Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Innspill til «Høring utkast til strategisk utviklingsplan for Universitetssykehuset i Nord-Norge». Ofoten regionråd er et politisk samarbeidsorgan for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner, og leverer her sitt innspill til «Høring- utkast til strategisk utviklingsplan for Universitetssykehuset i Nord-Norge». Generelle kommentarer til sk utviklingsplan. Samhandlingsreformen synes å være en viktig føring i utviklingsplanen med overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten. Overføring av oppgaver må tilpasses det som er hensiktsmessig for de ulike brukerne/brukergruppene og kommunenes mulighet for å gi et godt tilbud i kommunene. Ofoten regionråd ber om at tidsplanen for bygging av nytt sykehus i Narvik opprettholdes og at de funksjonene som er ved UNN Narvik i dag videreføres og eventuelt videreutvikles. UNNs funksjon som en sentral aktør for beredskap ved kriser/katastrofer i samfunnet kan beskrives nærmere. Hensynet til akutt beredskap knyttet til områder der risikoen kan være størst inngår ikke i planen. Aktivitet knyttet til tog, E-6 og båttrafikk gjør Narvik og Ofoten til et større risikoområde enn andre områder i UNNs nedslagsfelt. Vi kan ikke se at dette tas hensyn til utover helikoptervirksomhet i utkastet til den strategiske utviklingsplanen. En katastrofe vil med stor sannsynlighet innebære mer enn det som omtales under prehospitale tjenester i kapittel 5. Avstanden til Nordlandssykehuset på sørsiden, og plasseringen av hvilke sykehus som vurderes oppgradert i forhold til andre synes lite vurdert ut fra konsekvenser ved eventuelle hendelser. Kapittel 4. ske satsinger 4.1 Pasientforløp Gode og effektive pasientforløp Fokus på pasientforløp kan være viktig. Imidlertid kan det være utfordringer i å utvikle standardiserte pasientforløp for pasienter med sammensatte og kroniske tilstander, samt for personer med rus og psykiske lidelser. I Ofoten er det behov for at spesialisthelsetjenesten øker fokuset på barn og unge med spesielle behov. I enkelte sammenhenger i utkastet synes pasientforløp å bli beskrevet som en intern utfordring i sykehuset. Det bør presiseres i strategien at pasientforløp også må skje i samarbeid med kommunehelsetjenesten, og at gode overganger er viktig. En eventuell dreining fra døgn til dag vil øke behovet for et godt samarbeid mellom nivåene. 1
Fortsatt dreining fra døgn til dag: For eldre med sammensatte lidelser vil det være behov for å opprettholde døgnopphold ved UNN Narvik. Regionen vil få en høyere andel eldre enn gjennomsnittet av kommunene i Nordland. Dreining fra døgn til dag kan derfor ikke være et mål i seg selv, men et virkemiddel der det er hensiktsmessig. Bedre klinisk samhandling: Et sentralt punkt for, også for kommunehelsetjenesten. Det kan være en fordel om punktet konkretiseres. Ofoten regionråd mener at bedre klinisk samhandling kun er mulig i et tett samarbeid mellom utøvende enheter i UNN og kommunene. Vi mener det ville vært en stor fordel dersom det ble oppnevnt en ansvarlig ved sengepostene som får ansvar for informasjonsutveksling/meldingsutveksling rundt pasientene mellom kommunen og sykehuset. Ofoten regionråd ber om at det ikke blir endringer når det gjelder tidspunkt for utskrivelse. Utskrivelse hele døgnet vil bli umulig å håndtere. Nye behandlingsformer og bedre helsetilbud: Det som kan virke litt utydelig er hva som menes med spisskompetanse i denne sammenheng. Behovet kommunene mener en pasient/bruker har for spesialisthelsetjeneste (spisskompetanse) er ikke alltid det samme som spesialisthelsetjenesten mener. Det kan dermed oppstå konflikter knyttet til hvem som skal definere hva pasienten har behov for. Behovet når pasienten er hjemme og behovet pasienten har når han/hun er innlagt i sykehus kan være forskjellig. Det må etableres flere arenaer der den beste løsningen for pasientene kan diskuteres i fellesskap. Desentralisering til primærhelsetjenesten må samordnes med primærhelsetjenesten i kommunene. 4.2. Pasientmedvirkning Et viktig og sentralt punkt som kan utdypes med nærmere beskrivelse av pasientens/brukerens behovet for informasjon og veiledning som grunnlag for reell medvirkning. 4.3 Samhandling og funksjonsfordeling Tidligere i dokumentet er pasientforløp beskrevet. Det kommer ikke tydelig frem om innholdet i «pasientforløp» og «helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud» er forskjellig. Dersom det er forskjeller bør dette klargjøres. Realisering av samhandlingsreformen beskrives å kreve et systematisk utviklingsarbeid for å etablere en riktig ansvarsdeling, i samarbeid med kommunene. Det er ingen nasjonale føringer for endring i ansvarsdeling utover etablering for øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Ansvarsdelingen må derfor ta utgangspunkt i den enkeltes behov, og hvor og hvem som er i stand til å gi tilbudet. Ofoten regionråd er for øvrig enig i at samarbeid med kommunene er viktig. Vi mener også at enkelte oppgaver i større grad bør gjøres i spesialisthelsetjenesten, som eksempelvis oppstart av Individuelle planer for å koordinere tjenestene rundt personer som har behov for sammensatte tjenester. 2
Tydelig ansvarsdeling mellom regionalt og lokalt behandlingsnivå: Ofoten regionråd forutsetter at utnyttelse av den totale kapasiteten mer effektivt omhandler at pasienter i større grad sendes til det sykehuset som har ledig kapasitet. Ofoten regionråd har fått forståelsen av at kapasiteten innenfor enkelte områder ved UNN Narvik ikke utnyttes godt nok fordi pasientene ikke sendes dit, men står på venteliste for behandling i Tromsø. Dette er samfunnsmessig lite økonomisk, og det er bra om dette endres. Pasienter innen psykisk helse blir utskrevet på tvang utenfor institusjon er i liten grad kanalisert via Distrikt psykiatriske Senter (DPS). Kommunene får disse oppgavene overført uten at det er regulert i lov. Skal vi få til gode samhandlinger er det viktig at utskrivninger gjøres i henhold til rutiner beskrevet i retningslinjer og lovtekst. Samhandlingen betyr også at lokalt DPS må involveres mer. Ikke-pasientsentrert aktivitet har økt i UNN. Dette gir bekymringer over at ønsket om mer effektivitet skal gå utover aktiviteten knyttet til behandling og oppfølging av pasientene. Bra at akutt funksjon skal opprettholdes ved lokalsykehusene! Ofoten regionråd forutsetter at dette også innebærer akutt kirurgisk beredskap. Ofoten regionråd ber om at UNN ivaretar sitt ansvar for å sikre et likeverdig tilbud til den samiske befolkningen og at det utarbeides konkrete handlingsplaner for hvordan de enkelte sykehus ivaretar og utvikler arbeidet med å sikre et likeverdig helsetilbud for den samiske befolkningen. Tydelige regionale funksjoner: Bra med fokus på at pasientene i større grad skal behandles ved sitt lokalsykehus. Reduksjonen i antall senger ved UNN Narvik kan medføre at dette blir vanskelig å gjennomføre. Vi antar at det fremover vil bli behov for flere opphold ved sykehuset i sammenheng med økningen i antall eldre. Styrking av lokalt behandlingsnivå: Funksjonsfordelingen må ikke medføre mer transport for pasientene. Ofoten regionråd mener at det ville vært en fordel om en person ved UNN Narvik koordinerer meldinger og informasjonsutveksling knyttet til utskrivelser med de ansvarlige i hver kommune. Aktiv oppfølging av samhandlingsreformen: Positive forslag. Samhandlingen mellom nivåene skjer først og fremst rundt den enkelte pasient/bruker, og det er denne samhandlingen som må styrkes. Bedre organisatorisk samhandling som ikke reflekteres i praksis hjelper lite. Det er behov for å konkretisere hvordan tjenesteavtaler skal praktiseres. Det er også behov for å avklare hvordan veiledning skal gjennomføres. Ofte vil behovet for veiledning være knyttet til en aktuell pasientsituasjon og hvordan følge opp/håndtere denne. Det er derfor sentralt at det etableres et godt samarbeid mellom de fagansatte rundt de enkelte målgruppene. Bra at innsatsen mot lokalsykehusene skal styrkes. Det er sentralt at prinsipper som påvirker den kommunale helsetjenesten diskuteres med kommunene. Det må avklares hvilke rolle spesialisthelsetjenesten skal ha for pasienter som ønsker å dø hjemme, og hvordan samarbeidet med hjemmetjenesten og kommunens tilbud skal fungere. I dag vet ikke kommunen alltid når sykehuset har vært på besøk og hva de har gjort. 3
4.4 Kvalitet Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bygger på den samme kvalitetsforskriften, og et tettere samarbeid rundt kvalitetsforbedring vil med stor sannsynlighet også medføre bedre pasientforløp på tvers av nivåene. Under hovedmålene i kvalitetsstrategien savnes et punkt om hvordan avvik skal følges opp. Kvalitetsindikatorer - et viktig verktøy: Kvalitetsindikatorer er oftest tilpasset store sykehus. Det må derfor tas hensyn til hvordan kvalitetsindikatorene kan tilpasses mindre sykehus. En indikator for UNN Tromsø er ikke nødvendigvis sammenliknbar med UNN Harstad eller UNN Narvik. Bruk av kvantifiserbare data bør ikke i for stor grad benyttes for å måle kvalitet på bekostning av kvalitative data. Det er sentralt at data for å måle kvalitet ved lokalsykehus er tilpasset lokalsykehusenes funksjon. Sammenlikning av en del data mellom store og små sykehus vil kunne gi svar som har mer med hvordan kompetansen utnyttes og ikke for reelle forskjeller i kvalitet. Eksempelvis vil mål på antall pasienter som blir behandlet, være avhengig av at tilbudene ved små sykehus benyttes maksimalt. Dette avhenger blant annet av planleggingen for hvor pasienten skal få tilbud. Kontinuerlig kvalitetsforbedring: Ofoten regionråd støtter her at Narvik kommune ønsker å inngå i et samarbeid på dette området. Narvik er vertskommune for sykehuset i Narvik, mange av de ansatte ved sykehuset bor i Narvik, UNN Narvik er en stor arbeidsplass i kommunen, og det er antakelig fra Narvik de fleste pasientene ved UNN Narvik legges inne fra og skrives ut til. Bedre pasientsikkerhet: Viktig. Det er bra at det er økt fokus på personer som lider av rus og psykiske lidelser. Det er en urovekkende økning i antall personer som får disse lidelsene. Et godt samarbeid med BUP er sentralt for kommunehelsetjenesten. Kommunene har behov for en tydeligere oversikt over hvordan ROP- tjenester fordeles internt etter fradeling fra Nordlandssykehuset. Midler fra Opptrappingsplanen innen rusfeltet må forankres både i kommunen og hos spesialisthelsetjenesten til beste for brukergruppen. Det er behov for bedre samhandling mellom DPS og omkringliggende kommuner. Det må avklares i hvilke grad pasienter skal skrives inn på DPS døgn, hvordan samarbeidet skal gjennomføres for dem som ikke får dette tilbudet, og hvem som kan henvise pasienter til DPS. Mer fokus på pasientopplevd kvalitet: Ofoten regionråd støtter dette tiltaket. 4.5 Utdanning og rekruttering I Ofoten er det en gjennomgående oppfattelse om at rekruttering av leger til sykehuset her har sammenheng med mulighet for utdanning ved UNN Narvik. UNN-Narvik rekrutterer de fleste av sine sykepleiere lokalt, og blant dem som er utdannet ved Høgskolen i Narvik. Ofoten regionråd mener dette er viktige hensyn som må tydeliggjøres og ivaretas fremover for å opprettholde nære og gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i Ofoten. Samarbeid med UiT beskrives på flere steder. Det kommer lite frem i dokumentet om hvordan samarbeidet med høgskolene og Universitetet i Nordland er tenkt. 4
Ofoten regionråd støtter ellers forslagene som omtales under denne overskriften, men savner noen beskrivelser/strategier som omhandler systematikk og struktur for gjennomføring av aktiviteter. 4.6 Forskning sk basert på forskning: Fokuset på samarbeidet med UIT om forskning som bidrar til bedre diagnostikk støttes. Samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene om helsefagligforskning og mulighetene for kvalitativ forskning som kan støtte kunnskapsbasert praksis bør beskrives. Dette kan også støtte punktene under Styrket og mer helhetlig forskning. Samarbeid om forskning og utvikling (FOU) med de andre utdanningsinstitusjonene bør derfor tydeliggjøres. I strategiperioden bør FOU-aktivitet i større grad også skje ved alle lokalisasjonene til UNN dersom dette ikke ligger som en forutsetning. HiN har eksempelvis høyere nivå på kompetansen tilknyttet sykepleieutdanningen enn de fleste andre høgskolene/universitetene i landet. Det er derfor påfallende at forskning kun beskrives å skje i samarbeid med UiT. For å unngå avhengighet av resultatet av pågående diskusjon om organisering av UiT, HiH, UiN og HiN foreslås en ny formulering under strategiene. Styrket og mer helhetlig forskning: Se punktet over. Økt FOU-aktivitet knyttet til endringer, pasientforløp og kvalitet vil være viktig for å finne ut av hva som gir best effekt. Samarbeid om FOU med og mellom ulike faggrupper vil derfor være viktig. Dette bør tydeliggjøres under strategiene. Forslag til endret formulering: Samarbeid med andre forskningsmiljøer skal videreutvikles og styrkes. Forslag til ny strategi: Forskningen skal ivareta ulike fagområder og i større grad skje på tvers av fagmiljø. 4.7 Teknologi og e-helse Kommunehelsetjenestene tar stadig i bruk ny velferdsteknologi, og muligheter for overføring av informasjon er økende. Imidlertid er det mange av systemene som ikke er kompatible. For å øke samarbeidet og samhandlingen mellom nivå ved hjelp av teknologi, er det sentralt at de verktøyene som tas i bruk er i stand til dette. Det er viktig med en konkretisering av hvordan informasjonsutveksling og samhandling i praksis er tenkt. Det vil være klokt å muliggjøre sending av bilder av sår, utslett, etc. til sykehuset for å få respons for effektiv behandling. Dette vil kunne redusere reise for pasienten/brukeren, og bruke sykehustjenestene på en annen måte. Det forutsetter imidlertid kompatibilitet og at noen kan vurdere og gi tilbakemelding på det som ønskes vurdert. Pasienten kan dermed ivaretas av kommunehelsetjenesten. Dersom UNN kommer til å benytte de nasjonale standardene for velferdsteknologi som er under utvikling, vil dette kunne forenkle samarbeidet med kommunene. 5
Kapittel 5. Prioriterte helsetilbud De prioriterte helsetilbudene er ikke helt i overensstemmelse med økningen i antall eldre og personer med rus og psykiske lidelser. Økende antall med demenslidelser, kroniske sykdommer og sammensatte lidelser vil gi økning i behovet for medisinsk utredning og avklaring. Det vil også være store behov for rehabilitering og habilitering. Omtale av hva spesialisthelsetjenesten ser som sin funksjon i forhold til dette kan beskrives. Kommunehelsetjenestene vil fortsatt ha behov for veiledning innenfor rehabilitering, habilitering, geriatri, alderspsykiatri og psykisk helse, samt samarbeid for å gi ungdom med psykiske lidelser det tilbudet de har behov for. Psykiske lidelser og vanskelige situasjoner i stadig større grad er utfordringer som kommunehelsetjenestene må ordne alene, selv om spisskompetansen finnes i spesialisthelsetjenesten. 5.1 Kreftdiagnostikk og -behandling Mål Alle lokalisasjonene vil ha en rolle og funksjon innenfor dette området i fremtiden. Det er uklart om dette er inkludert. Selv om diagnostikk og behandling av sjeldne krefttilfeller bør skje på høyeste nivå, vil mer vanlige krefttilfeller kunne diagnostiseres, behandles og følges opp på et lavere nivå. En kreftpasient bør kunne få behandling nærmest mulig sitt hjem, og å slippe anstrengende transport. Vi har derfor en forventning om at teknologi og aktiviteter som kan understøtte diagnostikk og behandling ved UNN Narvik fortsatt utvikles og nyttiggjøres for å nå mål om likeverdig behandling og pasienten i sentrum. Kommunene er svært fornøyd med det tilbudet og samarbeidet vi har pr i dag, og ønsker gjerne en videreutvikling av dette. Det er uklart om strategiene inkluderer alle lokalisasjonene eller ikke. Dette bør antakelig tydeliggjøres. Forslag: UNN HF skal være ledende innen diagnostikk og behandling av kreft og ha en tydelig og sterk rolle som universitets- og regionssykehus, samt som lokalsykehus. Forslag om endring av en strategi: Styrke og videreutvikle forskningsmiljøene i samarbeid med høgskoler og universitet i regionen. 5.2 Prehospitale tjenester og mottaksmedisin Ofoten regionråd støtter at UNN HF skal sørge for likeverdige tjenester til befolkningen i opptaksområdet. Vi forutsetter at dette også omhandler likeverdige tjenester for akutt kirurgisk beredskap, som er for lite konkretisert under dette punktet. Kompetansen i mottaket er sentral for å vurdere pasientens behov for videre tjenester, men det er også sentralt at sykehuset har den kompetansen som må til for å behandle og følge opp pasienten. En endring som kan medføre mer transport for pasientene er ikke ønskelig. Vi ser behovet for å beholde generell kirurgi i mottaket, eventuelt som bakvakt. Spesialiseringen til overlegen som har vakt/bakvakt ved akuttmottaket vil kunne påvirke reisevei, hvor raskt behandlingen kan gjennomføres og hvordan pasientene har det mens de venter. Ved UNN Narvik er det nødvendig at akutt kirurgisk beredskap opprettholdes, også for å ivareta fødetilbudet. Forslag til endring av ordlyd: Sikre pasientene rask vurdering og behandling ved alle lokalisasjoner. 6
5.3 Avansert diagnostikk, kirurgi og intervensjon I innledningen omtales medisinsk teknologisk utvikling, men under målet er det kirurgi som nevnes. Det er dermed uklart om hva som egentlig menes. Den teknologiske utviklingen som kan avhjelpe diagnose og behandling av eldre bør i særlig grad styrkes ved lokalsykehusene. Forslag til endret formulering: Styrke og videreutvikle forskningsmiljøene i samarbeid med høgskoler og universitet. 5.4 Rus og psykiatri Mål Det er sentralt at det utvikles god samhandling i tjenestetilbudet for både barn, unge, voksne og eldre. Forslag til nye strategier: Utarbeide gode samhandlingsmodeller mellom kommunen og UNN HF innen rus- og psykisk helse. Samhandlingsmodeller skal beskrive tjenestetilbudene for både barn, unge, voksne og eldre. Forslag til endring i formulering: Styrke og videreutvikle forskningsmiljøene i samarbeid med høgskoler og universitet. Vennlig hilsen Tore Nysæter leder Ofoten regionråd 7