størstedelen av kollektivreisene, med hhv % og 0 %. T-bane utgjør 10 %, trikk utgjør % og båt utgjør %. I +-området er det også buss og tog som dominerer: bussreiser utgjør 0 % av kollektivreisene og togreiser utgjør %.

60 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 % Blant befolkningen i hele Osloområdet % % % 0 % Koll: [VERDI] 10 % 1 % % % 1 % Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Annet Buss T-bane Tog Trikk Båt 1% Blant befolkningen i Oslo kommune % % % % % Koll: [VERDI] 1 % % % 1 % Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Annet Buss T-bane Tog Trikk Båt Blant befokningen i Akershus fylke % 0 % % % 10 % Koll: [VERDI] % % 1% % % Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Annet Buss T-bane Tog Trikk Båt Blant befolkningen i +-området % % % Koll: % % % % 1% 0 % % Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Annet Buss T-bane Tog Trikk Båt

61 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Figur : Ulike kollektive driftsarter sin markedsandel av den samlede kollektivandelen blant bosatte i ulike områder. RVU 01/1. Vi har også sett på fordeling av de ulike kollektive driftsartene etter fordelt etter hvilken sone som er målpunkt for reisene (jf. figuren under): Markedsandel for kollektivtransport på reiser til Oslo sentrum er på %. Av dette utgjør bussreiser %, T-banereiser %, togreiser %, trikketurer 1 % og båtreiser %. På reiser til indre Oslo er kollektivandelen på 0 %, og her dominerer buss og T-bane. 0 % av kollektivreisene er med buss og 0 % er med T-bane. 1 % er trikketurer og 11 % er trikketurer. Kollektivandelen på reiser til Oslo Vest er på %, med T-bane og buss som de dominerende driftsartene. % av kollektivreisene er T-banereiser og 1 % er bussreiser, 1 % er togreiser og 11 % er trikketurer. Kollektivandelen på reiser til Oslo nordøst er på 0 %, med T-bane og buss som de dominerende driftsartene: 0 % av kollektivreisene er T-banereiser, % er bussreiser og 11 % er togreiser. Reiser til Oslo sør har en kollektivandel på 1 %, med buss og T-bane som de dominerende driftsartene. % av kollektivreisene er T-banereiser og % er bussreiser. På reiser til Akershus er den samlede kollektivandelen lavere enn på reiser til Oslo. Toget har en sterkere posisjon, og utgjør litt under halvparten av den samlede kollektivandelen, bortsett fra til Asker og Bærum hvor buss står sentralt. Reiser med båt utgjør en svært liten andel av kollektivreisene, og disse reisene er i hovedsak konsentrert til reiser til Follo og til Oslo sentrum. Oslo sentrum ( %) Indre Oslo (0 %) Oslo vest ( %) Oslo nordøst (0 %) Oslo sør (1 %) Asker og Bærum (1 %) Nedre Romerike ( %) Øvre Romerike ( %) Follo (10 %) Nedre Buskerud ( %) Ringerike, Hadeland, Odalen ( %) Nordre Østfold ( %) % 0% 1% % % 1% % % % % % 1% 0% 1% % % % 1% 0% 11% 1% 11% % 0% 1% 11% 1% % % 1% 1% 1% 1% 1% % % % % % 11% 1% % % % 1% % 0 % % 0 % % 100 % Buss Trikk T-bane Tog Båt Figur : Ulike kollektive driftsarter sin markedsandel av den samlede kollektivandelen, etter endepunkt for reisene. Samlet kollektivandel på reiser som ender i området i parentes. RVU 01/1.

62 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1.1. Reiselengde for reiser med ulike kollektive driftsarter En gjennomsnittlig kollektivreise i Osloområdet er 1, kilometer lang og tar minutter (jf. avsnitt..1). Men det er svært stor forskjell på hvor lang kollektivreisen med ulike kollektive driftsarter er. Tabellen under viser reiselengde fordelt på de ulike kollektive driftsartene og bosted. I tabellen vises både gjennomsnittlig reiselengde basert på alle reisene, for reiser under 10 mil, samt medianverdien. Trikketurene er de korteste kollektivreisene, med en gjennomsnittlig reiselengde på, kilometer og en median reiselengde på, kilometer. Den gjennomsnittlige T-baneturen er, kilometer lang, med en medianverdi på kilometer. Befolkningen i Akershus har en god del lengre gjennomsnittlig T-banetur enn befolkningen i Oslo: 1, km vs., km. En gjennomsnittlig busstur er 1, kilometer lang, men med en medianverdi på kilometer. Den store forskjellen mellom gjennomsnitt og medianverdi viser at det er noen svært lange bussturer som trekker gjennomsnittsverdien opp. Bussreisene er noe kortere blant befolkningen i Osloområdet enn i Akershus og i +-området; gjennomsnittsverdien er hhv, km i Oslo, 1, km i Akershus og 1, km i +-området. Båtreisene er nest lengst, med en gjennomsnittlig reiselengde på kilometer, men med en median reiselengde på 1 kilometer. Det er relativt få båtreiser i utvalget, noe som gjør resultatene særlig sårbare for ekstrem-verdier. Togreisene er de lengste kollektivreisene, med en gjennomsnittlig reiselengde på, kilometer og en median reiselengde på, kilometer. Dersom vi ser på gjennomsnittsverdien, er en togreise noe lenger blant befolkningen i Oslo enn i Akershus. Dette skyldes imidlertid en noe større andel av svært lange togreiser blant befolkningen i Oslo. Både gjennomsnittsverdien basert på reiser under 10 mil og medianverdien viser at en togreise er kortest blant befolkningen i Oslo og lengst blant befolkningen i +-området. Både reiselengde og reisetid er basert på hele reisen fra dør til dør, altså ikke bare ombordtid. I RVUen stilles det kun spørsmål om hvor lang tid av reisen som er til fots, men ikke om lengden på tilbringertiden til de som kjører, sitter på med andre eller sykler til holdeplassen/stasjonen. Det er derfor umulig å skille ut hvor stor andel av reisetiden som er ombordtid og hva som er tilbringer- og ventetid. Det er gjennomført for få trikketurer blant befolkningen i Akershus og +-området og for få båtturer i Oslo og +området til å kunne bryte ned resultatene på område. 0

63 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Tabell 10: Reiselengde for ulike kollektive driftsarter, blant bosatte i ulike områder. RVU 01/1 Hele Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Gjennomsnittlig reiselengde (km) Gjennomsnitt under 10 mil Median (km) Trikk,,, T-bane,,,0 Buss 1, 10,0,0 Båt,0 1, 1,0 Tog,,, Alle kollektivreiser 1, 1,,0 T-bane... Buss...0 Tog Alle kollektivreiser 10,,0, T-bane Buss Tog Alle kollektivreiser 1, 1, 1,0 Buss Tog..1.0 Alle kollektivreiser,0,,0.1. Forsinkelse og trengsel I den siste reisevaneundersøkelsen (RVU 01/1) spørres det om forsinkelser på kollektivreisen på fem minutter eller mer, og om trengsel om bord (operasjonalisert som om man får sitteplass, eller om man må stå på hele eller deler av reisen). Totalt er det 11 % av kollektivtrafikantene i Osloområdet som oppgir at de opplevde forsinkelse på reisen som er på minutter eller mer. Det er en større andel som opplevde forsinkelser blant busspassasjerene enn blant kollektivtrafikanter på de øvrige kollektive transportmidlene. Samtidig ser vi at det er flere som opplever forsinkelser blant befolkningen i +-området og Akershus enn i Oslo. Ser vi hele Osloområdet under ett, er det 1 % av busspassasjerene som var forsinket med fem minutter eller mer. Andelen er større blant busspassasjerer i Akershus (0 %) og i +området ( %) enn i Oslo (1 %). 10 % av togpassasjerene opplevde forsinkelser. Her er det små forskjeller mellom bosatte i de ulike områdene. % av trikkepassasjerene var forsinket. Størstedelen av trikkereisene foretas av befolkningen i Oslo, og vi har ikke delt resultatene inn i ulike områder. % av T-banepassasjerene og % av båtpassasjerene var forsinket. 1

64 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Kollektivtransport totalt % 11% 1% 1% Buss 1% 1% 0% % Tog % 10% 11% 10% Trikk % T-bane % % % Båt % Hele Osloområdet Oslo Akershus +-området Figur : Prosentandel av kollektivtrafikantene som opplevde forsinkelse på reisen. RVU 01/1. 1 % av kollektivtrafikantene i Osloområdet oppgir at de måtte stå på hele eller deler av kollektivreisen. Også her er det forskjeller mellom de ulike kollektive driftsartene. Ser vi hele Osloområdet under ett, er det 1 % av busspassasjerene som måtte stå på hele eller deler av reisen. Andelen er størst blant busspassasjerer i Oslo ( %), og lavest i +området ( %). 1 % av T-banepassasjerene måtte også stå på hele eller deler av reisen. Blant befolkningen i Oslo er andelen på 1 %, mot 1 % blant befolkningen i Akershus som reiser med T-bane. 1 % av trikkepassasjerene måtte stå på hele eller deler av reisen. Størstedelen av trikkereisene foretas av befolkningen i Oslo, og vi har ikke delt resultatene inn i ulike områder. 1 % av togpassasjerene måtte stå. Andelen er lavest blant togpassasjerer i +-området (10 %, og relativt lik i Oslo og Akershus. % av båtpassasjerene måtte stå. Størstedelen av båtreisene foretas av befolkningen i Akershus, og vi har ikke delt resultatene inn i ulike områder.

65 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Kollektivtransport totalt % 1% 1% 0% Buss % 11% 1% % T-bane 1% 1% 1% Trikk 1% Tog Båt 1% 1% 1% 10% % Hele Osloområdet Oslo Akershus +-området Figur : Prosentandel av kollektivtrafikantene som måtte stå på hele eller deler av reisen. RVU 01/1... Bytte mellom ulike kollektive driftsarter Bytte av transportmiddel underveis på en reise er en ulempe for trafikantene. Hvor stor denne ulempen er avhenger blant annet av frekvensen på de transportmidlene man bytter mellom, gangavstanden på byttepunktet, regulariteten til rutene mv. Det å utforme et kollektivsystem uten bytter er urealistisk, med det er viktig å utforme byttepunktene så hensiktsmessig som mulig. Kunnskap om hva som kjennetegner dagens bytter, er derfor viktig. RVU 01/1 inneholder informasjon om hvor stor andel av kollektivtrafikantene som bytter mellom ulike kollektive driftsarter, samt gangtid og ventetid mellom disse byttene. Bytter mellom samme kollektive driftsart, f.eks mellom buss-buss eller tog-tog, er ikke registrert. Dette er det svært viktig å ta høyde for i tolkningen av resultatene i dette avsnittet. Siden vi i dette prosjektet ikke inkluderer reiser med drosje og fly i kategorien kollektivtransport, inngår ikke bytter mellom drosje og fly, drosje og buss/t-bane/tog/trikk/båt eller bytter mellom fly og buss/tog i definisjonen av bytter mellom ulike kollektive driftsarter...1 Bytteomfang 1 % av de som har reist med kollektivtransport i Osloområdet byttet mellom to eller flere kollektive driftsarter på reisen. Det er en noe høyere bytteandel blant befolkningen i Akershus enn i Oslo og i +- området.

66 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 % 0% % % 1% 0% % 1% Hele Osloområdet Oslo kommune Akershus fylke +-området Har reist kollektivt og byttet mellom to eller flere kollektive driftsarter Har reist kollektivt, men ikke byttet Figur : Prosentandel av kollektivtrafikantene som byttet mellom ulike kollektive driftsarter, fordelt etter bosatte i ulike områder. RVU 01/1. Figurene under viser bytteomfang fordelt etter hovedtransportmiddel på reisen, og etter formål med reisen. Blant de som har båt som hovedtransportmiddel er bytteandelen på hele %. Også blant de med tog som hovedtransportmiddel er det en relativt høy bytteandel, med %. Blant de med T-bane som hovedtransportmiddel er bytteandelen på 0 %, og blant de med buss og trikk som hovedtransportmiddel er det en bytteandel på 1-1 %. Videre ser vi at det er høyere bytteandel på besøksreiser ( %) og skolereiser ( %) enn på reiser til andre formål. Bytteandelen er lavest på handle- og servicereiser (11 %) og på øvrige lokale fritidsreiser (1 %). Bytteomfang (mellom ulike driftsarter) etter hovedtransportmiddel % Handle/Service Øvrig fritid (lokale) Bytteomfang (mellom ulike driftsarter) etter reiseformål 11% 1% % Tjeneste 0% 1% 1% 0% Følge/omsorg Arbeid 1% % Skole % Buss Trikk T-bane Tog Båt Besøk % Figur : Bytteomfang etter hovedtransportmiddel. RVU 01/1. Figur : Bytteomfang etter formål med reisen. RVU 01/1... Gangtid og ventetid ved bytter mellom ulike driftsarter Neste figur viser gjennomsnittlig gangtid og ventetid ved bytter mellom ulike kollektive driftsarter i Osloområdet. Gjennomsnittlig gangtid mellom byttepunktene er, minutter, og gjennomsnittlig ventetid mellom byttene er, minutter. Befolkningen i Oslo har kortere gangtid og ventetid enn befolkningen i Akershus og i +-området. I +-området er gjennomsnittlig ventetid ved bytter på minutter.

67 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Videre ser vi at gangtid og ventetid ved bytter mellom ulike driftsarter er kortere blant de som reiser med trikk som hovedtransportmiddel, og lengst blant de som reiser med tog og båt som hovedtransportmiddel. Gjennomsnittlig gangtid ved bytter er minutter for de som reiser med trikk som hovedtransportmiddel, mot, minutter blant de som reiser med båt. Oslo kommune Akershus fylke +-området Hele Osloområdet Minutter Gjennomsnittlig gangtid ved overgang, Bytter mellom ulike driftsarter,,,,,0,, Gjennomsnittlig ventetid ved overgang Figur 0: Gjennomsnittlig gangtid og ventetid ved bytter mellom ulike kollektive driftsarter, etter bosatte i ulike områder. RVU 01/1. Trikk,0 T-bane, Buss Tog Båt Minutter Gjennomsnittlig gangtid ved overgang Bytter mellom ulike driftsarter,0,,,,,,,0 Gjennomsnittlig ventetid ved overgang Figur 1: Gjennomsnittlig gangtid og ventetid ved bytter mellom ulike kollektive driftsarter, etter hovedtransportmiddel. RVU 01/1... Innfartsparkering Innfartsparkering er ett av flere virkemidler for å legge til rette for økt kollektivbruk i enkelte soner. Ifølge Ruters innfartsparkeringsstrategi er det nødvendig med en dobling av antall innfartsparkerere i framtiden for at reiser som kombinerer bil og kollektivtrafikk skal opprettholde sin markedsandel (Ruterrapport 010:). Det er derfor viktig å klarlegge hva som kjennetegner de som innfartsparkerer i dag, for å kunne videreutvikle et tilpasset tilbud. I RVU01/1 stilles det for første gang spørsmål om innfartsparkering, og vi har brukt disse dataene til å anslå omfanget av innfartsparkering, på hvilke typer reiser man innfartsparkerer, hvilket transportmiddel man benytter videre, og på hvilke reiserelasjoner det er størst andel som innfartsparkering. I analysene har vi tatt utgangspunkt i alle reiser som skjer internt i, og går ut og inn av, RTM+-området, uavhengig av hvor de som foretar disse reisene er bosatt. Dette er gjort fordi en god del av de som innfartsparkerer i Osloområdet kommer utenifra området.

68 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Med innfartsparkering mener vi det å ha kjørt bil til selv holdeplass/stasjon og parkert bilen, for deretter å reise videre med et kollektivt transportmiddel eller i motsatt rekkefølge for returreisen. Det kollektive transportmidlet trenger ikke å være definert som hovedtransportmiddel. Der hvor reisen med bil er lenger enn reisen med kollektivtransport, vil bil være definert som hovedtransportmiddel. Siden fly er holdt utenfor vår definisjon av kollektivtransport, inngår ikke det å kjøre til flyplassen og parkere ved flyplassen i vår definisjon av innfartsparkering...1 Omfanget av innfartsparkering Dersom vi ser på alle reiser som foregår i Osloområdet, uavhengig av hvilket transportmiddel reisen gjennomføres med, innfartsparkeres det i forbindelse med 1 % av reisene. Dersom vi ser på de som har reist med kollektivtransport på hele eller deler av reisen, er det % som innfartsparkerer, % som blir kjørt til holdeplassen av andre, og % som gikk eller syklet til holdeplassen. Omfang av innfartsparkering, ALLE reiser 1% 1% Tilbringerreisen blant de som reiste kollektivt på hele/deler av reisen % % Innfarstparkerte % % Reiste med kollektivtransport som en del av reisen, men innfartsparkerte ikke Reiste ikke med kollektivtransport som en del av reisen Figur : Omfang av innfartsparkering, basert på alle daglige reiser som foretas i Osloområdet. RVU 01/1. Innfartsparkerte Ble kjørt til hp Gikk/syklet til hp Figur : Transportmiddel på tilbringerreisen, blant personer som har reist med kollektivtransport på hele eller deler av reisen. RVU 01/1... Hva kjennetegner innfartsparkeringsreisene? Innfartsparkering er mest vanlig i forbindelse med arbeidsreisen: % av reisene hvor det ble innfartsparkert, er en arbeidsreise. % av reisene er tjenestereiser, % er handle-/servicereiser og % er følge-/omsorgsreiser. % av innfartsparkeringsreisene er det vi har kalt for 'øvrige fritidsreiser". Det er mest vanlig å innfartsparkere ved en togstasjon: % av reisene hvor det ble innfartsparkert har tog som hovedtransportmiddel. % reiser videre med T-bane og % med buss. % oppgir at bil er hovedtransportmiddel på reisen, dvs. at de har reist lenger med bil enn med kollektivtransport.

69 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Reiseformål på reiser hvor det innfartsparkeres Hovedtransportmiddel på reiser hvor det innfartsparkeres % % % % % % % % % % % Arbeid Handle-/service Øvrig fritid Tjeneste Følge-/omsorg Annet (skole, besøk, ferie mm) Figur : Reiseformål på reiser hvor det innfartsparkeres i Osloområdet. RVU 01/1. Tog T-bane Buss Bil Annet (trikk, båt mv) Figur : Hovedtransportmiddel på reiser hvor det innfartsparkeres i Osloområdet. RVU 01/1. Figuren under viser hvor de som innfartsparkerer bor. % av de som innfartsparkerer bor i Akershus fylke og % bor utenfor Osloområdet og reiser inn til Osloområdet. Bare % av de som innfartsparkerer, bor i Oslo kommune. Akershus fylke % Utenfor Osloområdet % +-området 1% Oslo kommune % Figur : Reiser hvor det innfartsparkeres i Osloområdet, fordelt etter bosted. RVU 01/1. Innfartsparkeringsreisene foregår hovedsakelig i forbindelse med reiser til Oslo sentrum/indre Oslo. Dette gjelder til sammen % av innfartsparkeringsreisene: % av innfartsparkeringsreisene skjer på reiser mellom Oslo sentrum/indre Oslo og utenfor Osloområdet 1 % skjer på reiser på reiser mellom Oslo sentrum/indre Oslo og Romerike 10 % skjer på reiser på reiser mellom Oslo sentrum/indre Oslo og +-området % skjer på reiser på reiser mellom Oslo sentrum/indre Oslo og hhv Asker/Bærum og Follo % skjer på reiser på reiser mellom Oslo sentrum/indre Oslo og Oslo utenom sentrum/indre Oslo De øvrige % av innfartsparkeringsreisene skjer på reiser som starter og ender andre steder i Osloområdet:

70 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 % av innfartsparkeringsreisene skjer på reiser mellom Oslo utenom sentrum/indre Oslo og områder utenfor Osloområdet % av innfartsparkeringsreisene skjer på reiser mellom Oslo utenom sentrum/indre Oslo og Romerike % av innfartsparkeringsreisene skjer på reiser mellom Asker/Bærum og områder utenfor Osloområdet Tabell 11: Reiser hvor det innfartsparkeres i Osloområdet, etter reiserelasjon. RVU 01/1. Reiser mellom følgende områder: Oslo sentrum/ Indre Oslo Resten av Oslo Asker/Bærum Romerike Follo +-området Oslo sentrum/indre Oslo 0 % Resten av Oslo % 0 % Asker/Bærum % % 1 % Romerike 1 % % 1 % % Follo % 1 % 0 % 0 % 0 % +-området 10 % % % 0 % 0 % % Utenfor Osloområdet % % % 1 % 1 % %.. Sannsynligheten for å innfartsparkere For å kartlegge hvilke faktorer som har betydning for å velge å innfartsparkere på en reise, har vi gjennomført en analyse som fokuserer på sannsynligheten for å innfartsparkere på arbeidsreisen, gitt ulike egenskaper ved reisen og ved personen som foretar reisen. Arbeidsreisen er valgt fordi et stort flertall av innfartsparkeringsreisene er arbeidsreiser, og fordi vi vet en del om forhold ved destinasjonen for reisen som kan ha betydning, slik som tilgang til parkeringsplass. Analysen er begrenset av hvilke spørsmål som er inkludert i RVUen, og en rekke andre forhold har betydning for valget om å innfartsparkere enn det vi har mulighet belyse. Det å ha et ærend underveis på reisen er blant annet faktorer vi vet har betydning for å innfartsparkere (Ellis m.fl. 00), men dette er noe det ikke spørres om i reisevaneundersøkelsen. Videre har egenskaper og kvaliteten ved selve innfartsparkeringsplassen, slik som beliggenhet, tilgjengelighet til p-plass og avstand fra p-plass til holdeplass/stasjon betydning. Også egenskaper ved kollektivtilbudet man reiser videre med har betydning, slik om avgangsfrekvens, noe det heller ikke spørres om i reisevaneundersøkelsen. Følgende egenskaper er inkludert: bosted, arbeidssted, tilgang til p-plass hos arbeidsgiver, tilgang til kollektivtransport, alder og kjønn. Analysen er gjennomført som en binær multivariat logistisk regresjonsanalyse, noe som betyr at vi kan si noe om den isolerte effekten av de ulike faktorene som er inkludert i analysen. Bosted har størst betydning for sannsynligheten for å innfartsparkere. Jo lenger unna Oslo man bor, jo større sannsynlighet er det for å innfartsparkere på arbeidsreisen framfor å reise på andre måter (dvs. med kollektivtransport hele veien, bil hele veien, sykle eller gå). Også arbeidsplassens beliggenhet har betydning for sannsynligheten for å innfartsparkere. Blant de med arbeidssted i Oslo sentrum/indre Oslo er det større sannsynlighet for å innfartsparkere enn blant de som har arbeidssted utenfor Osloområdet.

71 Kapittel - Nærmere om reiser med kollektivtransport PROSAM Rapport 1, Reisevaner i Osloområdet. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 01/1 Det å ikke ha tilgang til parkeringsplass hos arbeidsgiver øker også sannsynligheten for å innfartsparkere, og det samme gjør det å ha et dårlig kollektivtilbud i nærheten av der du bor, også når det er kontrollert for arbeidsplassens og bostedets beliggenhet. Disse faktorene har imidlertid mindre betydning enn beliggenheten til bosted og arbeidssted. Personlige kjennetegn betyr mindre for sannsynligheten for å innfartsparkere. Det er noe større sannsynlighet for å innfartsparkere i aldersgruppen 0 år versus de som er under 0 år, mens kjønn ikke har betydning for om man innfartsparkerer eller ikke. Figur : Sannsynligheten for å innfartsparkere på en arbeidsreise vs. å reise på annen måte, gitt ulike egenskaper ved reisen og personen som gjennomfører reisen. Binær logistisk regresjon. RVU 01/1

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015 Rapport /0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra august 0 til

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015 Rapport 0/0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Vestfoldbyen 0/ Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Kristiansandsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Kristiansandsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015 Rapport 1/01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Grenland 01/1 Reisevaner i Grenland 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015 Rapport 9/20 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i 20/ Forord Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20. Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Arendalsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Arendalsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Reisevaner i Mjøsbyen og potensialet for en miljøvennlig transportutvikling

Reisevaner i Mjøsbyen og potensialet for en miljøvennlig transportutvikling Reisevaner i Mjøsbyen og potensialet for en miljøvennlig transportutvikling Forord Utvikling av en mer samordnet areal og transportutvikling i Mjøsbyen er sentralt for å nå nasjonale og regionale klima-,

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad. Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum

Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad. Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum Rapport 123/201 Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Reisevaner i nye Asker kommune: Asker, Røyken og Hurum En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2016/1 og reisevaneundersøkelse blant kommunalt

Detaljer

Reisestrømmer i Region øst, basert på data fra RVU

Reisestrømmer i Region øst, basert på data fra RVU Arbeidsnotat Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen 34//2018 Juni 2018 Reisestrømmer i Region øst, basert på data fra RVU Innhold Bakgrunn og datamateriale... 1 Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen...

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Hva sier reisevanene oss?

Hva sier reisevanene oss? Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS)

Reisevaner i Oslo og Akershus Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) SAMARBEIDET FOR BEDRE TRAFIKKPROGNOSER I OSLO - OMRÅDET Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket Region øst, Akershus Fylkeskommune, Oslo kommune Plan- og bygningsetaten,

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Inge Brechan og Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene Analyse av datasett per april 2019 RVU-seminar 25. april 2019 V/ Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse De ni største byområdene Ni største byområder

Detaljer

Bæringenes reisevaner

Bæringenes reisevaner Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av

Detaljer

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig

Detaljer

Rapport. Markedsundersøkelse om kollektivtilbudet i Asker og Bærum. Maria Amundsen Ingunn Opheim Ellis Katrine N.

Rapport. Markedsundersøkelse om kollektivtilbudet i Asker og Bærum. Maria Amundsen Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Rapport 112/201 Maria Amundsen Ingunn Opheim Ellis Katrine N. Kjørstad Markedsundersøkelse om kollektivtilbudet i Asker og Bærum Forord I denne rapporten redegjøres det for resultatene fra en markedsundersøkelse

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser

Rapport. Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn. RVU dybdeanalyser Rapport 30 / 2012 Ingunn Opheim Ellis Lisa Steine Nesse Bård Norheim RVU dybdeanalyser Sammenheng mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn Forord På oppdrag fra den tverretatlige

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

RVU-analyse sykling i Bergen

RVU-analyse sykling i Bergen RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Susanne Nordbakke Liva Vågane TØI rapport 877/2007. Daglige reiser med kollektivtransport i byområder

Susanne Nordbakke Liva Vågane TØI rapport 877/2007. Daglige reiser med kollektivtransport i byområder Susanne Nordbakke Liva Vågane Daglige reiser med kollektivtransport i byområder Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 TØI rapport 877/2007 Daglige reiser med kollektivtransport i byområder Susanne

Detaljer

Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark

Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark Resultater fra Reisevaneundersøkelsen 2013/14 Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood Samfunnseksjonen, Statens vegvesen Litt om bakgrunnen for Reisevaneundersøkelsen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: i forbindelse med kommunereformen Fet kommune 1 Hovedfunn 4 2 Metode 12 Contents 3 Utvalg 15 4 Handels- og atferdsmønstre 17 5 Kommunegrenser 42 2 Undersøkelsens innhold «I hvilken grad forholder innbyggerne

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Bakgrunn Veksten i jobbreise

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) Oslo og omegn (Ski, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,

Detaljer

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo Analyse av data fra RVU 2013/14 Einar Bowitz og Linda Stokke 1 Bakgrunn Det satses kraftig på sykkel Oslos sykkelstrategi: fra 8% i 2014 til minst 16 % innen 2025 Mer

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

Metoder i reisevaneforskningen

Metoder i reisevaneforskningen Sammendrag: Metoder i reisevaneforskningen TØI rapport 477/2000 Forfatter: Ingunn Stangeby Oslo 2000, 96 sider Formålet med reisevaneundersøkelsene er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster.

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Daglige fritidsaktiviteter, hytte- og båtliv og svenskehandel

Daglige fritidsaktiviteter, hytte- og båtliv og svenskehandel TØI rapport 861/2006 Daglige fritidsaktiviteter, hytte- og båtliv og svenskehandel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0692-1 Papirversjon ISBN 82-480-0694-8

Detaljer

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis

Notat. Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge 33 / 2010. Ingunn Opheim Ellis Notat Ingunn Opheim Ellis 33 / 2010 Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Analyser av reisevanedata for de største byområdene i Norge Forord I dette notatet dokumenteres resultater

Detaljer

Liva Vågane TØI rapport 1143/2011

Liva Vågane TØI rapport 1143/2011 Liva Vågane TØI rapport 1143/2011 Reisevaner i og Rygge 2009/2010 TØI rapport 1143/2011 Reisevaner i og Rygge 2009/2010 Liva Vågane Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune Contents 1 Hovedfunn 4 2 Metode 13 3 Utvalg 16 4 Handels- og atferdsmønstre 18 5 Kommunegrenser 46 6 Jobb og tilknytning til Skedsmo 56 2 Undersøkelsens

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Oppegård kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppegård kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Tilgang til transportressurser... 4 Tilgang til bil og førerkort... 4 Tilgang til sykkel... 5 Kollektivtilbud... 6. Reiseaktiviteten...

Tilgang til transportressurser... 4 Tilgang til bil og førerkort... 4 Tilgang til sykkel... 5 Kollektivtilbud... 6. Reiseaktiviteten... Innhold Innledning... 2 Datagrunnlag... 2 Soneinndeling... 2 Tilgang til transportressurser... 4 Tilgang til bil og førerkort... 4 Tilgang til sykkel... 5 Kollektivtilbud... 6 Reiseaktiviteten... 8 Reisene...

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU

Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU Oppsummering og betraktninger rundt fremtidens RVU Seminar om folks reisevaner og hva som påvirker dem Transportøkonomisk institutt 26. mai 2016 Øystein Engebretsen, TØI Ikke oppsummering - heller en refleksjon

Detaljer

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud Liva Vågane PROSAM rapport 152 TØI rapport 910/2007 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud og Liva Vågane ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0791-3 Papirversjon

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

NTP-Transportanalyser

NTP-Transportanalyser NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn

Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Innbyggerundersøkelse i Kjøs grunnkrets om mulig grensejustering mellom Hornindal og Stryn Gjennomført for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. september 2017 Nora Clausen Innhold Prosjektinformasjon s.

Detaljer

Effekter av Gjensidiges omlokalisering fra Lysaker til Bjørvika

Effekter av Gjensidiges omlokalisering fra Lysaker til Bjørvika TØI rapport 1344/2014 Petter Christiansen Tom Erik Julsrud Effekter av Gjensidiges omlokalisering fra Lysaker til Bjørvika TØI rapport 1344/2014 Effekter av Gjensidiges omlokalisering fra Lysaker til

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer