Foreldremøte Sørmarka Arena barnehage

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Foreldremøte Sørmarka Arena barnehage"

Siw Askeland
5 år siden
Visninger:

1 Foreldremøte Sørmarka Arena barnehage

2 Ledelse: Cathrine, Siw og Beate Kupper n Hjallis Koss Sonja Henie Silje Maren Jane Bente Linda Sølvi Anna Maria Lene Lise Alessia Liv Randi Evelyn Edyta Tone Stine Per Ludvig Asdis Patricia Dovile vikar på huset Viljar Spesialpedagogisk hjelp utførere: Kristine og Ida

3 Brukerundersøkelsen 2017 Informasjon Personal endringer tetthet Uteområdet i dialog med natur & idrett

4 Språk, sprell & samhold Relasjoner Lek Voksenrollen Fokus områder vi har i dette barnehageåret

5 Anne Gunn Kvandal, Ressurssenter for styrket barnehagetilbud

6 Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, lavterskel psykisk helse. Ressurspersoner for prosjektet Støtte og pådriver til prosjektet i den enkelte barnehage. Være oppdatert på nyeste forskning. Samspillsveiledning. kel/8332

7 Inkluderende barnehage og skolemiljø Nasjonalt prosjekt, Udir Stavanger kommune; Solvang barnehage Bjergsted barnehage Sørmarka arena barnehage. Tasta skole Hundvåg skole St. Svithun skole

8 Grunnpilarer Prosjekt inkluderende barnehage og skolemiljø Mestring Relasjoner Trygghet

Barnehageloven Bhl. fastsetter plikter for barnehagene. Det følger av bhl. 1 at barnehagene har en omsorgsplikt. I 2 er det fastsatt at barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon.

9 Barnehageloven Bhl. fastsetter plikter for barnehagene. Det følger av bhl. 1 at barnehagene har en omsorgsplikt. I 2 er det fastsatt at barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. Paragraf 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø. Forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Bhl. 3 omhandler barns medvirkning og fastsetter at blant annet at barna selv skal kunne gi uttrykk for hvordan de har det i barnehagen.

10 Hva er blitt gjort så langt Utviklingsområde Kompetanseheving Organisering

11 Definisjon på mobbing; «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning.» (Lund, Helgeland & Kovac 2017)

12 Krenkelser, også kalt krenkende ord og handlinger Samlebegrep for negative ord eller handlinger som barn og unge opplever krenker for eksempel deres verdighet og integritet eller gjør at de føler seg ekskludert fra et fellesskap. Krenkelser kan ta ulike former. Begrepet omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger, til gjentatte episoder.

13 Inkluderende barnehage og skolemiljø Håndtere mobbing og andre krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehagemiljø

14 Fremme trygge og gode barnehagemiljø: Trivselsregler Samlinger/små grupper Daglig, i møte med barn og foreldre Voksenstyrte aktiviteter Valg vi tar i løpet av dagen «Jeg»- budskap Fremme trygge og gode bh miljø «Eg vil vær med deg!»

15 Forebygging av mobbing og krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Personalet må ha kunnskap om hva mobbing og andre krenkelser er, og være til stede i lek og samhandling med barn for å kunne oppdage mobbing og andre krenkelser. Kjenne igjen tegn på mobbing og andre krenkelser, ekskludering og vite hva som skal gjøres for å forebygge og håndtere dette. Barnehagen må gjøre det trygt å si fra.

16 Forebygging av mobbing og krenkelser. Forebygge mobbing og andre krenkelser Øke barns kompetanse. Barn må vite hva mobbing og andre krenkelser er, og hvordan de skal gå frem om de selv eller andre blir utsatt for dette. Foreldres kompetanse må økes. Skape en felles forståelse.

17 Håndtering av mobbing og andre krenkelser. Håndtering av mobbing og andre kreneklser

18 De voksnes ansvar Det er alltid de voksnes ansvar å avdekke og forebygge mobbing. Det er når de voksne, barnehageansatte og foreldre, er sammen med barna at de oppdager hva som foregår mellom barna.

19 De voksnes ansvar Grip inn: Ikke gå forbi barn som plager hverandre, det er det samme som at du akseptere det. Ikke spør hva som har skjedd, men sett konkrete ord på det du faktisk har sett. Si til barna at dette ikke er akseptabelt: snakk direkte til barna og møt blikkene deres. Ikke vær emosjonell, men nøytral i ditt budskap. Vær tydelig! Vær en voksen som barna vet at bryr seg. Den som blir plaget eller mobbet og den som plager eller mobber, trenger en sterk og tydelig voksen som både støtter og sier i fra.

20 Hva kan vi alle gjøre: SE GI LYTT FORSTÅ SETT GRENSER

21 BARNS LEK Leken er en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Når leken har gode forutsetninger utvikler barna sosial kompetanse, skaperglede, fantasi, språk, tenkning, følelser, samspill, intellekt, motorikk, kommunikasjon, estetikk og etikk.

22 SOSIAL KOMPETANSE I LEKEN Barns lek kan virke enkel for voksne som betrakter leken utenfra. Samtidig ser vi at den er kompleks, og at barnet har behov for en rekke ferdigheter for å mestre leken, som å dele, vente på tur, hevde seg på en positiv måte, sette egne behov til side når det er nødvendig, språklig og ikke-språklig kommunikasjon osv.

23 BARN SOM STREVER I LEKEN Dersom barn mangler noen av disse ferdighetene, kommer dette gjerne til uttrykk ved at de ødelegger leken for de andre barna, at de blir tildelt mindre krevende roller (katt, baby o.l.) eller at de blir stående utenfor leken.

24 Barn som mestrer leken, blir gjerne sosiale «vinnere», med mange venner og de blir attraktive som lekekamerater. De som strever, blir gjerne stemplet som «slemme» av de andre barna, eller som «lite interessert i å leke med de andre barna» av de voksne, og de blir sjeldnere invitert til lek og samspill med de andre barna.

25 LEK, SAMSPILL OG SELVBILDE Uansett hvilken rolle barnet har i leken, påvirker dette barnets selvbilde. De som mestrer lek og samspill, utvikler gjerne et positivt selvbilde, noe som påvirker videre livsmestring. De som strever sosialt, utvikler gjerne et mer negativt selvbilde, noe som også påvirker deres livsmestring senere i livet.

26 FRILEKEN Tradisjonelt har «frileken» vært betraktet som barnas eget område, der voksne ikke skal delta. Erfaringer viser at denne type lek er mer utsatt for uheldige samspill, negative relasjoner, krenkelser og utestenging enn i annen lek.

27 HVORFOR SKAL VOKSNE DELTA I BARNAS LEK? Gjennom å delta i leken sammen med barnet, får vi mer kunnskap om hva barnet strever med, og vi kan sette inn tiltak for å styrke disse ferdighetene. Det kan også være en ubalanse i maktforholdet mellom barna som vi voksne ikke har oppdaget, og barna trenger da hjelp til å håndtere dette.

28 Vi voksne skal være proaktive, engasjere oss mer i barnas lek, gi impulser for å videreutvikle leken og være aktive og gode rollemodeller, også i uteleken. Vi skal ha god oversikt over barnas lek og dynamikken mellom barna, for å sikre at leken og samspillet er preget av inkludering, gjensidighet og respekt.

29 LEK GJENNOM DE SYV FAGOMRÅDENE Fagområdene gjenspeiler tema som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen.

30 Målet er at barna skal få varierte erfaringer som de kan ta med seg inn i leken, slik at de får videreutviklet leken og sin lekekompetanse.

Like dokumenter

Foreldremøte Solvang barnehage

Foreldremøte Solvang barnehage Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, lavterskel psykisk helse. Ressurspersoner for prosjektet Støtte og pådriver til prosjektet i den enkelte barnehage. Være oppdatert