Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?"

Transkript

1 Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015

2 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall deltagere (elever): 29 Innlevert dato: Deltagere: Martin R., Hånya Anwar A., Kanya Anwar A., Maria Adriana F., Adrian A., Roneta B., Casper L., Anne-Synnøve F., Emil G., Ola G., Eskil H., Jonas E., Christian J., Jaseros T., Julie Justine J., Julie K., Greta K., Iben Q., Edvardt L., Ida R., Linus H., Håziar N., Jakob F., Oskar R., Isak E., Sara V., Camilla O., Stine E., Clara B. 2

3 Dette lurer jeg på Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Problemstillingen vår Hvorfor er det slik Spørreundersøkelse Gi hverandre komplimenter Hei uke Bytte plasser hver dag Aktivitet utenfor skolen Quiz Delta på TL-dag sammen med hele skolen Samarbeidskonkurranse Legg en plan Plan for gjennomføringen av de ulike tiltakene Ut å hente opplysninger Intervju Observasjon Spørreundersøkelse Dette har jeg funnet ut Positiv effekt på klassemiljøet Noen funn fra spørreundersøkelsen Fortell til andre Presentere prosjektet for noen av de andre klassene på skolen 3

4 Dette lurer jeg på Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Vi er en stor klasse med mange elever som alle spiller en viktig rolle for klassemiljøet vårt. Selv om alle elevene hver for seg bidrar til mye positivt for klassen vår, opplevde vi i vinter at samholdet og fellesskapsfølelsen ikke var helt på topp. Vi valgte derfor å bruke årets nysgjerrigperprosjekt som en mulighet til å trekke frem alt det som var bra og sette fokus på ønske om et klassemiljø preget av samhold, respekt, inkludering, fellsskap, aktivitet, læring og mestring. Vi håpet at det å forske på hvilke tiltak som kunne bidra til et slikt klassemiljø forhåpentligvis kunne hjelpe oss i riktig retning. Problemstillingen vår Hvordan kan vi som klasse jobbe for et best mulig klassemiljø? Og er det noen tiltak/faktorer som i spesiell grad kan være med på å påvirke klassemiljøet i en positiv retning. 4

5 Hvorfor er det slik Etter at elevene fikk gjort seg kjent med problemstillingen var de svært ivrige. De hadde mange tanker om hva de mente kunne bidra til et bedre klassemiljø. De fikk først litt tid til å tenke alene, deretter skulle de dele det de hadde kommet frem til med en annen elev, for så å gå sammen i grupper og til slutt presenterte hver gruppe sine forslag. Jeg som lærer ble svært imponert over hvor reflekterte de var og hvor gjennomtenke forlagene var. Spørreundersøkelse Elevene var enige om at det var lurt å ha en spørreundersøkelse om klassemiljøet før vi startet med prosjektet. Og at vi skulle ha den samme undersøkelsen etter at vi var ferdige med prosjektet. Det ville da være en måte å dokumentere om prosjektet har hatt den effekten vi ønsket. Hypoteser: Vi tror at spørreundersøkelsen vil vise at klassemiljøet har blitt bedre etter prosjektet fordi: vi skal gjennomføre mange ulike tiltak som vi tror fører til at hver elev i klassen vil føle at de blir bedre kjent med hverandre, får nye venner, blir trygger på alle elevene, føler seg mer inkludert og respektert og trives bedre i klassen Gi hverandre komplimenter Hypeteser: Det å få et kompliment kan gjøre en person glad og få den til å føle seg tryggere og mer inkludert i fellesskapet. Den som gir et kompilment kan føle seg glad og fornøyd med seg selv og føle seg modig og stolt. Alle får trening i å få og ta i mot komplimenter, som da kan føre til at det blir mer naturlig å gjøre det. Regler for å gi og få komplimenter: Ha blikkontakt med den du gir eller får komplimenter av. Gi et ordentlig kompliment om en konkret egeneskap ved personen du gir komplimneter til. 5

6 Elevene kom frem til at alle elevene skulle trekke en lapp hver fredag morgen med navnet på en medelev. Gjennom dagen skulle eleven da gi flere muntlige komplimenter til medeleven sin. Og i siste økt av dagen skulle alle elevene lage et fint kort til medeleven sin med de tre beste komplimentene den hadde gitt i løpet av dagen. Dette kortet skulle elevene få med seg hjem. Hei uke Elevene ønsket å gjennomføre en hei-uke. De hadde hørt om en videregående skole i nærområdet som hadde hatt suksess med noe av det samme, og var nok litt inspirert av det. Hypoteser: Vi tror at klassemiljøet blir bedre fordi: det er hyggelig å hilse når en møter noen. det kan føre til at en begynner å snakke med noen en ikke pleier å ha så mye kontakt med. en kan bli bedre kjent med en annen person. alle elevene i klassen begynner å snakke mer med hverandre. Regler: Ha øyekontakt når en sier hei. Svare tilbake når noen sier hei. Si hei på en ordentlig måte. Si hei til all en møter, usansett hvem. Ikke si hei mange ganger til samme person, eller alle som sitter i f.eks. klasserommet. Da kan det fort skape mer uro enn hygge. Bytte plasser hver dag Vi er en klasse med mange elever og det er ofte vanskelig å finne plasseringer som fungere bra for den enkelte og for klassen som helhet. Derfor er det som oftest lærerne som bestemmer plasseringene, men med noen innspill fra elevene. Elevene hadde derfor et stort ønske om å få trekke plasser og prøve å sitte ved siden av noen nye. De ville 6

7 derfor trekke en ny plass hver morgen i en uke. Og de hadde gode hypoteser for hvorfor. Hypoteser: Vi tror at dette tiltaket kommer til å hjelpe fordi: en blir kjent med en ny medelev hver dag. en kan lære å respektere og være hyggelig mot de en får sitte ved siden av. det gir trening i å samarbeide med ulike medelever. Regeler: Hilse pent på, og eventuelt gi et kompliment til, den/de en blir sittende ved siden av. Ikke himle med øynene eller gi stygge blikk til den/de en blir sittende ved siden av. Aktivitet utenfor skolen Hypoteser: Når alle gjør noe sammen er det større sjanse for at alle har det bra. Alle kan være med, også de som ikke alltid har noen å være sammen med. Alle kommer til å ha det gøy. Vi kommer til å få fram konkurranseinnstinktet og da er vi aktive samme. Elevene hadde et sterkt ønske om å få gjøre en aktivitet utenfor skolen og forslagene var mange. Blant annet ønsket de å dra på kino, dra i svømmehallen, dra på bowling, dra til Oslo eller dra i skateparken. Vi hadde ingen midler til å gjøre noe som kostet penger. Men vi lærerne lovet å forhøre oss med klassekontaktene for å høre om de kunne bidra med noe. Vi trengte penger både til buss og den aktivteten vi ønsket å gjøre. Klassekontaktene syntes prosjketet vårt var spennede og hadde stor tro på at prosjektet som helhet og en slik aktivitet ville være positivt for samholdet i klassen. De ønsket derfor å bidra i form av å betale det med penger elevene selv hadde samlet inn med loddsalg. Vi lærerne bestemte at aktivteten ble bowling og pizza med buss frem og tilbake til byen. Quiz 7

8 Elevene ønsket å lage en quiz med spørsmål som handlet om klassen. Gruppen som laget quizen bestemte at elevene skulle deles i grupper og at det skulle være en konkurranse mellom gruppene. Hypotese: Vi tror at det å delta på en quiz sammen med et lag vil være bra for klassemiljøet fordi: når en skal svare på spørsmål sammen med flere andre må en samarbeide, diskutere og bli enige om et svar en må arbeide med flere ulike personer, kanskje også noen en ikke pleier å jobbe sammen med det er sosialt og hyggelig å samarbeide med andre Delta på TL-dag sammen med hele skolen Skolen vår er med i Trivselsprogrammet. Dette er et program som skal fremme trivsel og aktivitet i friminuttene. Det er trivselsledere fra 4., 5., 6. og 7.trinn som er trivselsledere og som har ansvaret for aktiviteter i ett av friminuttene fire dager i uken. I den forbindelse ble det bestemt vi skulle arrangere en TL-dag for hele skolen. Elevene ble da delt inn i 12 grupper som skulle rullere på 12 ulike stasjoner med ulike leker og lærende aktiviteter. Denne dagen passet godt inn i prosjektet vårt, da denne dagen hadde som mål å være med på å bidra til et bedre skolemiljø. Bortsett fra for trivselslederne i klassen var ikke dette noe klassen vår var med å arrangerte og vi laget heller ikke noen hypoteser for denne dagen. Men tok dagen som en bonus i forhold til tiltak i vårt prosjekt. Samarbeidskonkurranse Dette tiltaket gikk ut på at elevene igjen skulle gjennomføre en aktivitet i par, der aktivitet og samarbeid var hovedmålene. Aktiviteten baserte seg på leken stikkball, men hvor to og to elever skulle binde sammen 8

9 hvert sitt bein slik at de måtte løpe sammen på tre bein. Hvis paret ble skutt skulle de i stede for å sette seg på benken å vente på å bli fri, løse en oppgave. Oppgavene som skulle løses var "finn fem feil oppgaver". Hypoteser: Vi tror at denne aktiviteten vil bidra til et bedre klassemiljø fordi: en må samarbeide med en annen og da blir en bedre til å samarbeide en får leke sammen med en annen, som en kanskje ikke har lekt så mye med før oppgavene kan gjør en smartere en får trening samtidig som en leker og har det gøy 9

10 Legg en plan for undersøkelsen Plan for gjennomføringen av de ulike tiltakene Uke 10: Jobbe med trinn 3 og 4: Legge en plan og hente opplysninger (gjenomføre noen av tiltakene). Hei uke Spørreundersøkelse om klassemiljøet Komplimenter på fredag Uke 11: Jobbe med trinn 3 og 4: Legge en plan og hente opplysninger (gjenomføre noen av tiltakene). Bytte plasser hver dag Samarbeidskonkurranse Komplimenter på fredag Uke 12: Jobbe med trinn 4 og 5: Hente opplysninger og dette har jeg funnet ut. Intervjuer og observasjoner av tiltakene Quiz Komplimenter på fredag Uke 13: Jobbe med trinn 4 og 5: Hente opplysninger og detter har jeg funnet ut. Buss, bowling og pizza Delta på TL-dag sammen med hele skolen Uke 16: Gjennomføre ny spørreundersøkelse Vi skal gjennomføre trinn 6 ved å invitere noen av de andre klassene på skolen til en kort danseforestilling (et annet prosjektvi har jobbet med) og til å fortelle litt om prosjektet vårt. 10

11 Ut for å hente opplysninger Intervju Elevene ønsket å bruke intervju som en metode for å finne om elevene syntes de tiltakene vi hadde gjort hadde noen effekt på klassmeiljøet. Flere av gruppene intervjuet tre til fem personer fra klassen. De laget da spørsmål på forhånd tilknyttet sitt tiltak. Alle intervjuene ble filmet En av gruppene laget et gruppeintervju der et litt større antall elever satt i en ring og hvor alle fikk ordet når de mottok objektet som ble kastet sendt/kastet rundt. Observasjon Et par av gruppene brukte observasjon som metode for å se om tiltakene hadde noen effekt på klassemiljøet. Det de så etter var blant annet om elevene: samarbeidet godt var hyggelige mot hverandre inkluderte hverandre gav hverandre komplimenter virket blide og fornøyde Spørreundersøkelse En av gruppene gjennomførte en spørreundersøkelse både i forkant og etterkant av prosjektet. 11

12 Spørreundersøkelsen vi gjennomførte både i forkant og etterkant av prosjektet. 12

13 Dette har jeg funnet ut Positiv effekt på klassemiljøet Vi har funnet ut at det å ha satt klassemiljø på dagsordenen i seg selv hadde en positiv effekt. Først å fremst fordi elevene selv fikk sette ord på hva som kjennetegner et godt klassemiljø og derfor ble bevisste på hva som var målet med prosjketet. Det ble et godt utgangspunkt for å planlegge de tiltakene de skulle gjennomføre og for å lage konkrete hypoteser til hvert av dem. Elevene mener at alle tiltakene vi har gjennomført samlet sett har hatt en positiv effekt på klassemiljøet. Dette kommer frem av det elevene har observert, det de svarer i intervjuene og at spørreundersøkelsen viser at elevgruppen på mange områder synes at klassemiljøet har blitt bedre enn det var. Elevene har uttrykt at noen av tiltakene har hatt bedre efffekt enn andre. Disse er: Aktivitet utenfor skolen Det å dra på en liten klassetur var veldig positivt for elevene. Og det at det var en aktivitet de hadde vært med å velge selv og som ikke var typisk å gjøre i skoletiden, gav nok en ekstra motivasjon og forventning. På spørreundersøkelsen i etterkant av prosjektet har flere av elevene skrevet tilleggskommentarer som: det var en veldig fin dag og alle var hyggelige mot meg det var god stemning på gruppa jeg bowlet sammen med, alle gav hverandre komplimenter og positive kommentarer jeg ble bedre kjent med noen fra klassen alle ble inkludert, også de som ikke alltid har noen å være sammen med Komplimenter hver fredag Elevene har uttrykt at det er hyggelig både å få og gi komplimenter og at det gir en god følelse. De sier også at de føler seg tryggere og mer inkludert i klassen. Vi lærerne ser helt tydelig at elevene har blitt flinkere til å gi hverandre komplimenter og at det har blitt naturlig for dem å gjøre det. De gjør det i større grad enn før, også utenom denne aktivteten. Elevene har hatt et strekt ønske om å fortsette med dette tiltaket. Så nå gjør vi dette hver fredag. Noe som skaper en hyggelig avslutning på uka, stemningen er god og alle gleder seg både til å gi og få kortet med komplimentene. 13

14 Bytte plasser hver dag Mange elever synes det var gøy og lærerikt den uka vi byttet plasser hver dag. Flere har sagt at de har snakket mer med og blitt bedre kjent med noen de ikke pleier å være så mye sammen med. De syntes også det var spennende å få en ny sidemann hver dag. Vi lærerne var litt spente på dette tiltaket, og litt redde for at det skulle bli en del uro. Men stort sett fungerte det veldig fint. Elevene var flinke til å være hyggelige mot den de ble sittende ved siden av, selv om de kanskej ikke alltid var like fornøyde. Vi tror de har vokst mye på dette i forhold til det å kunne være hyggelige mot alle, selv om det ikke er ens beste venn. Noen funn fra spørreundersøkelsen Nedenfor kommer noen av de spørsmålene fra spørreundersøkelsen som underbygger at dette prosjektet har gjort at den enkelte elev føler seg mer inkludert i klassen og at tiltakene vi har jobbet med dermed har hatt en positiv effekt på klassemiljøet. 14

15 15

16 16

17 Fortell til andre Presentere prosjektet for noen av de andre klassene på skolen Dette prosjektet har lært klassen vår mye om hva som kan bidra til et godt klassemiljø. Elevene sitter på mange erfaringer som også de andre elevene og lærerne på skolen kan ha nytte av. Vi ønsker derfor å be noen av de andre klassene på skolen til en kort presenetasjon av prosjektet og fortelle litt om de tiltakene som har hatt størst effekt på klassemiljøet vårt. I tillegg til å fortelle om prosjketet vårt kommer vi til å vise en danseforestilling vi har jobbet med tidligere i vinter. Da får de andre elevene og lærerne et kulturelt innslag i tillegg til noen gode forskningsresultater. 17

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Dette lurer vi på Problemstilling - grenser Vi diskuterte og lagde problemstillinger som

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Inkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune

Inkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune Inkludering på alvor Spørreundersøkelse, elever i 5. 10. klasse i Indre Fosen kommune Definisjon inkludering Inkludering handler om at alle mennesker i alle sammenhenger skal regnes som en del av et fellesskap.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Første halvår av fjerde klasse 2014

Første halvår av fjerde klasse 2014 Første halvår av fjerde klasse 2014 Jeg har blitt godt kjent med våre 26 elever i klasse 4 B, de har blitt kjent med meg. Vi har opplevd mange kjekke dager og øyeblikk sammen. og Et lite tilbakeblikk til

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket?

Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket? Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket? Innlevert av 6. trinn ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Vi er en hel klasse som jobber med forskning og nysgjerrigpermetoden nå. Gruppene

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

LITT OM HVORFOR VI LURER

LITT OM HVORFOR VI LURER LITT OM HVORFOR VI LURER Mange på vår skole sier at de synes at skole er kjedelig. Vi ønsket å finne ut om det er sant eller om det bare er noe de sier. Vi lurte også på om det er forskjell mellom trinnene

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer

Tre om tre plankehytte. Skolekonkurranse. Fra klasse 6B, Varteig skole.

Tre om tre plankehytte. Skolekonkurranse. Fra klasse 6B, Varteig skole. Tre om tre plankehytte. Skolekonkurranse. Fra klasse 6B, Varteig skole. Vi ønsket å være med i hyttebyggekonkurransen for å bygge hytte, klassemiljø og vennskap. Torsdag 29.oktober fikk vi besøk av Ole

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Kortryllekunst og matematikk.

Kortryllekunst og matematikk. Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.

Detaljer

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike

Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvordan er humøret/oppførselen vår etter at vi har sett en film av ulike sjangere? Klasse: 7D Skole: Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever):

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge «Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ

Detaljer

Innlevert av 6B ved Løkeberg (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011

Innlevert av 6B ved Løkeberg (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 6B Innlevert av 6B ved Løkeberg (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 Vi i 6B på Løkeberg skole har jobbet med et prosjekt om gråt. Vi lurer på hvorfor man gråter. Vi har jobbet med dette prosjektet

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør oss kvalme? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Vi skal

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Palsfokus for uke 9 og 10:

Palsfokus for uke 9 og 10: Palsfokus for uke 9 og 10: Hvordan tar vi vare på hverandre? Jeg er positiv og hjelpsom i friminuttene. Jeg tar med andre i lek og sier i fra til en voksen hvis det er behov. Palsfokus for uke 11 og 12:

Detaljer

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Periodeplan for revene oktober og november 2014. Periodeplan for revene oktober og november 2014. Hva har vi gjort i august og september. Nå er barnehageåret godt i gang, og vi har brukt tiden som har gått mye på å bli kjent som en gruppe, og at alle

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Klasse 2B Bærum Akershus fylke. Nysgjerrigper Hvorfor smiler vi?

Klasse 2B Bærum Akershus fylke. Nysgjerrigper Hvorfor smiler vi? Klasse 2B Bærum Akershus fylke Nysgjerrigper 2017 Hvorfor smiler vi? Forord Vi er klasse 2B på Eiksmarka skole Bærum Akershus. Vi liker å være ute og vi liker å smile. Så vi har det som nysgjerrigper spørsmål.

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn Bjørg Skråmestø Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn På 1. trinn har vi jobbet med geometriske figurer på forskjellige måter. Vi har lagt vekt på at barna skulle få bli kjent med figurene gjennom

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har hatt noen ordentlige

og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har hatt noen ordentlige Månedsbrev november HUSK PLANLEGGINGS DAGEN 11 NOVEMBER! BARNEHAGEN STENGT! VI SER TILBAKE PÅ OKTOBER og minnes en måned med god stemning og spennende aktiviteter. Høsten har nå kommet for fult og vi har

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Hvorfor er vi flau når vi er naken?

Hvorfor er vi flau når vi er naken? Hvorfor er vi flau når vi er naken? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 6 Innlevert dato: 30.04.2013

Detaljer

Nysgjerrigper våren Hvorfor kaster folk søppel i naturen?

Nysgjerrigper våren Hvorfor kaster folk søppel i naturen? Forskningsrapport Nysgjerrigper våren 2019 Hvorfor kaster folk søppel i naturen? Forskere: 4A, 4B og 4C ved Sørbø skole Forord På 4.trinn plukket vi 4,8 kg søppel på skolens område på 45 minutter. Dette

Detaljer

Strikkende Glede - et strikkeprosjekt

Strikkende Glede - et strikkeprosjekt Strikkende Glede - et strikkeprosjekt Innlevert av 4 Alfa ved Gyllenborg skole (Troms, Troms) Årets nysgjerrigper 2014 Hva er det Å FORSKE, lurte vi i 4 Alfa ved Gyllenborg skole på. Og da bestemte vi

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2014. Hei alle sammen! Da er juni måned også i ferd med å gå mot slutten. Noen har allerede vært på ferie, noen er og noen skal ha sen ferie. Uansett tidlig eller sen

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JUNI 2012 Hei alle sammen Dette er det siste tilbakeblikket som blir skrevet dette barnehageåret, og vi på Sverdet vil benytte anledningen til å si tusen takk for et kjempe

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor?

Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor? Hvordan får man grugg i øyet etter søvn og hvorfor? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 I over en måned, har vi holdt på med prosjektet vårt, Hvordan

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Kan en pille eller kaffe uten noen effekt være prestasjonsfremmende?

Nysgjerrigper-konkurransen Kan en pille eller kaffe uten noen effekt være prestasjonsfremmende? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Kan en pille eller kaffe uten noen effekt være prestasjonsfremmende? Forskere: 7C-3 ved Vestby skole (Vestby, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer