Mot til å møte Det gode møtet



Like dokumenter
Mot til å møte Det gode møtet

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

Kurs i Lindrende Behandling

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Ditt medmenneske er her

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Everything about you is so fucking beautiful

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Ungdommers opplevelser

Barn som pårørende fra lov til praksis

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Fagetisk refleksjon -

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Hordaland Fylkeskommune

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Ungdomstrinn- satsing

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Når er en pasient døende?

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Et lite svev av hjernens lek


BIBSYS Brukermøte 2011

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Kommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

En guide for samtaler med pårørende

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

La din stemme høres!

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

Refleksjonsoppgaver modul B

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning Del I

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Id-nummer: Ikke viktig i det hele tatt

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

Omsorg i livets siste fase.

Takk for sist! Veldig hyggelig å møtes i Trofors. Håper att du fikk bekre!else og inspirasjon for å utvikle eget og felles vertskap.

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Transkript:

Mot til å møte Det gode møtet

SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale

Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst, frykt, smerte, risiko eller usikkerhet. Begrepet knyttes til selvtillit. Kilde; Wikipedia 3 Klar Tale

Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter, og andre plagsomme symptomer står sentralt sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. 4

TERMINAL PLEIE WHO har definert krav til palliasjon og terminal pleie slik: Pasienten skal være informert om sin tilstand ha enerom slippe å være alene få lindring av smerter og andre symptomer gis anledning til å snakke om eksistensielle og åndelige spørsmål 5

Help me care about what happens to me I am so tired, so lonely and so very afraid Talk to me reach out to me and take my hand Let what happens to me matter to you! Please, nurse listen! Funnet i en ung kvinnes nattbordskuff etter hennes død 6

Vi vet aldri når vi er et annet menneskes vendepunkt

Lidelsens ulike ansikt Aggresjon Stillhet Fornekting og bagatellisering Humor Mot og evne til forsoning 8 Klar Tale

Det gode møtet Hva krever det av meg? Mot jeg tåler ditt uttrykk Tilstedeværelse og nærvær jeg ser deg Ekthet jeg bryr meg og er interessert i din historie Direkthet strake pucker 9 Klar Heidi Tale Skutlaberg Wiig Palliativt Klar Taleteam, Ahus

Den gode seer Hva er en god seer? Hvordan ønsker du selv å bli sett? Hvordan bekrefter du at du ser den andre?

Trygghet og tillit De 5 T er Tilstedeværelse Troverdighet Tydelighet Tid Tabbekvote

Trygghet og tillit Gi forventninger! Innfri forventningene! 12

TILLIT Så lenge du har tillit til at folk faktisk bryr seg om deg, er det utrolig hvilken tabbekvote du innvilger dem. Men opplever man så mye som et sekund med forakt eller så mye som en følelse av at noen ikke bryr seg, synker tabbekvoten til «null». Uttalelse fra en far 13

Tillit Jeg ser deg Jeg hører deg Jeg tar deg på alvor Våg å være varsomt direkte, det vil være respektløst å ikke nevne døden for et menneske som skal dø - selv om jeg ønsker å hjelpe deg med å leve. Jeg har tid til deg Jeg har mot til å være hos deg 14

Å LYTTE Nivå 1 : INDRE LYTTING Du relaterer det den andre sier til deg selv overtar fokus Nivå 2 : FOKUSERT LYTTING Nysgjerrig på den andres vegne, stiller spm aktiv lytting Nivå 3 : GLOBAL LYTTING Aktiv lytting hvor man lytter til mer enn ord også undertekster og kroppsspråk, intuisjon og følelser Øvelse Susan Gjerde: Hva, hvorfor, hvordan 15

Hva hindrer oss i kommunikasjonen? Vi ønsker ikke å påføre den andre mer lidelse Vi er opptatt av vår egen sannhet Vi har behov for å beskytte oss selv mot den andres lidelse Har vi selv et avklart forhold til temaet som bør taes opp? Vi er redd for å gå den andre for nær - trå over hans grenser Vi er usikre på egen evne og kompetanse til å kommunisere Vi dømmer den andres valg eller meninger Vi er redd for å bli avvist Vi har ikke tid tidsklemma! 16 Klar Heidi Tale Skutlaberg Wiig

Tips til gode spørsmål - 1 Hva tenker du om den situasjonen du/dere er i? Kan du tenke deg å fortelle meg om din historie? Hvordan har livet ditt vært? Er du redd? Finn i tilfelle ut hva pasienten er redd for Er det smerter? Selve dødsøyeblikket? Er det livet etter døden, eller du redd for å leve? Reflektér sammen med pasienten la den produktive stillheten jobbe for dere 17

Tips til gode spørsmål - 2 Hva betyr mest for deg, nå og før? Har du noen bekymringer? Håp og ønsker for dine nærmeste? Har du noen tro? Hva forventer du i forhold til det du skal gjennom? Er det noe jeg kan gjøre for deg? Vær kreativ og fleksibel

Den siste tiden Tid for å rydde boet Tid til forsoning og tilgivelse Tid til å leve Tid til å vise takknemlighet Tid til å minnes Tid til å ta farvel 19

Den profesjonelle yrkesutøver WHO definerer den profesjonelle yrkesutøver som en som har evnen til Problemløsning Kritisk tenkning Selvhevdelse Kommunikasjon Å stå i mot gruppepress Ta beslutninger Å kunne takle uro og stress Å kjenne seg selv Å kunne samarbeide tverrfaglig Å ha respekt for kollegaens synspunkter Å kunne reflektere

Du som hjelper og kommunikatør Vær oppmerksom på om det er dine eller den andres behov Profesjonell bruk av faglig kunnskap, ydmykhet og refleksjon, balanse mellom avstand og nærhet, inkludere personlige egenskaper Personlig medmenneske, empati, passe nærhet Privat synes synd på, reagere med magen, glemmer å lytte, du er nær deg selv og egne primale behov Søk veiledning og bruk kollegaer viktig med refleksjon 21 Klar Tale

Dine faglige kunnskaper og ferdigheter ved siden av dine personlige egenskaper har betydning for din profesjonelle utøvelse Hvilke faglige ferdigheter og hvilke personlige egenskaper skal til for at du og dine medarbeidere skal oppleve god kommunikasjon? Hvor ligger de største utfordringene? Hva skal til for at du skal føle deg tryggere i møte med alvorlig syke og døende mennesker? 22 Klar Tale

Tverrfaglige gruppesamtaler Refleksjon/ veiledning Snakke jevnlig sammen uavbrutt i et bestemt tidsrom. Bør gjentas 1 2 ganger pr mnd, minimum 1 time. Ha et bestemt tema oppe til refleksjon eller ta imot det behovet som melder seg utifra de case man står i. Lurt å ha en som leder refleksjonen bør ikke være daglig leder. Fremmer forståelse og respekt for hverandres arbeidshverdag, motivasjon og hverandres opplevelse og sannhet i gitte situasjoner. Hvem kan lede en slik refleksjonsgruppe på deres arbeidsplass?

Hva må til Kompetanse og profesjonalitet Prosess, kontinuitet og kvalitet Vennlighet Humor Entusiasme Intuisjon Flørt og varme Å ville den andre vel Av og til gå ut over det vanlige 24

Å skape kontakt Den største gaven jeg kan tenke meg å få av et annet menneske er at de ser meg, hører meg, forstår meg og tar på meg Den største gaven jeg kan gi er at jeg ser, hører forstår og tar på et annet menneske Når dette har skjedd føler jeg at vi har skapt kontakt Virginia Satir - 1980 25