HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1
MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing? Når en gruppe eller enkeltpersoner over tid gjentatte ganger plager, utestenger og trakasserer en annen. I den grad vi opplever mobbing i barnehagen, handler det som regel om utestenging fra lek, eller erting. Barna er i stor grad såpass unge at det kan være vanskelig for de å forstå når tid de krenker et annet menneske. Derfor er det en viktig jobb å hjelpe barna å definere hva som egentlig er en krenkelse. Begrepet mobbing skal også innføres tidlig, slik at barna får et forhold til det. Vi ønsker å dele denne handlingsplanen inn i 3 kapittel. 1. Forebygging. 2. Handling. 3. Oppfølging. 2
Kap. 1 Forebygging August måned er oppstartsmåned, og temaet vennskap skal være obligatorisk gjennom hele denne perioden. Vi skal sammen med barna belyse hva vennskap er, hvordan venner oppfører seg overfor hverandre. At det er normalt at venner blir uvenner, sinte på hverandre og gjør dumme ting mot hverandre, men blir venner igjen. Godt vennskap tåler dette, men i prosessen vil nok noen barn også oppleve en slik konflikt som krenkende. Det er her vi må hjelpe de til å skille hva som er en uenighet og hva som er en krenkelse med mobbekarakter. Dette kan gjøres ved å bruke hånddokker eller lærer i rolle, bøker og samtale. Få barna med å definere hva som skjer, og hvordan man kan gjøre det bedre. Bruke situasjoner som skjer i gruppen til dette. For at barna skal forstå og kunne greie å sette seg inn i en situasjon, må de få se handlingen litt utenfra. I barnehagealder er barna uansett alder, ganske egosentriske. De ser hele tiden ting ut fra eget ståsted. I det ene øyeblikket kan de utestenge, i den neste klage over at de selv blir utestengt. Ved å gjenkalle hendelsen ved hjelp av rollespill eller dukker, vil barna lettere se hva som skjer, og i neste omgang kan vi referere til disse konkrete situasjonene når noe oppstår. Temaet vennskap skal holdes varmt gjennom hele året. I barnehagen ser vi ofte at barn finner sammen i grupper eller par. De vil gjerne leke med de samme hele tiden, og dette kan gjøre det vanskelig for andre å få innpass. Ved at de voksne av og til bestemmer hvem som skal leke sammen, og gir disse barna en form for skjerming i leken, kan vi være med på å knytte nye bånd mellom barn, og de får flere å velge imellom. Når det oppstår gode relasjoner mellom barn, er det vanskeligere å 3
avvise, og det vil alltid være noen å leke med. I denne prosessen er det viktig å velge barn som i liten grad er sammen. Å la disse f.eks. få leke inne, mens alle de andre er ute er en god løsning. En voksen må følge med på hva som skjer, og legge til rette om nødvendig. Det er også viktig å respektere fin lek mellom to barn eller en gruppe. Noen ganger har man lov å si nei, og de voksne må forstå hvorfor. Da er det de voksnes ansvar å få det spørrende barnet inn i en annen lek. Barn må lære seg å takle et nei, og vi må forklare hvorfor, men er det barn som systematisk får nei er det alvorlig, og det skal vi ikke finne oss i. Det skal jobbes med å trene opp alle barna til å reagere når noe ikke er greit. Gi beskjed til de voksne. Forberede de litt på at mobbing kan ramme alle, og hva gjør vi da. Barna trenger også å bli gjort oppmerksom på at barn kan hjelpe barn, og trøste hverandre. Vi skal bruke temaet for diskusjon på foreldremøte. Alle trenger ikke være med alle, men alle skal være med noen. Hvordan skal så barna kunne ta inn over seg hva som er en krenkelse? Vi har snakket om å hjelpe de å definere dette. Barna trenger også å vite noe om hvilke signaler en som har blitt krenket gir? Det kan være. Gråter sårt. Går stille bort. Er veldig alvorlig i ansiktet. Blir veldig sinna og gjør igjen. Tør ikke ta kontakt. 4
Vil ikke komme i barnehagen. Handling. I de fleste tilfeller vi saken løse seg greit, men den vil sikkert gjenoppstå. Det krever nærværende voksne. I slike saker skal alltid foreldrene informeres, slik at de også kan snakke med barna. Dersom det utvikler seg til opplevd mobbing er det viktig å gripe fatt raskt. Vi tenker oss et slikt forløp. Samtaler med barna det gjelder enkeltvis. Dette for at ingen skal få dominere samtalen. Prøve å få fram hva som skjer og hvordan det oppleves. For å få en fortrolig og god samtale, kan man eksempelvis ta med ett og ett barn på en liten spasertur. Slike turer gir rom for fortrolighet. Skille mellom handlingen og barnet som person. Ta avstand fra dårlige handlinger, og stille krav til barnet om å slutte med dette. Ingen er dumme, men alle kan gjøre dumme ting av og til. Be foreldre om støtte på dette. Om nødvendig skal de voksne i større grad regulere leken og bestemme hvem som skal leke sammen. Kontakte foreldrene til begge parter enkeltvis. Fortelle hva som skjer og etterspørre om barna forteller noe hjemme. Barnehage og hjem holder fortløpende kontakt. Hvordan går det? Observere og snakke jevnlig med barna. Spørre andre barn om hva de ser og hører. En voksen som er tett på disse barna. Om det fortsetter, samle barn og foreldre i barnehagen og snakke om det som skjer. 5
Tiltak skal loggføres. Det er ikke alltid lett å definere hva som er mobbing. Men det er lettere å definere at noen ikke har det greit i barnehagen, og det skal vi ikke finne oss i. Oppfølging. Slike saker kan ikke legges bort og anses som løste. Barna skal føle at vi voksne er nær og følger med. Vi skal være nærværende i lek, gjennom deltagelse og observasjon. Vi skal spørre de involverte barna direkte hvordan det går og hvordan de har det. Vi skal kontakte foreldre og høre hva barna gir uttrykk for hjemme. Vi skal også snakke med andre barn. De kan være viktige observatører og medspillere. Om tiltak ikke å fungere, skal PPT kontaktes for videre hjelp og veiledning. 6
7