Skal du skrive studentoppgave? (bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse Dokumenta sjon, EPJ E-helse og velferds teknologi Pasient/pårørendeinformasjon og -opplæring Relevante dokumenter og nettsider Retningslinjer og søknadsskjemaer Pico skjema Lenker til relevante nettsider Kontaktperson: Vivi Haavik Tønnessen, Enhet for Utvikling og Utdanning
Smittevern 1. Dine 5 anledninger for håndhygiene 2. Basale smittevernrutiner 3. Stell av sentrale venekatetre (CVK) 4. Stell og håndtering av urinveiskatetre 5. Ansattes håndtering av desinfisert, rent og sterilt utstyr
Dine 5 anledninger for håndhygiene Se på ansattes forhold til og praktisering av punktene 2 og 3 i WHO s Dine 5 anledninger for håndhygiene. SME har så langt særlig lagt vekt på pkt.ene 1 og 4 som omhandler håndhygiene før og etter direkte pasientkontakt. Pkt. 2 fokuserer på Før rene/aseptiske oppgaver, og pkt. 3 på Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker som begge er to viktige forhold når det gjelder å praktisere god og riktig håndhygiene.
Basale smittevernrutiner En vurdering av hvordan ansatte i en travel arbeidsdag på sengepost er i stand til å utføre sitt arbeid i h.h.t. Basale smittevernrutiner SME har opplevd ansatte uttale at vi ikke alltid har tid i en travel hverdag til å være nøye med å praktisere alle elementer i Basale smittevernrutiner. Riktig bruk av beskyttelsesutstyr i pasientrettet arbeid er viktig for å hindre spredning av smitte. En kartlegging av hvor utbredt en slik holdning er i det daglige pasientrettede arbeidet på sengepostene ville være ønskelig.
Stell av sentrale venekatetre (CVK) 3. Stell av sentrale venekatetre (CVK) i Intensivenheter med utgangspunkt i Infeksjonskontrollprogrammets retningslinje I.5.6-6 Forebygging av intravaskulære infeksjoner. Riktig stell av CVK-er er viktig i forebyggelsen av CVK-relaterte septikemier (blodbaneinfeksjoner). SME er usikre på i hvilken grad vår aktuelle retningslinje blir fulgt som grunnlag av slikt stell, og også om der er individuelle forskjeller mellom like avdelinger i våre tre sykehus. SME har presentert sjekkliste for innleggelse og stell av CVK etter en dansk modell for kirurgisk klinikksjef med anbefaling om å innføre lignende for våre avdelinger. Så vidt vites er slik sjekkliste ikke tatt i bruk. Vi er derfor usikre på hvilke referanser som gjelder i de ulike Intensivenhetene for stell av sentrale venekatetre (CVK-er)
Stell og håndtering av urinveiskatetre Stell og håndtering av urinveiskatetre blant inneliggende i SSHF med utgangspunkt i I.5.6-3 Urinveisinfeksjoner (forebygging av) og bruk av katetre. Kateterassosierte urinveisinfeksjoner (UVI) er en av de vanligste helsetjenesteassosierte infeksjoner. Dette er også ett av de nye områdene den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen nå retter sitt fokus mot. Det vil derfor være interessant å få noe mer kunnskap om hvordan stell av urinveiskatetre utføres i SSHF, også i forhold til å vurdere hvor fort katetre kan fjernes eller valg av alternative kateteriseringsformer (intermitterende kateter) til bruk av permanent kateter.
Ansattes håndtering av desinfisert, rent og sterilt utstyr Se på ansattes håndtering av desinfisert, rent og sterilt utstyr i arbeid på sengepostene (Se retningslinje I.5.5-10 Sterile produkter håndtering og lagring ) Omhandler etterlevelse av krav til lagring, kontroll på holdbarhet, kunnskap om hva som kan være med på å gjøre sterile varer usterile.
Kirurgisk klinikk Anestesi Intensiv Operasjon Akuttmottak Føde-/barsel Kirurgiske sengeposter
Anestesi Anestesi ved robotkirurgi Anestesiutfordringer ved skulderoperasjoner Standardiserte Pasient forløp, eks. ERAS eller Fast-Track Kunnskapsbasert praksis 1 Kunnskapsbasert praksis 2 Hvordan optimalisere pasientforløpet i operasjonsavdelingen?
Anestesi ved robotkirurgi Pasientene ligger i et ekstremt Trendelenburg leie slik at det vil influere på flere organsystemer.
Anestesiutfordringer ved skulderoperasjoner Ved SSA utføres det svært mange skulderoperasjoner (blant de 3 største i landet på dette området). Her er det også mange interessante anestesiutfordringer som kan være aktuelt tema for en oppgave.
Standardiserte Pasient forløp, eks. ERAS eller Fast-Track Hvordan er pasienten fornøyd med f.eks; Pre-operativ samtale og forberedelse? Smertebehandlingen de første tre post opr. dagene? ved oppfølgingssamtale etter utskrivelse?
Kunnskapsbasert praksis 1 Behandlingsrutiner endres avhengig av trender innenfor faget anestesi. I spennet mellom etablerte rutiner/ erfaring og ny kunnskapsbasert praksis utfordres de forutsigbare rutinene. For eksempel er det en trend at ved utfordring med blodtrykk regulering er volum behandling skiftet ut med pressor behandling. Hvordan håndterer vi denne kunnskapen som anestesispl og som en del av et team? Gir dette økt fare for dehydrerte pasienter? Kan vi i så tilfelle forebygge dette og i tilfelle hvilke observasjoner kan hjelpe oss.
Kunnskapsbasert praksis 2 Har vi arbeidsrutiner som gjør at anestesispl, anestesilege, operatør, operasjonssykepleier får gjort sitt arbeid og er trygge på at pasienten er ivaretatt ved nye rutiner? F.eks ved; Larynxmaske til pasienter som skal ryggopereres. Hvordan sikre luftveiene adekvat? og gi en adekvat narkose som sikrer adekvate forhold for operatøren? Bilateral mammaekirurgi?
Hvordan optimalisere pasientforløpet i operasjonsavdelingen? logistikk i avdelingen samarbeidet mellom yrkesgruppene kvaliteten på arbeidet når det gjelder stadig økt krav til effektivitet og stressfaktorer knyttet til dette
Intensiv Mottakssituasjon av dårlig pasient Støy rundt intensivpasienten Sykepleiebemanning og overlevelse. Våken pasient i opptreningsfase Smertelindring postoperativt AHLR opplæring/reopplæring Kompetansesikring MTU Intrahospital transport av kritisk syke pasienter Flere tema
Mottakssituasjon av dårlig pasient Intensivsykepleierens rolle i mottakssituasjon av dårlig pasient. Det kan handle om samarbeid, prioritering, arbeidsfordeling, pårørende, dokumentering
Støy rundt intensivpasienten Forebygge intensivdelir, søvnprotokoll med mer på hvilken måte kan vi bedre støynivå i avdelingen? Nonfarmakologisk behandling av delir, forebygge delir etc
Sykepleiebemanning og overlevelse Kan vi belyse dette mer konkret? Hva skal til for sikker nok behandling?
Våken pasient i opptreningsfase Intensivsykepleiernes rolle ift våken pasient i opptreningsfase. Motivering, pådriver, medikamenter som er ordinert og medikamenter som ikke er ordinert
Smertelindring postoperativt I hvilken grad anser sykepleiere som observerer og behandler postoperative pasienter registrering av VAS/ NRS som et nyttig verktøy? I hvilken grad er verktøyet tatt i bruk? Får pasientene bedre smertebehandling ved å at sykepleierne benytter verktøyet? I hvilken grad opplever postoperative pasienter at de får god postoperativ smertelindring?
AHLR opplæring/reopplæring Ressurser. Effekt. Uanmeldte hjertestansøvelser fordeler og ulemper Hvordan går det med pasienter ved SSHF som har overlevd hjertestans og fått intensivbehandling. Livskvalitetsundersøkelse
Kompetansesikring MTU Kompetansesikring MTU (tidlige kalt sertifisering) Opplæring, re-opplæring, metoder for dette. E-læring, kunnskapstester, praktisk kunnskapstest. I hvilken grad får dette betydning for pasientsikkerheten?
Intrahospital transport av kritisk syke pasienter I hvilken grad skjer intrahospital transport på en sikker og trygg måte for pasienten? Har vi rutiner som sikrer en rask transport i de tilfeller dette er nødvendig? Hva med samarbeid, prioritering og fordeling av arbeidsoppgaver?
Flere tema - Intensiv Ernæring til smittepasienten peroralt Smittebehandling på intensivavdeling Hvordan ivareta intensivpasientens åndelige behov Respiratoravvenningsprotokoll Behandling av høy temp hos intensiv pasienten Hvordan møte intensiv pasienten (høflig, vennlig Pårørende Mobilisering
Operasjon Traumeteamet Egen sluse til smiteoperasjoner? Vakuum madrass Simulering Sjekklisten for trygg kirurgi ESBL Flere tema
Traumeteamet Traumeteamet; er operasjonssykepleiere et naturlig del av det?
Egen sluse til smitteoperasjoner? Bruk av egen sluse til smitteoperasjoner, hvordan organisere og hvilken effekt har det?
Vakuum madrass Nyttig verktøy for å forebygge leiringsskader ved langvarige gastrointestinale endoskopiske operasjoner?
Simulering; nyttig verktøy for å trene det kirurgiske team i øyeblikkelig hjelp kirurgi?
Sjekklisten for trygg kirurgi hvilken lojalitet har vi og hvilken effekt har det egentlig for å forebygge postoperative komplikasjoner?
ESBL; den aller største faren i det kirurgiske miljø, eller betydelig overdimensjonert
Jobbtelefoner og private mobiltelefoner; Problematisk hygienisk og årsak til dårlig arbeidsmiljø?
Flere tema Infeksjonstorebyggende i forhold til protesekirurgi, hofte / kne. Robotkirurgi, prostatectomi / hysterectomi. Blærekateter i forbindelse med operasjon. Varmemadrass, forebygge hypotermi.
Medisinsk klinikk Barnesenteret Hjerteseksjonen
Barnesenteret Ungdom på sykehus Amming Familierom Samspillsamtaler
Ungdom på sykehus Vi har økt aldersgrensen til 18 år og trenger mer kunnskap om ungdom og deres behov i forbindelse med en sykehusinnleggelse/sykdom. Ungdom har andre rettigheter og krav enn de mindre barna. Kan vinkles generelt om ungdom eller spisses inn til enkelte sykdommer som diabetes eller kreft.
Amming Amming av premature og /eller syke nyfødte Hvordan støtte mødre med ammeutfordringer? Hvordan møte/ støtte mødre som ikke ønsker å amme? Hvordan bruke elektronisk informasjonsmateriell om amming i en nyfødtavdeling? Hvordan gi god ammeveiledning når språket står i veien?
Familierom Foreldres opplevelser med bruk av familierom i en nyfødtavdeling
Samspillsamtaler Sykepleieres erfaringer med bruk av strukturerte samspillsamtaler i en nyfødtintensivavdeling
Hjertepasienten Hjertepasienten de som får beskjed om mange tette årer etter angio eller PCI. Tøff beskjed, kritisk syk. Hvordan møte pasientens behov i den første fasen etter en slik beskjed. Det å være observant, nærværende, se de som trenger det mest, være var. Se hele mennesket. Bruke hele kompetansen, omprioritering på gjøremål. Psykiske og sosial behov. Angst. (Svanhild Røste)
Klinikk for psykisk helse Pasienttilfredshet etter tvangsinnleggelse i akuttenhet
Pasienttilfredshet etter tvangsinnleggelse i akuttenhet Undersøke opplevelsen til 20 pasienter som har vært innlagt på tvang Ved spørsmål ta kontakt med enhetsleder 6.2 Lars Haugen 38074264
Medisinsk service klinikk Under utarbeidelse
Adm. og ledelse Omorganisering Arbeidstidsplanlegging - GAT
Omorganisering Hvordan har det gått etter omorganisering av sykehusene på Sørlandet. F. eks. hva har skjedd innen karkirurgi, eller nevrologi, eller barn osv. Tilgjengelighet antall op. Lekkasje til Oslo. Op resultater? Amputasjoner? Økonomi? Dette er en svær oppgave men det er gjort lite slikt i Norge.
SSHF har i perioden nov 2011 til mai 2013 innført et elektronisk arbeidstidsplanleggingssystem GAT for alle yrkesgrupper. 1. Hvilke effekter har innføringen av GAT hatt på: Leders tidsbruk/ arbeidsvaner til administrative oppgaver og arbeidstidsplanlegging Leders oversikt over sine personell ressurser på kort og lang sikt Bruk av støttepersonell til daglig drift av systemet Kvalitet/ lovlighet på arbeidsplaner Bruk av variabel lønn Fraværsregistrering
GAT forts 2. Hvordan har implementeringsprosessen foregått? 3. Hva er det behov for av oppfølging etter at prosjektperioden er over? 4. Hvordan sikrer man seg at man får tatt ut gevinstene? Ta kontakt med Bente Melhus for mer informasjon
Dokumentasjon, EPJ Bruk av elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger mellom SSHF og kommunene i Agder
Bruk av elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger mellom SSHF og kommunene i Agder Bidrar meldingene til bedre samhandling mellom partene, og på hvilken måte kan dette eventuelt forbedres?
E-helse og velferdsteknologi Under utarbeidelse