Kv ern eribyg da v år

Transkript

1 Kv ern eribyg da v år En faktabok skrevet av elevene ved Tverlandet skole 2014/2015

2 Forord Denne faktaboka er laget av elevene ved Tverlandet skole. Bakgrunnen for boka er de opplysningene elevene har funnet i sin forskningsoppgave om kverner i bygda. Resultatet av forskningsoppgaven ga oss mange og gode opplysninger om hvor det har vært kverner i bygda vår. I arbeidet med denne forskningsoppgaven har vi fått vite om kvernene som var i bygda, og det kom frem at det ikke er så mange andre som vet det vi har funnet ut. Vi valgte derfor å lage denne faktaboka slik at disse opplysningene blir tatt vare på, og kan være til hjelp for andre i fremtiden. Faktaboka inneholder de fakta som vi har klart å finne ut av i forhold til de kvernene som var i bygda vår. Vi må ta forbehold om at ikke alle opplysningene er helt sikre, noe av det vi har fått vite er slik en tror det har vært. Faktaboka inneholder fakta om følgende kverner: Kverna på Forsland Kverna på Nyland Kvernene på Valberg Kvernene på Otting Kverna på Lading Kart over kvernplassene Vi takker Karstein Albertsen, Trond Erik Gärtner, Sigmund og Astrid Andreassen, Ole Johan Valberg, Ove Valberg, Lars Otting, Ole Lunde, Lilly Bach, Jan Magnus Olsen, Inge Larsen og Jorunn Antonsen for at vi fikk intervjue dem slik at vi fikk samlet opplysninger til forskningsoppgaven. Vi har også hatt stor hjelp fra opplysninger om kverner i Leirfjord, samlet inn av Kåre Hjartland.

3 Kverna på Forsland Kverna på Forsland sto på berget som ligger opp mot åkeren Kverna ble eid av tre gårder. Petter murer eide yttergården som var hovedgården. De andre gårdene ble eid av Ola Rasmusso (Rasmussen) og Torvald Jonsso (Johanessen), han hadde tinglyst rett til vei og kvernstøe på Ole Rasmussen`s eiendom. Nå er dette Karstein Albertsen sin eiendom.

4 Påstein til kverna på Forland Puinstein til kverna på Forsland Karstein tok vare på kvernsteinene for mange år siden. Nå står de oppe ved gammel-huset til Karstein. Vi vet ikke hvem som bygde kverna. Kverna er kanskje år gammel. Karstein mener at kverna var sist i bruk på slutten av 1800 tallet, mulig rundt Her sto fjøsen på gården Her ble det dyrket korn

5 Kverna på Nyland Kverna i denne bekken stod på venstre siden av bekken på bildet.

6 Kverna ble eid av Anders Grønbech og Bertin Jenssen. Kverna lå rett nedenfor veien på en berghylle i bekken som kommer fra Remma br.nr.1 og renner ut i Nylandselva. Hovedgården til denne kverna var Remma gård som du ser på bildet. De dyrket kornet sitt på åkeren nedenfor huset sitt på Remma gård.

7 Kverna på Valberg Kverna som tilhørte Valberg gård rant vest for husene på gården til Ove Valberg (nå bak fjøsen) og endte i elva. Bekken er nå delvis borte, den er lagt i rør. Ole Johan Valberg visste ikke at det hadde vært en kvern i denne bekken før vi fortalte han det. Han fortalte at de har en liten kvernstein på gården som da kanskje kommer fra denne kverna. Deler av bekken der bekke kverna sto, er nå lagt i rør

8 Vi tror det er omtrent her bekkekverna sto

9 Den som eide denne kverna var trolig Ole Johansen (oldefaren til Ole Johan Valberg). Han eide også kverna i Valbergselva gbr. nr.71.1 Bekken på bildet har blitt lagt i rør. Det er åker der bekken tidligere rant ned til havet. Vi tror kverna sto på området med berg nederst til høyre på bildet

10 På disse åkrene ble det dyrket korn, som havre og bygg. Denne kverna har neppe vært i bruk siden midten av 1800 tallet.

11 Kverna på Valberg gård Kverna lå rett nedenfor husene på gården til Ove Valberg (det blåe huset gammelstua på gården) på Valberg siden av Valbergselva. En mener at kverna sto her Den siste som eide kverna het Andreas Ås Sørensen. Han var bonde og lærer, født i ca Han malte korn for andre folk. Han overtok nye, ubrukte kvernsteiner fra Peder Johan Zahl Jakobsen Hjartland. Disse steinene viste seg å være for store for vannføringen i elva. De ble derfor liggende ubrukt lenge nede ved elva, inntil de ble overtatt av Torolf Mørk, Leland i ca Gården på Valberg ble delt i to i De som bodde på husmannsplassene kunne få kornet malt på kverna som tilhørte gården. Gården drev også med leiekverning til de som ikke hadde kvern selv. I 1883 fikk nabogården (gården som tilhørte Otto Kibsgård) rett til å bruke kvernen. Dette står skrevet i gangforretningen. Kverna var bygd av stein og treverk.

12 Det eneste som er igjen av kverna i dag er to kvernsteiner. Den ene kvernsteinen skal befinne seg hos Årlaug Jåstad, og den andre kvernsteinen er hos Ove Valberg, det er puinsteinen. Dette er puinsteinen til kverna på Valberg

13 Kverna på Vedding gård Denne kverna sto også i Valbergselva, men på andre siden av elva, det vil si Vedding siden av elva. I berget ved elva står det enda en jernbolt som en mener viser helt nøyaktig hvor kverna har stått. Dette er restene av jernbolten fra kverna på Vedding gård Denne plassen ble kalt for Mølnhusneset.

14 Kverna ble eid av Ole Johansen og kona Pernille Jonsdatter. Denne kverna har vært i drift til ca år Fossen der jernbolten er festet i berget Området rundt fossen der kverna på Vedding har stått

15 Kverna på Otting Kverna på Otting gnr 74/1 var like nedfor brua som går over Ottings elva i dag, men den var på Otting siden av elva. Han som eide kverna het Ole Ivarsen Otting, kverna ble senere eid av Edvarth Eliassen. På Otting siden av elva fant vi to kvernsteiner der man kan se både påstein og punnstein

16 Kverna var i drift rundt Den kan ha vært i bruk senere, men det har vi ingen informasjon om. Kvernhusene var ganske små, og det var to kvernsteiner i hvert kvernhus. Her har vi løftet opp påsteinen for å se på punnsteinen,

17 Kverna på Otting Kverna på Otting gnr 74/2 ble eid av Anders Pedersen Otting. Den sto på Otting siden av Ottings elva, der var det to kverner i samme foss. Denne kverna sto vegg i vegg med kverna fra gnr 74/1. Her har den ene kverna på Otting stått, dette er rester etter muren på kvernhuset. Nedenfor muren lå det rester av kvernsteiner.

18 Det ble sagt at de to kvernene gikk i helt forskjellig tempo, og at den raskeste skravlet: skrokko på karn, skrokko på karn, mens den om gikk sakte og mumlet: to om leiven, to om leiven. Han som eide den kverna som sa skrokko på karn var raus, for en skrokke er en leiv,og det betydde at en person fikk en leiv. Han som eide den som sa to om leiven var gnien, der måtte to personer deles om en leiv. Her har de dyrket korn i Dagsvik, som ble tresket på den ene Dagsvik kverna.

19 Det var to kverner til i Ottingselva, de sto på Dagsvik siden av elva og ble brukt av gårdene i Dagsvika. En vet ikke helt nøyaktig hvor disse kvernene har stått. Det er ikke funnet noen rester fra disse kvernene som kan fortelle oss det. Ole Lunde har vist oss området der en tror at disse to kvernene kan ha stått. Området der en tror at de to kvernene tilhørende gårdene i Dagsvik kan ha stått

20 Kverna på Lading Dette bildet viser hvor kverna lå. Der det er mye stein i forgrunnen, lå den. Anders Eriksen, født ca 1830, hadde ei kvern med vannhjul i en bekk rett nord for husene på gården. Kverna var ikke stor, kanskje brukt som håndkvern. Kverna var laget av tre (gran) som antageligvis ble hentet fra Vefsn. Det kunne være litt stål på kverna også. Denne kverna kunne alle på Lading bruke.

21 Her ser vi begge kvernsteinene som ble brukt i kverna på Lading. Disse kvernsteinene henger på fjøsveggen, hos Inge Larsen. Dette bildet viser hvor bekken ble demmet opp, for å få nok vannføring til kverna

22 Bekken som kverna lå i, er regulert vekk og lagt i rør i dag. Det vil si at den er lagt i rør med masse jord oppå. Dette er bildet av muren til kvernhuset. De som ikke hadde kvern kunne bruke den når det var nødvendig. Kverna ble brukt på høsten, for da var kornet tørket og kunne males. Bygg og havre ble mest brukt, de brukte melet til å lage brød og bakevarer.

23

24

25