hvorfor sto de der de sto?

Transkript

1 Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: klasse Dato:

2 Forord I Nysgjerrigperoppgaven vår for 2014 forsket vi på gamle jordbruksredskaper i bygda vår, og hvordan disse hadde endret seg frem til i dag. Da vi jobbet med den oppgaven ble vi kjent med at på gården Valberg, så hadde de en stor kvernstein som hadde vært i bruk på den gården for mange år siden. Ove Valberg, som eier og driver gården fortale at det hadde stått en kvern i Valbergselva som tilhørte Valberg gård. Han fortalte også at det hadde vært flere kverner i den elva, blant annet en som hadde tilhørt Vedding gård. Dette syntes vi hørtes spennende ut. Hvorfor hadde de hatt kverner? Hvor sto de? Hvor mange kverner hadde det vært i bygda vår? Hvorfor sto kvernene akkurat der de sto? Det var mange spørsmål som dukket opp, og vi bestemte oss derfor for å forske på akkurat dette. Vi syns også det er spennende å forske på historien til den bygda der vi bor. Deltagere: Dennis, Morgan, Emma, Marlen, Aleksander, Ulrikke, Simon, Helene, Tuva, Ole - Kristian, Lina, Lea, Judith, Øyvind, Niklas, Lotte Lærere: Anita Midtgard, Alice Jenssen, Marius Jøsevold, Roald Larsen

3 Innholdsfortegnelse Dette lurer jeg på Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Hvorfor er det slik Det var kverner i bygda for at folk måtte lage mel. De hadde ikke penger, så de kunne ikke dra på butikken og kjøpe det. De lagde melet av hvete. Kvernene sto i elvene for at strømmen skulle få kvernene til å gå rundt og for å være rene. Kvernene sto i elvene fordi de ble fortere ødelagt på land. Noen kverner sto oppe ved husene der folk bodde. Bare de rikeste hadde kverner. De som hadde kverner brukte dem selv de var gjemt i elvene slik at ingen andre skulle finne dem. Legg en plan Planen

4 Ut for å hente opplysninger Ekskursjon til Valbergselva Ekskursjon til Ottingselva Ekskursjon til kverna i Meisfjord Fakta arbeid etter ekskursjonen til kverna i Meisfjord Forberedelser til intervju Lage spørsmål til intervju Gjennomføring av intervju Fakta arbeid registrering av opplysninger om de enkelte kvernene Registrere kvernplassene på kart Kvernsteiner steinsort og steinbrudd Søylediagram Faktabok Årshjul dyrking av korn Ekskursjon til Leirfjord museum Dette har vi funnet ut Hvorfor var det kverner i bygda vår, hvor var de og hvorfor sto de der de sto? Fortell til andre Presentasjon av prosjektet

5 Vedlegg Spørsmål til intervju Intervjuene Kart med markering av kvernplassene Faktaboka

6 Dette lurer jeg på Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Da vi jobbet med «Nysgjerrigperoppgavene» for 2014 ble vi oppmerksom på at det hadde vært bekkekverner i bygda vår. Dette fikk vi vite under arbeidet med prosjektet om gamle jordbruksredskaper i bygda vår. Her var det en av bøndene vi intervjuet som hadde en kvernstein, og som fortalte oss at det hadde vært kvern i Valbergselva. Fra en annen bonde fikk vi vite at det hadde vært kvern i Ottingselva. Vi tenkte derfor at dette ville vi gjerne vite mere om. Hadde det vært kverner bare på Valberg og på Otting, eller var det flere plasser i bygda vår? Hvor sto egentlig kvernene, og hvem var det som hadde kverner? En av gruppene i gang med å lage problemstilling

7 Hvorfor er det slik Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Elevgruppe arbeider med hypoteser Det var kverner i bygda for at folk måtte lage mel. De hadde ikke penger, så de kunne ikke dra på butikken og kjøpe det. De lagde melet av hvete. Kvernene sto i elvene for at strømmen skulle få kvernene til å gå rundt og for å være rene. Kvernene sto i elvene fordi de ble fortere ødelagt på land. Noen kverner sto oppe ved husene der folk bodde. Bare de rikeste hadde kverner. De som hadde kverner brukte dem selv de var gjemt i elvene slik at ingen andre skulle finne dem.

8 Legg en plan for undersøkelsen Vi jobbet i grupper med å lage en plan for hvordan vi skulle kunne finne ut det vi lurte på. En av elevgruppene i gang med å lage sin plan Etter at alle gruppene var ferdige med sitt forslag til plan, presenterte vi disse for resten av klassen. Presentasjon av planen

9 Når alle gruppene hadde fremført sin presentasjon diskuterte vi de ulike planene. Ut ifra de forslagene som var kommet inn satte vi opp en felles plan for det forskningsarbeidet vi skulle gjennomføre. Slik ble den ferdige planen

10 Ekskursjon til Valbergselva Vi bestemte oss for å først dra på ekskursjon til Valbergselva. Det var her Ove Valberg hadde fortalt oss at det tidligere hadde vært en kvern. Han hadde en kvernstein fra denne kverna oppe på gården sin, og han visste hvor kverna hadde stått. På tur nedover fra Valberg gård og ned til Valbergselva Ove viser oss hvor kverna har stått

11 Ove fortalte oss også at det hadde vært en kvern til i Valbergselva. Denne hadde tilhørt Vedding gård, og den sto like nedenfor den kverna som tilhørte Valberg gård. Vi venter på tur for å få se plassen der en tror at kverna på Vedding hadde stått

12 Ekskursjon til Ottingselva Etter at vi hadde vært på ekskursjonen til Valberg dro vi til Otting og Ottingselva. Her hadde vi bare hørt at det hadde vært kvern, og vi hadde ingen med oss som kunne vise oss hvor den kunne ha stått. Vi dro allikevel av sted for å se om vi kunne finne noe. Her er vi på tur ned mot Ottingselva

13 Store spekulasjoner hvor kunne det ha vært? Det morsomme var jo at etter hvert, så oppdaget vi at kvernplassen hadde vært akkurat der hvor vi sto og spekulerte. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten når vi presenterer det vi har klart å finne ut om de enkelte kvernene. For å prøve å få tak i opplysninger om kvernene tok vi kontakt med Jorunn Vrålstad på Leirfjord museum. Hun fortalte at hun hadde sett noen papirer om kverner i Leirfjord på museet. Disse var samlet inn av en fra Leirfjord som het Kåre Hjartland. Hun skulle se om hun kunne finne dette, og så skulle hun sende det til oss. Hun fortalte oss også at det var restaurert en kvern ute i Meisfjord, og at det var mulig å dra å se på denne. Vi tok derfor kontakt med Alf Ludvigsen. Han er tidligere lærer og rektor ved Meisfjord skole, og er opptatt av lokalhistorie. Han sa ja med en gang til å ta oss med på omvisning og fortelle det han visste.

14 Ekskursjon til kverna i Meisfjord Ingen av oss visste hvordan en kvern egentlig så ut. Vi hadde bare sett kvernsteiner før, så det skulle bli spennende å få vite mer. For å komme dit måtte vi kjøre 20 minutter med buss. Her er vi på tur for å møte Alf Ludvigsen Alf forteller litt historie før vi går ned til kverna

15 På tur ned til kvernhuset Vasstroa den ledet vannet ned til kvernkallen

16 Kvernkallen denne sto under selve kvernhuset Inne i kvernhuset vi ser skreppa, kvernsteinene, skrallteinen og mjølkista

17 Faktaarbeid etter ekskursjonen til kverna i Meisfjord Etter at vi hadde vært og sett på kverna i Meisfjord jobbet vi med faktaarbeid. Vi tegnet kvernhuset og kverna og satte navn på de enkelte delene på kverna. Opplysninger om dette hadde vi fått av Alf Ludvigsen og fra et hefte fra Leirfjord bygdesamlinger. Det var mange rare og nye navn vi skulle huske på. To av gruppene i gang med sitt arbeid

18 Etter at vi hadde laget tegninger og skrevet ned navnene på de enkelte delene på kverna skulle vi sette opplysningene opp på en stor veggavis. Veggavisen skal være en del av presentasjonen vår av prosjektet. Vi var delt inn i fire grupper, og hver gruppe hadde fått sin del på veggavisen. Her er vi i gang med å montere på det vi har laget

19 Navnene på de enkelte delene på kverna settes på Tegninger og navn monteres på

20 Alf Ludvigsen fortalte oss også om «Kvernknurren». «Kvernknurren» holdt til i kverndammen, og han måtte en passe seg for. Han var den som sørget for god maling av kornet og drygt mel. En måtte stelle fint med han, og i juletida satte en ut grøt, lefse og øl for at han skulle være i godlag og passe godt på kverna. Etter at vi hadde hørt om han fikk vi i oppgave å lage en tegning av han slik som vi trodde at han hadde sett ut. Etter at vi hadde gjort dette arbeidet med veggavisen og «kvernknurren» var det en journalist fra «Helgelands blad» som tok kontakt med skolen for å høre om vi holdt på med noe spennende. Vi fortalte at vi var i gang med en ny «Nysgjerrigper» oppgave, og han ville da komme og lage en presentasjon av det vi hadde jobbet med så langt. Fra reportasjen i Helgelandsblad to av elevene med sin versjon av kvernknurren