Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014
Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og Framsenteret (Tromsø) Hovedkontor: Østerås, Bærum
Atmosfæriske prøvesprengninger 50- og 60-tallet - radioaktivt nedfall over Nordkalotten
Tsjernobyl (Ukraina), 26. april 1986
Atomhendelser kan sammenlignes med andre ekstraordinære hendelser Krever rask iverksettelse av tiltak Kan ha konsekvenser over store områder Kan berøre mange samfunnssektorer Krever en rekke fagkompetanser Krever koordinering av infoarbeidet (samvirke) Krever internasjonal koordinering og infoflyt (internasjonalt samvirke)
Atomberedskap organisering (Kgl. Res 23.08.2013) Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern (leder) Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvarsstaben Politidirektoratet Mattilsynet Utenriksdepartementet Kystverket Sekretariat (Statens strålevern) Fylkesmannen Kommunene Ytre etater DSBs infopool Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus Universitetet for miljø- og biovitenskap Veterinærinstituttet
Tverrsektoriell organisering Kgl. Res. 17.2.2006 Helse- og omsorg Justis og beredskap Forsvar Landbruk og mat Fiskeri og kyst Miljøvern Kunnskap Nærings og handel Samferdsel UD Statens strålevern POD Mattilsynet Kystverket DN Met.no NGU Forsvarsstaben Utestasjonene Hdir DSB FFI Bioforsk HI NP UMB IFE OUS HRS FOH Vet. inst Fdir NINA Norsk romsenter Medlem av KU FHI Reindriftsforvaltningen NIFES Rådgivere Andre institusjoner Sysselmannen Fylkesmannen Helseforetak Politi/ LRS Regionale enheter Sivil forsvaret Kommunene
Kriseutvalget for atomberedskap Mandat: Håndtere atomulykker og tilsiktede handlinger som rammer Norge eller norske interesser Ansvar i akuttfase, senfase og løpende beredskapsarbeid i fred/sikkerhetspolitisk krise/væpnet konflikt Beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser Kongelig res. av 23. august 2013
Kriseutvalgets fullmakter Tidlig og deretter løpende beskrivelse av situasjonen pålegge private og offentlige virksomheter samt anmode Forsvaret om oppdrag Prognoser for utvikling av situasjonen, stråledoser og risiko pålegge offentlige institusjoner og private virksomheter Tiltak i akutt fase Kriseutvalget kan iverksette Informasjon om hendelsen, konsekvenser og tiltak Kriseutvalget bestemmer. Innholdet i informasjonen
Tiltak i akuttfase Håndtering på skadested Sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset Akutt evakuering av lokalsamfunn Tiltak i næringsmiddelproduksjon Rensing av forurensede personer Råd om innendørs opphold Råd om bruk av jodtabletter Helsemessig oppfølging Kostholdsråd NYTT: Andre konsekvensreduserende tiltak UTGÅR: Opphold i tilfluktsrom
Fylkesmannen i atomberedskapen Beredskapsorganisasjonen består av KU,, samt Fylkesmannen som Kriseutvalgets regionale ledd. Fylkesmannen har ansvar for koordinering av beredskapen på regionalt nivå. Fylkesmannen: Regionalt forum for koordinering Planverk for sin funksjon Medvirke til at andre har tilfredsstillende planer (samordnet planverk) Rapportere til sekretariatet Sørge for koordinering og bidra til iverksettelse Formidle relevant informasjon fra regionen
Kriseutvalgets sekretariat Nasjonalt 24/7 varslingspunkt Oppdatere situasjonsbilde Forvalte måleressurser Vurdere konsekvenser og tiltak Informasjon
Beredskapsanalyse Fase 1: Trusselvurderinger Strålevernrapport 2008:11 (Scenarier og konsekvenser) Fase 2: Videre oppfølging Nødvendig håndtering av atomhendelser (Roller og ansvar, tiltaksstrategier og praktisk gjennomføring) Utfordringer videre framover (Noen overordnede føringer fra KU til det videre beredskapsarbeidet)
Fase-2 i regjering Rapport om «Roller, ansvar, krisehåndtering og utfordringer i norsk atomberedskap» ble behandlet i regjering i 2012.
Konklusjon Organisering og mandat er bra Prioriteringer framover: 1. Gjennomgå og avklare ulike forventninger mellom aktørene i atomberedskapen 2. Formalisere samarbeid mellom Kriseutvalget og andre aktører, som bl.a. UD og Kystverket 3. Videreutvikle faglig planverk på informasjonssiden og revidere kommunikasjonsstrategien 4. Utarbeide strategier for håndtering av atomhendelser og følge opp arbeidet med dimensjonering av atomberedskap og krisehåndtering 5. Arbeide for å heve og vedlikeholde kompetanse i atomberedskaps-organisasjonen, bl.a. gjennom fagseminarer og egne faggrupper 6. Opprettholde og videreutvikle krisehåndteringsevne gjennom øvelser på tvers av sektorer og nivåer 7. Styrke sekretariatsfunksjonen til Kriseutvalget
Eksempel - oppfølging Strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler Forventninger: Myndighetenes ansvar målinger og analysekapasitet Fylkesmannen vs Mattilsynet Nytt regelverk Informasjon og involvering Befolkning Næring Kriseutvalgets matgruppe Øvelse Selvinnlysende m/seminar
Strålevernet og Mattilsynet Rolle i beredskapsorganisasjon en Rolle i Tsjernobyloppfølging Rolle i overvåking Strålevernet Leder og sekretariat for Kriseutvalget Tiltak, analyser, overvåking, kostholdsråd, kompetanse mm Mattilsynet Medlem av Kriseutvalget Grenseverdier, kostholdsråd, soneinndeling, kontroll mm Prøvetaking og analyser Analyser, målinger av levende dyr Laboratoriekapasitet Alfa, beta, gamma Gamma
Kriseutvalgets håndtering av en hendelse SITUASJONSKARTLEGGING KOMMUNIKASJON Andre lands myndigheter Kompetanse på reaktor, anlegg, virksomhet, hendelsessted mv. SMK, departementer, fylkesmenn, andre statlige etater Vær- og spredningsprognoser Automatiske måle- og varslingssystemer Prøvetaking og målearbeid i felt, mobile enheter Skadestedsbefaring, inspeksjon KU og rådgivere Konsekvensreduserende tiltak Opprydning og avfallshåndtering TILTAK Bilaterale avtalepartnere, nordiske land og IAEA Media- og publikumshåndtering
Spørsmål?