Stedsnavn på Sandå Årets nysgjerrigper 2013

Transkript

1 Stedsnavn på Sandå Innlevert av 7. klasse ved Neverdal skole (Meløy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2013

2 Klassen har vært med å lage flere rapporter til Nysgjerrigper i løpet av årene. I fjor laget vi bok om krigen på Neverdal sammen med flere andre klasser på skolen, da ble vi klar over at eldre mennesker brukte mange navn som vi ikke kunne fra før. Vi fikk lyst å forske på dette. Denne forskningen fører til at vi også i år må skrive bok, denne gangen om alle de stedsnavnene vi har funnet i byda vår. Vår rapport er deler av vår forskning til boka som vi i sjuende klasse skriver sammen med første, andre og fjerde klasse. Kos deg med lesingen! Ansvarlig veileder: Jon Arild Israelsen Assisterende veiledere: Ingeborg Johannessen, Ingeborg Johannessen Antall deltagere (elever): 12 Innlevert dato: Deltagere: Linea N., Kamilla B., Henriette L., Marthe N., Ingrid N., Philip O., Anne-Gina M., Tiril S., Alexander E S., Emilie W., Celine S., Marie R. 2

3 Dette lurer jeg på Stedsnavn i Neverdal (7. klasse) Hvorfor er det slik Hvorfor er det så mange navn på Neverdal? Eksempel på navn - og hva de kan bety Kom det noen nye navn under krigen? Legg en plan Vi kan sende ut kart over Neverdal og få folk vi kjenner til å sette inn navn i kartet: Vi kan lese noe som andre har skrevet: Vi kan spørre folk: Vi må finne ut om hvilke stedsnavn som finnes på Sandå: Ut å hente opplysninger Tilbakemeldinger på kartene som ble sendt ut til familiene: Tove Neverdals rapport intevju med Widar og Johan-Arne Sandaa Intervju med Peder Nygård Dette har jeg funnet ut Ekstremt mange navn Navn til forskjellig som forteller om livet Hvordan er hva? Kom det noen nye navn under krigen? Fortell til andre Aviser og bok 3

4 Dette lurer jeg på Stedsnavn i Neverdal (7. klasse) Hvorfor heter plassene på Neverdal det de heter? Hvor er stedsnavnene? Hvor kommer navnene fra, hvorfor heter det det det heter? (Koffør heit da da da heite?) Hvorfor er det så mange navn - bygda er jo ikke så stor... Hva betyr de rare navnene? Hvor mange navn klarer vi å finne på Neverdal? Når ble navnene laget? Hvem laget navnene? Hvorfor ble navnene laget? 4

5 Hvorfor er det slik Hvorfor er det så mange navn på Neverdal? Grunnen for at det er så mange navn på plasser på Neverdal, er at hvis plassene ikke hadde navn ville ikke folk vite hvor de bodde og hvor de skulle. På noen av plassene måtte de fiske og andre plasser gikk de bare på tur. Mange navn er jo der fordi at hvis jeg for eksempel skal på Åsen må den nesten ha et navn, hvis ikke sier jeg bare jeg drar til det stedet uten at jeg vet hvor jeg er. Andre navn har nok blitt til fordi det bodde noen der en gang: Vi tror at Hjørdisfjæra heter det den heter fordi at det var en dame som het Hjørdis eide den før. Grunnen til at det heter så mye rart på Neverdal er sikkert at før i tida gikk folk rund om kring på rare plasser å laget navn på de rare plassene fordi de måtte være der av en eller annen grunn Eksempel på navn - og hva de kan bety Vi tror stedet Neverdal heter det fordi det var en dal, og det er masse bjørketrær med never der. Hesteveien heter hesteveien fordi det gikk hester der. Korsveien heter det pga. det så ut som et kors. Kråkvika heter det pga. det er mange kråker der. Stranden heter stranden fordi det er en strand der. Pålsteinen heter Pålsteinen fordi at en mann som het Pål brukte å stå på steinen og se mot sør Vi tror at det heter Myren fordi at det er myr der. Mathaugen heter det fordi de lagret mat der i gamle dager. Fjellmyra heter dette fordi det er ei myr opp mot et fjell. Bjørnneset: Det heter det fordi de trodde det var bjørn der. Kanskje de hadde sett bjørnespor der, eller kanskje en bjørn? Kunne det vært en mann som het Bjørn som bodde der? Spalandet: Badeland med spa? En plass der vi spar med en spade. Vi spar for å bygge noe med sand. Eller kanskje de grov ned noe - en skatt? Andskjæret: Et skjær med masse ender på? Svahella: Kan det være ei helle som er svai? Grønntuva heter det fordi at det er grønn skog der Møllnåga og Tønderåga er det samme: Vi tror det var ei mølle der og en mann som het Tønder som bodde der. Vi tror at mølla ikke er der enda. Vi tror det var to steiner der som man legger bygget i i et hull så klemmer vi steinene sammen så blir kornet kvernet. 5

6 Kom det noen nye navn under krigen? Hvorfor er det så mange navn? Kanskje var det slik at når tyskerene kom til Neverdal under andre verdenskrig ga de nye navn til stedene. Dette lurer vi på fordi vi skrev bok om krigen i fjor. 6

7 Legg en plan for undersøkelsen Vi kan sende ut kart over Neverdal og få folk vi kjenner til å sette inn navn i kartet: Hvis familiene kan sette inn stedsnavn på kartet vil vi få vite om det er mange navn, og hvor stedene er. Vi kan lese noe som andre har skrevet: Vi har hørt og funnet ut at en lærer vi hadde før som heter Tove Neverdal har skrevet en skoleoppgave på lærerskola om stedsnavn i Neverdal. Vi kan spørre folk: Forrige skoleår deltok vi også i nysgjerrigper. Da laget vi en rapport om "Krigen på Neverdal". Arbeidet ble også til ei bok som er blitt solgt i nesten 1000 eksemplarer etterpå. Arbeidsmetoden vår da var å gå på besøk i bygda og intervjue eldre folk som hadde mange minner fra krigsårene. Vi bestemte oss derfor for å gjøre noe lignende i år. Dette er noen av forslagene i klassen på hvordan vi kunne finne ut om gamle stedsnavn på Neverdal: Ingrid: Dra til gamle folk å spørre hva stedene het da de var ung og hvis de stedene har endret navn kan vi spørre hvorfor de ble endret og hvorfor akkurat til det navnet. Emilie: Vi kan dra på grupper til de forskjelige plassene å se om det er noe som kan ha med navnene å gjøre. Tiril: Jeg foreslår at vi besøker gamle mennesker og spør hva de forskjelige stedene het før i tiden. Marie: Vi spør de gamle, de vet jo sikkert hvordan stedene fikk navnene og hva de het før i gamledager Vi må finne ut om hvilke stedsnavn som finnes på Sandå: Vi ble etterhvert klar over at det er utrolig mange navn på Neverdal. Noen andre klasser på skolen er også med og forker på dette. Vi bestemmer oss for å konsentrere oss om den delen av Neverdal som heter Sandå. 7

8 Ut for å hente opplysninger Tilbakemeldinger på kartene som ble sendt ut til familiene: Vi sendte ut kart til familiene på Neverdal. Dette ble også gjort i de andre klassene som er med og forsker på stedsnavn på Neverdal. Noen av lærererne samlet sammen alle navnene og satte dem inn på et kart. I denne lille bygda som er bare tre kilometer lang i tillegg til litt skog og fjell fant vi over 120 stedsnavn. Tove Neverdals rapport En lærer vi hadde før, Tove Neverdal, har skrevet en oppgave om stedsnavn på Neverdal i Rapporten var skrevet på gammedags nynorsk og vi skjønte ikke så mye av den. Klassen brukte noen norsktimer til å oversette rapporten slik at vi kunne forstå den. Rapporten har gitt oss masse informasjon om mange navn i Neverdal. Rapporten ligger som vedlegg 1 til oppgaven. intevju med Widar og Johan-Arne Sandaa Widar og Johan-Arne er to brødre som har bodd på Sandå i hele sitt liv. De er litt over 70 år og kan mange navn i området. De var på besøk i klassen og vi intervjuet dem i en time. Til slutt var de med oss på en tur og viste oss rundt slik at vi kunne ta bilder av noen av plassene som vi har skrevet om. Widar og Johan Arne Sandaa ble intervjuet med diktafon. Avskrift av intervjuet ligger som vedlegg 2 til rapporten. Intervju med Peder Nygård Vi har vært hjemme hos Peder Nygård og snakket med ham. Peder er 97 år og har bodd på Sandå hele livet. Han hadde masse å fortelle om plassene som vi har skrevet om. 8

9 Storhoppbakken lå til venstre for lysmasten mitt i bildet, litjhoppbakken til høyre 9

10 Philip og Alexander på Kvilarstein - rart å tenke på at torvbørene var like tunge som Philip. 10

11 Kvilarstein 11

12 Jentene prøver seg også på gammeldags "torvbæring" 12

13 Klassen under Storstein I enden av plantefeltet lå Rypskogennan. 13

14 Jentene i Tønderåga, Ditlevelva, Møllnåga. Her stod det en gang ei kornmølle. 14

15 Fra høyt oppi Sandådalen, over flaggstanga, måtte de gå for å finne ved. Veden hadde sånn fart på løpestrengene at jernkrokene noen gang ble svidd av. Til slutt kom vi oss på Hjørdisfjæra - en kjent plass for alle sammen i klassen 15

16 Litt kaldt den 29. april Hjørdis sitt navn finner man mange plasser på Sandå. Hun var tjenestepike i Fonndalhuset for ca år siden. 16

17 Dette har jeg funnet ut Ekstremt mange navn Vi har funnet ut at det er ekstremt mange navn på Neverdal. Vi har funnet mange av dem, men det er fortsatt noen navn vi neppe kommer til å få vite om, men vi får ihvertfall skrevet ned ganske mange før de forsvinner. Noe vi har lært fra vårt forrige prosjekt er at kildene ikke er der for alltid. mange av de vi intervjuet om krigen på Neverdal døde kort tid etter at boka ble publisert. Det er litt sånn med dette prosjektet også, det er om å gjøre å få funnet så mange navn som mulig før de som fortsatt kan dem forsvinner. Navnene som vi har funnet har nesten blitt visket ut fra det moderne ordforrådet og siden ingen da bruker navnene lenger er det stor fare for at de blir glemt. Det er derfor at vi velger å skrive ned alle navnene og plassene. Alle navnene og plassene har hatt stor betydning for livene til folk i mange år, men nå er de nesten blitt visket ut fra manns minne. Navn til forskjellig som forteller om livet Noen navn har med arbeid å gjøre: For eksempel Møllnåga, Slotte, Rypskogennan og kvilarstein. Andre navn har med fritid og hygge å gjøre: For eksempel Storhoppbakken og Litjhoppbakken. Også er det noen navn som forteller om folk som har bodd her: For eksempel Tønderåga og Hjørdisfjæra. Hvordan er hva? Vi har funnet hva mange av stedene heter og hva navnene betyr. Mange av navnene forteller om noe som er der, for eksempel rypskogendan der di fanget ryper, kvilarsteinen der de måtte hvile med sine tunge sekker med torv eller slottet der de slo høy på somrene. Vi har også funnet mange navn vi ikke ante fantes. Vi har lært mye om de forskjellige navnene. Vi har funnet ut at et sted kan ha flere navn, og at stedet kan skifte navn i løpet av årene. For eksempel Møllnåga som Peder Nygård (98) kaller for Tønderåga, samtidig som han forteller at Tønder bygde en mølle der. Widar og Johan-Arne Sandå som er i 70-åra kaller den samme elva for Ditlev-elva. Ditlev var sønnen til Tønder. Det interresante er at i klassen vår var det nesten ingen som visste at det er en elv er, og ingen ante noe om at den hadde et navn. Kom det noen nye navn under krigen? 17

18 Det virker ikke som om det kom noen nye navn på steder i Neverdal under krigen unntatt steder som ble bygget av tyskerne som bunkersen og stortunnelen. 18

19 Fortell til andre Aviser og bok Vi har fått fortalt om vår forskning gjennom 6. klasses skoleavis, "Neverdalsnytt". Lokalavisene Framtia og Meløyavisa har også hatt artikler om vår forskning på stedsnavn. Og akkurat nå i dag da rapporten skulle leveres ringte Avisa Nordland, Nordlands største avis og ville ha et intervju med oss om prosjektet. Det største del av denne delen av prosjektet begynner nå i mai. Neverdal skole samler sammen all forskningen fra alle klassene på stedsnavn i vinter til ei ny bok som kommer ut før sommeren. 19

20 Vedlegg Vedlegg på Internett Vedlegg 1 Oversettelse av Tove Neverdals rapport Vedlegg 2 Intervju med Widar og Johan Arne 20