Nord-Aurdal kommune Sykehuset Innlandet Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: braann - 10/10123 19.11.2010 Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2010-2014 - Høringsuttalelse fra Nord-Aurdal kommune Det er gjort følgende vedtak i kommunestyrets sak 073/10 dato 11.11.10: Forslag til vedtak: Nord-Aurdal kommunestyre slutter seg til rådmannens vurderinger i Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2010-2014 høringsdokumentet og vedtar at disse sendes som kommunestyrets innspill til høringen. 11.11.2010 Kommunestyret Ordføreren orienterte om saken. Rådmann utdypet denne ytterligere. Ordfører Mener at dette høringsforslaget bør sendes samlet fra alle Valdreskommunene. Inger Torun Klosbøle Punkt 13 i uttalelsen til kommunen. Vil gjerne at det linkes til delprosjekt 2 i dokumentet vårt. Anne-Lise Stølsdokken Synes rådmann har gjort en god og grundig jobb med å konkretisere hva som er utfordringer for vår region. Vil trekke fram mer spesialisering, kvalitet, rekruttering og beholding av kvalifisert personell. Olaf Nils Diserud Mange forhold som spiller inn, og mange hensyn som skal tas. Kommunens påvirkningskraft mot Sykehuset Innlandet kan sees på som Davids kamp mot Goliat. Er det nødvendig for oss å ha en mening om funksjonsdelingen mellom Gjøvik og Lillehammer og om sykehustilbudet i Hedmark? Knut Ove Hennum Vi får stadig flere eldre mennesker i befolkningen. Dette koster. Punkt 12 som går på kvinneklinikk/fødestogo. Ikke lenge siden vi hadde en kamp for å beholde fødestogo. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: 961381908 Rådhuset Postboks 143 «Sse_Tlf» «Sse_Fax» E-post: nak@nord-aurdal.kommune.no Jernbanevegen 22 2901 Fagernes www.nord-aurdal.kommune.no
Senterpartiet fremmet følgende endringsforslag til punkt 12, andre avsnitt, hvor det begynnes med Det er i dag vanskelig å rekruttere kvalifiserte jordmødre og resten av avsnittet som endres til følgende: Det er i dag vanskelig å rekruttere kvalifiserte jordmødre til ledige stillinger på fødestogo. Valdres fødestogo er et svært godt tilbud til regionens innbyggere, og sammen med Sykehuset Innlandet må vi prøve å finne fram til løsninger, hvis denne problematikken vedvarer. Svein Erik Hilmen Håper Senterpartiet sitt endringsforslag blir tatt hensyn til. Støtter ordførers forslag om at høringsuttalelsen bør komme samlet fra alle Valdreskommunene. Ordfører Synes det er veldig viktig at vi kjemper for fødestogo. Det er også en oppgave Sykehuset Innlandet bør ha ansvaret for ved å sørge for kvalifisert personell. Angående fritt sykehusvalg er det greit så lenge det er planlagte inngrep, mens ved akutte situasjoner er det viktig og ha god hjelp i nærheten der folk bor. Trond Bergh Angående denne høringen handler det om kortreist behandling der vi bor. Litt forundret over at Valdresklinikken ikke er nevnt. Viktig å få sagt noe positivt om det vi har, og ta vare på det. o Ordfører Valdresklinikken er ikke en del av Sykehuset innlandet. Olaf Nils Diserud Har det vært kontakt med KS for å få en så bred høringsuttalelse som mulig. o Rådmann Nei, det er ikke tatt kontakt med KS. Rådgiver Toril Naustdal Angående Valdres fødestogo rekruttering av kvalifiserte jordmødre er en stor utfordring. For å kunne jobbe på en fødestue, kreves 3 års praksis i 100 % stilling fra fødeavdeling på sykehus. Det er SI som har satt kvalifikasjonskravene, og disse kan ikke fravikes på grunn av forsvarligheten overfor de fødende og de ansatte. Kommunalsjef Jorun Ødegård Bjerke En fødsel i Valdres koster vesentlig mer enn på et sykehus. Det er derfor stilt spørsmål under punkt 12 om dette er riktig ressursbruk i SI kontra andre behandlingstilbud. Gruppemøte i Fremskrittspartiet. Olaf Nils Diserud En sak som både inneholder faglig synspunkt, og helt klart politiske føringer. Synes det er beklagelig at KS ikke er kontaktet og tatt med i arbeidet rundt uttalelsen. Fremskrittspartiet støtter under tvil forslaget som er lagt fram, med de endringer som er gjort i forhold til Fødestogo. Votering: 1. Senterpartiets endringsforslag ble enstemmig vedtatt. 2. Rådmannens forslag til vedtak med Senterpartiets endringsforslag ble enstemmig vedtatt. KS-073/10 Vedtak, enstemmig: Side 2 of
Nord-Aurdal kommunestyre slutter seg til rådmannens vurderinger i Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2010-2014 høringsdokumentet med endringsforslag fra Senterpartiet til punkt 12, andre avsnittog vedtar at disse sendes som kommunestyrets innspill til høringen. Rådmannens vurdering tar utgangspunkt i høringens kapitel 6 Sammendrag og punkter til diskusjon som SI ønsker høringsinstansenes syn på. Strategisk fokus er datert fra Sykehuset Innlandet 8. september 2010. I ettertid har Sykehuset Innlandet gjennom budsjettarbeidet for 2011 signalisert et kuttbehov innen divisjon Psykisk helsevern. Dette vil få konsekvenser for tilbudet ved DPS Gjøvik, Dag- og døgnenheten avdeling Aurdal. Rådmann er kjent med at det politiske miljøet i regionen har engasjert seg i denne saken. 1. Institusjonsstrukturen i spesialisthelsetjenesten har vært uendret i mange år. Dette til tross for store endringer i infrastruktur (samferdsel, IKT m.m.) og endringer i behandlingsmetoder. Sykdomspanoramaet vil de neste 10-20 årene endres. Det er viktig å organisere og strukturere spesialisthelsetjenesten på en måte som kan møte de nye utfordringene og som tar opp i seg de nye mulighetene. For å ta hånd om framtidens omsorgsutfordringer har Stortingsmelding 47 gitt tydelige signaler om at Samhandlingsreformen er en kompetansereform. For å løse mange av de ulike oppgaver helsesektoren har kreves det at helsepersonell har erfaring, mulighet for kompetanseheving og et robust fagmiljø. Disse faktorene vil være avgjørende for god pasientbehandling, god pasientflyt og ikke minst at pasientene skal oppleve god kvalitet på behandlingen. 2. Mangelfull tilgang på personell/spesialistkompetanse og på økonomiske ressurser vil representere viktige endringspremisser for sykehusstrukturen. Sykehuset Innlandet har mange sykehus og et stort nedslagsfelt over et stort areal. Dette gir utfordringer med store avstander og en belastning for pasienter som må reise langt for behandling. Samtidig er det viktig å understreke at pasienter reiser dit de får den beste hjelpen når de er i stand til å velge jf fritt sykehusvalg. Når det er akutte situasjoner er det prehospitale tjenester som i samarbeid med luftambulanse, legevakt i distriktet og aktuelt sykehus som avgjør hvor pasienten skal fraktes for å gi de beste tjenester. 3. Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, med lokalsykehusene som hovedarena. Lokalsykehusene og distriktsmedisinske sentra vil være bindeleddet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lokalsykehusene skal som minimum ha et bredt poliklinisk tilbud og akuttberedskap for indremedisin tilpasset kompetanse/lokale ressurser. Det skal også være anestesilege i vaktberedskap. I tillegg kan lokalsykehusene ha planlagt behandling i kirurgi. 4. Distriktsmedisinske sentra vil være viktige ressursbaser for utvikling av lokalbaserte spesialisthelsetjenester, og et viktig møtepunkt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. SI har uttalt at det som kan desentraliseres skal desentraliseres. Kommunene må få tilført ressurser og kompetanse slik at de kan ta hånd om langt flere pasienter enn i dag og for å sikre at innleggelser i sykehuset ikke øker. Det må i samarbeid med Lokalmedisinsk senter utarbeides inklusjons- og eksklusjonskriterier som gjør at regionen kan ta hånd om langt flere av sine innbyggere. Nord-Aurdal er hyttekommune og har i ferier og høytider en betydelig økt befolkningen. Dette merkes i stor grad på legevakt og påsken 2010 holdt røntgen avdelingen Side 3 of
åpent hele påsken på dagtid. Det medførte at 111 røntgenundersøkelser ble gjennomført på Fagernes. Omlag 50 % var ikke brudd og flere av de som hadde brudd kunne behandles på Fagernes. Dette eksempelet viser at utvidet desentraliserte spesialisthelsetjenester kan utnyttes enda bedre enn i dag. Det fordrer høyere bemanning på legevakt. Konsekvensene av å ikke desentralisere spesialisthelsetjenester som for eksempel røntgen, ville vært flere drosjer/ambulanser til SI og en større belastning på sykehuset. Her ble mange behandlet på lavest mulig nivå og pasientene opplevde effektivitet, kvalitet og høy kompetanse! Kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må styrkes. Det må utarbeides klare planer for dette arbeidet slik at en i større grad sikrer at kommunehelsetjenesten settes i stand til å håndtere langt flere kronisk syke, alvorlig syke og døende i lokalmedisinsk senter. For disse pasientgruppene har tilhørighet til familie og venner stor betydning. Ved å få nødvendig behandling og trygghet lokalt vil de i sterkere grad ha mulighet til å mestre hverdagen lengre og bedre. Transport til/fra sykehus i lange avstander vet vi er en stor påkjenning for denne pasientgruppen. Det vil være nødvendig med bred kompetanse både av spesialister, allmennleger og sykepleiere med spesialutdanning innen flere fagfelt for å kunne yte best mulig tjenester på et lavest mulig nivå, jf Helge Garåsens doktorgrad fra 2008 5. For å sikre robuste fagmiljøer, god faglig kvalitet og effektiv ressursutnyttelse vil det være nødvendig å samle akuttkirurgisk beredskap til færre sykehus. Disse sykehusene får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Kompetanse og kvalitet må vektes tyngst, med dagens transportmuligheter og kommunikasjon vil det være av mindre betydning dersom resultatet av den aktuelle behandlingen blir bedre. Helseforetaket må være tydelige på hva de kan tilby av tjenester. Bredden i kompetanse er avgjørende for omfang av tilbud som gis i det enkelte sykehus. Tilflyt av ulike diagnoser med påfølgende behandling krever en viss mengde for at behandlingstilbudet skal bli optimalt. Som et resultat av dette bør det være færre sykehus i SI. 6. Som følge av en reduksjon i akuttfunksjoner må prehospitale tjenester styrkes ytterligere kvalitativt og kvantitativt for å gi befolkningen nødvendig trygghet om hjelp ved akutt sykdom. Samarbeidet mellom prehospitale tjenester og kommunale helsetjenester og beredskapstjenester bør i denne forbindelse styrkes. De prehospitale tjenester gjennomlever en rivende utvikling innen både fag og utstyr. Det oppleves som svært positivt. En mulig svakhet i organiseringen av akuttmedisinske tjenester og prosedyrer utenfor sykehus er at primærhelsetjenesten står i fare for å miste sin viktige rolle i denne delen av pasienthåndteringen. Det er svært betenkelig dersom primærhelsetjenesten ikke har en sentral plass i håndteringen av akutt syke pasienter utenfor institusjon. Dette vil medføre tap av viktig kompetanse. Både SI og primærhelsetjenesten har et ansvar for at så ikke skjer. Fra primærhelsetjenestens ståsted har man imidlertid en oppfatning av at nye prosedyrer utvikles uten at representanter fra primærhelsetjenesten er med på råd. Prehospitale tjenester må styrkes og disse bør i distriktene lokaliseres i lokalmedisinske sentre for å sikre kompetanseoverføring, god pasientflyt og trygghet for alle parter. Prehospitale tjenester kan i fremtiden tenkes som en større kjerne og bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Videreutvikling av prehospitale tjenester Side 4 of
og kompetansehevingstiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten bør gis høy prioritet fremover. 7. Det må være en balansert sykehusstruktur mellom Hedmark og Oppland både i forhold til akuttfunksjoner og desentraliserte funksjoner, slik at målsettingen om likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted også blir ivaretatt i en fremtidig sykehusstruktur. Dette blir sentralt og viktig i det videre arbeidet. Her må det være et klart fokus på kvalitet og ikke kvantitet. Dersom det er behov for, og kan forsvares, både økonomisk og faglig å beholde alle sykehus i Hedmark og Oppland må dette komme tydelig fram. Dersom det ikke er tilfelle bør man være tydelig på dette slik at ikke enkelte sykehus ikke vil innfri befolkningens forventninger og behov. Når vi er friske er det godt å vite at det er et sykehus i nærheten. Når vi er syke vil vi selvsagt til det sykehuset som kan gi oss den beste behandlingen. Eksempel på det er at mange fra Valdres reiser til Lærdal sykehus for ortopediske inngrep fordi det der er en meget dyktig ortoped. I dagens sykehusstruktur er det en uforholdsmessig stor bygningsmasse å drifte. På SI sin hjemmeside fremkommer det at foretaket drifter en eiendomsmasse på 350.000m2 fordelt på 42 lokasjoner. Ved å frigjøre areal kan midler som i dag brukes til drift av bygg omprioriteres til styrket behandlingstilbud. Hedemark har fire sykehus og Oppland har to. I tillegg har Oppland to Lokalmedisinske sentra, i Valdres og i Nord-Gudbrandsdalen. Disse lokalmedisinske sentra bygges opp i tråd med samhandlingsreformen og gjøres i et tett samarbeid med SI. 8. Lokalsykehusene skal i strategiperioden ha en fremskutt rolle overfor kommunene i forhold til å planlegge Samhandlingsreformen. Utarbeidelse av regionale helseplaner i et interkommunalt samarbeid hvor lokalsykehusene deltar som likeverdige parter kan være en egnet tilnærming til Samhandlingsreformen i Innlandet. Det som kan desentraliseres skal desentraliseres. Kommunen har god erfaring med dette og er av formening om at langt mer kan kommunens helsepersonell ta hånd om bare det blir lagt tilrette for det i form av sengeplasser og kompetanse. Siden november 2007 har kommunen hatt en korttidsavdeling utenfor sykehjemmet, totalt 11 plasser. Før denne åpnet var korttidsavdelingen lokalisert i sykehjemmet. Det var mer regel enn unntak at det lå pasienter på korttidsavdelingen i påvente av langtidsplass. Gjennom arbeidet i ny avdeling med holdningsarbeid og fokus på rehabilitering, tilrettelegging i hjemmet og på at pasienter skal hjem opererer kommunen i dag med ledige langtidsplasser. Gjennom hele 2010 har ikke kommunen hatt utskrivingsklare pasienter på Gjøvik, kommunen har tatt pasientene med de samme de er meldt. Pr dags dato har kommunen fire ledige langtidsplasser. Disse benyttes nå som korttidsplasser da behovet for det er økende. Kommunen mener også at det er en del pasienter som i dag blir sendt fra kommunen til sykehuset som kunne fått kvalitativ god behandling på lokalmedisinsk senter dersom sengeavdelingen hadde vært etablert. Dette er et arbeid som er i gang, men det vil være behov for et økonomisk løft for å få dette realisert så raskt som mulig. Nord-Aurdal samarbeider med de andre kommunene i regionene i en utredning av en intermediæravdeling. Gjennom det regionale helseprosjektet i 2009 som har gått videre i ulike delprosjekter, har det ene delprosjektet i mandat å se på videreutvikling av dagens lokalmedisinske senter. Kapasiteten ved Fagernes Legesenter er sprengt. For å sikre videreutvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester og etablering av intermediæravdeling fordrer det at kommunen må bygge nye lokaler for å sikre at utviklingen ikke stopper opp. Side 5 of
9. Det vil hverken være god samfunnsøkonomi eller faglig fremtidsrettet å etablere et nytt somatisk sykehus på Sanderud til erstatning for Hamar sykehus uten at det er gjennomført en grundig kvalitetssikring/gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Elverum og Hamar. De premissene og utfordringene som er beskrevet i foreliggende høringsdokument må hensyntas i planleggingen av et erstatningssykehus. Dette punktet er omtalt i punktene 7 og 11. 10. Det må også foretas en gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Gjøvik og Lillehammer Dette punktet er omtalt i punktene 7 og 11. 11. I forbindelse med strategiprosessen i Sykehuset Innlandet i 2006 ble det lansert et forslag om å etablere et hovedsykehus/hovedsenter ved Mjøsa. Dette forslaget ble imidlertid forkastet under styrets endelige behandling av strategidokumentet. Dersom et nytt hovedsykehus skal være aktuelt å lansere på nytt, må det bygge på en forutsetning om avvikling av eksisterende akuttsykehus rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar). En slik løsning vil kreve tilslutning fra eier. Denne løsningen vil også kreve støtte fra det politiske miljøet i Innlandet og internt i organisasjonen. Sett fra kommunehelsetjenestens ståsted er SI sin organisering av sykehusstrukturen med flere mindre sykehus med varierende grad av funksjonsfordeling en ikke optimal løsning. Selv om situasjonen nå oppleves tryggere og mere oversiktlig enn det den gjorde for få år tilbake, er det fremdeles problemer forbundet med logistikk og funksjonsfordeling. Legene i Nord- Aurdal ser det som en optimal løsning at det arbeides med en løsning mot ett stort somatisk sykehus. Ett hovedsykehus i Innlandsregionen vil kunne bidra til et helhetlig tilbud til pasienten. Kompetansen vil klart bli styrket og rekruttering vil sannsynligvis bli enklere. I tillegg vil SI kunne etablere/utvikle helsetilbud som det i dag ikke er naturlig å tilby i regionen. All statistikk viser at sykehus med større pasienttilgang innenfor de forskjellige diagnosegrupper oppnår bedre resultater fordi man naturlig nok får mer erfaring. Det er klart at en slik løsning vil medføre at deler av befolkningen vil få lengre reise vei til sykehuset. De distriktene som allerede ligger lengst fra sykehus vil imidlertid i liten grad få øket reiseavstand. Eksempelvis må befolkningen i Valdres allerede reise enten til Gjøvik, Hamar eller Lillehammer. Nord-Aurdal ønsker at akuttsykehuset for Innlandet er plassert i området rundt Biri slik det tidligere har vært drøftet. 12. Det er en målsetting å etablere kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet. I dag er det divisjon Lillehammer som er nærmest til å oppfylle kvalitetskravene til kvinneklinikk. Ved alle sykehusene må det foretas en helhetlig vurdering av hvilket faglig tjenestenivå som vil representere den beste løsningen for pasientene og som ligger innenfor Sykehuset Innlandet sine økonomiske muligheter (kvinneklinikk, fødeavdeling eller jordmorstyrt fødestue). Støttes fordi faglig forsvarlighet og et sterkt kompetansemiljø vil bidra til å gi pasienter gode tjenester. Gjennom det regionale helseprosjektet har delprosjekt 1 begynt å jobbe med Side 6 of
hvordan framtida bør være for Valdres Fødestogo. Jordmødre har i dag ansvar for svangerskapskontrollene, følgetjeneste til sykehusene og jordmorvakt ved Valdres Fødestogo. Ansvaret for disse tjenestene er fordelt mellom regionen og SI. Det er i dag vanskelig å rekruttere kvalifiserte jordmødre til ledige stillinger på fødestogo. Valdres fødestogo er et svært godt tilbud til regionens innbyggere, og sammen med Sykehuset Innlandet må vi prøve å finne fram til løsninger, hvis denne problematikken vedvarer. 13. Det må foretas en gjennomgang av oppgave- og funksjonsfordelingen mellom: a. Distriktspsykiatriske sentra (DPS) og kommunehelsetjenesten b. DPS og sentralsykehusfunksjoner (Reinsvoll og Sanderud) c. Sentralsykehusfunksjonene på Reinsvoll og på Sanderud. Samarbeidet og samordningen mellom psykiatri, rus og somatikk vil også være et viktig fokusområde Det er svært viktig at det gjennom dialog og samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ikke legges ned flere plasser/avdelinger uten at kommunene settes i stand til å ta hånd om disse pasientene. For Valdres sin del starter det opp et delprosjekt som en del av det regionale helseprosjektet nå i november som ser på samhandling mellom psykisk helsearbeid (kommune) og psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten). Det fremkommer i nasjonale statistikker at brukergruppen rus og psykiatri er økende. Det blir derfor viktig å finne en god balansegang mellom tjenestenivåene for å sikre god pasientflyt, brukermedvirkning og riktig kompetanse på de ulike nivå. Valdres har i flere år målbært regionens behov for brukerstyrte senger på DPS Gjøvik, avdeling Aurdal. Det er viktig at et slikt tilbud etableres der kompetansen finnes. Regionen har et håp om at prosjektet vil komme med en slik konklusjon. Kommunen støtter strategidokumentets konklusjon av hva som skal være DPS-enes kjerneoppgaver. 14. Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene bør styrke ambulante og polikliniske tjenester gjennom en dreining fra døgnbaserte tjenester. I takt med utvikling av kommunenes nye rolle og samarbeidsmodeller bør vektingen av sengekapasitet kontra poliklinisk og ambulant tjeneste endres. Det legges opp til at dagens struktur og organisering i hovedtrekk opprettholdes. Gjennom regionalt helseprosjekt skal delprosjekt 4 se nærmere på rehabilitering. Dette skal gjøres i samarbeid med SI og de private rehabiliteringsinstitusjoner i regionen. Nord-Aurdal kommune støtter tanken om å styrke ambulante og polikliniske tjenester gjennom en dreining fra døgnbaserte tjenester. Støtter også at habilitering og rehabilitering fortsetter som egen divisjon da det vil styrke det faglige tilbudet og utviklingen.. Med hilsen Anne Marie Aastad Bråten (s.) saksbehandler Side 7 of
Side 8 of