Litt om Edvard Munch for de minste barna

Transkript

1 Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte mange bilder, men han eide også veldig mange bilder selv. Munch var nemlig svært glad i bildene sine. Han hadde ingen barn, og kalte bildene for barna sine. Da han ble gammel tenkte han mye på hva som kom til å skje med bildene etter at han var død. Edvard Munch bestemte seg for at han ville gi alle bildene sine til Oslo by. Det var mange bilder. Dette var en flott gave og det ble bestemt at det skulle bygges et eget hus de kunne være i et museum hvor alle som hadde lyst kunne komme og se dem. Derfor ble Munch-museet bygget. Kort biografi Edvard Munch ble født for over hundre år siden i Den gangen fantes verken biler eller fly. Menneskene hadde heller ikke strøm inne i husene sine sånn som vi har i dag. For å få lys måtte de bruke stearinlys og parafinlamper. De hadde ikke kino og ikke fjernsyn. Det var mye som var forskjellig fra hvordan vi har det i dag. Da Edvard Munch var barn bodde han på Grünerløkka i Oslo, eller Kristiania som byen het den gangen, sammen med mor og far og fire søsken. Moren het Laura og faren het Christian. Han hadde en eldre søster som het Sofie. Hun var et år eldre enn Edvard. Etter Edvard kom lillebroren Andreas, lillesøsteren Laura og til sist lillesøster Inger. Da Edvard var liten gutt var det mest storesøsteren Sofie han lekte med. De var nesten like gamle, det var bare et år i mellom dem. Alle barna var glade i å tegne og male. Ofte satt de sammen om kveldene omkring et stort bord i stuen og laget bilder. Mens barna tegnet, leste gjerne faren høyt for dem. Han var veldig flink til å fortelle spennende eventyr og historier også spøkelseshistorier. Barna hadde en berømt onkel som het Peder Andreas Munch. Han hadde blitt berømt fordi han skrev bøker om ting som hadde hendt før. Barna elsket at faren leste høyt fra onkelens historiebøker. 1

2 Faren til Edvard var lege og hadde mye å gjøre med pasientene. Faren trodde veldig sterkt på Gud, og han kunne derfor være litt streng noen ganger. Men selv om faren kunne være streng, var Edvard veldig glad i ham. Christian Munch, korpslege, ca Da Edvard var fem år gammel hendte noe forferdelig trist i familien, som han aldri kom til å glemme. Moren døde av en farlig sykdom som heter tuberkulose. Den gangen fantes det ikke medisiner som kunne hjelpe henne med å bli frisk. Noen år senere døde også storesøsteren Sofie av akkurat den samme sykdommen. Her sitter moren Laura med de fem barna; til høyre står Edvard foran lillesøster Laura, til venstre står storesøster Sophie foran broren Andreas, på fanget sitter den yngste søsteren Inger. Edvard er fem år på fotografiet. 2

3 Da moren døde, flyttet tante Karen inn i familien for å ta seg av barna. Tante Karen var morens søster. Edvard Munch ble svært glad i henne. Med tante Karen kunne han snakke med om alle ting! Maleriet Karen Bjølstad 1888 Da Edvard var 17 år gammel, bestemte han seg for å bli maler. Det var ikke faren glad for. Han mente det var mye lurere å bli ingeniør eller noe slikt. Men tante Karen mente at han som var så flink til å tegne måtte få lov til å prøve, og dermed fikk han lov til å begynne på det de kalte for Tegneskolen. Edvard malte mange små bilder av familien. Han malte tante Karen i gyngestolen med et håndarbeid, faren som leste avisen eller sov middag og broren som var opptatt av leksene. Maleriet Christian Munch i sofahjørnet

4 Av og til rodde Edvard Munch også ut på Akerselva og satt i båten og malte det han så omkring seg. Disse bildene prøvde han å få til å ligne så mye som mulig på virkeligheten. Han brukte en tynn fin pensel for å få med små detaljer i bildene. Maleriet Øvre Foss gård, 1880 Ofte malte han også utsikten fra vinduet. Fra vinduet der de bodde, kunne han se rett mot gamle Aker kirke, og han malte denne kirken om og om igjen. Maleriet Gamle Aker kirke, 1881 På denne tiden bestemte seg for at han ikke lenger ville male bilder som skulle ligne virkeligheten på en prikk, nesten som et fotografi. Nå ville han heller at bildene skulle fortelle om hvordan han følte seg inni seg og om hvordan han selv oppfattet tingene rundt seg. Og også hva han husket fra mye som hadde skjedd tidligere. Han oppdaget at når han lukket øynene og tenkte tilbake, da så han ikke alle de bitte små tingene bare det aller viktigste husket han. 4

5 Ofte hadde han følt seg redd og engstelig, selv om det ikke var noe spesielt å være redd for. Han malte mange bilder av den angsten han hadde inni seg. Det var ikke viktig at bildene lignet helt nøyaktig på verden der ute. Det var alle følelsene han kjente i hjertet sitt han ville male. Av og til malte han ansiktene røde, av og til grønne, det kom an på hvilke følelser han ville male. På den måten kunne Edvard Munch fortelle andre om sine egne følelser. Og de ligner ofte på følelser som du og andre kan kjenne igjen. Alle mennesker opplever jo sorger og gleder. Maleriet Skrik, 1893 Da folk i byen fikk se disse bildene lo de bare av dem og noen ble nesten sinte. De var vant til å se bilder som lignet på verden slik de kunne se den med øynene sine. Bildene som Edvard Munch malte var jo ikke slik! Noen syntes det var fint at Munch prøvde å male følelser. Etter hvert var det flere som lærte av Munch, og som ville male bilder som handlet om følelser. Edvard Munch fikk lyst til å reise ut i verden for å lære mer om det å lage bilder. Han reiste til Frankrike og Tyskland, og i mange år bodde han i forskjellige byer i Europa. Han tegnet og malte hele tiden, og hadde mange store utstillinger. Etter hvert begynte han å bli berømt, og mange rike mennesker ville gjerne kjøpe bildene hans. 5

6 Etter at Edvard Munch hadde bodd i utlandet i mange år, ble han syk og måtte legges inn på sykehus. Han var nesten utslitt av alt arbeidet og all reisingen. Da Munch ble frisk igjen bestemte han seg for å flytte hjem til Norge og bli der resten av livet. Han var veldig glad i naturen rundt Oslofjorden. Da han kom til en liten by som heter Kragerø syntes han at den var så vakker og trivelig at han bestemte seg for å bo der. Han leide et stort hus med fin utsikt utover havet. Han ble kjent med mange hyggelige mennesker som hjalp ham med å vaske og lage mat og slikt. Barna i Kragerø løp ofte ærend i butikken for ham. Edvard Munch maler i Kragerø i 1909 Edvard Munch likte seg godt i Kragerø og følte seg rolig og glad. Nå ble han mer opptatt av å male naturen omkring seg. Han malte den strålende soloppgangen, slik han så den fra huset sitt, og svaberg som var blankskurte av havet. 6

7 Ofte malte han vennene sine i Kragerø, bønder og fiskere fra byen. Alle disse bildene malte han i lyse, glade farger. Maleriet Barn på knausen 1910 Maleriet Børre ved vinduet Mens Munch bodde i Kragerø ble det bestemt at han skulle få lov til å male noen kjempestore bilder til Universitetet i Oslo. Universitetet hadde bursdag det fylte 100 år, og hadde fått en ny stor og flott festsal. På de store veggene ville de ha bilder som Munch hadde laget. Munch ble veldig glad. Han malte noen kjempestore bilder. Et av dem var Solen. For å øve seg, laget han mange bilder av solen, både store og små. Her ser du et av dem. Maleriet Solen

8 Munch fikk ikke kjøpe huset han leide i Kragerø. Han eide og leide også et par andre steder, men etter hvert flyttet han tilbake til Oslo. Der kjøpte han et stort gammelt hus på Ekely litt utenfor byen. Huset var gult og hadde glassveranda. Til høyre ser du vinterstudioet hans. Maleriet Under de røde epler Maleriet Pløyende hester 1929 På Ekely hadde Edvard Munch en stor tomt med plass til jorder, en stor frukthage epletrær og kirsebærtrær og til og med en liten almeskog. Han hadde flere dyr på gården. Han hadde høns, en ku, en gris og hester. Det var særlig hestene han var glad i. Ute på jordene vokste tykt og deilig gress til hestene. Munch malte mange bilder fra huset og hagen. Han var svært glad i å male hestene spesielt den hvite som het Rousseau. 8

9 Edvard Munch var nok litt ensom på Ekely. Han var ikke mye sammen med andre mennesker, selv om han ofte hadde noen som hjalp ham på gården. To sinte hunder passet på huset, for han var redd for at folk han ikke likte skulle komme og plage ham. På bildet Stjernenatt har Munch stått i døråpningen og sett utover byen. Se hvordan det blinker i lysene fra byen og fra stjernene på nattehimmelen! Maleriet Stjernenatt Munch laget hele livet mange bilder av seg selv. Her er et hvor han har malt seg selv som en gammel mann. Maleriet Mellom klokken og sengen, De siste årene Munch levde var det krig i Norge. En vinterdag var det en kraftig eksplosjon nede i byen, så kraftig at vindusrutene i huset gikk i stykker. Der nede i byen kunne Munch se at det ble en voldsom brann. Han gikk ut i hagen for å se på ilden. Ute var det kaldt, og Edvard Munch ble forkjølet og fikk bronkitt og lungebetennelse. Han ble aldri frisk igjen av sykdommen. Noen dager senere døde han. 9