Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek

Transkript

1 Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek Av: Anne Helgeland, seniorforsker og familieterapeut ved Sørlandet sykehus (2016). Med utgangspunkt i et av de kvalitative delstudiene i forskningsprosjektet Hele barnet hele løpet 1 settes fokus på utestengelse av lek, definert som mobbing blant barn i barnehagen. Økt fokus på mobbing i barnehagen vil kunne forebygge mobbing og redusere faren for utvikling av sosiale og emosjonelle vansker i forhold til de barn som er involvert. I denne studien ble det foretatt intervjuer av 32 5-åringer i 4 ulike barnehager, samt observasjon av 4-5 åringer i utelek. Et av hovedfunnene er at det aller viktigste for barna i barnehagene er å leke og få venner. Det barna frykter mest er å bli stengt ute fra lek. Observasjoner viser at 1 2 barn i hver barnehage systematisk ble ekskludert fra lek. Lek og vennskap er det viktigste for barna i barnehagen. Engstelse for å ikke være inkludert i fellesskapet og å ha noen å leke med fremkommer på ulike måter. For eksempel Emma som forteller om da hun var ny i barnehagen som 3 åring. Familien hadde flyttet og hun forteller at hun satt på en huske i barnehagen og kikket på de andre og lurte på hvordan hun skulle få seg venner. Slik jeg forstår Emma, er det gått fint med henne. Hun har fått venner og trives godt, men hun forteller om en venninne hun hadde tidligere i den barnehagen hun nå går i. De var venner før, men nå synes Emma det er vanskelig: Jeg tror hun er lei seg fordi når hun mobber får hun ingen venner. Hvis hun er veldig snill kan det være at mobbingen går ut av hodet hennes. Hvis hun begynner å blande seg opp i det igjen og er slem, så synes jeg ikke det er noe gøy. For hun kan ikke bare ødelegge Emma er klok, hun ser at mobbingen fører galt av sted og viser empati med venninnen som gjør dumme ting, og Emma tror hun egentlig er ganske lei seg. Emma gir uttrykk for en innsikt som voksne i sin travle hverdag lett kan overse: Å se bak atferden. Å se bak det sinte uttrykket og forstå fortvilelsen eller tristheten. Barna har preferanser for hvem de aller helst vil leke med, 2, 3 eller 4 barn. Alle barna som ble intervjuet kjenner barn som er blitt stengt ute fra lek, og sier også at de ikke alltid selv har noen å leke med. Noen sier det er greit, andre sier det er kjedelig. Ingen mener at de selv er med på å stenge barn ute fra lek, men kjenner andre som gjør det. De fleste barna gir uttrykk for at de vet at alle skal leke med alle. Det høres ut som en voksennorm som barna har internalisert. Det er også et viktig spørsmål å stille: Mener vi voksne at alle barn skal leke med alle, alltid? Eller er det lov av og til å si nei? Hvor går grensen for å si nei til andre barn som 1 Forskningsprosjektet Hele barnet hele løpet var et samarbeidsprosjekt mellom Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG), Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Universitetet i Agder, institutt for pedagogikk, Sørlandet Sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse (ABup) og oppvekstsektoren i Kristiansand kommune. Den overordnende målsetting med prosjektet er å bidra med kunnskap for å forebygge mobbing i barnehagen. 1

2 gjerne vil bli med? Det er tema flere av barna er opptatt av, og som de opplever som vanskelig. Når de er i gang med god lek, er de ikke alltid like åpne for å inkludere andre, selv om de vet de bør. Som for eksempel Vilde som sier: Jeg leker vanligvis med andre, men Lene ønsker aldri at noen skal bli med, hun vil at vi skal leke alene. Men jeg sier ja. Jeg forteller Lene at det bare er fint om vi lar andre leke med oss. De fleste av oss voksne har erfaringer fra egen barndom eller egne barn at vi ikke alltid kan få innpass, og greier å leve med det. Det er en del av livets utfordringer og som vi må lære å mestre. Men hvor går grensen for vanlige utfordringer og mobbing? Når kan vi definere utestegning fra lek som mobbing? Denne undersøkelsen viser at 4-5 åringer mobber ved å ekskludere fra lek. Observasjonene viser at 1-2 barn i hver barnehage systematisk blir utestengt. De ble ikke invitert inn i lek, får nei og sinte blikk, blir oversett, eller får beskjed om at de ikke kan reglene. Det er også en tendens til at barna blir negativt definert av de voksne og kan bli tillagt skyld. Ett eksempel er Siri som er ei etnisk norsk jente og har problemer med språket. Hun er ganske aktiv i sine forsøk på å bli inkludert i lek selv om hun omtrent alltid får nei. Måten de andre sier nei på er ganske skarp og kontant. Noen sender henne sinte blikk, andre ganger blir hun oversett når hun prøver å henge seg på grupper av barn. En dag, etter å ha blitt avvist 5-6 ganger blir hun frustrert og kaster sand på et annet barn. Den voksne ser dette og sender Siri på benken. Dette mønsteret med utestengelse skjedde hele uken. Noen av de andre barna som ble stengt ute, var ganske stille og ikke så aktive i sine forsøk på å bli inkludert slik som Siri og et par andre. De stille barna var mer observatører til de andre barnas lek og ble i stor grad oversett. En av de litt stille guttene som ble mobbet var ikke etnisk norsk, og kunne ikke norsk språk. Han gikk mye alene, men han ble også direkte mobbet av andre gutter: ved at de skremte han, hermet etter han og lo av han. Hvordan kan vi forstå mobbing? Mobbing kan defineres og forklares på ulike måter. Med bakgrunn i skoleforskning er mobbing tradisjonelt definert som gjentatte, ondsinnede handlinger fra en eller flere, mot personer som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1993). Begreper som direkte og indirekte mobbing blir brukt (ibid.) Direkte mobbing er lettere å få øye på: å slå, sparke, eller å tydelig skremme, le av, eller herme på en negativ måte. Indirekte mobbing er utestegning, blikk kasting, å bli oversett el. usynliggjort. Den danske professor Dorte Marie Søndergaard knytter mobbing til utestegning fra fellesskapet og definerer mobbing som sosiale prosesser på avveie (Søndergaard, 2009). Hun flytter oppmerksomheten fra barns egenskaper til å vektlegge de sammenhenger barna er en del av (kontekst og barnehagekultur) og sosiale prosesser. 2

3 Søndergaard er kritisk til den dominerende definisjon av mobbing som legger vekt på barns aggresjon og intensjon om å gjøre slemme handlinger. Søndergaard (2009) legger til grunn menneskers behov for tilhørighet til fellesskapet, og frykten som oppstår når tilhørigheten blir truet ved trussel om utestenging. Mobbing i barnehagen handler om å krenke små barns opplevelse av det grunnleggende behov for tilhørighet. På denne bakgrunn, og ut fra en forståelse om at mobbing handler om sosiale prosesser på avveie utarbeidet vi i prosjektet Hele barnet hele løpet en alternativ definisjon i forhold til mobbing blant barn i barnehagen: Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet. (Lund m.fl. 2015, s. 45) Voksnes holdninger til barn I en travel hverdag kan kjappe løsninger være lett å gripe til som voksen. Av og til får vi ikke med oss hele bildet, og vi trør feil. Vi kan pålegge skyld som ikke er riktig. Det er lov å ta feil, og det er også lov å be om unnskyldning når vi blir oppmerksom på at vi gjorde noen urett. Barnehagen skal være et trygt sted for alle barn, og barna skal ha mulighet for å utvikle sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser. Når et barn blir stemplet som for eksempel umulig, pågående på en negativ måte el. konfliktskapende - da har ikke dette barnet veldig stor sjanse blant de voksne, eller hos de andre barna. Når de voksne i tillegg ikke ser de barna som blir utestengt, gir de også doble signaler ifht til normen alle skal leke med alle. Barna merker at de voksne godtar at noen barn blir stengt ute. Når barn stenger ute i flokk, kan det også handle om at barna er redde for selv å bli ekskludert, holder seg på trygg grunn og henger seg på de andre. De voksne må komme i dialog med barna om det skjer, og snakke om følelsene både hos de som er med på å stenge ute og i forhold til de barna som stenges ute. Det bidrar til å øve opp barns mentaliseringsevne, dvs. evne til å tolke egne og andres følelser. Å være barn er å være i et utforskende landskap: Prøve ut ord og uttrykk, utforske relasjoner til både barn og voksne. Den mest grunnleggende holdningen vi kan ha til barn, er å erkjenne og anerkjenne barns subjektivitet og barns rett til egne opplevelser. Ferdighetene, kompetansen, kommer underveis avhengig av hvordan vi voksne anerkjenner og legger til rette for at barna skal få utvikle sine muligheter. Barn som voksne trenger å bli kjent med egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Barnet trenger å bli kjent med egen følelse av for eksempel frustrasjon og sinne, og hvordan det kan komme til uttrykk. Barn trenger hjelp til å forstå. De trenger trøst, støtte og veiledning i forhold til å forstå hvordan følelser kan ta litt ville veier innimellom. Det er oss som voksne som må hjelpe barna med dette. Barn trenger også å lære toleranse for at vi er forskjellige og har ulike utfordringer. Her må vi voksne -både i barnehagen og hjemme - gå foran som gode eksempler. 3

4 Mobbing i barnehagen kan forebygges Det viktigste for å forebygge mobbing i barnehagen er de ansattes holdninger og samarbeid med foreldre. Foreldre er en undervurdert ressurs i denne sammenheng. Jeg har erfaringer med at når foreldre inviteres til å samarbeide med personalet om å forebygge mobbing, blir det stort engasjement. Barnehagens kultur og holdninger til mobbing handler om å sette mobbing på dagsorden, og ha temaet høyt oppe på agendaen gjennom hele barnehageåret. Det å få inn observasjon på barnehagens timeplan når barna har frilek, er viktig. Dvs. observere barna i lek, og ha et bevisst fokus på å se etter om noen barn blir ekskludert fra lek. Det kan også være viktig å observere barnegruppene, hvilke barn er i stabile lekegrupper, hvem sviver ofte rundt alene? Og stille spørsmål hva kommunikasjonen, relasjonene og leken mellom barna bærer preg av? Den voksne må også være bevisst egne holdninger og følelser i vanskelige situasjoner som oppstår mellom barn. Holdninger til det enkelte barn, for eksempel det er ikke så rart de andre barna blir irritert, hun er jo så pågående, og det er ingen som forstår hva hun sier. En annen måte å tenke om situasjonen på, er å stille spørsmål ved hva barna trenger fra de voksne. Hvordan kan de voksne bidra til å inkludere barnet i barnegruppa? Her utfordres personalet til å bruke all sin pedagogiske kompetanse i forhold til å tilrettelegge for aktiviteter som inkluderer Siren, og for eksempel bidra til å høyne hennes status ved å anerkjenne henne i de andre barnas påhør. Det er selvfølgelig viktig å snakke med alle barna - både det barnet som blir stengt ute, og de som stenger ute - aller helst i samarbeid med foreldrene. Bildet er ofte nyansert, hensikten er ikke å finne syndebukker, men å hjelpe barna til å finne ut av det med hverandre. Hjelp til barn som har spesielle behov, for eksempel med språk, er også en del av det sammensatte bildet. Ved å tematisere mobbing på et årlig felles foreldremøte og drøfte hva en bør gjøre når barn blir mobbet, vil det kunne gjøre det lettere å håndtere mobbing når enkeltsaker dukker opp. Ved mobbing utløses mange følelser. Den som utsettes for mobbing kan bli trist, føle skyld og frykt. Den eller de som utsetter andre for negative hendelser, kan kjenne det på samme måte. De voksne kan reagere med alle slags følelser: Sinne, overraskelse, likegyldighet, irritasjon, etc. Forebyggende arbeid mot mobbing må starte tidlig. Forskning viser at mobbing og utestenging i barnehagen er risikofaktorer og kan føre til store psykososiale konsekvenser (Rutter 2000). Forskning viser også en sammenheng mellom frafall i videregående opplæring og mobbing i barnehagen (Lund, 2013). Det er derfor helt nødvendig å være i forkant! Referanser: 4

5 Lund, I. (2013). Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties. Journal of Research in Special Educational Needs(1). Lund, I., Helgeland,A., Kovac V.B., Nome,D., Cameron, D.L. (2015). Hele barnet, hele løpet: Mobbing i barnehagen. Kristiansand: Universitetet i Agder. Olweus, D. (1993). Bullying at school what we know and what we can do. Oxford: Blackwell. Rutter, M. (2000). Den livslange udvikling: Forandring og kontinuitet (2.utg). København: Hans REitzels Forlag. Søndergaard, D. M. (2009). Mobning og social eksklusionsangst. I J. Kofoed & D. M. Søndergaard (Red.), Mobning. Sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels Forlag. 5