Universitetet i Bergen HEMIL-senteret Trender i ungdoms helse og livsstil Nordisk storbykonferanse Bergen 19. september 2011 Professor Oddrun Samdal
Innhold www.hbsc.org Trender i subjektiv helse og livsstil blant barn og unge Sammenhenger Utfordringer for helsefremmende arbeid
Health Behaviour in School-aged Children. A WHO Cross-national Study (HBSC) www.hbsc.org Samarbeidsprosjekt med WHO Internasjonal databank ved HEMIL-senteret Spørreskjemaundersøkelser Nasjonalt representative utvalg 11, 13 og 15 åringer 8 store undersøkelser (1983-2006)
4 14 Health Behaviour in School-aged Children: WHO Collaborative Cross-national Study (HBSC) 2001/02 34 24 31 10 9 27 1 Austria 2 Belgium Flemish 3 Belgium French 4 Canada Croatia 5 Croatia Czech Republic 6 Czech Republic 7 Denmark 8 7 England Denmark 98 Estonia England 10 9 Finland Estonia 11 10 France Finland 12 11 Germany France 13 12 Greece Germany 14 Greenland 13 Greece 15 Hungary 14 Greenland 16 Ireland 17 15 Israel Hungary 18 16 Italy Ireland 17 Israel 18 19 Italy Latvia 19 20 Latvia Lithuania 20 21 Lithuania fyr Macedonia 21 22 fyr Malta Macedonia 23 Netherlands 22 Malta 24 Norway 23 Netherlands 25 Poland 24 26 Norway Portugal 25 27 Poland Russia 26 28 Portugal Scotland 27 29 Russia Slovenia 28 30 Scotland Spain 29 31 Slovenia Sweden 32 Switzerland 30 Spain 33 Ukraine 31 Sweden 34 U.S.A 32 35 Switzerland Wales 33 Ukraine 34 U.S.A 35 Wales 26 16 28 35 30 8 11 23 2 3 7 12 32 18 25 6 1 15 29 5 22 19 20 21 13 33 17
Utviklingstrekk i ungdoms subjektive helse og livsstil Resultater Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) 1985-2010
Kampen for tilværelsen.. Hvordan påvirker samfunnsutviklingen livsstilen vår?
Livsstil: Dramatisk endret
Livstilfredshet: Cantrils stige (1965) Her er en tegning av en stige. På toppen av stigen er 10 det best tenkelige livet for deg og på bunnen er 0 det verst tenkelige. Hvordan vil du plassere deg på stigen ut fra hva du føler om livet ditt nå for tiden? Sett et kryss ved det tallet som best beskriver hvirdan du har det. 10 Best liv 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Verst liv
Livstilfredshet blant 15-åringer på Cantril-stigen. % med skårer over gjennomsnittet Jenter Gutter 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nederland Finland Sveits Hellas Danmark Spania England Sverige USA Norge Russland Ukraina Europa
Life Satisfaction boys girls
60 50 40 30 20 10 Trender ukentlig hodepine blant jenter 15 år. HBSC-data 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, 2010 1994 1998 2002 2006 2010 0 Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige
40 35 30 25 20 15 10 5 0 Trender i frokostspising (2 eller færre dager per uke) blant jenter 15 år. HBSC-data 2002, 2006, 2010 2002 2006 2010 Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige
Fysisk aktivitet: 4 ganger eller mer per uke utenom skoletid 11-13-15 år gamle gutter og jenter % + 95 % CI % + 95 % CI 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 38 49 53 41 18 30 33 33 43 Aut Fin 60 68 72 68 34 44 49 53 56 1986 1990 1994 1998 2002 20 26 24 Hun 43 45 41 Jenter 25 26 21 20 28 Nor 35 40 34 34 41 Gutter 26 33 32 40 29 Sco 46 56 54 63 47 16 21 20 18 25 Swe 30 39 40 37 42 20 32 31 39 26 Wal 48 65 60 65 49
Fysisk aktivitet: 4 ganger eller mer per uke utenom skoletid 15 år gamle gutter og jenter % + 95 % CI % + 95 % CI 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aut Fin 1986 1990 1994 1998 2002 Jenter Hun Nor Gutter Sco Swe Wal
Gjennomsnittlig timer fysisk aktivitet utenom skoletid hver uke Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. 15 år, Norge 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1985 1989 1993 1997 2001 2005 Gutter Jenter
World Health Rapport 2002 Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem WHO, 2002
35 30 25 20 15 10 5 0 Trender i PC-bruk (4 eller flere timer per dag) blant gutter 15 år. HBSC-data 2002, 2006, 2010 2002 2006 2010 Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige
60 Trender i å være full mer enn 4 ganger blant gutter 15 år. HBSC-data 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, 2010 50 40 30 20 10 0 1990 1994 1998 2002 2006 2010 Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige
Prosentandel som rapporterte bruk av alkohol minst en gang i uken Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. 15 år. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2010 Gutter Jenter
Trender i daglig røyking blant jenter 15 år. HEVAS data 1990, 1994, 1998 35 30 25 20 15 10 5 0 1990 1994 1998 Belgia Danmark Finland Tyskland Norge Skottland Wales
Trender i daglig røyking blant jenter 15 år. HBSC-data 1990, 1994, 1998, 2002, 2006, 2010 60 50 40 30 20 10 0 1990 1994 1998 2002 2006 2010 Danmark Finland Grønland Island Norge Sverige
Prosentandel som rapporterte at de røykte daglig Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. 15 år. 25 20 15 10 Gutter Jenter 5 0 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2010
Oppsummering Stabil eller positiv utvikling i Norden etter 2000 unntatt subjektive helseplager (naturlige svingninger eller effekt av gode tiltak?) Nordisk ungdom er middels i internasjonal sammenheng på helsevaner positiv på opplevd helse og trivsel
Hva påvirker helse og livsstil?
generelle sosio-økonomiske, kulturelle og miljømessige forhold leve- og arbeidsforhold utdannelse sosiale- / lokalmiljøfaktorer arbeidsmiljø arbeidsledighet vann og sanitærforhold mattilgang /- produksjon individuelle livsstilsfaktorer alder, kjønn og arvelige faktorer helsetjeneste bolig Hovedgruppene av helsedeterminanter (Dahlgren og Whitehead, 1991, i Naidoo & Wills, 2000)
Lav sosioøkonomisk status er forbundet med: lavere livstilfredshet lavere nivå av skoletrivsel lavere nivå av fysisk aktivitet i fritiden lavere forbruk av frukt og grønnsaker høyere sannsynlighet for dagligrøyking
Family Affluence Life satisfaction
Prosentandel som røyker ukentlig etter skoletrivsel Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. Alle aldersgrupper. 45 40 35 30 25 20 15 Negativ Middels Positiv 10 5 0 Danmark Tyskland Norge Sverige USA
Prosentandel som rapporterte 2 eller flere helseplager ukentlig etter skoletrivsel Helsevaner blant skole-elever. En WHO undersøkelse i flere land. Alle aldersgrupper 90 80 70 60 50 Negativ 40 Middels 30 Positiv 20 10 0 Danmark Tyskland Norge Sverige USA
Ungdoms opplevelse av skolemiljø relatert til livstilfredshet Parents Foreldres SES SØS Støtte fra medelever.35***.18***.59*** Skoletrivsel.12***.02*** Livs tilfredshet Støtte fra lærere Støtte fra foreldre.17***.07**.23*** Akademisk kompetanse.39*** Generelle mestringsforventninger.45***
Age, Gender, and Geography HBSC International Report: Inequalities in Young People s Health. (Currie et al, 2008). WHO Copenhagen.
PAPA-prosjektet Promoting Adolescent health through an intervention aimed at improving the quality of their participation in Physical Activity
Hvorfor fokusere på organisert idrett? Betydningen av organisert idrett for livslang fysisk aktivitet
Sannsynlighet for status som fysisk aktiv i 2001 (30-39 år; N= 1606) med basis ulik involvering i organisert idrett i 1980-1986 (9-18 år; N=2309): En 21-års lengdesnittsstudie Sannsynlighet fysisk aktiv 30-39 år (Odds ratio) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 1 aldri deltatt 80-86 2,66 1,51 sluttet 80-86 3,18 1,36 begynt 80-86 7,99 9,07 aktiv 80-86 gutt jente Telama m.fl. (2006)
Hjertet av PAPA - prosjektet: Utvikle, implementere og evaluere et program for coach /trener utdanning for unge spillere
Hvorfor fokusere på fotball? Mest populære organiserte idrett blant barn og unge Rundt 10 millioner frivillige aktive voksne (trenere & ledere) 700,000 fotballklubber i EU Utbredt deltagelse blant unge spillere fra ulike sosiale lag
Tidligere intervensjoner er preget av mangel på teoretisk rammeverk Tidligere forsøk på å utvikle og utbre forskningsbaserte modeller for trenerutdanning har vært begrenset Hvorfor? Ikke basert på en motivasjonsmodell som fokuserer implikasjoner av forskjeller i unge spilleres motivasjon for optimal funksjon og velvære Slik manglende teoretisk basis har til nå gjort det vanskelig å besvare spørsmålet: Hvorfor og hvordan fant en eventuell forandring sted som følge av tiltak/intervensjon?
Betydningen av motivasjonsklimaet treneren skaper for unge spilleres fotballopplevelser og utbytte
Klimaet og unge spilleres fotballopplevelser og utbytte Å være på laget og på banen skaper ikke nødvendigvis i seg selv gode opplevelser og positivt utviklingsutbytte for de unge i fotballen Det er snarere den mening de unge tillegger fotballdeltagelsen, deres opplevelser og de erfaringer de unge gjør seg i fotballen som letter & stimulerer gode opplevelser og positiv utvikling Flere studier har nemlig vist at idrettsdeltagelse- fotball inkludert - kan utløse både positive og negative effekter (Duda, 2001; Mahoney & Stattin, 2000; Ommundsen, 1992; Strean & Garcia Bengoechea, 2001)
Anvendte teoretiske rammeverk 1) Selvbestemmelsesteori (SDT; Deci & Ryan, 1989; 2001) 2) Målperspektivteori (AGT; Nicholls, 1989, Dweck, 1986; Ames 1992) 1) SDT fokuserer på: I hvilken grad unge spilleres fotballmotivasjon er selvbestemt (indre motivert) eller kontrollert av ytre faktorer (ytre motivert) 2) AGT fokuserer på: Hvorvidt kriteriet unge spillere anvender som grunnlag for egen følelse av å mestre er framgang, læring & innsats (selvreferanse) eller er god/dårlig jamført med andre eller utelukkende seier/tap (andre-referanse)
Selvbestemmelsesteori og målperspektivteori anvendt på unge fotballspillere (modifisert fra Ryan & Deci, 2000) Trener: Gi rasjonale, informativ feedback, kommunisere klare forventninger Trener: Være autonomistøttende Trener: Involverende Empatisk Trener: Mestringsorientert Opplevd kompetanse Opplevd autonomi Opplevd sosial inklusjon Mestringsorientert målperspektiv Stabil og varig deltagelse i fotball Angrepspunkter for intervensjon/ tiltak Indre regulert motivasjon, god selvaktelse, positive følelser og psykologisk velvære i fotball Helsefremmende livsstil Livslang fysisk aktivitet
Er motivasjonsklimaet av betydning for frafall? Et eksempel fra tidligere forskning
Studie blant unge franske håndballspillere: Mestringsklima forebygger frafall Opplevd sosial Tilknytning Mestringsklima Opplevd Kompetanse Indreregulert Motivasjon* Tenkt å slutte? Nei Droppet ut etter 21 mnd? Nei Opplevd Autonomi Sarrazin m.fl., (2002)
Er det mulig å endre motivasjonsklimaet ved hjelp av systematisk intervensjonsinnsats? Et eksempel fra tidligere forskning
Endring av klima i retning fokus på å mestre: Endring fra før sesong til sent i sesong for somatisk angst, konsentrasjonsforstyrrelse og bekymring i fotball (Intervensjonsversus kontrollgruppe (Sport Anxiety Scale-2 (SAS-2) 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 Førsesong Sensesong Intervensjon Somatisk Angst Intervensjon Kons. Forstyrrelse Intervensjon Bekymring Kontrol Somatisk Angst Kontroll Kons. Forstyrrelse Kontroll Bekymring Alle tre angstsymptomene reduseres intervensjonsgruppa Smith, Smoll & Cumming, 2007
PAPA hva ønsker vi å påvirke via intervensjonen? Intervensjonen i fotballmiljøene er designet for å øke/bedre unge spilleres: Opplevde fotballferdighet Opplevde sosiale inklusjon i laget/miljøet i fotballen Opplevde autonomi/medbestemmelse/innflytelse i fotballen Indre motivasjon i fotballen Følelse av psykisk velvære og trivsel i fotballen Varige fotballdeltagelse & hindre frafall Generelle fysiske aktivitet Helserelaterte livsstil
PAPA premisser for intervensjonseffekter Vi antar at klimaet som trenere skaper kan endres via systematisk opplæring & påvirkning vedrørende gode prinsipper for optimal motivasjon og fotballengasjement Intervensjonen vil særlig fokusere på : Fremme et autonomistøttende klima blant spillerne og et klima som fokuserer på å mestre Via trenerne hjelpe spillerne med å regulere sine livsferdigheter og helsevaner Antatte effekter: Økt indre motivasjon, Psykologisk velvære, At flere fortsetter med fotball lengre, Økt fysisk aktivitet, Bedrede helsevaner og sunn livsstil
Utfordringer Sosioøkonomiske forskjeller og de er økende Komplekse sammenhenger og trender Forebygge risiko Fremme ressurser hos individ og miljø Skolen kan spille en stor rolle (deriblant skolehelsetjenesten) Fritidsareanen kan brukes
Utfordringer Et godt, ekte, meningsfylt og langt liv gjennom helsefremmende arbeid med ungdom: 1. Styrke gode egenskaper - utvikle sunn livsstil og initiativ 2. Fremme gode sosiale relasjoner - gjøre individet i stand til å ta ansvar og delta i fellesskapet