8.mai 2012
1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. MÅL, MANDAT, ORGANISERING... 4 4. PROSESS... 5 5. KARTLEGGING... 6 6. MÅLGRUPPER... 7 7. INNHOLD I TILBUDENE/TJENESTENE... 8 7.1 FOREBYGGING OG TIDLIG INTERVENSJON... 8 7.2 LAVTERSKELTILBUD, DAG- OG AKTIVITETSTILBUD... 9 7.3 BOTILBUD...10 Trygghetsplasser psykisk syke...10 Venteplasser for rusmisbrukere...11 8. PASIENTFORLØP...11 9. ORGANISERING OG RESSURSBEHOV...12
1. Oppsummering og anbefalinger Området psykisk helse og rus er et vidt område å belyse. Gjennom kartlegging og prosess i pilotgruppen har pilotgruppen vært innom mange utfordringer innfor dette området. Det er et område som har store behov for samhandling både innad i egen kommune, på tvers av kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Pilotgruppens anbefalinger er både innenfor forebygging og innen de mer tunge brukerne. Pilotgruppen anbefaler følgende: Forebygging og tidlig intervensjon: Gjennom et felles prosjekt utarbeides retningslinjer og meldingsrutiner, samt et opplegg for kompetanse og holdninger rettet mot barnehage og skole Hver kommune etablerer og opprettholder faste og forpliktende arenaer for samhandling mellom relevante kommunale aktører, politi og spesialisthelsetjeneste Det etableres SLT koordinator i alle kommuner Det etableres et SLT samarbeid på tvers av kommunene De seks kommunene går i fellesskap i dialog med Vestre Viken med mål om å redusere ventetid til BUP Lavterskeltilbud, dag- og aktivitetstilbud Alle kommuner etablerer lavterskeltilbud som er fundamentert i fagkompetanse og som stimulerer til frivillig innsats og brukerstyring. Kommunene kan der det er formålstjenlig etablere samarbeid om lavterskeltilbudene Bruk av frisklivsresept/frisklivstilbud for brukere innen psykisk helse og rus De seks kommunene og NAV i kommunene starter en prosess med mål å belyser hvordan NAV bedre kan integreres i et mer helhetlige tilbud og om eksisterende virkemidler/tiltak kan brukes på nye måter Botilbud: den enkelte kommune etablerer forsterkede sengeplasser (trygghetsplasser) som et tilbud om midleritidige opphold til psykisk syke ved forverring av sykdom det inngås avtale med Vestre Viken HF om veiledning og kompetanseoverføring for målgruppen med behov for forsterkede sengeplasser (trygghetsplasser) de seks kommunene går i fellesskap i dialog med Vestre Viken med mål om å redusere ventetid på rusbehandling Pasientforløp Det etableres en arbeidsgruppe med representanter fra kommuneoverlege, fastlegene og heleforetak med mandat å forbedre inn- og utskrivningsrutiner til spesialisthelsetjenesten
2. Bakgrunn Vi samler trådene ble etablert i 2010 som prosjekt for kommunene Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike, Hole, Jevnaker og Vestre Viken HF (www.visamlertradene.no). Prosjektet er ment å sette i gang en prosess for å imøtekomme endringer nedfelt i samhandlingsreformen med tilhørende lovverk og forskrifter. Sentralt i prosjektet har vært å komme frem til områder for samhandling mellom de seks kommunene og helseforetaket. Formålet med prosjektet er å: Stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon Bidra til bedre pasientforløp og bedre samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Bidra til bedre ressursutnyttelse og samlet innsats i helsetjenesten Bidra til økt helsefremmende arbeid Sentralt for prosjektet har også vært å bygge felles arenaer både mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og helseforetak. Våren 2011 ble det besluttet å tydeliggjøre aktuelle samhandlingstiltak gjennom følgende delprosjekt/piloter: 1. friskliv, læring og mestring 2. fagteam/ambulante team 3. intermediære tjenester (utredning, observasjon og etterbehandling) 4. rus og psykisk helse 5. rehabilitering 6. habilitering 7. alvorlige traumer Denne delrapport omhandler i sin helhet pilot psykisk helse og rus. 3. Mål, mandat, organisering Bakgrunn for valg av pilot Rus og psykisk helse ble under kartleggingen avdekket som det området hvor kommunene ønsket å samhandle. Det er det tjenesteområdet det er størst følelse av utilstrekkelighet og det er et område som er ulikt dekket i de ulike kommunene. Det er et entydig ønske om å samhandle innenfor dette området, men utover det er tilnærmingen til piloten svært åpent. Innbyggere med utfordringer innen rus og psykisk helse forflytter seg i relativt stor grad mellom kommunene. Det blir derfor en felles utfordring å møte disse innbyggerne. Formål Piloten skal kartlegge innenfor hvilke områder det er behov for samhandling mellom kommunene, og mellom kommunene og sykehus. Piloten skal anbefale interkommunal samhandling på utvalgte områder innen psykisk helse og rus. Beskrivelse av piloten
Det må avklares om samhandlingen skal vektlegge forebygging eller tjenester til tyngre pasienter/brukere. Kommunene er svært ulikt rustet for å møte innbyggere med store utfrodringer knyttet til rus og psykisk helse. Kommunene beskriver barne- og ungdomspsykiatrien som en større utfordring en voksenpsykiatrien, noe som tilsier at det kan være aktuelt som prioritert målgruppe. Piloten må gjennom en innledende fase med ytterligere kartlegging av eksisterende tjenester og behov før man beslutter hvilke tjenester kommunene skal samhandle om. Oppgaver som skal gjennomføres i piloten er: nærmere kartlegging av hvilke tilbud og tjenesteytere vi totalt har i kommunene (kommunale, sykehuset, private, frivillige). Kartleggingen må ta høyde for både forebygging, tidlig intervensjon og behandling. Den må også innbefatte et bredt spekter av samarbeidende aktører (SLT team, PPT, PPOT, skole). kartlegge hvilke kompetanse kommunene har totalt innenfor psykisk helse og rus på bakgrunn av kartleggingen avgrense og spesifisere mer presist hvilke tjenester det skal samhandles om foreslå organiseringsform Aktuelle områder/tjenester kan være: forebyggende arbeid med utgangspunkt i noe av det arbeidet som allerede pågår i kommunene venteplasser for brukere som venter på plass i spesialisthelsetjeneste interkommunalt botilbud med døgnbemanning innen rus/psykiatri Halveis hus inntil du kan komme tilbake til egen bolig. alderspsykiatri oppsøkende/ambulerende team trygghetsplasser, telefonvakt, kommunal psykolog, læring og mestring, lavterskeltilbud brukeren som medarbeider i systemet og som en ressurs i fagmiljøet samhandling om psykiatriske pasienter i behandlingslinjene mellom sykehus og kommune, koordinering og logistikk koordinere aktivitetstilbud samarbeid med NAV om arbeid kompetanseutvikling 4. Prosess Pilotgruppen har vært sammensatt av representanter fra de seks deltagende kommunene, Vestre Viken HF Ringerike sykehus, brukerrepresentant og tillitsvalgt. Pilotgruppen har bestått av Hans Christian Ruud (Sigdal), Kjellaug Myrseth (Ringerike), Eva Gjestvang (Jevnaker), Trine Senderud (Hole), Gerd Braseth (Krødsherad),Tine Hilsen Eggen (Modum), Jorunn Søberg (vestre Viken HF), Ulla Britt Nikolaisen (tillitsvalgt), Ruth Bråthen (brukerrepresentant). Anbefalingene som beskrives i denne rapporten er et resultat av prosess i pilotgruppen over åtte møter (inkludert fellessamlingen).
I arbeidet har det vært lagt stor vekt på deltagelse og dialog. I prosess i pilotgruppen og ved gjennomgang av kartlegging av tjenestetilbudet i kommunene er det identifisert områder som kommunene ønsker å prioritere og å samhandle om. 5. Kartlegging Noe kartlegging finnes fra første fase av prosjektet. Dette er supplert med spesifikk kartlegging innen rus/psykisk helse. Kartleggingen viser at det er en rekke tilbud i kommunene. Kartlegging i prosjektets første fase finnes og fra denne piloten finnes på www.visamlertradene.no. Pilotgruppen har gjort et forsøk på å kartlegge behov for trygghetsplasser og venteplasser noe som er mer utfordrende en tilsvarende innen somatikk, og avventer dette kartleggingen. Ringerike sykehus har 15-20 henvisninger til DPS pr. uke. Her er rask saksbehandling og lav ventetid. Under følger tall over innleggelser innen psykisk helse og rus i 2011: Nøkkeltall fra NIMES *Avdelingsopphold, filtrert etter kommune. Tallene her må kvalitetssikres. *ARA = Avdeling for rus og avhengighet, Drammen Innleggelser fra Ringerike kommune Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Totalt APS-SAB 2 2 RUS-SAB 1 1 1 1 1 1 2 8 ARA 1 1 3 2 3 1 4 2 2 2 1 22 KDPS 1 1 RDPS 10 10 10 13 12 14 14 11 8 12 9 10 133 DDPS 1 1 LIER 12 7 8 10 11 14 14 15 12 12 14 10 139 BUPA 2 4 2 2 1 1 1 3 16 322 Innleggelser fra Modum kommune Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM ARA 2 1 2 2 4 3 5 4 1 24 KDPS 1 1 RDPS 3 4 3 4 3 3 4 6 4 5 4 43 DDPS 1 1 2 LIER 3 7 6 6 6 1 8 8 5 10 4 10 74 144 Innleggelser fra Hole kommune Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des SUM ARA 1 1 2 RDPS 3 1 2 3 4 1 1 1 1 1 18 DDPS 1 1 2 LIER 2 1 1 2 3 1 2 3 1 5 21 43
Innleggelser fra Krødsherad kommune Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Des SUM ARA 1 1 1 1 2 6 RDPS 1 2 2 1 6 LIER 2 3 2 1 1 1 10 22 Innleggelser fra Sigdal kommune Jan Mar Apr Mai Sep Okt Nov Des ARA 1 1 KDPS 1 1 1 1 2 6 DDPS 1 1 LIER 2 1 1 3 7 BUPA 1 1 2 17 SUM Innleggelser fra Jevnaker kommune Jan Mai Aug Sep Okt Nov Des SUM RUS-SAB 1 1 ARA 1 1 2 RDPS 1 1 1 3 LIER 1 1 7 6. Målgrupper Psykisk helse og rus er et bredt område og vanskelig å avgrense. Pilotgruppen har prioritert følgende grupper: 1. Forebygging og tidlig intervensjon rettet mot utsatte grupper Denne målgruppen kan favne over stor innbyggergruppe, men særskilt innbyggere som av ulike årsaker er utsatt for risiko. Tilsyn fra fylkesmannen har vist at samhandlingen rundt barn bør prioriteres. Her er få arenaer og ikke gode nok systemer. Pilotgruppen ønsker også å prioritere ungdom. 2. Innbyggere med behov for tilrettelagte tilbud på dagtid Personer med potensial til å mestre eget liv (rehabiliteringspotensial) Slitne individer med behov for sosial omgang, mestring og meningsfylte aktiviteter for å opprettholde et funksjonsnivå. Det er personer både med aktiv rus, med både rus og psykisk uhelse, og personer uten rus men med psykiske utfordringer. 3. Innbyggere med behov for døgnkontinuerlig oppfølging og omsorg Pilotgruppen ønsker å prioritere følgende grupper: brukere som venter på rusbehandling i spesialisthelsetjenesten brukere som på grunn av psykisk sykdom en periode har behov for å bo borte fra hjemmet
7. Innhold i tilbudene/tjenestene 7.1 Forebygging og tidlig intervensjon Hovedutfordring: Å hindre rekruttering til rus og å begrense utvikling av psykisk sykdom. Mange aktører i og utenfor kommunen har virkemidler til forebygging og tidlig intervensjon. Dette i hovedsak barnehage, grunnskole, videregående utdanning, NAV, barnevern, skolehelsetjenesten, helsestasjon, fastleger, kommunelegen, PPT/ PPOT, BUP/DPS, Politiet, tannhelsetjeneste. Skolen og barnehagen har en særskilt rolle og ansvar for å melde fra ved bekymring. Dette forutsetter kompetanse blant dem som møter barna til å tolke tidlige signaler. I tillegg må det etableres holdninger, ansvarsforhold, forpliktende retningslinjer og strukturer til å melde fra. Pilotgruppen vektlegger viktigheten av å prioritere den økende gruppen av ungdom som ikke fullfører videregående utdanning, og som ikke får plass i arbeidslivet. For disse er det kort vei til varig uførhet. Dette er også en gruppe som det er utfordrende å samhandle om fordi det er mange aktører involvert (skolehelsetjenesten, PPT/PPOT, barnevernet, BUP/DPS, Politi og NAV). Mer forpliktende samhandling mellom videregående utdanning/ppot, NAV, kommunehelsetjenesten og BUP er nødvendig. NY GIV et er statlig prosjekt som skal etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner med mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er viktig at kommunene benytter prosjektperioden til å etablere de formelle samhandlingsarenaene. SLT modellen er en god metode for forebygging som Ringerike og Hole har gode erfaringer med. SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende) er en forpliktende samarbeidsmodell mellom kommune, politi, offentlige etater og eventuelt frivillige organisasjoner og næringsliv. SLT-modellen har barn og ungdom som sin viktigste målgruppe, og har som formål å koordinere, målrette og øke effektiviteten i den forebyggende innsatsen mot kriminalitet i nærmiljøet. SLT skal identifisere problemområder og utfordringer kommunen har i forhold til barn og unge i faresonen og iverksette tiltak overfor dem. BUP Det er lengre ventelister til BUP (barne og ungdoms psykiatri) enn det er til DPS ene (distrikts psykiatrisk senter). Dette indikerer ar det er et større behov enn det er kapasitet til å ta inn barn og unge. Barn og unge er en svært sårbar gruppe i samfunnet og lang ventetid for disse kan sette varige spor. Kommunene ønsker samlet å gå i dialog med Vestre Viken HF for å se på kapasiteten og samhandlingen med BUP. Anbefaling: Gjennom et felles prosjekt utarbeides retningslinjer og meldingsrutiner, samt et opplegg for kompetanse og holdninger rettet mot barnehage og skole Hver kommune etablerer og opprettholder faste og forpliktende arenaer for samhandling mellom relevante kommunale aktører, politi og spesialisthelsetjeneste Det etableres SLT koordinator i alle kommuner Det etableres et SLT samarbeid på tvers av kommunene De seks kommunene går i fellesskap i dialog med Vestre Viken med mål om å redusere ventetid til BUP.
7.2 Lavterskeltilbud, dag- og aktivitetstilbud Tilbudene er både åpne lavterskeltiltak og tilbud til brukere med vedtak. Tilbudene er hovedsakelig for brukere som over tid har hatt utfordringer samt brukere under rehabilitering/stabilitering. Lavterskel tilbud Pilotgruppen anbefaler at å prioriterer lavterskeltilbud. Kommunene kan vurdere samhandling med nabokommunene om lavterskeltiltak, dette både for å sikre stabilitet og kvalitet i tilbudene. Lavterskeltilbudene bør bygge på: Fagkompetanse, men øking av innsats fra frivillige At spesialisthelsetjenesten bidrar med å styrke kompetansen også i lavterskeltilbudene At kommunen prioriter arbeid med å stimulere og utløse frivillighet knyttet til lavterskeltilbudene Interkommunalt samarbeid hvor man deler på stillinger fremfor at brukere må reise Fontenehuset (Ringerike) anbefales som en god modell. Modellen har fokus på brukerstyring under veiledning av ansatte. For mange er det et steg på veien ut i jobb. Jevnaker kommune har også god erfaring med at dag- og lavterskeltilbud er en del av turnusen til medarbeidere innen psykisk helse og rus. Friskliv Frisklivsresept og frisklivstilbud er meget godt egnet for innbyggere med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Frisklivstilbud er diagnoseuavhengig og det er et stort potensiale i å tilby dette til alle i denne målgruppen. Se egen rapport for friskliv, læring og mestring. Dagtilbud Pilotgruppen mener kommunene må vurdere innholdet i tilbudene på dagsentrene. Mange av brukerne på dagsentrene går ut i uførhet. Tjenesten kan videreutvikles for eksempel ved ansettelse av andre yrkesgrupper eks. sosionom eller ved å knytte det tettere til andre mer aktivitets- og arbeidsrettede tilbud. Arbeidssentre er i noen kommuner avgrenset til brukere med psykisk- og fysisk utviklingshemninger. Disse kan åpnes brukere med psykisk uhelse. Det er utfordrende å samhandle om dagtilbud på tvers av kommunene på grunn av transportbehov. Det kan likevel være aktuelt at noen kommuner samarbeider om noen tilbud En brukergruppe det kan være aktuelt å samhandle om er gode dagtilbud til aktive rusere. Arbeidsrettet aktivitetstilbud Nav har en rekke virkemidler for den gruppen som trenger økt aktivitet med mål om sysselsetting. Det er utfordrende for NAV å få plassert ut tyngre brukere, både å finne tilbud som passer og fordi det er ressurskrevende å følge opp. Likevel ønsker pilotgruppen mer helhetlige vurderinger ut fra hele kommuneøkonomien når man håndterer denne brukergruppen. Det finnes i dag en del tilbud og det kan være mulig å bruke disse på nye måter. Anbefaling: Alle kommuner etablerer lavterskeltilbud som er fundamentert i fagkompetanse og som stimulerer til frivillig innsats og brukerstyring. Kommunene kan der det er formålstjenlig etablere samarbeid om lavterskeltilbudene Bruk av frisklivsresept/frisklivstilbud for brukere innen psykisk helse og rus
De seks kommunene og NAV i kommunene starter en prosess med mål å belyser hvordan NAV bedre kan integreres i et mer helhetlige tilbud og om eksisterende virkemidler/tiltak kan brukes på nye måter. 7.3 Botilbud Pilotgruppen har diskutert og prioritert tilbud til to pasientgrupper. Dette gjelder trygghetsplasser for psykisk syke og venteplasser for rusmisbrukere. Trygghetsplasser psykisk syke Hovedutfordring: Å gi psykisk syke et tilbud om bolig utenfor hjemmet ved midlertidig forverring av sykdom. Målgruppe: Psykisk syke med forverring av sykdom har behov for midlertidig kriseplass. brukere som er kjent av kommunehelsetjenesten når det ikke er tilstrekkelig med forsterket personell rundt brukeren i egen bolig når brukeren bør ut av egen bolig pga av hjemmesituasjonen, men ikke er syk nok til innleggelse i spesialisthelsetjenesten når brukeren ikke kan legges inn i spesialisthelsetjenesten pga av sykdommens egenart (fare for ytterligere forverring ved opphold på institusjon) brukere som er for dårlige til å bo i vanlige bofellesskap/botilbud Formål: å øke intensiteten rundt bruker med akutte og midlertidige behov redusere innleggelser hindre tvagsinnleggelser stabilisere sykdom Innhold i tilbudet: I likhet med anbefalinger i pilot intermedære tjenester anbefales at det at den enkelte kommune oppretter forsterkede sengeplasser i for eksempel sykehjem reservert for denne målgruppen. Brukerne er kjente for kommunehelsetjenesten og plassene må i stor grad kunne styres av brukerne selv, når de opplever behov. Dette gir brukeren trygghet og ro, samt bemanning hele døgnet. Det må foreligge en avtale med brukeren om at oppholdet er midlertidig samtidig som det gir forutsigbarhet for brukeren Det må være et tett samarbeid med Vestre Viken HF når det gjelder veiledning rundt de dårligste brukerne. Det må også vurderes å knytte spesialkompetanse til disse sengeplassene (eks. psykiatrisk sykepleier) Det kan være relevant at tilbudet organiserer som et samarbeid mellom tre og tre kommuner (Ringeriksregionen og midtfylket). Gevinster: forutsigbart tilbud for denne sårbare brukergruppen sengeplasser i eksisterende kommunale institusjoner sikrer et permanent tilbud sengeplasser i eksisterende kommunale institusjoner sikrer døgnkontinuerlig bemanning kostnadseffektivt redusere at brukerne blir værende i botilbud over lang tid redusere tvangsinnleggelser (traumatiske opplevelse for brukeren) mindre press på innleggelse i spesialisthelsetjenesten færre reinleggelser tilgjengelig plass for brukere som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten
Venteplasser for rusmisbrukere Målgruppe: rusmisbrukere som har vært på avrunsning men som venter på behandling (søknad er sendt). Etter avrusning (fra 3 døgn til max 14 dager) og frem til behandlingsplass i spesialisthelsetjenesten kan det være opp til et års ventetid. Det er kommunens ansvar å gi brukeren et tilbud frem til den får behandlingsplass. Dette er en betydelig utfordring for kommunene med tanke på verdige og gode tjenester i ventetiden, og med tanke på at brukeres motivasjon over tid. Pilotgruppen har også lagt mye arbeid ned i utformingen av kommunalt tilbud til rusavhengige som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten. Behovet for kommunale tjenester i ventetiden er forårsaket av at det er for få behandlingsplasser i forhold til behov. Dette er en problemstilling som kommunene ønsker å ta opp med Vestre Viken/Helse SØ, fremfor å bygge ut kommunale tilbud. Pasientrettighetsloven sier at helseforetaket skal skaffe plasser, kommunene bør stå samlet for å få gjennom denne rettigheten. Gevinster: bedre livskvalitet for rusmisbrukere og deres pårørende betydelig reduksjon av unødvendig kommunal ressursbruk muligheter for omprioritering av ressurser til økt forebyggig og tidlig intervensjon Anbefaling: den enkelte kommune etablerer forsterkede sengeplasser (trygghetsplasser) for midlertidig opphold ved forverring av sykdom for psykisk syke det inngås avtale med Vestre Viken HF om veiledning og kompetanseoverføring for målgruppen med behov for forsterkede sengeplasser (trygghetsplasser) de seks kommunene går i fellesskap i dialog med Vestre Viken med mål om å redusere ventetid på rusbehandling. 8. Pasientforløp Rutiner rundt henvisninger og utskriving har vært tema i pilotgruppens arbeid. Det er utfordringer knyttet til både i forholdet mellom kommune og helseforetak, og innad i den enkelte kommune. Følgende momenter ble løftet frem: kvalitetssikring av henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten. kommunehelsetjenesten får utfordringer ved utskrivning når kvaliteten på henvisninger er lav behov for likhet i henvisningspraksis og innhold i søknader. Gjelder også avvisning (fra spesialisthelsetjenesten). behov for kunnskap om praksisen for innleggelse til DPS. fastlegen må vite hvilke behov som skal dekkes av hhv kommuner og sykehus behov for mottaksapparat i kommunene som er forsvarlig og forutsigbart forløpet rundt tvangsinnleggels må tydeliggjøres, formidles og praktiseres likt fra kommune til kommune utskrivning på fredag er særskilt ugunstig for pasienter innen rus og psykisk helse forbedret samhandling mellom kommunene og BUP Pilotgruppen stiller også spørsmål med om det er hensiktsmessig at de samhandlende kommunene tilhører ulike DPS er. Som kartleggingen viser bruker kommunene totalt mange ulike DPS er. Dette er en utfordring med tanke på inn- og utskrivnings rutiner. Denne problemstillingen bør kommunene i fellesskap utrede ytterligere med tanke på om det kun er geografi som gir denne inndelingen, eller om det er kompetanse/spesialenheter.
Anbefalinger: Det etableres en arbeidsgruppe med representanter fra kommuneoverlege, fastlegene og heleforetak med mandat å forbedre inn- og utskrivningsrutiner til spesialisthelsetjenesten 9. Organisering og ressursbehov De anbefalte tiltakene er av ulik karakter. Noen er tiltak som den enkelte kommune selv må prioriterer innenfor den ordinære virksomheten. Øvrige tiltak er av en slik art at kommunene i fellesskap bruker tid og ressurser på å finne løsninger på utfordringer som finnes i alle kommunene. Noen av tiltakene er utviklingsarbeid som egner til interkommunalt prosjektarbeid. Det videre arbeidet vil måtte ta stilling til ressursbehov og organisering av tiltakene.