Alta kommune Helse- og sosialsektoren. Kompetanseplan 2011

Like dokumenter
Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd Hamar

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Mestring, muligheter og mening

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: 034 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: OMSTILLINGSPROSJEKTET - DIMENSJONERING AV ADMINISTRATIVE RESSURSER

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Leka Kommune. KOMPETANSEPLAN Pleie og omsorg PLO Kontoret

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Helse- og sosialetaten

1. Oppsummering Kompetansehjulet i Follo (KHF) Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene Forankring og samarbeid 4

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

Arbeidsgiverstrategi

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider

Kompetanseløftet 2015

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Kompetanseutvikling i Telemark

Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag. Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Utvikling gjennom kunnskap

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Foreløpige rammer Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Samlet saksfremstilling

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Søknad fra kommuner til Fylkesmannen for 2017 Tilskudd til kompetanse og innovasjon

Kompetanseløftet 2015

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

KOMPETANSEPLAN HANDLINGSPLAN 2010

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen

Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, Odd Mandal, SHdir

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Plan for arbeid med rekruttering og kompetanse i Trysil kommune

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Verdal kommune Sakspapir

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Samhandling for et friskere Norge

Risør Frisklivssentral

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. Veivalgsprosess 2011 Delrapport fra fase 4 i prosjektet

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

VELKOMMEN TIL MØTE OM TILSKUDD

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Kompetanseløftet. Dialogmøte Beate Helland, rådgiver

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

I FØLGE KOMMUNENS BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Kompetanseplan Enhet for Pleie og omsorg i Midtre Gauldal kommune

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G27 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

Arbeidsgiverstrategi

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland April Demensomsorgens ABC

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Mitt livs ABC er en opplæring som retter seg til personell som gir helse- og omsorgstjenester til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming.

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/285-1 Arkiv: 031 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: OMSTILLINGSPROSJEKT I HELSE OG SOSIALSEKTOREN

Agenda: Hvordan gjør vi det i Agder-fylkene?

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag.

LØNNSPOLITISK PLAN

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen.

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Samhandling i praksis

Arbeidsgruppe B Ny virksomhetsorganisering

Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen -

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Transkript:

Alta kommune Helse- og sosialsektoren Kompetanseplan 2011 30.03.2011 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1.1 Sentrale føringer 1.2 Lokale føringer 2. ORGANISASJON OG LEDELSE 2.1 Organisasjonskart 2.2 Lederteam 2.3 Personellressurser 2.4 Utviklingsprosjekter 2.5 Kompetansekartlegging 2.6 Kompetanseløftet 2015 3 MÅLSETNING 3.1 Hovedmål 3.2 Delmål 4. HOVEDUTFORDRINGER 4.1 Hovedutfordringer helse og sosial i perioden 2011-2020 4.2 Rekruttering og kompetanse 4.3 Helse og sosialsektorens hovedprioriteringer 2011 5. HANDLINGSPLAN 2

1. BAKGRUNN Kompetanseplanen for helse- og sosialsektoren er først og fremst et administrativt arbeidsverktøy for å: Synliggjøre og prioritere kompetansehevingstiltak som kan bidra til å nå sektorens fastsatte mål for sine tjenester. Bidra til planmessig bruk av ressurser til kompetansehevingstiltak. Gi signaler til interne og eksterne aktører om satsingsområder. Grunnlag for å søke om eksterne midler. 1.1 Sentrale føringer Lovkrav Kommunehelsetjenesteloven Kommunen skal sørge for at ansatt helsepersonell får påkrevet videre og etterutdanning. I tillegg skal kommunen medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell. Sosialtjenesteloven Kommunen har ansvar for nødvendig opplæring av personell i sosialtjenesten. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Kommunen skal skal ha et internkontrollsystem som skal sørge for at tjenestene planlegges, utføres og vedlikeholdes i hht. lov og forskrift. Internkontrollforskriften Kommune skal sikre at ansatte har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innen sitt fagfelt. Stortingsmeldinger / rundskriv Stortingsmeldning nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015. Kompetanseløftet 2015. Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Helsedirektoratets rundskriv IS-1/2011 Nasjonale mål og prioriterte områder 2011. Samspill 2.0 - Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i hs-sektoren 2008-2013. KS Arbeidsgiverstrategi mot 2020 Stolt og Unik 2 store hovedutfordringer i forhold til arbeidsgiverrollen: Kommunens evne til utvikling og nyskapning. Tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft. 3

1.2 Lokale føringer Arbeidsgiverpolitisk dokument for Alta kommune 2006-2009 Mål: Alta kommune vil ha kompetente og resultatorienterte medarbeidere. Tiltak (relevante): o Motivere medarbeidere til relevant og målrettet kompetanseutvikling. o Bistand til utdanning innenfor spesielle fagfelt. o Lederutdanning. o Stimulere til fagbrev på assistentnivå, med fokus på tilrettelegging og økt lønn. Overordna HMS-plan for Alta kommune, november 2007. Alta kommunes kompetanseplan 2011. Kommunestyrets vedtak 14.12.2009 Budsjett 2010: Stipend til fast ansatte sykepleiere som tar videreutdanning i kreftsykepleie og akuttsykepleie, prioriteres fra etterutdannings/ stipendpotten fra 2010. Helse og sosialsektorens Budsjett 2011 Virksomhetsplan for 2011 HMS-plan for 2011 Planprogram kommunedelplan for helse og sosialsektoren 2011-2020. 4

2. ORGANISASJON OG LEDELSE 2.1 Organisasjonskart 2.2 Lederteam Stilling Sektorleder Nestleder Avdelingsleder omsorg Avdelingsleder bistand Avdelingsleder helse NAV-leder Kommuneoverlege IKT - rådgiver Juridisk rådgiver Navn Per Prebensen Ingunn Torbergsen Marie Stavang Siri Isaksen Tone Lise Nilsen Britt Elin Reiersen Frode Øvrejord Tore Mannsverk Grethe Hansen 5

2.3 Personellressurser Virksomhet/ Antall Merknad avdeling årsverk Total HS 477 I alt ca. 700-800 personer Sektorledelse, stab og Administrasjon, IKT, miljørettet helsevern, personal, kjøkkentjenester fellestjenester 21 Helse 70 Administrasjon, fødestua, sykestua, rehabiliteringstjenesten, Sentrum legepraksis, legevakt, Nordlys legesenter, flyktninghelsetjenesten. I tillegg kommer 19 driftsavtaler leger og 13 driftsavtaler fysioterapi. Omsorg 215 Sykehjem, hjemmetjenester, Vertshuset eldresenter, vikartjeneste, prosjekter NAV Sosial 21 NAV kontor. Kommunale tjenester omfatter sosial, flyktning og rusarbeid Bistand 150 Tiltaksboliger, voksenavlastning, dag- og arbeidssenter, miljøarbeidertjeneste, enhet for psykisk helse og rus. I tillegg kommer de som har oppdragsavtale, ca. 25 med omsorgslønn og ca. 100 støttekontakter Helse og sosialsektoren kjennetegnes ved å være arbeidsintensiv, kvinnedominert, mange deltidsstillinger, tøft arbeidsmiljø (fysisk, ergonomisk, kjemisk), høyt sykefravær, lav ledertetthet og har stor grad av heldøgnstjenester. Dette gir helt spesielle utfordringer i forhold til personaloppfølging. I 2010 hadde sektoren et samlet sykefravær på 11,63 % (12,02 % i 2009). Arbeidet med å redusere sykefraværet i de enkelte virksomheter vil prioriteres også i 2011 jfr. oppstart av et eget nærværs-team i Alta kommune. 2.4 Utviklingsprosjekter For å stimulere virksomhetene til omstilling og utvikling og fremstå som en fremtidsrettet og spennende arbeidsgiver, deltar pleie og omsorg i flere nasjonale satsinger: Nasjonal strategi for elektronisk samhandling 2008-2013 Samspill 2.0. Alta kommune er pilotkommune for ElinK elektronisk samhandling mellom ulike tjenestenivå. Demensplan 2015. Deltar i programmet Dagsenter for demente som en ressurskommune for å utvikle gode modeller/maler for andre kommuner. Etisk kompetanseheving. Deltar i KS nasjonale program Samarbeid for etisk kompetanseheving foreløpig med 1 sykehjem og 1 sone i hjemmesykepleien. Undervisningssykehjem i Finnmark. Etter søknad ble sykehjemmene i Alta i november 2009 tildelt rollen som satelitt-undervisningssykehjem i Finnmark. Alle sykehjemmene deltar og vil dekke ulike tema som rehabilitering, lindring, demens, ernæring, etikk, IKT, mv. Blir også koblet til omsorgsforskning (Senter for omsorgsforskning ved UIT). Senter for omsorgsforskning avtale om å være omsorgsforskningskommune. KS Flink med folk utvikle plan for strategisk kompetansestyring. 2.5 Kompetansekartlegging Ifølge hovedtariffavtalen skal kommunen foreta kompetansekartlegging for alle fast ansatte. Kartleggingen var planlagt avsluttet i 2010, men dette har ikke latt seg gjøre. Vi har derfor fortsatt mangelfull statistikk for kompetanse. 6

Kartlegging innenfor KOSTRA (2007) - funksjon 234, 253 eller 254 med høgskoleutdanning: Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, psykisk helsearbeid 4 Videreutdanning i sykepleie, psykiatrisk sykepleie 7 Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, eldreomsorg/aldersdemens/ Gerontologi 5 Videreutdanning i sykepleie, onkologi(kreftomsorg) 0 Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, habilitering og rehabilitering 1 Videreutdanning i vernepleie, målrettet og metodisk miljøarbeid 0 Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, arbeidsmiljørettet helsevern 0 Videreutdanning i vernepleie, rusomsorg 0 Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, rusproblematikk 2 Sektoren har ca. 15 % av de ansatte som defineres som ufaglært, dvs. at de ikke har formell kompetanse som omsorgsarbeider, hjelpepleier eller høgskoleutdannet. I perioder med høy vikarbruk vil den stedlige andelen ufaglærte kunne være større. 2.6 Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 er en del av omsorgsplan 2015, og formålet er å gi strategier og tiltak for å møte de langsiktige demografiske utfordringene innen den kommunale omsorgstjenesten. Konkret prioriteres kvalifisering av ufaglærte og videre- og etterutdanningstiltak. Alta kommune har etter søknad mottatt følgende tilskudd: 2007 2008 2009 2010 2011 Generelt 15.000 Kvalifisering av ufaglærte (13)10 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 65.000 50.000 Instruktører / veiledere 100.000 Desentraliserte høgskolestudier 15 vernepleiere 150.000 15 vernepleiere (bevilg 07 overf. 08) (50.000) 50.000 11 vernepleiere 110.000 70.000 Videreutdanning fagskole 2 hjelpepleiere kreft 20.000 Kompetanseprogram geriatri 30.000 Aldring / demens utvikl.h. 20.000 Aldring / demens internundervisning (overført 2011) (40.000) 40.000 (16.000) Viderutdanning høgskoleutdannede 2 sykepleiere diabetes 20.000 Kreftsykepleier 10.000 20.000 20.000 20.000 Aldring og eldreomsorg 10.000 Akuttsykepleie 10.000 10.000 KOLS / astma 10.000 Rus / psykiatri 40.000 Smertelindring 20.000 SUM 365.000 110.000 210.000 225.000 7

Tilskuddene har vært viktige bidrag i realiseringen av helse og sosialsektorens kompetanseplan. 8

3. MÅLSETTING Fra Planprogam kommunedelplan for helse- og sosialsektoren 2011-2020 : 3.1 Hovedmål Alta kommune skal tilby gode og effektive helse- og sosiale tjenester av god kvalitet. 3.2 Delmål (relevante) Sikre god rekruttering og stabilisering av personell ved å skape spennende og attraktive arbeidsplasser. Sørge for at vi til enhver tid har tilfredsstillende kompetanse for å yte gode tjenester. Bidra til økt bruk av elektronisk kommunikasjon. 4. HOVEDUTFORDRINGER 4.1 Hovedutfordringer 2011-2020 Helse og sosialsektoren har definert følgende hovedutfordringer de nærmeste årene: Økte behov i eldreomsorgen. Økte behov ressurskrevende brukere. Flere oppgaver for kommunene, herav tidlig utskriving, samhandlingsreformen etc. Boligsosiale behov for ulike brukergrupper. Rekruttering og kompetanse. Økonomi. 4.2 Rekruttering og kompetanse De øvrige hovedutfordringene ovenfor vil gi kommunen betydelige rekrutteringsutfordringer. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er begrenset og situasjonen forventes å forverres i årene fremover. Økt innsats på rekrutterings og stabiliseringstiltak kan motvirke noe av dette. Det må være fokus på utvikling, kompetanse, arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Økt samarbeid med utdanningsinstitusjonene vil prioriteres. Etter initiativ fra Alta kommune våren 2010 har Høgskolen i Finnmark vedtatt å opprette en 3-årig sykepleierutdanning med base Alta fra høsten 2011. 4.3 Helse- og sosialsektorens hovedprioriteringer 2011 ( fra årsbudsjett 2011) Utarbeide en kommunedelplan for helse og sosial, som også tilfredsstiller sentrale plankrav innenfor rusområdet og rehabilitering. Videreføre omstillingsprosjektet innen pleie og omsorg med vekt på helhetlige tjenester. Videreutvikling av Altamodellen (DMS) - gjennomføring av prosjekt. Vi ønsker fortsatt å være landets ledende DMS og være en pilot i Samhandlingsreformen. Revidere plan for helsemessig og sosial beredskap. 9

Arbeide med kvalitetsutvikling, internkontroll og HMS, herunder systematisk arbeid med sikte på å redusere sykefraværet i samarbeid med nærværsteamet. Utarbeide en strategi for stabilisering og rekruttering av helse- og omsorgspersonell. Øke kvaliteten i pleie og omsorg ved aktiv deltakelse i prosjektet etisk kompetanse, i nasjonalt prosjekt for utvikling av tjenester for demente med vekt på dagsentertilbudet, og utvikle et godt Undervisningssykehjem i Finnmark. Arbeide med delegering, ansvarliggjøring og myndiggjøring av virksomhetslederne. Utrede et helhetlig dag-, aktivitets- og arbeidstilbud til ulike brukergrupper i samarbeid med AKSIS. Prosjektsamarbeid med DPS om utvikling av organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller rettet mot unge. Videreføring og videreutvikling av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorg, fastleger og sykehus (ELIN-k fase 2). Implementering av EPJ (elektronisk pasientjournal), øke bruken av minvakt (turnus, el.timelister), og økt integrasjon mellom fagsystemer og lønns-/regnskapssystemet. Helsesektoren må være en pådriver i videreføring av folkehelsearbeidet i kommunen. Forberede drift av nytt legesenter, herunder omlegging drift ved helsesenteret. Utrede organiseringen av nattjenesten ved helsesenteret Utrede en opptrappingsplan for fysioterapitjenesten. Oppfølging av utvidet og endret kommunalt ansvar for krisesentertilbud. 5. HANDLINGSPLAN Helse og sosialsektoren er en sektor som er preget av utvikling og nytenkning, og økte krav fra og rettigheter for brukerne av våre tjenester. Det er derfor viktig at både brukere og ansatte følger med i denne utviklingen. Sektoren har mange ulike fagprofesjoner fordelt på til dels små enheter og dermed små fagmiljø. En del faggrupper har avtalefestet rett til faglig oppdatering og skolering som ikke alltid kan gis lokalt. Alt dette stiller store krav til arbeidsgiver, og ofte må til dels dyre løsninger velges. For store faggrupper som sykepleiere og hjelpepleiere forsøkes det i størst mulig grad å få til intern opplæring evt. at ekstern ekspertise hentes til Alta. Nye fagarbeidere er en særskilt utfordring. Vi har utdannet 30-40 instruktører i forhold til mottak av lærlinger. Men det er liten eller ingen tilgang på lærlinger i omsorgsarbeiderfaget. Nytt kull med kvalifisering av ufaglærte har startet i vinter. Høgskolen i Finnmark starter høsten opp en egen 3-årig sykepleierutdanning med base Alta. Høgskoleutdannede er mest aktiv i forhold til etter- og videreutdanning. Det finnes et bredt spekter av utdanningstilbud. De fleste er relevante i forhold til mer kompliserte tjenester i kommunen, jfr. omsorgsplan 2015 og samhandlingsreformen. Mange er interessert, men savner større forutsigbarhet i vilkår fra arbeidsgiver. Her har midler fra kompetanseløftet hatt stor betydning. De fleste venter med å søke videreutdanninger til de vet det ligger økonomisk støtte til det. For flere av tiltakene under er det ikke knyttet konkrete enkeltpersoner. Det vil bli utarbeidet kriterier/retningslinjer for kommunens bidrag, samt prioriteringskriterier. Det er viktig at ansatte som har tatt videreutdanninger får utfordringer/oppgaver i forhold til dette. 10

Prior Beskrivelse Kostnad Generelle tiltak Kommunens opplæringsplan interne kompetansetiltak Sentral personal Alkoholloven / serveringsloven kurs for bedrifter HS-adm HMS-plan oppfølging grunnkurs Sentral personal HMS - opplæring, implementering, nye retn.l. psykosos.arbeidsmiljø Intern 20.000 HMS opplæring virksomheter avvik og avvikshåndtering Intern 20.000 Opplæring, kvalitetsutvikling, saksbehandling sosialtjenesteloven Intern 20.000 Kurs i meldeplikt til barneverntjenesten Intern 20.000 Lederutvikling utvikle ledernettverk i sektoren med ekstern veil. Ekstern/intern 20.000 Motivasjonsseminar for alle arbeidsmiljø og motivasjon Ekstern 60.000 Kvalifisering av ufaglært personell - helsefagarbeider 1 10 assistenter 2011-2013 regi Komp.senteret for aldring og helse Ekstern 100.000 Desentraliserte høgskolestudier 1 7 vernepleiere siste året Ekstern 70.000 1 10-20 stk. - veilederkurs for sykepleierutdanninga i Alta 2011 Ekstern 200.000 Videreutdanning personell med videregående utdanning 2 HMS praktisk kurs i handtering vold og trusler Ekstern 80.000 2 HMS praktisk kurs for interne instruktører vold og trusler Ekstern 40.000 1 Demens demensomsorgens ABC, oppstart 2011, 55 deltakere Intern 100.000 1 Etikk oppfølging KS prosjekt Etisk kompetanseheving Internt 50.000 3 Utviklingshemming og aldring - omsorg Internt 40.000 3 Utviklingshemming og aldring - bistand Internt 40.000 Videreutdanning for høgskoleutdannede 1 Kreft 2 personer 80.000 1 Smerte og smertelindring 2 personer oppstart 2010-2011 80.000 1 Geriatri ingen konkrete avhengig rammevilkår 40.000 1 Rehabilitering 2 personer - ingen konkrete avh. rammevilkår 100.000 1 Akuttsykepleie 1 person ferdig 2010, 1 person ferdig 2011 80.000 2 Demens ingen kontrete 40.000 3 Kols / astma ingen konkrete 40.000 2 Utviklingshemming og seksualitet 100.000 3 Utviklingshemming og psykiatri 50.000 2 Psykiatri oppfriskingskurs for å være veileder KID 10.000 3 Psykiatri/rus ingen konkrete 40.000 2 Diabetes 1 person fra høst 2011 Ekstern 50.000 3 Lymfødem opplæring, hospitering Ekstern 60.000 Tiltakene er prioritert i 3 prioriteringskategorier Tiltakene forutsettes gjennomført så langt det er økonomiske ressurser til det. Helse og sosialsektoren vil avsette egne midler til oppfølging. Alta, 30.03.2011 Per Prebensen Leder helse- og sosialsektoren 11