Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) 11.6.2010
Samfunnsmedisin Medisinen for folket (ikke individrettet) Folkehelse Grupperettet Skoler Arbeidsplasser Bosted Befolkning Tradisjonelt mer vekt på forebygging enn helsefremming
Hvorfor er kulturlivet interessant for samfunnsmedisinen?
Folkehelsearbeid og samfunnsmedisin Sørge for å utvikle sosiale og økonomiske forhold som fremmer helse og reduserer sykelighet og for tidlig død Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til insidens av sykdom Årsaker til insidens av god helse Individuell Sårbarhet og tilbøyelighet Helse Sykdom Distale årsaker Proximale årsaker
Helsedeterminantene
Sosial ulikhet i helse
Sosial ulikhet i kulturdeltakelse i HUNT 3 70 60 50 % 40 30 20 10 Reseptiv deltakelse Aktiv deltakelse 0 I (high) II III IV V VI (low) Sosial yrkesklasse
Forebyggende medisin - styrker Utviklet kunnskap om årsaksforhold til sykdommer Bidrar til forebygging av dødelige og farlige sykdommer på individ/befolkningsnivå Utviklet metoder for å ha kontroll med smittsomme sykdommer Vil alltid være en helt sentral i moderne samfunn
Forebyggende medisin- svakheter Sykdomspanorama er endret fra farlige til plagsomme tilstander Plagsomme tilstander har kompliserte årsaksforhold Vi kjenner ikke årsaksforholdene så godt, men Tilstandene er sosioøkonomisk lagdelt Grensen er nådd for individrettede tiltak innen viktige områder (hjerte-kar) Ikke lenger bærekraftige strategier
90% over 50 år at risk Westin S, Heath I. Thresholds for normal blood pressure and serum cholesterol. BMJ, 2005; 330: 1461-1462
Risikofokusering
Vi har på mange områder nådd taket for hva vi kan gjøre på individnivå i helsetjenesten - vi må utvikle samfunnstiltak Samfunnsmedisinen Helsetjenesten Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til insidens av sykdom Individuell Risiko Sykdom Distale årsaker Proximale årsaker
Peter F Hjort 2004
Peter F Hjort 2004
Peter F Hjort 2004
Peter F Hjort 2004
Endret sykdomspanorama: Samsykdommene Typiske lidelser i dagens sykdomspanorama Sykdommer preget av folk med problemer i oppveksten, psykososialt stress, smerter, utslitthet osv som vi har problemer med å forstå og behandle Hovedårsakene til uførhet i samfunnet i dag Krever en dreining fra forebyggende til helsefremmende fokus
Forebyggende vs Helsefremmende Fokus på risiko Redusere helseskadelig atferd Begrensende lovgivning og regulering Fokus på muligheter Stimulere positiv helseatferd Stimulerende lovgivning og regulering Naturvitenskapelig basert Humanistisk basert Viktigere før? Viktigere nå?
Teorigrunnlaget innen helsefremmende arbeid
Målet: Endring av kulturen Velferden påvirker atferdsmønstre Atferd i dagliglivet er kulturelle fenomen Skal vi endre dette må vi altså Endre normer Endre på hva folk tror på Endre folks verdigrunnlag Endre daglige vaner Kulturtiltak kan være redskaper for å endre kulturen! Hruschka DJ, Hadley C. A glossary of culture in epidemiology. JECH 2008;62:947-51.
Kunst og kulturtiltak Lite bivirkninger! Kunst og kultur er i virkeligheten verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn. Kunst og kultur stimulerer ferdigheter og prestasjoner hos barn og voksne, bygger nettverk, bringer forskjellige grupper folk sammen, underbygger fellesskapsfølelsen og bygger nye relasjoner. På den måten kan helsa påvirkes (Men OBS alkoholen!)
Kulturdeltakelse Sosiale rammer Kulturdeltakelse Mening i livet Mestring i livet Gode opplevelser God helsoppfatning Sence of coherence Sosial kapital Sosial nettverk Individet Arv Adferd God helse Sykdom
Helsefremming Populasjons-strategi Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Rikt kulturliv Sosial kapital Social cohesion Kulturell kapital Meningsfullhet Individuelle muligheter God helse
Kulturpolitikk mot sosial ulikhet kan bedre hele folkehelsa Kulturtiltak for grupper i samfunnet utført med omtanke for sosial utjevning Biologiske effekter hos individer Nevroendokrine Nevroimmune Positiv helserelatert adferdsendring i målgrupper Bedre helse i hele samfunnet Bedre helse i grupper i befolkningen Konteksteffekter: - Sosial kapital - Social cohesion - Solidaritet - Holdninger Politiske effekter - Sosial utjevning - Infrastruktur - Integrering
Takk for oppmerksomheten!
Sammendrag Jubileumskonferanse Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Samfunnsmedisinen er medisinen som anvendes i det grupperettede eller befolkningsrettede helsearbeidet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse er et sentralt anliggende. Målet er blant annet å bidra til helsebringende sosiale og økonomiske levekår for alle grupper i befolkningen. Men medisinske og samfunnsmedisinske metoder har sine begrensning, og har tradisjonelt vært mer opptatt av forebygging enn av helsefremming. Sykdomspanoramaet har endret seg, fra høy forekomst av dødelige sykdommer til høy forekomst av plagsomme ofte vanskelig definerbare sykdommer. Dette krever en dreining av folkehelsearbeidet mot helsefremmende salutogene strategier. For å bidra til positiv endring av helserelatert atferd i befolkningen, kan stimulering til kulturdeltakelse være et godt virkemiddel. En positiv side med slike tiltak er at bivirkningene er få og de positive ringvirkningene ofte store. Men tiltakene må tilrettelegges slik at de kan bidra til sosial utjevning. Forskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2006-08 (HUNT3) har vist at voksne som deltar i kulturaktiviteter har bedre selvopplevd helse, bedre livskvalitet og lavere forekomst av angst og depresjon. En annen studie har vist at ungdom som holder på med individuelle kulturelle aktiviteter som å lese, spille musikk, se på film og liknende, er bedre beskyttet mot utvikling av fedme i ung voksen alder enn ungdom som driver med sosiale aktiviteter som lagidrett (Ung-HUNT). Det trenges mer forsking på samfunnsmedisinske effekter av kulturdeltakelse.