Prosjekttittel: Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag?

Transkript

1 Prosjekttittel: Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Klasse: Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 18 Dato:

2 Forord Tverlandet skole jobber aktivt med entreprenørskap knyttet opp mot jordbruksnæringen i lokalmiljøet. Vi har valgt å kalle dette for Grønt entreprenørskap. Skolen har en rullerende plan for dette arbeidet på alle trinn (1. 7.) Bakgrunnen for årets Nysgjerrigperoppgave ligger både i forhold til erfaringer som elevene har gjort seg gjennom entreprenørskapsarbeidet, og i forhold til et fotoprosjekt om bygda vår som vi hadde for to år siden. I fotoprosjektet var en av oppgavene å se på og ta bilder av gamle og nye jordbruksredskap. Under dette arbeidet ble vi kjent med at det finnes mange gamle jordbruksredskap i bygda vår, og vi syntes dette var spennende. Gjennom partnerskapsavtalene som elevene i 5. 7, klasse har med tre gårdsbruk i nærmiljøet fikk vi også sett på - og snakket om mange gamle jordbruksredskap. Vi ønsket derfor å forske nærmere på dette. Hva finnes egentlig av gamle jordbruksredskap i bygda vår, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Gjennom arbeidet med oppgaven fant vi også ut at vi ville se på hvordan noen av de gamle redskapene kunne ha sett ut i dag hvis vi ikke hadde hatt traktoren. Til dette arbeidet brukte vi det vi har lært gjennom entreprenørskapsarbeidet i forhold il problemløsning og ideutvikling. Ansvarlige ledere: Anita Midtgard, Roald Larsen, Alice Jenssen Deltagere: Aleksander, Marlen, Ulrikke, Simon, Helene, Tuva, Ole Kristian, Lea, Lina, Judith, Øyvind, Niklas, Lotte, Ville, Maiken, Elias, Alfred, Daniel

3 Innhold Dette lurer jeg på Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Hvorfor er det slik Vi tror at før ble redskapene dratt av mennesker og dyr, nå blir de dratt av traktor Vi tror at de gamle redskapene har utviklet seg slik at vi bruker mer elektronikk nå enn før Før i tiden brukte de mye muskler for å arbeide med redskapene, nå trenger vi ikke det for vi har motoriserte kjøretøy Vi tror at materialene som redskapene ble laget av har forandret seg. Før brukte de mye tre, nå bruker vi metall Legg en plan Planen Ut for å hente opplysninger Fakta om brevskriving skrive brev til de utvalgte gårdbrukerne Lage spørsmål til intervju av gårdbrukerne Ut på de enkelte gårdene intervjue, ta bilder av gamle jordbruksredskap Faktaarbeid registrere opplysningene vi fikk om gamle jordbruksredskap i flerkolonnenotat Faktabok lage en faktabok om de gamle jordbruksredskapene som vi fant i bygda vår Lage powerpoint presentasjon over funnene Skrive brev til gårdbrukere nye jordbruksredskap Ut på de enkelte gårdene intervjue, ta bilder av nye jordbruksredskap Faktaarbeid registrere opplysningene vi fikk om nye jordbruksredskap

4 Lage powerpoint presentasjon over funnene Teori ulike energikilder og teknologi Velge ut fem gamle redskaper hvordan kunne disse ha sett ut og fungert i dag hvis vi ikke hadde hatt traktoren Dette har vi funnet ut Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Hvordan kunne noen av de gamle redskapene ha sett ut og fungert i dag hvis vi ikke hadde hatt traktoren? Fortell til andre Presentasjon av prosjektet Vedlegg Brev til gårdbrukerne Spørsmål til intervju av gårdbrukerne Flerkolonnenotat over gamle jordbruksredskap Flerkolonnenotat over nye jordbruksredskap Skjema for sammenligning av gamle og nye jordbruksredskap Faktabok om gamle og nye jordbruksredskap i bygda vår (ligger vedlagt som eget hefte) Power point presentasjon over gamle og nye jordbruksredskap (ligger vedlagt som eget hefte) Tegninger av hvordan fem gamle jordbruksredskap i bygd vår kunne ha sett ut i dag med forklaringer. Elevenes tegninger, innovatørens bearbeiding av tegningene, industridesigners bearbeiding av tegningene

5 Dette lurer jeg på Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Vi hadde gjennom andre prosjekt ved skolen blitt oppmerksomme på at det finnes en del gamle jordbruksredskap i bygda vår. Dette syns vi var spennende, og vi ønsket derfor å forske på hva som egentlig finnes, hva de ble brukt til og hvordan de ble brukt. Vi ønsket også å få se hvordan disse redskapene har forandret seg frem til i dag. Er de for eksempel i bruk, eller har traktoren overtatt for alle de gamle redskapene? Vi vet at traktoren gjør veldig mye av arbeidet på gårdene i dag. Det ville derfor være spennende å forske på hvordan noen av de gamle redskapene kunne ha sett ut i dag, og hvordan de kunne ha virket hvis vi ikke hadde hatt traktoren. Vi bestemte oss derfor at dette også måtte være en del av oppgaven. Elevene i klasse har elevbedrift, og gjennom denne har de fire år på rad hatt Gründerfrø kurs om problemløsning og oppfinnelser. Det å se på hvordan gamle jordbruksredskaper kunne ha sett ut i dag ville derfor bli spennende. Kanskje kunne vi finne opp noe nytt? En av gruppene i gang med å lage problemstillinger

6 Hvorfor er det slik Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? En av elevgruppene jobber med hypoteser runde nr 1 Vi tror at før ble redskapene dratt av mennesker og dyr, nå blir de dratt av traktor Vi tror at de gamle redskapene har utviklet seg slik at vi bruker mer elektronikk nå enn før Før i tiden brukte de mye muskler for å arbeide med redskapene, nå trenger vi ikke det for vi har motoriserte kjøretøy Vi tror at materialene som redskapene ble laget av har forandret seg. Før brukte de mye tre, nå bruker vi metall

7 Elever i arbeid med hypoteser runde nr 2 Etter at elevene hadde jobbet med å lage hypoteser så vi at de hadde egentlig laget faktasetninger i stedet for hypoteser. Vi ble derfor enige om å jobbe med hypotesene en gang til. Etter at de ulike elevgruppene hadde presentert sine forslag ble de sammenfattet og skrevet ned. Presentasjon av gruppearbeid etter runde nr 2 med hypoteser

8 Legg en plan for undersøkelsen Planen Dra ut på ulike gårder for å se på ulike gamle og nye redskaper Få vite hvordan redskapene fungerer se på hvordan de ble/blir brukt Finne ut hva redskapene heter og hva de ble/blir brukt til Bruke internett for å finne fakta om de ulike redskapene Dra ut på gårdene og intervjue, ta bilder, spørre om gamle og nye redskaper Se på hvordan redskapene fungerer inni, materialer og lignende Utforske Bruke faktabøker Finne opp gamle redskaper på nytt En av gruppene i gang med å sette opp sitt forslag til plan for oppgaven

9 Ut for å hente opplysninger Brev til de utvalgte gårdbrukerne Vi startet først med å gjennomgå teori for det å skrive et brev, hva skal være med i et slikt brev som vi skal skrive? Hensikten med brevet var å fortelle gårdbrukerne om hva vi skulle forske på, og om vi kunne få komme til dem for å gjennomføre denne forskningsoppgaven. Teoriarbeid om brevskriving Dette skulle være med i brevet

10 Etter at elevene hadde blitt enige om hva som skulle være med i brevet, så jobbet de videre i sine grupper med å skrive brev til sin gårdbruker. Her jobber en av gruppene med å skrive brev til sin gårdbruker Påbegynt brev disse ble etterpå skrevet inn på PC og sendt til gårdbrukerne

11 Laging av spørsmål til intervju om gamle redskaper Da brevene til gårdbrukerne var ferdige og sendt av gårde startet arbeidet med å lage de spørsmålene vi mente at vi måtte stille for å få svar på det vi lurte på. Elevene jobbet med dette i felles klasse, vi skrev forslagene ned på tavla, og ble så enige om hvilken rekkefølge spørsmålene skulle stilles i. Arbeid med spørsmål til intervjuene om gamle redskaper Dette ble spørsmålene de ble enige om: Hva heter redskapet? Hvor gammelt er redskapet? Hvilket materiell er redskapet lagd av? Hva ble redskapet brukt til? Hvordan fungerer redskapet? Blir redskapet brukt i dag? Hvor ble redskapet lagd? Og av hvem? Når ble redskapet sist tatt i bruk? Hvorfor har du dette redskapet?

12 Kan vi bli skadet av dette redskapet? Besøk hos Peter Leopold Lie Otting gård Tre av elevene hadde ansvaret for det forskningsarbeidet som skulle gjøres på Otting gård. Alle elevene var med ut til gården og fikk se på de gamle redskapene Peter hadde. Da arbeidet med intervjuet startet, så gikk de andre elevene sammen med noen av lærerne til noen av de andre gårdsbrukene for å starte det forskningsarbeidet de skulle gjøre der. På tur opp til Otting gård Etter den første omvisingen hos Peter skjønte vi fort at han hadde veldig mange gamle redskaper. Vi fikk heller ikke sett på alle fordi de var stuet bort, og det var derfor vanskelig å få sett dem. Å skulle ta frem alle redskapene ville ha krevd mye arbeid og mye tid. Vi fikk likevel sett på mye av det han hadde, og fikk veldig mange opplysninger fra han om de enkelte redskapene. Elevene hadde ansvaret for å intervjue Peter, skrive ned det han fortalte og ta bilder.

13 Dette skulle de senere bruke i arbeidet med flerkolonnenotatene, faktaboka og power point presentasjon. Intervju med Peter Leopold Lie Vi fikk tatt bilder av og fikk opplysninger om 10 av de gamle redskapene som Peter hadde. Et av redskapene som Peter hadde var en gammel høyvender. Den var laget for å skulle trekkes av hest.

14 Høyvender fra ca 1930 Treskemaskin laget i 1880 Et annet av redskapene som Peter hadde var en treskemaskin fra Den hadde en plate på seg som viste at den hadde vunnet flere priser, blant annet i Christiania i Ingen av elevene visste hvor Christiania var overraskelsen ble stor da de fikk vite at det i dag heter Oslo.

15 Besøk hos Jan Magnus Olsen Øvre Dagsvik gård På gården hos Jan Magnus var det en gruppe på tre elever som hadde ansvaret for intervjuet og å få skrevet ned de opplysningene som Jan Magnus hadde om de enkelte redskapene. De skulle også ta bilder av disse. Jan Magnus hadde en del gamle redskaper som han hadde tatt vare på, og han visste mye om disse. Hos Jan Magnus her forteller han om en gammel slåmaskin

16 Jan Magnus hadde flere gamle redskaper som var håndlaget, og som vi ikke hadde sett før. Blant annet en surrebjønn. Surrebjønn den er ca 150 år gammel Hestestøtting Flere av redskapene som Jan Magnus hadde var laget for bruk av hest. Denne hestestøttingen er ca 80 år gammel, og ble brukt til å kjøre ved med om vinteren. Jan Manus hadde også to forskjellige ljåer, langørv og kortørv.

17 Kortørv og langørv Besøk hos Lilly Bach Gården til Lilly Bach er ikke lenger i drift. Den ble drevet av hennes besteforeldre da hun var lita jente. Lilly har tatt vare på tre ulike redskaper som de hadde på gården, og som ble brukt i forbindelse med høsting av korn. Her er en avgruppene i gang med å intervjue Lilly og ta bilder

18 På dette bildet viser Lilly frem en kornstaur. Den ble brukt til å henge opp kornbandene på. De hadde mange slike som sto på åkeren når de tørket kornet. Dette er en sigd den ble brukt til å slå korn med Sloge Slogen ble brukt til å slå kornet av stråene. Man la kornbandene på gulvet, slo med slogen mot disse, og kornet falt av.

19 Her viser Lilly hvordan man gjorde det Besøk på gården til Ole Morten Lunde På gården hos Ole Morten fikk vi se andre redskaper enn det vi hadde sett før. En gruppe av elevene hadde ansvaret for å intervjue Ole Morten, og ta bilder av redskapene.

20 Dette er en gammel harv den ble enten brukt på gressmark eller til pløying Børtre en av elevene prøver hvordan det skulle brukes

21 Hestetruge Nesten alle redskapene som Ole Morten hadde var hjemmelaget og lagd av tre. Her ser vi fire av redskapene børtre, rive, hestetruge og båtklemme

22 På besøk på Valberg gård hos Ove Valberg Gården til Ove går helt tilbake til vikingtiden. De har funnet en del spennende ting der som er fra steinalderen. Fire av elevene hadde ansvaret for å intervjue Ove om redskapene han hadde, og ta bilder av dem. Redskap fra steinalderen mest sannsynlig en hein Dette er sannsynligvis også fra steinalderen muligens en knapp eller spillebrikke

23 Kvernstein Ove har redskaper som ble brukt i husholdningen på gården. Her er en kvernstein. Denne kverna sto i fossen i Valbergselva. Den er antagelig fra rundt Dette er en krok som ble brukt til å henge opp gryter på

24 Fakta arbeid gamle jordbruksredskaper Etter at alle opplysningene var samlet inn startet arbeidet med å bearbeide det vi hadde fått av opplysninger. Dette arbeidet ble delt i tre deler. Først skulle opplysningene settes inn i et flerkolonnenotat. Dette arbeidet var det elevene i klasse som gjorde. Her lages selve tabellen til flerkolonnenotatet Elever i gang med å fylle inn opplysninger i flerkolonnenotatet

25 Her fylles det inn opplysninger Når opplysningene de hadde fått fra de enkelte gårdene skulle settes inn i flerkolonnenotatet, så måtte elevene jobbe med å finne de viktige ordene, nøkkelordene. Nesten ferdig utfylt flerkolonnenotat fra Valberg gård

26 Etter at arbeidet med å sette inn opplysningene i flerkolonnenotat var ferdig skulle elevene begynne arbeidet med faktaboken. Dette var det også elevene i klasse som gjorde. Målet med denne delen av oppgaven var å lage en faktabok over de gamle jordbruksredskapene som var i bygda vår. Utvelgelse av bilder til faktaboka Elevene startet denne delen av arbeidet med å finne ut hvilke av de bildene de hadde tatt som de skulle ha med i faktaboken. Det ble også satt opp en fast mal med oppsett på hvordan sidene skulle se ut slik at det arbeidet de ulike gruppene gjorde skulle resultere i at sidene hadde en likedan oppbygging.

27 To av elevene i gang med å skrive inn fakta i faktaboken En av faktaboksidene under utarbeiding

28 Etter at elevene mente at de hadde gjort ferdig dette arbeidet ble det lest korrektur. Vi snakket også om at setningene måtte være skrevet slik at vi fikk frem alle de viktige opplysningene. Elevene måtte tenke på at dette skulle leses av andre som ikke satt inne med de samme opplysningene som oss. Det var også artig at vi kunne ha med bilder fra noen av redskapene på Otting gård, da disse var i bruk av Peter på gården. Høyvenderen i bruk på Otting gård i 1990 hadde da lånt hest til dette arbeidet

29 Da arbeidet med faktaboken var ferdig, skulle elevene lage en power point over de ulike redskapene og det de hadde funnet ut. Her måtte de igjen tenke nøkkelord og korte setninger når de skulle skrive inn de ulike faktaopplysningene i presentasjonen. En av power point sidene under utarbeiding Power point presentasjon fra Dagsvik gård under utarbeidning

30 Etter at arbeidet med power pointene var ferdig hos alle gruppene øvde de godt på disse. Dette skulle nå presenteres for de andre elevene slik at alle fikk vite alt om de ulike jordbruksredskapene. Her er en av gruppene i gang med å øve på sin presentasjon Vi hadde satt av en halv dag til dette arbeidet. Det viste seg å bli alt for lite. Elevene hadde mange spørsmål til de som presenterte, og de måtte svare så godt de kunne på alle spørsmål. Presentasjonene og spørsmålene og diskusjonene rundt de ulike redskapene som ble presentert tok så pass med tid at det var bare to av fem grupper som fikk lagt frem sin presentasjon denne dagen. Vi måtte derfor sette av en halv dag til slik at de øvrige tre gruppene fikk vist sine presentasjoner. Elevene fikk også tilbakemeldinger på hvordan presentasjonene deres hadde vært. Dette både i forhold til innhold, arbeidsfordeling på gruppa og oppsett av selve presentasjonen med tanke på bruk av bilder, tekst og lignende.

31 En av gruppene i gang med sin presentasjon spørsmålsstillinger fra de andre elevene Da arbeidet med fremvisningen av power point presentasjonene over funnene av gamle jordbruksredskap i bygda vår var ferdig, så startet neste del av oppgaven. Problemstillingen vår var: Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Vi hadde nå funnet ut av første del av oppgaven. Nå startet arbeidet med å finne ut hvordan disse gamle jordbruksredskapene hadde utviklet seg frem til i dag. Vi startet med å lage en liste over de ulike funnene av gamle redskaper. Videre fant vi ut hvilke gårdsbruk vi skulle besøke, og vi fordelte arbeidsoppgaver på de enkelte gruppene. Før vi kunne dra ut på nye gårdsbesøk, så måtte vi skrive brev til de aktuelle gårdbrukerne for å forklare litt om oppgaven vår, høre om vi kunne komme på besøk, og avtale tidspunkt for besøk.

32 Besøk på gården hos Ole Morten Lunde Elevene som hadde ansvaret for å besøke Ole Morten Lunde skulle finne ut hvilke redskaper som i dag erstatter: hestegreie, ljå, børtre, sloge, krok for å henge gryte i og potetplog for hest. Elevene i gang med å intervjue Ole Morten Her fant elevene ut at han hadde erstatning for nesten alle disse redskapene. Det redskapet som han ikke hadde erstatning for var sloge. I bygda vår drives det ikke med kornproduksjon lengre, og det er derfor ingen redskaper her som erstatter denne. Der det dyrkes korn er nå dette redskapet erstattet av en skurtreskemaskin. Når det gjaldt ljåen, så hadde Ole Morten tre ulike redskaper som han brukte i dag i stedet. Det var plenklipper, slåmaskin for hånd og slåmaskin for traktor.

33 Besøk på gården hos Reidar Eriksen Elevgruppen som besøkte Reidar skulle finne ut hvilke redskaper som erstattet: understell til vogn, harv/knivharv, hestetruge, potetopptaker for traktor, hein, kirkevogn, spaknivharv og treskemaskin. Her fant de for eksempel ut at hestretruge var erstattet av breie traktorhjul eller tvillinghjul. Treskemaskin hadde han ikke erstatning for, men der en dyrker korn er det en skurtreskemaskin som har erstattet denne. De fant også ut at kirkevognen er nå erstattet med bil. Gjødselvogn Gjødselvognen hos Reidar er en bløtgjødselvogn, og erstatter det som tidligere var understell til vogn som ble trukket av hest.

34 Besøk på gården hos Ove Valberg Her skulle elevene finne ut hvilke redskaper som i dag erstatter: surrebjønn, hestestøtting, skrupresse, kornstaur, kvernstein, slipstein, såmaskin og plog for hest. Her fant de blant annet ut at både kornstaur og kvernstein ikke har noen tilsvarende redskaper i dag her i bygda. Igjen handler det om at det ikke drives med kornproduksjon her i dag. Kornstauren er erstattet av skurtreskemaskin, og kvernsteinen er erstattet av møller. Såmaskin for traktor Såmaskinen for traktor som Ove hadde erstatter det som tidligere var en ett frø, to rads såmaskin for hest. Den gamle såmaskinen hadde Peter Lie på sin gård. Ett frø, to rads såmaskin for hest

35 Besøk på gården hos Erling Ottermo På gården til Erling skulle elevene finne ut hva som i dag erstatter: slåmaskin, hesteplog, rive, sigd, traktorplog, hein, traktor med håndsveiv og tallerkengjødselspreder for hest. De fant erstatning for alle redskapene utenom sigd. Denne ble brukt til å slå korn med, og i og med at ingen driver med kornproduksjon i bygda vår nå, så var det ikke noe redskap som erstattet dette. Et av de redskapene som hadde forandret seg veldig mye som jordbruksredskap var riva. Denne er jo egentlig i dag ikke så veldig forskjellig fra de gamle rivene som var laget av tre. Den ser likedan ut, bare at den er laget av et annet materiale. I jordbrukssammenheng har imidlertid denne utviklet seg til å bli et stort og effektivt redskap med traktor som trekk kraft. Grasproduksjonen har gått fra å bli slått med ljå, raket sammen med rive og hengt opp på hesjer, til å bli slått med slåmaskin, raket sammen med samlerive for traktor, og enten lagt i rundball eller pakket i firkant høyballer. Samlerive for traktor

36 Fakta arbeid nye jordbruksredskap Etter at elevene hadde samlet inn all informasjon om de nye redskapene skulle de sette disse inn i flerkolonnenotat. Vi brukte da de samme punktene som de hadde i flerkolonnenotatene for de gamle jordbruksredskapene. En av elevgruppene i gang med sitt flerkolonnenotat Utvelging av bilder som skal brukes i faktaarbeidet

37 Sammenligning av gamle og nye jordbruksredskap Elevene hadde nå opplysninger om både de gamle og de nye jordbruksredskapene ført inn i flerkolonnenotater. Nå startet arbeidet med å sammenligne disse opplysningene for å få en oversikt over hva som hadde skjedd av endringer. Til dette arbeidet valgte vi også å bruke flerkolonnenotat, men nå med skjema som satte det gamle og det nye redskapet opp mot hverandre. Vi valgte også ut noen andre områder som overskrifter i kolonnenotatene for å kunne sammenligne de opplysningene vi ønsket å finne ut av. Elevene i arbeid med sammenligning av gamle og nye jordbruksredskap Ved å bruke dette oppsettet fikk elevene en god oversikt over hva som hadde skjedd på de ulike områdene i forhold til de ulike redskapene.

38 Sammenligningsskjema for gamle og nye jordbruksredskap Da elevene var ferdige med dette arbeidet skulle opplysningene om og bilder av de nye jordbruksredskapene settes inn i en power point presentasjon. Elevgruppe i gang med å lage power point over nye jordbruksredskaper

39 Etter at dette arbeidet var ferdig satte elevene i sammen de to presentasjonene de hadde laget. Det vil si både presentasjonen over gamle jordbruksredskap og presentasjonen av de nye jordbruks redskapene. Bilde av et nytt jordbruksredskap i power point presentasjonen Dette arbeidet ble gjort slik at først har de et bilde av det gamle jordbruksredskapet med tilhørende faktaopplysninger. Neste bilde i power point presentasjonen viser så det nye jordbruksredskapet som erstatter det gamle med tilhørende faktaopplysninger. Ved å sette presentasjonen opp på den måten ble det lett å se og finne ut hvordan de gamle redskapene hadde forandret seg frem til i dag. Da disse presentasjonene var ferdige startet elevene med å gjennomgå og diskutere sammenligningsskjemaene som de hadde laget. Dette ble først gjort i gruppene, og så ble det tatt i felles klasse. Her fikk vi diskutert mye rundt hva som hadde skjedd av forandringer med jordbruksredskapene i forhold til de områdene vi hadde sett på.

40 En av elevgruppene presenterer sine funn for klassene Skjemaene for sammenligning presentasjon for klassene

41 Dette har vi funnet ut Gamle jordbruksredskap i bygda vår hva finnes, og hvordan har disse utviklet seg frem til i dag? Da arbeidet med å finne ut og kartlegge opplysninger om de gamle og de nye jordbruksredskapene var ferdig startet jobben med å se på hva vi egentlig hadde funnet ut i forhold til det vi hadde tenkt da vi startet på oppgaven. Vi gikk da tilbake til hypotesene for å oppsummere i forhold til disse. Videre så vi på hva vi egentlig hadde funnet ut, hva vi hadde lært, og om det var noe vi kunne ha gjort annerledes i oppgaven for at den kunne ha blitt bedre. En av elevgruppene i gang med å oppsummere i forhold til hypotesene

42 Vi tror at før ble redskapene dratt av mennesker og dyr, nå blir de dratt av traktor Konklusjon: Vi har funnet ut at før ble redskapene for det meste dratt av hest. Noen redskaper ble brukt med håndkraft fra mennesker. Nå blir nesten alle redskapene dratt av traktor eller andre motoriserte kjøretøy, men det er også noen redskaper som går på strøm. Vi kan derfor si at denne hypotesen var rett. Vi tror at de gamle redskapene har utviklet seg slik at vi bruker mer elektronikk nå enn før Konklusjon: Vi har funnet ut de redskapene som brukes i jordbruket nå bruker bensin, diesel, strøm og elektronikk. Det er også fortsatt noen redskaper som brukes av menneskene uten elektronikk, men dette er bare noen få. Vi kan derfor si at denne hypotesen er nesten helt rett. Gruppearbeid oppsummering rundt hypotesene vi laget

43 Før i tiden brukte de mye muskler for å arbeide med redskapene, nå trenger vi ikke det for vi har motoriserte kjøretøy Konklusjon: Vi har funnet ut at før i gamle dager brukte menneskene musklene mye når de skulle jobbe med redskapene, de brukte håndkraft. Dette førte ofte til at menneskene ble ødelagt i kroppen, og kunne ikke jobbe så mye etter ganske mange år. Det var da ikke funnet opp elektriske verktøy eller andre redskaper som var motoriserte. Ofte måtte barna hjelpe til på gården. De motoriserte kjøretøyene er mye mer farlige enn de gamle jordbruksredskapene. Hypotesen vår er ganske rett, men vi hadde ikke tenkt på at noen av redskapene i dag er elektriske, og ikke bare motoriserte. Vi tror at materialene som redskapene ble laget av har forandret seg. Før brukte de mye tre, nå bruker vi metall Konklusjon: Vi har funnet ut at de gamle redskapene for det meste var laget av tre, men noen redskaper var også laget av stein, lær og metall. I dag er redskapene for det meste laget av metall, jern, stål, gummi, plast, glassfiber og glass. Denne hypotesen er bare litt rett. De brukte flere typer materialer i gamle dager enn det vi trodde, og mange flere materialer nå enn det vi trodde. Etter oppsummeringen av hypotesene diskuterte elevene spørsmålet: Hva er det egentlig som har skjedd med de ulike redskapene hva er forandret, er det noe som er likens? De oppsummerte følgende: Det er mye som er forandret. I gamle dager var redskapene for det meste laget av tre. De var som regel hjemmelaget, og de kunne repareres hvis noe ble ødelagt. De redskapene som var kjøpt var laget i Norge. Nå er redskapene for det meste laget av jern, metall, stål, glass og gummi. Redskapene er laget på fabrikker, og mange av redskapene lages på fabrikker i andre land og importeres til Norge. De nye redskapene er også farligere enn de gamle. De er større og tyngre, og de går mye fortere.

44 Elevene har videre oppsummert følgende: Vi har funnet noen redskaper som vi ser utviklingen på gjennom flere deler. For eksempel de redskapene som ble brukt til korn. I gamle dager var det mange små gårdsbruk i bygda vår, og alle disse dyrket noe korn som de brukte til mat. På gården til Lilly Bach fant vi sigd, kornstaur og sloge, og vi fikk se hvordan disse ble brukt. På en annen gård fant vi en kvernstein, og vi fikk vite at i gamle dager var det fem kverner i bygda vår som sto i elvene rundt omkring. Den som var på gården til Ove Valberg hadde stått i Veddingselva, der det tidligere hadde vært to kverner. Hit kom de fra gårdene for å få malt opp kornet de hadde dyrket. På gården til Peter Lie fikk vi se en gammel treskemaskin og hvordan denne fungerte. Nå vet vi at dette arbeidet gjøres med en skurtresker og at kornet blir kjørt til store møller. Det har også vært artig å se hvordan riven har forandret seg i arbeidet på gårdene. Selv om riven slik den så ut før og nå ikke har forandret seg så mye, så har den forandret seg veldig mye i det arbeidet som gjøres på gårdene. Før var riven laget av tre, nå er det store maskiner som har traktor som trekk kraft. Måten de tok vare på foret før og nå har også forandret seg. På gården til Peter brukte de før å henge gresset opp på hesjer, dette arbeidet ble gjort med rive som hjelpemiddel. Nå bruker de traktor og samlerive for traktor, og har gresset i rundballer eller pakker det i firkant baller. Rive Hesjer på Otting gård

45 Pakking av gress i firkantballer på Otting gård Samlerive til traktor

46 Vi har lært veldig mye om hvordan redskapene var i gamle dager, og hvordan disse har forandret seg til i dag. Vi har funnet ut hvordan redskapene har utviklet seg og hvordan de ble brukt og fungerte. Vi har også funnet ut hvilken trekk kraft redskapene brukte før og nå, og at dette har forandret seg mye. Vi har også lært mye om hvordan de hadde det i gamle dager på gårdene. Før i tiden var det mye som krevdes av ungene, for de måtte jobbe for maten, det var ikke bare å dra til butikken slik som nå. Det er oppfunnet veldig mye nytt i forhold til jordbruksredskapene fra de eldste vi har sett på og frem til i dag. Vi fant også ut at det var mange flere slags gamle redskaper i bygda vår enn det vi trodde på forhånd. Vi kunne ha gjort noe annerledes i denne oppgaven for at den skulle ha blitt bedre. Oppgaven vår var å finne ut hvilke gamle jordbruksredskaper som finnes i bygda vår. Her valgte vi å besøke fem forskjellige gårdsbruk. Vi fant veldig mange ulike redskaper, men det kan godt hende at det er mange flere. For å ha funnet ut dette måtte vi ha sendt brev ut til alle i bygda vår, og besøkt alle som hadde gamle redskaper. På en del av redskapene fikk vi ikke vite alle opplysningene vi spurte om, her kunne vi har jobbet enda mer for å få så mange opplysninger som mulig. Vi fikk et spørsmål fra Peter etter at vi hadde vært på besøk på gården hos han. Han hadde noen redskaper som hadde smørenipler. Han lurte på om vi kunne finne ut hvem som oppfant smørenipler og når de ble oppfunnet. Til dette arbeidet brukte vi internett og søkte i oppfinner register. Det var veldig vanskelig å finne ut av dette, men vi fant en side med patenter på dette. Vi var ikke helt sikre på om dette var rett, så vi spurte en oppfinner som vi kjenner om han kunne hjelpe oss. Vi fant da ut følgende: Patentet på smørenipler ble tilkjent Oscar U Zerk i januar Dette fant vi ut ved å søke med engelsk søkeord på smørenipler i patentsøkermotorer.

47 Hvis vi ikke hadde hatt traktoren hvordan kunne noen av de gamle jordbruksredskapene ha virket og sett ut i dag? Nå var vi egentlig ferdig med selve forskningsoppgaven slik som vi hadde satt den opp etter problemstillingen. Vi valgte imidlertid å gjøre enda mer ut av denne. Vi fant ut at det hadde vært veldig interessant å se på hvordan de gamle jordbruksredskapene kunne ha sett ut i dag hvis vi ikke hadde hatt traktoren. Vi bestemte oss derfor for å velge ut fem av de gamle redskapene og finne opp disse på nytt uten bruk av traktor som trekk kraft. Til dette arbeidet fikk vi hjelp av oppfinner og gründer Jan Frode Haugaløkken. Vi fikk også hjelp av en industridesigner til å tegne opp våre tegninger på skikkelig. Før vi startet med dette arbeidet måtte vi se på ulike energi kilder. Her jobbet vi i grupper og presenterte arbeidet for hverandre etterpå. Vi jobbet med følgende energikilder: solenergi, vannkraft, vindkraft, jordvarme og bioenergi, fossilt brensel og atomkraft.

48 Elever i arbeid med energikilden vindkraft Elever i arbeid med energikilden vannkraft

49 Fossilt brensel laging av frifromkart Ferdig friformkart fossilt brensel

50 Presentasjon av friformkart om solenergi For å arbeide med oppfinnelsene ble elevene delt inn i fem grupper, og de fikk fem ulike redskaper som de skulle jobbe med, et redskap til hver gruppe. De redskapene som var plukket ut var: høyvender for hest, tallerken gjødselspreder for hest, ett frø to rads såmaskin på trollramme for hest, plog for hest og rive. Elevene jobbet først en tid i gruppene, de diskuterte da rundt hvordan dette redskapet kunne se ut, og hvilken energi kilde de skulle bruke.

51 En av gruppene i gang med sitt arbeid Etter at de hadde begynt å få en mening om hvordan dette redskapet kunne se ut, og skulle brukes var de fremme og presenterte sine tanker for de andre elevene. Gruppene fikk da også tilbakemeldinger fra de andre på hva de syns, og elevene kunne komme med forslag til hvordan gruppen kunne arbeide videre med sin oppfinnelse.

52 En av gruppene presenterer det de har tenkt og tegnet ned for de andre elevene i klassen Da elevene var ferdige med å tegne opp, skrive forklaringer og beskrivelser ble disse gjennomgått på nytt. Vi så nå at de fleste gruppene hadde endt opp med maskiner som egentlig var ganske like traktoren. Oppdraget var å finne ut hvordan dette redskapet kunne ha sett ut i dag hvis vi ikke hadde hatt traktoren. Vi tok derfor en diskusjon rundt dette, og bestemte oss for å jobbe med de ulike oppfinnelsene en runde til. De voksne bestemte at de skulle vinkle oppgaven litt annerledes. I stedet for bare å fokusere på redskapet og energikilden, så skulle vi vinkle oppgaven til : er det andre måter vi kan pløye åkeren på enn det vi vet om nå ( dette til de som hadde om plog). De andre oppgavene skulle vinkles på sammen måte. Vi startet derfor arbeidet med denne oppgaven på nytt med en felles gjennomgang av de ulike redskapene som gruppene hadde om, og vinklet det slik vi hadde tenkt. Dette medførte en helt annen arbeidsmåte hos elevene, og de jobbet frem veldig spennende løsninger på problemstillingene. Gjennom arbeidet kom vi også inn på emner som jordbruksareal, matproduksjonen i verden og andre spennende områder som hadde

53 med jordbruk å gjøre. Etter at denne runden var ferdig ble tegningene med forklaringer levert til oppfinner Jan Frode Haugaløkken. Han skulle bearbeide tegningene før de skulle sendes til industridesigneren. Da Haugaløkken var ferdig med bearbeidingen av tegningene kom han opp på skolen og gjennomgikk dette sammen med elevene. Det var viktig at de var enig i det han hadde tegnet opp og at han hadde tegnet riktig etter hvordan elevene hadde tenkt at redskapet skulle se ut og virke. Etter at de hadde blitt enige om hvordan tegningene skulle være ble disse så sendt videre til industridesigneren. Alle tegningene ligger som vedlegg bak i rapporten. Elevenes tegning av sin ide underjordisk gjødseltunell

54 Haugaløkkens tegning av elevideen Industridesigners tegning av elevideen

55 Fortell til andre Skolen er 75 år i 2014, og i den forbindelse skal vi ha en åpen dag med utstilling. Vi vil da lage en presentasjonsvegg av det vi har jobbet med i denne oppgaven, med tekst og bilder. Vi skal også vise frem power point presentasjonen vi har laget. I tillegg kommer vi til å kontakte de to lokalavisene vi har for å fortelle om hva vi har jobbet med, og hva vi har funnet ut. Vi har videre tenkt å kontakte ordføreren for å høre om vi kan få presentere det vi har jobbet med på et kommunestyremøte. Administrasjonssjef, ordfører og oppvekst og kultursjef vil motta hver sine rapporter av oppgaven. Elever i arbeid med power point presentasjonen