Kompetanseutvikling i bibliotek Spørjeundersøking i Hordaland 2010 -Folkebiblioteka- Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 3 2010
Bakgrunn: Type stilling Det er stor variasjon når det gjeld kva type stilling dei tilsette i folkebiblioteka, som har delteke i denne undersøkinga, har. Den største gruppa er likevel Leiar med personalansvar med 30 % %. 0 % 5 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Bibliotekar 26 % Kontorfagleg tilsett 18 % Leiar, med personalansvar 30 % Leiar, uten personalansvar 6 % 26 % er bibliotekarar, og 18 % er kontorfagleg tilsette. Fagreferent Spesialbibliotekar/rådgjevar 0 % 9 % Anna:
Bakgrunn: Stillingsprosent Den største delen, 64 %, har full stilling, mens til saman 37 % har ei eller anna form for deltidsstilling. 70 % 60 % 50 % 64 % 40 % 30 % 28 % 20 % 9 % 0 % 0 % 1-19 % 20-49 % 50-99 % 100 % Ikkje sikker 0 %
Bakgrunn: Tilsettingsforhold Det er berre 5 % av respondentane som ikkje er tilsett i fast stilling. 100 % 90 % 80 % 95 % Kva slags tilsettingforhold har du? 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 0 % 2 % 3 % Fast stilling Vikariat Midlertidig tilsett/engasjement Anna/Ikkje sikker 0 %
Bakgrunn: Alder Den største delen av dei tilsette i folkebiblioteka, 42 %, er mellom 51-60 år. 25 % er mellom 41 og 50 år. Berre 2% er under 30 år. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 25 % 42 % 20 % 18 % 15 % 13 % 5 % 0 % 2 % Under 30 år 30 40 år 41-50 år 51-60 år Over 60 år
Bakgrunn: Andelen bibliotekarutdanna 55 % av respondentane er utdanna bibliotekar, mens 14 % er delvis bibliotekarutdanna. 31 % har ikkje bibliotekarutdanning. 60 % 50 % 40 % 30 % 55 % 31 % 20 % 14 % 0 % Utdanna bibliotekar Delvis bibliotekarutdanning Nei
Bakgrunn: Fagområde - høgare utdanning 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Totalt 61 % av dei tilsette i folkebiblioteka har anna høgare utdanning enn bibliotekarutdanning. Det er innan humanistiske og estetiske fag at flest har anna høgare utdanning (58 %). Det er 26 % som har lærarutdanning/utdanning innan pedagogikk og samfunnsfag/juridiske fag/psykologi. Humanistiske og estetiske fag Lærarutdanningar og utdanningar innan pedagogikk Naturvitenskapelege og teknologiske fag Samfunnsfag, juridiske fag og psykologi. Medisin, odontologi og helsefag. Anna: 0 % 2 % 9 % 26 % 26 % 58 %
Bakgrunn: Utdanningsnivå på anna høgare utdanning Dei fleste som har tilleggsutdanning har denne på bachelor/cand.mag nivå (41 %). 0 % 5 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Mindre enn bachelor/ cand.mag 24 % Bachelor/ cand.mag 41 % Det er 9 % som har høgare utdanning på master/hovudfagsnivå. Meir enn bachelor, mindre enn mastergrad/ hovudfag Mastergrad/ hovudfag 9 % 19 % Meir enn mastergrad/ hovudfag, mindre enn doktorgrad 2 % Doktorgrad 0 % Anna: 5 %
Kompetansevurdering: Generell Service og kundebehandling 32 % 65 % Når det gjeld generell bibliotekskompetanse er det flest som oppgjev at dei har god kompetanse i service og kundebehandling (97 %), tett etterfølgt av informasjonssøk /gjenfinning (92 %) og litteraturkunnskap (83 %). På botnen av lista finn vi prosjektarbeid/prosjektleiing (39 %), universell utforming (39 %) og opphavsrett (30 %). Informasjonssøk og gjenfinning Litteraturkunnskap Rettleiing Biblioteketikk Referansehandtering, sitering, kjeldebruk Kunnskapsorganisering Samlingsutvikling Barnebibliotekarbeid Skulebibliotekarbeid Prosjektarbeid/prosjektleiing 14 % 18 % 12 % 8 % 14 % 8 % 6 % 78 % 73 % 64 % 63 % 52 % 53 % 47 % 41 % 32 % 33 % Svært god Ganske god Universell utforming 4 % 35 % Opphavsrett 8 % 22 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figuren viser delen som oppgjev svært eller ganske god kompetanse på feltet
Generell På kva område ønskjer ein kompetanseheving Det er flest som ønskjer seg kompetanseheving innan Litteraturkunskap (58 %) og informasjonssøk og gjenfinning (52 %). På botnen av lista ligg skulebibliotekarbeid (14 %) og rettleiing (13 %). Litteraturkunnskap Informasjonssøk og gjenfinning Referansehandtering, sitering, kjeldebruk Prosjektarbeid/prosjektleiing Samlingsutvikling Opphavsrett Universell utforming Barnebibliotekarbeid Service og kundebehandling 35 % 31 % 31 % 30 % 27 % 27 % 26 % 52 % 58 % Kunnskapsorganisering 26 % Biblioteketikk 23 % Skulebibliotekarbeid 14 % Rettleiing 13 % Anna: Ikkje sikker 3 % Ingen 2 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
Kompetansevurdering: Leiing/leiingsutvikling (for leiarar) Delen av leiarane som oppgjev at dei har god eller svært god kompetanse innan leiing/leiingsutvikling, varierar frå 85 % til 43 % Økonomistyring/-prioritering Personalarbeid/-leiing Synleggjering og posisjonering av biblioteket ovanfor leiing i institusjonen/ kommunen Ekstern kommunikasjon Det er flest leiarar som har god kompetanse i Strategi og leiing 11 % økonomistyring/prioritering (85 %), og færrast som seier at dei har god kompetanse knytt til synleggjering av biblioteket i Endringsleiing Initiere og styre prosessar og utnytte tilgjengelege ressursar 7 % 11 % Prosjektleiing /-utvikling 4 % samfunnet/samfunnsdebatten (43 %). Synleggjering av biblioteket i samfunnet /samfunnsdebatten 14 % 11 % 7 % 11 % 21 % 64 % 70 % 67 % 56 % 54 % 56 % 52 % 54 % 29 % Svært god Ganske god 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Leiing/leiingsutvikling På kva område ønskjer ein kompetanseheving På dette feltet er det ein klar samanheng mellom det området ein vurderer kompetansen til å vere låg, og kva ein ønskjer seg kompetanseheving innan. 56 % av leiarane seier at dei ønskjer seg kompetanseheving innan synleggjering av biblioteket samfunnet/samfunnsdebatten. Økonomistyring/prioritering (der kompetansen er høg) er det området der færrast leiarar (26 %) seier at dei ønskjer kompetanseheving. Synleggjering av biblioteket i samfunnet /samf unnsdebatt en Endringsleiing Personalarbeid/ -leiing Initiere og styre prosessar og utnytte t ilgjengelege ressursar Strategi og leiing Synleggjering og posisjonering av biblioteket ovanf or leiing i inst it usjonen/ kommunen Ekst ern kommunikasjon Prosjekt leiing / -ut vikling Økonomistyring/ -priorit ering Ikkje sikker Ingen Anna: 4 % 7 % 7 % 26 % 37 % 37 % 44 % 44 % 44 % 44 % 48 % 56 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
Kompetansevurdering: Marknadsføring/kommunikasjon (alle) På dette punktet er det størst del som seier at dei har god kompetanse når det gjeld kjennskap til brukargruppene sine behov og motivasjon, til saman 80 %. Kjennskap til brukergruppene sine behov og motivasjon 70 % Det er 48 % som har god kompetanse i aktiv marknadsføring av biblioteket sine tenester, og 32 % som har god kompetanse innan å kunne setje biblioteket på Aktiv kommunisering og marknadsføring av biblioteket sine tenester 3 % 45 % Svært god Ganske god agendaen i media. Kunne setje biblioteket 7 % på agendaen i media 25 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Marknadsføring/kommunikasjon På kva område ønskjer ein kompetanseheving Når det gjeld marknadsføring/ kommunikasjon, er det slik at det området kompetansen er lågast, (å kunne setje biblioteket på agendaen i media), også det området som minst del ønskjer seg kompetanseheving på (42 %). Det som flest kunne tenke seg auka kompetanse innan, er aktiv kommunisering og marknadsføring av biblioteket sine tenester (64 %) Aktiv kommunisering og marknadsføring av biblioteket sine tenester Kjennskap til brukergruppene sine behov og motivasjon Kunne setje biblioteket på agendaen i media Ikkje sikker Ingen Anna: 2 % 8 % 42 % 53 % 64 % 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7
Kompetansevurdering: Formidling 7 av 10 seier at dei har god kompetanse på formidling av kunnskap og informasjon. Formidling av kunnskap og informasjon 6 % 64 % Om lag like mange, 67 %, oppgjev at dei har svært eller ganske god kompetanse på kultur- og litteraturformidling. Innan dette feltet er det minst del, til saman 35 % som seier at dei har god kompetanse innan formidlingsmetodar og metodikk. Kultur- og litteraturformidling Formidlingsmetodar og metodikk 2 % 13 % 33 % 54 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Formidling : På kva område ønskjer ein kompetanseheving Når det gjeld formidling er det ein klar samanheng mellom det området ein vurderer kompetansen til å vere låg, og kva ein ønskjer seg kompetanseheving innan. Formidlingsmetodar og metodikk Formidling av kunnskap og informasjon Kultur- og litteraturformidling 54 % 54 % 62 % 62 % seier at dei ønskjer seg kompetanseheving innan formidlingsmetodar og metodikk. Ikkje sikker Ingen 4 % Anna: 1 % 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7
Kompetansevurdering: Digital kompetanse Delen som oppgjev at dei har god eller svært god kompetanse på desse felta, varierer frå til saman 4 % til 80% 8 av 10 meiner at dei har god grunnleggjande digital kompetanse. På botnen av lista ligg programmering. Det er ingen som oppgjev at dei har svært god kompetanse på dette feltet, mens 4 % har ganske god kompetanse. Grunnleggjande digital kompetanse Fagspesifikk kompetanse Finne, bruke og formidle tilgjengelege digitale ressursar Rettleiing i bruk og forståing av digitale informasjonsressursar Bruke sosiale media og nettsamfunn, både lokalt og fagleg Strukturere og formidle informasjon på nett 4 % 2 % Formidlingskompetanse på dataspel 1 % Identifisere behov og utvikle idear til digitale ressursar 2 % 9 % 8 % Digital samlingsutvikling 1 % 3 % 9 % 7 % 20 % 29 % 38 % 26 % 56 % 55 % 60 % Svært god Ganske god Programmering 0 % 4 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Digital kompetanse På kva område ønskjer ein kompetanseheving Det største behovet for kompetanseheving på dette feltet finn vi når det gjelder å strukturere og formidle informasjon på nett. 49 % ønskjer kompetanseheving på dette området. Strukturere og formidle informasjon på nett Finne, bruke og formidle tilgjengelege digitale ressursar Formidlingskompetanse på dataspel Rettleiing i bruk og forståing av digitale informasjonsressursar Bruke sosiale media og nettsamfunn, både lokalt og fagleg Digital samlingsutvikling Fagspesifikk kompetanse 49 % 46 % 42 % 42 % 41 % 38 % 35 % På botnen av lista ligg dei to kompetanseområde som dei tilsette i folkebiblioteka oppga at dei hadde høgast (grunnleggjande digital kompetanse) og lågast (programmering) kompetanse innan. Identifisere behov og utvikle idear til digitale ressursar 33 % Programmering 20 % Grunnleggjande digital kompetanse 18 % Ikkje sikker 8 % Anna: 3 % Ingen 2 % 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6
Kompetansevurdering: Biblioteket som læringsarena Til saman 68 % seier at dei har god informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse 5 % 63 % 44 % oppgjev at dei har god kompetanse når det gjeld kunnskap om brukarkommunikasjon og rettleiingsmetodar, og 35 % har god kunnskap om pedagogikk og læringsmetodikk. Kunnskap om brukarkommunikasjon og rettleiingsmetodar 2 % 42 % Svært god Ganske god Kunnskap om pedagogikk og læringsmetodikk 4 % 31 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Biblioteket som læringsarena På kva område ønskjer ein kompetanseheving Det er flest tilsette i folkebiblioteka som ønskjer seg meir kunskap om brukarkommunikasjon og rettleiingsmetodar (67 %). 54 % ønskjer seg høgare informasjonskompetanse og 43 % meir kunnskap om pedagogikk og læringsmedodikk. Kunnskap om brukarkommunikasjon og rettleiingsmetodar Informasjonskompetanse Kunnskap om pedagogikk og læringsmetodikk Ikkje sikker Ingen 8 % 43 % 54 % 67 % Anna: 0 % 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8
Kompetansevurdering: Kulturelt mangfald På dette feltet er den eigenvurderte kompetansen størst innan det å møte minoritetsspråklege brukarar på ein profesjonell måte (til saman 71 %). Møte minoritetsspråklege brukarar på ein profesjonell måte Biblioteket som ein fleirkulturell møtestad 6 % 7 % 46 % 65 % Svært god Kompetansen er lågast i høve til tilrettelegging av tenester for minoritetsspråklege (til saman 22 %). Biblioteket sin rolle for inkludering og integrering 4 % 44 % Ganske god Tilrettelegging av tenester for minoritetsspråklege 2 % 20 % 0 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Kulturelt mangfald På kva område ønskjer ein kompetanseheving Innan kulturelt mangfald er det flest som ønskjer meir kompetanse på feltet biblioteket sin rolle for inkludering og integrering (44 %). Det er færrast (31 %) som ønskjer meir kompetanse når det gjeld å møte minoritetsspråklege brukarar på ein profesjonell måte. Biblioteket sin rolle for inkludering og integrering Biblioteket som ein fleirkulturell møtestad Tilrettelegging av tenester for minoritetsspråklege Møte minoritetsspråklege brukarar på ein profesjonell måte Ikkje sikker 39 % 50 % 47 % 52 % Variasjonen i ønskje om kompetanseheving er imidlertid relativt låg mellom Ingen 8 % dei ulike områda. 0 % Anna: 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6
Kor ofte deltek ein på kurs/konferansar i dag? Om lag kor ofte deltek du på kurs/konferansar? Den største delen, 33 %, oppgjev at dei deltek på kurs/konfersanser noen gonger i året. 26 % deltek på kurs/koferansar omlag ein gong i året. 35 % 30 % 25 % 33 % 26 % 22 % 20 % 15 % 14 % 5 % 4 % 1 % 0 % Om lag månadleg eller oftare Noen gonger i halvåret Noen gonger i året Omlag ein gong i året Sjeldnare Ikkje sikker
Kva form bør kompetansehevinga ha? Det er flest bibliotekstilsette som føretrekk kurs med kort varigheit (79 %) 90 % 80 % 70 % 79 % 60 % Om lag halvparten føretrekk også etter- og vidareutdanning (49 %) og nettbaserte studiar (48 %). 50 % 40 % 30 % 49 % 48 % 30 % 24 % 34 % 41 % 20 % 13 % 0 % Grunnutdanning Etter- og vidareutdanning Kurs med kort varighet Nettbasert studie / fjernundervisning Hospitering i andre bibliotek Mentorprogram Kollegabasert veiledning Deltaking i utviklingarbeid
Hindringar for deltaking i kompetansehevingstiltak Behovet for økonomisk større vert sett på som den største hindringa for kompetansehevingstiltak (46 %). Behov for økonomisk støtte Reiseavstand Behov for studiepermisjon 33 % 35 % 46 % Men også reiseavstand (35 %), behov for studiepermisjon (33 %) og vanskar med å få vikar (33 %) vert trekt frem av fleire Vanskar med å få vikar Private årsaker Anna 12 % 21 % 33 % Ikkje sikker 8 % 0 % 5 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %
Spisskompetanse og andre kommentarar Om lag halvparten, 51 %, av dei tilsette i folkebiblioteka seier at dei har tileigna seg spisskompetanse på eit eller fleire felt gjennom utdanning eller arbeid. Innhaldet i denne kompetansen er svært variert. Respondentane vart til slutt i undersøkinga spurde om dei hadde andre kommentarar til temaet. Her vert ulike forhold trekt fram, men den viktigaste bodskapen er at ein treng tid/ressursar, både til å utvikle biblioteket og til kompetanseheving.
Oppsummering Undersøkinga viser at kompetansen til dei bibliotekstilsette varierer både mellom dei ulike kompetanseområda, og innan kvart område. Tabellen under oppsummerer delen som oppgjev god kompetanse; topp og bunn for dei ulike kompetanseområda i udersøkinga. Område: Høgast kompetanse Lågast kompetanse Generell bibliotekskompetanse Service og kundebehanding (97 %) Opphavsrett (30 %) Leiing/leiingsutvikling Marknadsføring/kommunikasjon Formidling Digital kompetanse Biblioteket som læringsarena Økonomistyring/prioritering ( 85 %) Kjennskap til brukargruppene sine behov og motivasjon (80 %) Formidling av kunnskap og informasjon (70 %) Grunnleggjande digital kompetanse (80 %) Informasjonskompetanse (68 %) Synleggjering av biblioteketet i samfunnet /samfunnsdebatten (43 %) Setje biblioteket på agendaen i media (32 %) Formidlingsmetodar og metodikk (35 %) Programmering (4 %) Kunnskap om pedagogikk og læringsmetodikk (35 %) Kulturelt mangfald Møte minoritetsspråklege brukarar på ein profesjonell måte (71 %) Tilrettelegging av tenester for minoritetsspråklege (22 %)
Oppsummering Samanhengen mellom den kompetansen ein har i dag, og på kva område ein ønskjer kompetanseheving kan gå i ulike retningar: Låg kompetanse - ikkje ønskje om kompetanseheving Døme: Kunne setje biblioteket på agendaen i media (under marknadsføring og kommunikasjon) Programmering (under digital kompetanse) Høg kompetanse - men framleis ønskje om kompetanseheving Døme: Informasjonssøk og gjenfinning (under generell bibliotekskompetanse) Litteraturkunnskap (under generell bibliotekskompetanse) Låg kompetanse - ønskje om kompetanseheving: Døme: Synleggjering av biblioteket i samfunnet/samfunnsdebatten (under leiing/leiingsutvikling) Formidlingsmetodar og metodikk (under formidling)