Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no
Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når de følelsesmessige bånd mellom menneskene der belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket. (Frid A. Hansen 1990). Den rusmiddelavhengige vil ofte ha vansker med å ta inn over seg hvordan rusbruken virker inn på de nærmeste.
De usynlige barna Taushet Isolasjon Diffus identitet Skyldfølelse Skamfølelse Uforutsigbarhet Utrygghet
De usynlige barna Barnet lever med en katastrofehemmelighet Manglende bekreftelser og bearbeidelser Manglende anerkjennelse / blir ikke sett
De usynlige barna En utstrakt sensitivitet Å være i beredskap Tar over ansvar Manglende mestring Avmakt
De usynlige barna Brutte løfter følelse av å bli sviktet Lojalitetsforvirring Frykt for tap av en eller begge foreldre Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform
Dobbelt opp Rusbruk og voldsbruk fra foreldrene. Barnet får ofte rollen som VITNE. => Følelse av avmakt Rusbruk og psykiske lidelser => Antisosiale fedre og deprimerte mødre øker belastningen for barna. Rusbruk og seksuelle krenkelser
Nyfødte - en forhøyet risiko for Det sårbare fostereret Abstinensplager ved fødsel Lav fødselsvekt Mistrivsel Dysfunksjon / misdannelser (FAS / FAE) Ulike atferdsavvik
Små barn har en forhøyet risiko for en rekke symptomer og problemer Angst Søvnvansker og mareritt Atferdsproblemer Tvangstanker og tvangshandlinger Konsentrasjonsvansker Psykosomatiske symptomer Underyting / skoleskulk Fysisk mishandling Seksuelle overgrep Noen barn viser ingen symptomer
Hvem møter disse barna / ungdommene av de profesjonelle aktørene? Barnehage/ førskolelærere Skole/ lærere SFO Jordmor Legevakt Helsestasjon/ helsesøster Politiet Familievernkontor PPT Sosialtjenesten Fast lege Barnevernet BUP Foreldres behandlere Psykiatrien Rusfeltet Fødselsklinikker
Motstandsdyktighet / resiliens Beskyttende faktorer kan være egenskaper ved barnet, i familien i barnets nettverk Disse vil variere
Modererende faktorer. Barnets personlighet og temperament. Intelligens spesielt sosial intelligens. Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter.
Modererende faktorer... At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket. At familien opprettholder normale ritualer og rutiner. At barnet opplever muligheten til å sette seg mål, legge planer, og gjennomføre disse.
Modererende faktorer... At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn. At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.
Biologisk familie Familien som verdighetsprosjekt. Aase Sundfær Biologiske foreldre er betydningsfull for å greie å se positivt på egen verdi og historie. Behov for å belyse de positive minnene, for å kunne se mer positivt på eget liv.
uforutsigbarhet lav sosioøkonomisk status mor ruser seg isolasjon psykiatri og rus Risiko FAS dårlig kommunikasjon dårlige boforhold utrygghet overgrep taushet manglende oppfølging at begge foreldre ruser seg dårlig ernæring aggresjon lite struktur mistrivsel åpenlys rusbruk ansvar ensomhet frykt fravær av voksne søvnmangel rollebytte mangel på bekreftelse høyt konfliktnivå
Alvor Unnlatelses synden ved å la være å tre inn når vi har mistanke (bekymring) om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen
Å veilede foreldre til å snakke med sine barn om rusproblemet Å gi tillatelse til å snakke om rusproblemet. Å vise barnet at en er svært glad i det fordi barnet har erfart noe annet. Barnet føler, har følt seg sviktet. Å frata barnet skyld og ansvar for rusproblemet. Å anerkjenne barnets bestrebelser på å hjelpe til. Å rydde opp i hendelser som aldri er blitt snakket om. Bør være et sentralt fokus i behandling.
Hvem har ansvar for å handle? Hvem gjør hva? Strutsepolitikk? Pulverisering av ansvar? Krever samarbeid av flere instanser. Barneansvarlige kan bli sentrale m.h.t. å løfte opp fokuset og bidra til at barna til våre pasienter blir sett og ivaretatt.
Hvem melder? 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2006 Fam. Selv helsestasjon barnehage Skole Helse PPT Sostj/opps Bv.vakten/politi Bvtj Andre
Den vanskelige samtalen
Forsvaret Problemet er ikke så stort. Jeg har kontroll. Jeg skal bare kutte ut Jeg skal bare komme meg litt til hektene. Ingen andre har noe med min bruk av rusmidler/ legemidler. Jeg ruser meg stort sett bare når ungene er lagt.
Bakgrunn for samtalen; Hva er din bekymring? Atferd hos den voksne? Atferd hos barnet? Målet med samtalen? Planlegg på forhånd. Vær åpen for den andres reaksjoner.
Rammer for avtalen; Rolige omgivelser - ingen forstyrrelse. Sette grenser for tidsbruk og informere om dette. Avklare hva samtalen skal dreie seg om.
Formidling; Fortell hva saken gjelder, vær direkte, tydelig og konkret. Vær åpen for forklaringer. Lytt.
Hva du sier; Jeg kan ikke si hva som er ditt problem, bare hvordan jeg opplever det og hvilke konsekvenser det har for ditt barn. Jeg ser at. Vi har observert at
Formidling; Ikke krev innrømmelser. Ikke tving vedkommende til å lyve. Still ikke diagnose. Påpek, ikke påstå.
Avslutning av samtalen; Er der felles forståelse? Gjøre rede for konsekvensene dersom situasjonen ikke endrer seg. Si også positive ting. Tenke løsninger i et samarbeid. Hva videre? Nye samtaler? Andre aktuelle samarbeidspartnere?
Huskeregel; Beskytte barna. Hva en gjensidig god relasjon er avhengig av. Konkrete observasjoner. Støttende stil. Formidle tro på endring. Ansvar for bekymringsmelding.
It takes a village to raise a child.. Paul Leasure.