Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Like dokumenter
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Naturfag 6. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter I samfunnsfag

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Lærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Grunnleggende ferdigheter

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Samfunnsfag 8. trinn

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Tema: Lesing i fag i teori og praksis.

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

Skogens røtter og menneskets føtter

Mal for vurderingsbidrag

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Geografi i norskundervisningen Europa

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Naturfag 6. trinn

Formål og hovedinnhold samfunnsfag Grünerløkka skole

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Mal lokallæreplan ved Froland skole. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Utforskeren 2. Historie 3. Geografi 4.

Prøver og innleveringer

Mal for vurderingsbidrag

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning

Hvorfor satse på lesing?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering

Lesing av sammensatte tekster

Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-51

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm.

Om muntlig eksamen i historie

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Transkript:

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep Politikk og demokrati diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar ( ) Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. I denne planen er fokuset på strategier som kan brukes for å mestre og tilegne seg tekster som er krevende. Vurdering: Etterstrategiene kan brukes som vurdering Lesestoff: http://www.fn.no/tema/natur-og-miljoe/hva-truer-naturmangfoldet (1.9.2014) Tid: 75 min. Læringsmål: lære fagord slik at de kan brukes selvstendig i egne tekster og i samtale om globale utfordringer kunne forklare muntlig/skriftlig om tre viktige forhold som truer naturmangfoldet globalt Læringsstrategier/undervisning: FØR Førkunnskap - fritenking i par med startord Førkunnskap orientering i teksten Vokabular (lærer) UNDER FoSS Arbeid med spørsmål på ulike nivå (Areal) Lage spørsmål selv (Energi og Fremmede arter) Kolonnenotat enkel bearbeiding av komplekse spørsmål ETTER (som kan brukes i vurdering) Skrive om til sitt språk (Energi) bearbeide informasjon Muntlig fokus: Spørsmål i ring FoSS 1

FØR LESING 1. FØRKUNNSKAP FRITENKING I PAR MED STARTORD Hente fram bakgrunnskunnskap før vi ser på teksten. Samtal i par med startordene i ruta. Naturmangfold Arealbruk Energi Fremmede arter Jeg vet at Jeg tror at Jeg lurer på 2. FØRKUNNSKAP ORIENTERING I TEKSTEN Ta et raskt overblikk over hele teksten. Kort parsamtale ut fra spørsmålene under. a) Hvilken type tekst er dette? b) Hva handler den om? c) Hvordan ville du lese teksten dersom du fikk styre lesingen selv? 3. VOKABULAR Vi sjekker vokabular dette kan man arbeide med både i før og underveisfasen. 1. Les og stryk ut fagord. biomangfoldet, globalisering, 2. Les og stryk ut språklige bilder/uvante formuleringer. presses på forskjellige måter for å gi plass til 3. Les og stryk ut generelle, akademiske ord. forårsakes 2

Arbeid med ord A. Skrive forklaringer med hverdagsspråk Forklar hva ordene betyr med hverdagsspråket. Fokus er på å vise forståelse slik at ordene kan tas i bruk. biomangfoldet globalisering landbruksmønstre landbrukspolitikk drivkrefter økosystemer monokulturforetak pesticider vannkraftmagasiner biobrenselplantasjer fremmede arter parasitt artsutryddelse Et antall forskjellige planter som lever innenfor et område. Vannkraftmagasiner er vann som er lagret på ulike måter for så å bli brukt til å utvinne energi. Det er en organisme som leve på eller i en annen organisme og får næring av den. B. Muntlig fellesarbeid med uttrykk fra teksten Elevene forklarer muntlig for hverandre hva uttrykkene betyr. De må stå i kontekst når elevene arbeider med dem slik at de forstår dem på rett måte. presses på forskjellige måter for å gi plass til ført til utstrakt ødeleggelse positiv i den forstand bremser den netto avskogingen maksimere det økonomiske utbyttet vår stadige jakt på mer energi føre til tap C. Ordkart Ordkartet man bruker må passe til ordet som skal bearbeides. 3

UNDER LESING fokus på lesestrategier 1. ARBEID MED SPØRSMÅL PÅ ULIKE NIVÅ Forholdet mellom spørsmål og svar HISTORIEN OM ANNE FIRE NIVÅ (FoSS) Vi leser teksten under avsnittet som heter Arealbruk og sjekker deretter nivået på spørsmålene. 1. Hvordan kan befolkningsvekst og forbruksmønstre påvirke utviklingen i havet og på land? 2. Hva er konsekvensene av en endret landbrukspolitikk? 3. Hvorfor kan mange arter etter hvert bli utryddet? 4. Hvorfor er det negativt at småbruk er blitt erstattet med monokulturforetak? 5. Hvordan kan intensivt landbruk bremse avskoging? 6. Hva er pesticider? 7. Hva betyr det å maksimere det økonomiske utbyttet? 2. ARBEID MED SPØRSMÅL PÅ ULIKE NIVÅ FoSS Lage spørsmål selv til Energi og Fremmede arter NIVÅ 1 ELLER 2 NIVÅ 3 ELLER 4 4

3. KOLONNENOTAT enkel bearbeiding av komplekse spørsmål Problem Menneskenes behov har ført til dramatiske endringer i bruken av areal. Årsaker til problemet (både egne og fra teksten) Løsning Energibehovet i verden har økt dramatisk og fører til endringer i naturen Nye og fremmede arter får innpass i norsk natur og endrer den Vi legger rørledninger i hav og på landområder og forstyrrer plante og dyreliv. Vi har kullgruver som produserer energi som forurenser og utslippene kan få konsekvenser for livsgrunnlaget til menneskene. Vi bygger ut vann og vindkraft og endrer dermed naturen. Vi kjører stadig mer bil og i byene blir det mer og mer forurensing. Vi kan redusere behovet for energi ved å bygge annerledes. Vi kan i større grad forske i hvordan fornybar energi som vann og vindmøller kan brukes mer effektivt. Vi kan regulere utslipp ved hjelp av renseanlegg. 5

ETTER LESING 1. SKRIFTLIG FOKUS Hvis målet er å øve på å vise selvstendig forståelse for faginnholdet. Skriv om teksten. Elevene må bruke fagord og vise selvstendige eksempler. Originaltekst: Energi Energi påvirker biomangfoldet på to måter: gjennom virkningene av produksjon og distribusjon av energi, og gjennom selve energibruken. Omskrevet tekst: Energi (min versjon) Vårt behov for energi, for eksempel varme og lys, påvirker dyr og planter på to måter. Den første måten knytter vi til produksjonen og frakting av energi, som for eksempel produksjon og frakting av olje og gass. Den andre måten handler om måten vi bruker energi på, for eksempel om vi bruker energi som forurenser eller om vi velger energikilder som ikke forurenser. Her kan vi tenke på utslipp av ulike skadelige stoffer. 2. MUNTLIG FOKUS FoSS Hvis fokuset er å kunne diskutere fag muntlig. (Her kan man også legge inn fagbegrep som skal brukes inn i diskusjonen) Her er det viktig å huske hva som var læringsmål for undervisningen. SPØRSMÅL I RING EKSEMPEL: Del klassen inn i grupper på tre, elev A, elev B og elev C. Hver gruppe får et ark med spørsmålene til prøven. Spørsmålene er tilpasset gruppa, men det er viktig at det er utfordringer på flere nivå. Hver gruppe klipper spørsmålene på arket opp i strimler og legger strimlene i en haug. Elev A trekker første lapp og må gjøre et forsøk på å svare på det som står. Når A er ferdig, kan B fortsette og til slutt kan C bidra. Lappen legges tilbake og elev B trekker. C og A bidrar inn som vist. Den samme lappen kan dukke opp flere ganger. 6

Mange steder hugges skog ned til fordel for landbruk. Det fører til tap av naturmangfold. (Foto: UN Photo/Martine Perret) Hva truer naturmangfoldet? 22/05/2014 Naturmangfoldet presses på forskjellige måter. Felles for dem alle er at de forårsakes av mennesker. Arealbruk Befolkningsvekst og forbruksmønster påvirker biomangfoldet, både i havet og på land. Globalisering av landbruksmønstre og endret landbrukspolitikk har vært viktige drivkrefter, og resultert i at stadig flere arter risikerer å bli utryddet. Store skogarealer ryddes for å gi plass til beiteland og landbruk. Global etterspørsel etter varer som soyabønner, kaffe, bomull, palmeolje og biodrivstoff, har ført til utstrakt ødeleggelse av landområder og økosystemer. Småbruk med variert produksjon har blitt erstattet med større monokulturforetak som bare dyrker en type plante. På andre områder har globaliseringen ført til mer intensivt landbruk på mindre områder, og har faktisk vært positiv i den forstand at den dermed bremser den netto avskogingen. Men et mer intensivt landbruk har også konsekvenser. Det har blant annet behov for flere pesticider og mer gjødsel slik at man kan maksimere det økonomiske utbyttet fra et område. Energi Energi påvirker biomangfoldet på to måter: gjennom virkningene av produksjon og distribusjon av energi, og gjennom selve energibruken. Økningen i verdens energiforbruk er en hovedårsak til at biomangfoldet i dag er truet. Vår stadige jakt på mer energi gjennom bygging av rørledninger, kullgruver, vannkraftmagasiner, høsting av brensel og i økende grad biobrenselplantasjer, kan alle føre til tap av biomangfold. 7

Fremmede arter Spredningen av fremmede arter til nye miljøer kan ha katastrofale konsekvenser for et økosystem. En fremmed art er en plante, dyr, sykdom eller parasitt som ikke opprinnelig tilhører et bestemt økosystem, men som er kommet dit og har etablert seg. Ofte er fremmede arter fraktet av mennesker fra et sted til et annet, men artene kan også komme til nye områder ved at de endrer eller utvider leveområdene sine. De truer biomangfoldet hvis de reduserer artene som hører naturlig hjemme i disse økosystemene, enten gjennom konkurranse, som rovdyr, eller gjennom overførsel av sykdommer. Siden attenhundretallet har fremmede arter stått for nesten førti prosent av all artsutryddelse vi kjenner årsaken til. 8