Prosjekttittel: Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Klasse: 5. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 4 Dato: 15.4.11
Forord Tverlandet skole jobber aktivt med entreprenørskap tilknyttet jordbruket. Vi kaller det Grønt entreprenørskap. Skolen har en rullerende plan for dette arbeidet på alle trinn (1. 7. klasse) Skoleåret 2/211 har elevene i 5. klasse vært utplassert dager i løpet av skoleåret på Nybrot Fritidsgard og Salmakeri. Her deltar de aktivt i det daglige arbeidet. Hovedinnholdet i dette partnerskapet er arbeid med hest da det er dyrene på gården. Her lærer elevene å kommunisere og arbeide med hestene. For å gjennomføre dette prosjektarbeidet har vi fått hjelp fra eier og driver av gården, samt datteren til gårdseieren som er forsker på dyr og dyrevelferd. Vi har også benyttet oss av det lokale biblioteket for å få faktalitteratur om emnet. Noen av hestene inne i fjøsen frokost er servert mens vi arbeider Hestene på gården går for det meste ute hele året. For å få gjennomført oppgaven har hestene stått inne i fjøsen nettene før vi har hatt besøksdag. Ansvarlig leder: Alice Jenssen Deltagere: Snefrid, Matilde, Tobias, Buzz
Innhold Dette lurer jeg på Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Hvorfor er det slik Produserer alle hestene like mye møkk? Er det ulike mengde møkk når de får høy og når de får silo? Blir det mer møkk hos de hestene som får kraftfor hver dag? Legg en plan Planen Ut å hente opplysninger Hestenes brystomfang og vekt Tabell over formengde pr. hest pr. dag Søylediagram for ukene med registret møkk mengde Søylediagram over hver enkelt hest med registrert møkkmengde Tabell over registrert møkkmengde + gjennomsnitt Forlære Dette har vi funnet ut Produserer alle hestene like mye møkk? Er det ulik mengde møkk når de får høy og når de får silo? Blir det mer møkk hos de hestene som får kraft fòr hver dag? Konkusjon Fortell til andre Presentasjon av prosjektet
Dette lurer jeg på Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? 5. klasse har som sin del av entreprenørskapsarbeidet partnerskapsavtale med Nybrot Fritidsgard og Salmakeri. Her er hovedarbeidet å bli kjent med og jobbe med hestene på gården. Som en del av dette arbeidet ønsket vi i år å forske på hvor mye møkk hestene produserer på en natt. Da hestene får forskjellig for, så måtte vi også forske på om type for hadde noe å si for møkk mengden. Likeledes får en av hestene på gården kraftfòr hver dag, har dette noen betydning for mengde møkk som produseres? Hestene på gården er av ulike raser og ulik størrelse. Da dukket også spørsmålet om dette hadde noen betydning opp. Noen av hestene på tur inn på uteområdet etter en natt inne i fjøsen
Hvor mye møkk produserer en hest på en natt? Opptak av møkk før veiing Er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Foring med silo frokost ute Oppveiing av høy til frokost
Hvorfor er det slik? Hvor mye møkk produserer en hest på en natt, og er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat? Arbeid med hypoteser Vi tror at: Hestene skiter ikke like mye, det kommer an på hvor store de er Hvor mye møkk de produserer kommer også an på hvor mye de spiser De produserer mer møkk når de får silo enn når de får høy Den hesten som får kraft fòr hver dag vil produsere mer møkk
Legg en plan for undersøkelsen Planen Vi skal ha ti besøksdager på Nybrot Fritidsgard og Salmakeri i løpet av skoleåret 2/211. Vi skal forske på syv av hestene på gården. Det er totalt elleve hester der. Vi skal veie opp mengde møkk pr hest en del av gangene vi er der. Det skal være likt antall ganger der hestene er foret med silo og høy. Vi skal lage søylediagram over resultatene, og vi skal regne gjennomsnitt. Vi skal lage tabell over hestenes brystomfang og finne vekten ut fra det. Vi skal lage tabell over mengde fòr de enkelte hestene skal ha pr. dag. Vi skal spørre gårdeier Hege Meisfjord og forsker Grete Meisfjord Jørgensen om hestenes behov for fòr, og næring i de ulike fortypene. Vi skal lete i faktabøker om emnet.
Gårdseier Hege Meisfjord demonstrerer måling av brystomfang Ut å hente opplysninger Tabell over brystomfang og vekt Navn på hest Brystomfang Vekt Gulliver 171 cm 372 kg Emily 27 cm 65 kg Mozart 22 cm 574 kg Lucas 184 cm 451 kg Luna 185 cm 458 kg Lyse 198,5 cm 55 kg Sara 187 cm 47 kg Gjennomsnitt brystomfang: 171 + 27 + 22 + 184 + 185 + 198,5 + 187 = 1334,5 cm til sammen 1334,5 cm : 7 = 19,6 cm Gjennomsnitt brystomfang er 19,6 cm Gjennomsnitt vekt: 372 + 65 + 574 + 451 + 458 + 55 + 47 = 348 kg til sammen
348 : 7 = 497,1 kg Gjennomsnittsvekt er 497,1 kg Måling av brystomfang for å finne vekt Tabell over fòrmengde pr. dag pr. hest - høy Hest Antall kg høy pr. måltid Antall kilo høy pr. dag Gulliver 3. kg 6, kg Emily 5, kg 9, kg Mozart 4,5 kg 9, kg Lucas 3.5 kg 7, kg Luna 3,5 kg 7, kg Lyse 4, kg 8, kg Sara 3,5 kg 7, kg
Oppveiing av høy til Lucas Det er svært viktig å veie opp den mengden fòr hestene skal ha pr. måltid, dette for å sikre at det blir nok mat til alle sammen. Hestene på Nybrot går for det meste ute. Noen hester er mer dominante enn andre, og vil da også ha fortrinnsrang i matfatet. Det legges derfor ut mer mat enn det som hver hest skal ha, slik at det blir nok til alle. Oppsamling og veiing av møkk Vi skal være totalt ganger på Nybrot i løpet av skoleåret, men vi får bare tatt registrering av antall kilo møkk pr. hest 6 av disse gangene. Dette skyldes fastlagt plan for besøkene, og at vi ikke rekker flere registreringer før fristen for innlevering av Nysgjerrigper rapporten går ut. Hestene på Nybrot går som sagt ute det meste av året, bortsett fra hvis været tilsier at de skal være inne. De dagene vi skal ha registrering av antall kilo møkk, står imidlertid hestene inne natten før vi kommer for at vi skal få gjennomført dette arbeidet. Vi starter hver gang med å samle opp møkk i bøtter, veie opp, og regne ut resultatet. Bøttene vi bruker til å samle opp møkka i veier 1 kilo, så dette må trekkes fra på de veieresultatene vi får.
Oppsamling av møkk, viktig å sile ut strøet før veiing Veiing av møkk registreres så i en kladdebok, og jobbes videre med på skolen
Arbeid med søylediagram og tabeller For hvert besøk på Nybrot der vi har veid opp og registrert antall kilo møkk på de hestene vi har forsket på, har elevene laget søylediagram. Det har blitt laget felles søylediagram for alle hestene pr gang. I tillegg har elevene laget et søylediagram for den enkelte hest, der denne hestens resultater er registrert. Elevene har så regnet ut gjennomsnitt for den enkelte hest, et for resultatene for foring med høy, og et for resultatene for foring med silo. Disse resultatene er også registrert i tabeller for foring med høy og for foring med silo. Dette for å se at en kan registrere data på flere måter. Resultatene er regnet om til nærmeste hele - eller halve kilo. Dette for å forenkle arbeidet med diagrammene. Registrering av resultat for uke 8 og uke 12
Arbeide med søylediagram Registrering av data på den enkelte hest ut fra søylediagram over alle hestene
Registrering av data for Mozart Resultatene etter seks veiinger Søylediagram over antall kg møkk uke 42 2 For: høy 3 25 2 15 5 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse NB! Emily var dårlig i magen og hadde bløt avføring, veier ekstra mye
Søylediagram over antall kg møkk uke 45 2 For: silo 25 2 15 5 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram, over antall kilo møkk uke 46 2 For. Høy 25 2 15 5 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram over antall kg møkk uke 8 211 For: høy
25 2 15 5 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna sara Lyse Søylediagram over antall kg møkk uke 12 211 For: silo 2 15 5 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram over antall kg møkk uke 15 211 For: Silo
14 12 8 6 4 2 Mozart Emily Gulliver Lucas Luna Sara Lyse Søylediagram Mozart for: høy 16 14 12 8 6 4 2 uke 42 uke 46 uke8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Emily for: høy
3 25 2 15 5 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Uke 42 Uke 46 Uke 8 Søylediagram Gulliver for: høy 16 14 12 8 6 4 2 Uke 42 Uke 46 Uke 8 4. kvt. 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lucas for: høy 14 12 8 6 4 2 Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3
Søylediagram Luna for: høy 14 12 8 6 4 2 Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Sara for: høy 16 14 12 8 6 4 2 Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lyse for: høy 25 2 15 5 Uke 42 Uke 46 Uke 8 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3
Tabell over antall kg møkk + gjennomsnitt fòr: høy Uke 42 Uke 46 Uke 8 Gjennomsnitt Mozart,5 13,5 15 13 Emily 28 NB! 18 22 22,6 Gulliver 9 15 11,3 Lucas 9 12,5 13 11,8 Luna 14 11 14 13 Sara 13,5 15,5 11 13,3 Lyse 21 23 16,5 2,2 Emily: dårlig i magen, løs avføring Søylediagram Mozart fòr: silo 14 12 8 6 4 2 uke45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Emily - fòr: silo
25 2 15 5 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 uke 45 uke 12 uke 15 Søylediagram Gulliver fòr: silo 12 8 6 4 2 uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lucas fòr: silo 12 8 6 4 2 uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Luna fòr: silo
14 12 8 6 4 2 uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Sara fòr: silo 16 14 12 8 6 4 2 uke 45 uke 12 uke 15 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 Søylediagram Lyse fòr: silo 2 15 5 3D stolpediagram 1 3D stolpediagram 2 3D stolpediagram 3 uke 45 uke 12 uke 15 Tabell over antall kilo møkk + gjennomsnitt - fòr: silo
Uke 45 Uke 12 Uke 15 Gjennomsnitt NB! Mozart 14 12,5 6,5 11 Emily 22,5 11 12 15,2 Gulliver 9,5 11,5 7 9,3 Lucas 12 12 8,5,8 Luna 12,5 9 7 9,5 Sara 15,5 12 12,5 Lyse 19 19 14 17,3 Uke 15:Hestene har i en periode fått høy ensilasje noe som de er svært glade i. De ble dermed veldig fornærmet da de fikk silo, og hadde spist lite av kveldsmaten sin. Mozart hadde spist veldig lite. Registrering av data i tabeller
Ferdig utfylte tabeller Foring og forenheter For å forstå hvorfor de ulike hestene får ulik mengde for, og hvorfor det ser ut som om hestene får mer mat når det fores med silo enn med høy, måtte vi ha noe foringslære, og lære om forenheter.
Teoriarbeid foringslære sammen med gårdbruker Hege Meisfjord Her lærte vi at det som har betydning for hvor mye fòr en hest skal ha bestemmes av: Hestens hold om den er tynn, passelig, tykk Arbeidsmengde hvor mye brukes den til for eksempel ridning, kjøring, er det en hest i vekst, drektige hopper, hoppe som dier Temperament en som er aktiv trenger mer mat enn en som er rolig Hvordan hesten blir holdt står den mye i ro inne, står på små områder ute, går mye ute på store områder Hesterase varmblodshester har større omsetning av energi enn kaldblodshester. Årstid kaldere vær gjør at hestene øker energiforbruket for blant annet å holde varmen, da trenger de mer mat Hestene må ha grov fòr (gress, strå) for at magen skal virke ordentlig. Hesten har tre muskler rundt magesekken som gjør at den ikke kan
kaste opp maten. Det er derfor veldig viktig med god kvalitet på maten slik at hesten ikke blir syk. Dårlig (muggen) mat kan gi kolikk og tarmslyng, da kan hesten dø. Det er også veldig viktig at hesten får vann. Den drikker mellom 3 5 liter vann i døgnet. For å vite hvor mye mat hesten trenger lages det en fòr plan for den enkelte hest. Her er det spesielle ting som skal vektlegges når denne settes opp. De viktigste momentene en må tenke på er hvor tung hesten er, og hvor aktiv den er. Hestene spiser høy (tørket gress), silo (vått gress som oftest er tilsatt syre for at det skal holde seg), havre og kraft fòr som er ulike kornsorter som er blandet sammen og tilsatt vitaminer og mineraler. Gress og planter av ulike sorter gir mange forskjellige næringsstoffer. Vi deler foret inn i: Vedlikeholds fòr det hesten trenger for å holde kroppen slik den er Produksjons fòr det hesten trenger ekstra under arbeid, under vekst og når den er drektig For å sikre at en får rett mengde mat når en bruker ulike sorter, regnes maten om i fòr enheter. En fòr enhet regnes ut fra 1 kg bygg. Vi har regnet om de foringssortene hestene på Nybrot får til fòr enheter. Høy 1:,4 = 2,5 det vil si at en fòr enhet er 2,5 kilo høy Silo 1:,16 = 6,25 kilo Kraft fòr 1:,9 = 1,1 kilo Kraft fòr proteinrik 1:,85 = 1,2 kilo Havre 1:,85 = 1,2 kilo Beitegras i juni 1:,18 = 5,6 kilo
Om høsten må hesten spise mer enn 5,6 kilo for å få en fòr enhet fordi gresset da er mindre næringsrikt. Utregning av fòr enheter etter en tabell Dette har vi funnet ut Produserer alle hestene like mye møkk? Er det ulik mengde møkk når de får høy og når de får silo? Blir det mer møkk hos de hestene som får kraft fòr hver dag?
Hypotese: Hestene skiter ikke like mye, det kommer an på hvor store de er Resultat: Denne hypotesen viste seg å stemme bare delvis. De største hestene i forhold til både høyde og vekt er Mozart, Emily og Lyse. Her viste resultatene av veiingene at både når det gjaldt høy og silo, så hadde Lyse og Emily mest møkk. Mozart hadde vesentlig mindre mengde enn dem. Han lå faktisk ikke spesielt mye over Nordlandshestene, som er en god del lettere enn han. Noen av målingene viser også at Mozart har mindre mengde møkk enn Nordlandshestene. Vi kan dermed ikke si at store hester har mer mengde møkk enn mindre hester. Hypotese: Hvor mye møkk de produserer kommer også an på hvor mye de spiser Resultat: Denne hypotesen stemmer heller ikke helt. De hestene som har størst fòrmengde er Mozart, Emily og Lyse. Her gjelder samme konklusjon som ovenstående hypotese. Imidlertid ser vi at de av Nordlandshestene som har størst møkk mengde er Luna og Sara. Disse to er dominante lederhopper i flokken, og har førsterang i matfatet. Dette kan ha betydning for at de har mer møkkmengde enn Lucas og Gulliver. Hypotese: De produserer mer møkk når de får silo enn når de får høy Resultat: Denne hypotesen stemmer ikke. Resultatmessig når vi ser på gjennomsnittet, så har alle hestene mer møkk i antall kilo når de fikk høy, enn når de fikk silo. Imidlertid ville disse resultatene ha vært nærmere hverandre hvis hestene hadde spist sin normale fòrmengde i uke 15. Grunnen til at vi trodde at hestene ville ha mer møkk når de fikk silo enn når de fikk høy, var at det i mengde fòr ser ut som om det
er mer mat når de får silo. Foringslæren har imidlertid lært oss det at selv om det er mer i volum, så er energiinnholdet tilnærmet likt. Hypotese: Den hesten som får kraft fòr hver dag vil produsere mer møkk Resultat: Dette stemmer ikke. Den eneste hesten som får kraftfòr fast hver dag er Mozart. Han får 1 kilo pr. dag. Det er kun Lucas og Gulliver som har mindre mengde møkk enn Mozart. Konklusjon: Det er ingen av hypotesene våre som stemte. Noen stemte litt, mens andre stemte ikke i det hele tatt. Slik vi hadde trodd det, så skulle Mozart ha hatt mest møkk, etterfulgt av Emily og Lyse. De fire Nordlandshestene skulle ha hatt tilnærmet lik mengde, da de får lik mengde mat, og er ganske nær hverandre i vekt. Gulliver er her den som veier minst. Gulliver har på begge gjennomsnittsmålingene minst møkk, men han ligger ikke mye under for eksempel Lucas. Vi har diskutert en god del rundt de resultatene vi fikk sammen med gårdseier Hege Meisfjord, og vi har funnet noen forklaringer. Det første vi oppsummerer med er at det er faktisk ingen av hypotesene våre som stemmer. Vi diskuterte her også med forsker Grete Meisfjord Jørgensen, og fikk her oppgitt navnet til professor Dag Austbø, som kunne mye om dette. Vi kontaktet han, og ga han den informasjonen vi hadde, slik at han kunne si oss om det var andre forhold som spilte inn enn de vi hadde funnet ut av. Mozart er en krysning mellom to varmblodsraser. Hos varmblodshester går maten noe senere gjennom fordøyelsessystemet enn hos kaldblodshester. Dette kan ha betydning for at han produserer mindre møkk enn de hestene som er tilnærmet like store som han. Mozart er også den eneste hesten som ikke tisser inne i boksen sin om natta. Det medfører at møkka hans er tørr, den er ikke iblandet tiss.
Tørr møkk er lettere enn vår møkk. Mozart får også kraftfòr. Kraftforet trekker til seg vann, dermed blir møkka tørrere. Mozart er også en rolig og avbalansert hest, stresser sjelden, og har dermed en rolig mage. Det gjør at han nyttegjør seg maten og fordøyer den godt. Emily er krysning mellom Dølahest og Araber. Hun er dermed blanding mellom varm og kaldblodshest. Lyse er ren Dølahest. Disse to hadde mest møkkmengde. Både Emily og Lyse tisser en del inne, spesielt har Emily mye tiss som ligger sammen med møkka. Dette gjør at den blir bløtere og tyngre. Lyse stresser mye når hun står inne. Hun har en av de dominante lederhoppene ved siden av seg, og stresser noe på grunn av dette. Stress medfører mer urolig mage, hesten klarer ikke å fordøye maten så godt, og produserer dermed mer møkk. Lyse er også i vekst, og spiser nok en del mer nå for tiden. I og med at hestene for det meste går ute, så har vi ikke full kontroll på hvor mye den enkelte hest spiser. Det legges derfor ut mer for enn det den enkelte hest skal ha, slik at en sikrer at alle får nok. Her ligger nok også noe av forklaringen på møkkmengden til Sara og Luna. De er som sagt dominante lederhopper i flokken, og sikrer seg sin del av maten og vel så det. De hadde antageligvis ligget nærmere Lucas og Gulliver i møkk mengde hvis det ikke hadde vært slik. Allikevel er det ikke den helt store forskjellen mellom de fire Nordlandshestene. Den største overraskelsen i forhold til resultatene er Mozart. Oppsummering av arbeidet med oppgaven Elevene oppsummerer med at det har vært en grei oppgave å jobbe med, men mye arbeid i forhold til registrering av data. De er imidlertid enige om at de har lært mye, spesielt i forhold til matte. De har lært mye om hvordan de skal lage søylediagram og tabeller, og hvordan de data en samler inn skal registreres i dette. Likeledes har de også lært hvordan en leser resultater fra søylediagrammene og tabellene. De er farte her at det er svært viktig å registrere rette data, spesielt når en skal regne ut gjennomsnitt, og svarene hos de enkelte ikke stemte overens. Da måtte de kryss sjekke om de hadde skrevet og
lest rett på diagrammene. Elevene har også lært å regne ut gjennomsnitt, å lese av antall kilo møkk på vekten som vi brukte og regne ut fòrenheter fra tabell. De er enige om at i det store og hele så har de lært mye om matematikk, og hvordan vi kan bruke denne i hverdagen. De har også fått en god erfaring i at det er ikke alltid at resultatene blir slik vi hadde trodd på forhånd. I arbeidet med denne oppgaven erfarte de at nesten ingen ting av det de hadde tenkt faktisk stemte. Oppsummering av arbeidet med forskningsoppgaven Fortelle til andre Elevene er enige om at de ønsker å presentere arbeidet med oppgaven på en åpen dag på skolen. De skal da lage utstilling med bilder, tegninger og tekst som viser det de har arbeidet med. Rapporten vil også bli sendt til oppvekst og kultursjefen, ordføreren og rådmannen i kommunen. Vi ønsker å vise dem hva vi har arbeidet med og funnet ut. Videre skal de arrangeres en festival i kommunen like før skoleslutt til sommeren. På denne festivalen er det snakk om at skolene skal presentere noe av det de har jobbet med. Elevene vil da lage en utstilling tilsvarende den de hadde på åpen dag. Slik får de
presentert forskningsoppgaven for veldig mange av kommunens innbyggere. De ønsker også å tipse lokalavisen om det de har jobbet med. To gode venner, Emily og Mozart deler siste rest av frokosten inne ny mat venter ute