KOMPETANSEKARTLEGGING Folkebibliotekansatte i Nordland

Transkript

1 KOMPETANSEKARTLEGGING Folkebibliotekansatte i Nordland

2 Sammendrag Nordland fylkesbibliotek gjennomførte i slutten av en kompetansekartlegging blant ansatte i Nordland i folkebiblioteksektoren. Undersøkelsen er en gjentakelse av kartleggingen som ble gjennomført høsten. Undersøkelsen hadde 54 respondenter, hvorav 48 oppga å jobbe i folkebibliotek og 6 oppgav å jobbe i fylkesbibliotek. I undersøkelsen oppgav 14 respondenter å være ledere med personalansvar. De tre største behovene for kompetanseheving blant alle respondentene fordelte seg slik: Digital samlingsutvikling 83 % Formidlingsmetoder og metodikk 75 % Kunne sette biblioteket på agendaen i media 63 % Blant de 14 respondentene som oppga at de var ledere, var det uttrykt største behov: Synliggjøring av biblioteket i samfunnet/samfunnsdebatten 54 % Endringsledelse 54 % Synliggjøring og posisjonering av biblioteket ovenfor ledelse i institusjonen/kommunen (også politisk) 46 % 1

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn... 3 Om undersøkelsen... 3 Utvalg... 3 Programvare... 3 Om spørsmålene... 3 Svaralternativer... 4 Spørsmålene... 4 Resultater... 7 Bakgrunnsinformasjon... 7 Bibliotekfaglig kompetanse Ledelse Markedsføring og kommunikasjon Formidling Digital kompetanse Biblioteket som læringsarena Kulturelt mangfold Annet Konklusjoner

4 Bakgrunn Kompetanse, sammen med økonomiske rammer, legger et vesentlig grunnlag for kvalitet og utvalg av tjenester og tilbud som gis til bibliotekbrukere. Nordland fylkesbibliotek gjennomførte i slutten av en kartlegging av kompetanse og kompetansebehov for ansatte i bibliotek i Nordland. Vi ønsket å få et grunnlag for hvordan videre satsing på kompetanse skal gjøres samtidig som at vi ønsket så se om behovet for kompetanseheving har endret seg fra forrige undersøkelse i. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt i perioden til Undersøkelsen benyttet samme spørsmål som undersøkelsen fra som i sin tur var basert på Hordaland fylkesbiblioteks undersøkelse. I Hordalands undersøkelse ble det lagt inn mye t arbeid og faglig assistanse ble hentet inn fra Hordaland fylkeskommunes FOU-organisasjon. Utvalg Invitasjonen ble sendt ut på fylkesbibliotekets postliste nordbib <at> nordbib.no. Denne listen går til alle folkebibliotek i Nordland. Bibliotekfaglig kompetanse i bibliotekene i grunnskolen står i en særstilling på grunn av brukergruppe og ressursbruk. Vi sendte derfor ikke ut undersøkelsen til skolene. Undersøkelsen var anonym. Alternativet var å opprette brukernavn eller andre typer for identifisering. Dette introduserer problemstillinger knyttet til personvern, og vi antok at det ville resultere i ekstra høy terskel for å besvare. Programvare Vi benyttet den åpne programvaren LimeSurvey ( for å gjennomføre undersøkelsen. Programvaren er webbasert, og ble installert og kjørt som en virtuell maskin. Analysen ble gjort i Microsoft Excel. Om spørsmålene Anonymitet gjorde at det ikke var mulig å sette besvarelsen på pause for å fortsette senere og det var heller ikke mulig å endre besvarelsen i ettertid. Nesten samtlige spørsmål var obligatoriske, og det var svarmuligheter som skulle dekke alle mulige alternativer. Vi ser noen besvarelser ikke ble fullført, og disse ble avbrutt før kompetansebehovene ble begynt besvart. Disse besvarelsene ble derfor ikke benyttet til analysen. 3

5 Svaralternativer Spørsmålene i undersøkelsen er gruppert tematisk. Hvert hovedtema knyttet til kompetanseinnhold er todelt: Eksisterende kompetansevurdering og behov for kompetanseheving. Svaralternativene var satt opp gradert på følgende måte: Spørsmålsgradering mellom svært og svært skal sikre at det ikke var mulig å velge en midt imellom verdi God. Respondentene ble dermed tvunget til å velge aktivt om de var eller. Hvis spørsmålene er irrelevant for respondenten/ arbeidsoppgavene Hvis respondenten ikke er sikker på svar eller tolkning av spørsmål. Spørsmålene Generelle spørsmål De generelle spørsmålene i undersøkelsen gikk på følgene: Spørsmål Alternativer Bibliotektype Folkebibliotek Bibliotek i videregående skole Universitetsbibliotek Høgskolebibliotek Fagbibliotek Fylkesbibliotek Stillingstype Bibliotekar Kontorfaglig (assistent, sekretær, konsulent) Leder, med personalansvar Leder, uten personalansvar Fagreferent Spesialbibliotekar / rådgiver Stillingsstørrelse 1-19 % % % 100 % Usikker Type Fast stilling ansettelsesforhold Vikariat Midlertidig/engasjement Annet/ikke sikker 4

6 Aldersgruppe Under 30 år år år år Over 60 år Bibliotekar Utdannet bibliotekar utdannelse Delvis bibliotekar utdannelse Nei Annen høyere Humanistiske og estetiske fag utdannelse Lærerutdannelse og utdannelse innen pedagogikk Naturvitenskapelige og teknologiske fag Samfunnsfag, juridiske fag og psykologi Medisin, odontologi og helsefag Nivå på annen Mindre enn bachelor/cand.mag. høyere utdannelse Bachelor/cand.mag. Mer enn bachelor, mindre enn mastergrad/hovedfag Mastergrad/hovedfag Mer enn mastergrad/hovedfag, mindre enn doktorgrad Doktorgrad Bibliotekfaglig kompetanse Litteraturkunnskap Informasjonssøk og gjenfinning Kunnskapsorganisering (katalogisering og klassifisering) Skolebibliotekarbeid Barnebibliotekarbeid Samlingsutvikling Veiledning Service og kundebehandling Universell utforming Prosjektarbeid/prosjektledelse Referansehåndtering, sitering og kildebruk Opphavsrett Biblioteketikk Ledelse Spørsmålene omkring ledelse ble bare gitt til de som svarte at de arbeider som leder med personalansvar. Synliggjøring og posisjonering av biblioteket overfor ledelse i institusjonen/kommunen (også politisk) Synliggjøring av biblioteket i samfunnet/samfunnsdebatten Strategi og ledelse Økonomistyring/-prioritering Prosjektledelse/-utvikling 5

7 Ekstern kommunikasjon Initiere og styre prosesser og utnytte tilgjengelige ressurser Endringsledelse Personalarbeid/-ledelse Markedsføring Kjennskap til brukergruppene sine behov og motivasjon Kunne sette biblioteket på agendaen i media Aktiv kommunisering og markedsføring av biblioteket sine tjenester Formidling Kultur- og litteraturformidling Formidling av kunnskap og informasjon Formidlingsmetoder og metodikk Digital kompetanse Grunnleggende digital kompetanse (bruk av tekstbehandling, regneark, e-post, internett) Finne, bruke og formidle tilgjengelige digitale ressurser (for eksempel digitale verktøy og databaser) Fagspesifikk kompetanse (for eksempel relevante biblioteksystem og databaser) Veiledning i bruk og forståelse av digitale informasjonssystemer Strukturere og formidle informasjon på nett (for eksempel på nettsted) Bruke sosiale media og nettsamfunn, både lokalt og faglig Formidlingskompetanse på dataspill Identifisere behov og utvikle ideer til digitale ressurser Programmering Digital samlingsutvikling (for eksempel e-bøker, konsortieavtaler) Læringsarena Informasjonskompetanse Kunnskap om brukerkommunikasjon og veiledningsmetoder Kunnskap om pedagogikk og læringsmetodikk Kulturelt mangfold Møte minoritetsspråklige brukere på en profesjonell måte Tilrettelegging av tjenester for minoritetsspråklige Biblioteket som et flerkulturelt møtested Biblioteket sin rolle for inkludering og integrering Spisskompetanse Har du gjennom utdanning eller arbeid ervervet deg spisskompetanse på ett eller flere områder? Gjør kort rede for hva kompetansen går ut på. 6

8 Kurs/faglige møter Ca. hvor ofte deltar du på kurs/konferanser? Avsluttende spørsmål På hvilken måte ønsker du at en eventuell kompetanseheving skal skje? Hva slags eventuelle hindringer ser du for deg i forbindelse med kompetansehevende tiltak? Månedlig eller oftere Noen ganger i halvåret Noen ganger i året Ca. en gang i året Sjeldnere Grunnutdanning Etter- og videreutdanning (som gir studiepoeng) Kurs med kort varighet Nettbasert studie/fjernundervisning Hospitering i andre bibliotek Mentorprogram Kollegabasert veiledning Deltakelse i utviklingsarbeid (for eksempel prosjekt) Reiseavstand Vansker med å få vikar Behov for økonomisk støtte Behov for studiepermisjon Private årsaker Kommentar Har du andre kommentarer til kompetanseheving i biblioteket? Resultater Totalt var det 56 besvarelser. Av disse var 2 ikke fullført og 6 fra fylkesbibliotek, og vi har benyttet de 48 fullførte besvarelsene fra folkebibliotek som grunnlag for beregning av resultatene. Det tilsvarende tallet for undersøkelsen fra var 37. Bakgrunnsinformasjon Av de som ikke fullførte undersøkelsen, ble den i gjennomsnitt avbrutt etter 13 sider, noe som betyr at det ikke ble gitt opplysninger om kompetansebehov. Av de 48 besvarelsene oppga 14 respondenter å være leder med personalansvar. 7

9 Aldersfordeling % % 19% 1 Denne undersøkelsen SSB-tall for arbeidsstyrken hele landet Under år år år Over 60 år Alderssammensetningen gjør det aktuelt å tilpasse kompetansehevende tiltak, for eksempel ved å fokusere på spesielle former for kompetansehevende tiltak eller ved å fokusere på temaer som er nye eller er i endring. Stillingstyper Blant ansatte i folkebibliotek var sammensetningen slik: Kontorfaglig 1 Annet Spesialbibliotekar/rådgiver Bibliotekar 27% Leder, uten personalansvar 27% Leder, med personalansvar 29% De fleste av respondentene oppga å være ledere (56 %). 8

10 Ansettelsesforhold Vikariat Midlertidig 5 % 2 % Fast stilling 93 % Sammenlignet med er det mindre endringer. Bibliotekarutdannelse Bibliotekutdannelse blant ansatte i folkebibliotek fordelte seg slik: % % 3 29% Selv om denne undersøkelsen ikke har alle ansatte i folkebibliotekene som tall grunnlag, er det rimelig å anta at andelen ansatte med ingen eller delvis bibliotekarutdannelse utgjøre en vesentlig del av arbeidsstyrken i folkebibliotekene i Nordland. Kompetanse for disse er ekstra viktig å utvikle samtidig som at samfunnsutviklingen gjør at ny kompetanse må etableres uavhengig om man er bibliotekarutdannet eller ikke. 9

11 Annen høyere utdannelse 20 av respondentene, dvs. en andel på 42 %, oppga at de hadde annen høyere utdannelse enn eller i tillegg til bibliotekfag, og deres svar fordelte svarene seg slik: % 2 7% 7% 2 Blant de som svarte Annet, ble primært økonomiske og merkantile fag oppgitt som utdannelse. Nivå på annen høyere utdannelse Blant de 20 som svarte at de har annen høyere utdannelse fordelte utdanningsnivåene slik: Mer enn mastergrad 20 % Doktorgrad 5 % Mindre enn bachelor 30 % Mastergrad 0 % Bachelor/Cand.mag. 45 % I folkebibliotekene i Nordland er altså mange personer med høy kompetanse fra fagområder utenfor bibliotekfag, og det er en utfordring og mulighet å utnytte denne kompetanse på tvers av bibliotekene. 10

12 Bibliotekfaglig kompetanse Kompetanse innenfor bibliotekområdet ble gruppert innenfor følgende områder: Litteraturkunnskap, informasjonssøk og gjenfinning, kunnskapsorganisering (katalogisering og klassifisering), skolebibliotekarbeid, barnebibliotekarbeid, samlingsutvikling, veiledning, service og kundebehandling, universell utforming, prosjektarbeid/prosjektledelse, referansehåndtering, sitering og kildebruk, opphavsrett og biblioteketikk. Her følger svarfordeling innen disse grupperingene: Litteraturkunnskap % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 11

13 Informasjonssøk og gjenfinning % % 27% 1 44 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Kunnskapsorganisering (katalogisering og klassifisering) 6 59% % 21% 1 27% 31 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 12

14 Skolebibliotekarbeid % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Barnebibliotekarbeid % % 1 6% 35 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 13

15 Samlingsutvikling % 11% 1 19% 56 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Veiledning % % 6% 25 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 14

16 Service og kundebehandling % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Universell utforming % % 29% 2 21% 16% 1 17% 19 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Ansvaret for universell utforming ligger hos ledelsen, men kompetanse for tilrettelegging er relevant for alle ansatte i bibliotek. Dette gjelder særlig for ansatte med kontakt med publikum. Dette, sammen med lav interesse for kompetanseheving, gjør det aktuelt å øke fokus på bibliotekenes ansvar for tilgjengelighet. 15

17 Prosjektarbeid/ prosjektledelse 5 46% % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Referansehåndtering, sitering, kildebruk % % 2 6% 21 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 16

18 Opphavsrett % 41% % % 23 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Opphavsrett er relevant for alle som jobber i bibliotek, og det er en stor andel som svarer at de har kompetanse, er usikre eller at opphavsrett ikke er aktuelt for dem. Biblioteketikk % 16% 1 29 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 17

19 På hvilke områder kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? 6 56% % 29% % 19% Noen av respondentene oppgir ønske om kompetanseheving innenfor litteraturformidling, noe som kan forstås som at de har skilt mellom litteraturkompetanse som noe passivt og litteraturformidling som noe aktivt. Poengteringen av litteraturformidling synliggjør også at ny biblioteklov setter fokus på aktiv formidling. Ledelse Undersøkelsen skilte mellom ledere med og uten personalansvar. Det er rimelig å anta at en del av de som har svart at de er leder uten personalansvar er biblioteksjef i mindre bibliotek. Undersøkelsen var satt opp på en slik måte at disse biblioteksjefene ikke fikk spørsmål som var rettet mot ledere. Dette var en svakhet ved undersøkelsen som gjorde at vi fikk færre svar, enn vi ellers ville ha gjort. 14 respondenter ble spurt om temaer knyttet til ledelse. 18

20 Synliggjøring og posisjonering overfor ledelse i institusjon/kommunen (også politisk) % 46% 46% aktuelt 46 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Synliggjøring av biblioteket i samfunnet/ samfunnsdebatten 6 56% 5 46% % 1 aktuelt 54 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 19

21 Strategi og ledelse % aktuelt 23 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Økonomistyring /-prioritering % aktuelt 38 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 20

22 Prosjektledelse/-utvikling % 11% aktuelt 38 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Interesse for kompetanseheving er lav, noe som sannsynligvis både er et uttrykk for manglende ressurser (tid og økonomi) og kompetanse på prosjekt som arbeidsform for å løse utfordringer. Ekstern kommunikasjon % 11% aktuelt 38 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 21

23 Initiere og styre prosesser og utnytte tilgjengelige ressurser 6 56% % % 1 aktuelt 38 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Endringsledelse % % aktuelt 54 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Hvorfor så stor endring og utslag? 22

24 Synliggjøring av biblioteket i samfunnet/samfunnsdebatten Endringsledelse Synliggjøring og posisjonering av biblioteket ovenfor ledelse i Økonomistyring/-prioritering Prosjektledelse/-utvikling Ekstern kommunikasjon Initiere og styre prosesser og utnytte tilgjengelige ressurser Personalarbeid/-ledelse Strategi og ledelse Ingen Personalarbeid/-ledelse 7 67% % % aktuelt 31 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak På hvilke områder kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? % % Siden ledere uten personalansvar ikke ble spurt om kompetanse, er det rimelig å anta kompetansebehovene har systematiske skjevheter. Sannsynligvis ville personalrelatert ledelse som endringsledelse, initiere og styre prosesser, og personalarbeid, prioriteres i mindre grad hvis alle typer ledere hadde svart på denne delen av undersøkelsen. 23

25 Markedsføring og kommunikasjon Kjennskap til brukergruppenes behov og motivasjon % % 1 1 aktuelt 42 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Kunne sette biblioteket på agendaen i media % 1 aktuelt 63 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 24

26 Aktiv kommunisering og markedsføring av bibliotekets tjenester % 41% % 6% aktuelt 60 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Gjennomføre arrangementer Dette spørsmålet ble ikke stilt i. 5 46% % % aktuelt 56 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 25

27 På hvilke områder kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? % 4 6% Formidling Siden forrige undersøkelse i har det kommet en ny biblioteklov som i enda større grad fokuserer på aktiv formidling. Kultur- og litteraturformidling % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 26

28 Formidling av kunnskap og informasjon % % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Formidlingsmetoder og metodikk % % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 27

29 På hvilke områder kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? Som ved undersøkelsen fra, oppgir en stor andel at de har e kunnskaper innenfor formidlingsområdet. Ny lov om folkebibliotek har sannsynligvis gjort at behovet føles sterkere, og det er naturlig å fokusere på kompetanseheving i tilknytning til formidling. Digital kompetanse Grunnleggende digital kompetanse (bruk av tekstbehandling, regneark, e- post, internett) 5 49% % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 28

30 Det kan stilles spørsmål om hvor t dette spørsmålet er. Ved at eksemplifisering benyttes, blir respondentene stilt over for problemstillinger knyttet til å veie kompetanse innenfor forskjellige områder mot hverandre for å prøve å gi en vurdering. Finne, bruke og formidle tilgjengelige digitale ressurser (f.eks. digital verktøy og databaser) % % 1 19% 1 42 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Fagspesifikk kompetanse (for eksempel relevante biblioteksystemer og databaser) % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 29

31 Veiledning i bruk og forståelse av digitale informasjonsressurser % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Tatt i betraktning at veiledning i bruk og forståelse av digitale informasjonsressurser er en sentral tjeneste i bibliotek, utgjør de 52 % som svarer eller ikke sikker en stor andel. Dette gjør det aktuelt å vurdere kompetansehevingstiltak Strukturere og formidle informasjon på nett (for eksempel på nettsted) % 41% % % 6% % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Som ved tidligere undersøkelse, er fordelingen mellom og ganske lik, og Det er fortsatt en stor del som ønsker kompetanseheving innenfor dette temaet. 30

32 Bruke sosiale media og nettsamfunn, både lokalt og faglig 6 56% % % 1 6% 6% 6% 46 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Kompetanse på bruk av sosiale medier er økt siden, men fortsatt oppleves kompetansebehov omtrent på samme nivå. Formidlingskompetanse på dataspill % 1 16% 6% 54 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Sammenlignet med er det en fordobling av interesse for kompetansehevende tiltak i tilknytning til formidling av dataspill. 31

33 Identifisere behov og utvikle idéer til digitale ressurser % % 1 40 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak At 71 % oppfatter seg som og at 41 % kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak innebærer at det er en økt bevissthet om tematikken. Programmering % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Respondentene beskriver kompetanse mer eller mindre likt sammenlignet med, mens det er en fordobling av andel som er interessert i kompetansehevende tiltak. Begrepet programmering har i senere tid også fått betydning i tilknytning til planlegging av arrangementer, og kan økningen ha sammenheng med endret begrepsbruk. 32

34 Digital samlingsutvikling Formidlingskompetanse på dataspill Veiledning i bruk og forståelse Bruke sosiale media og nettsamfunn Strukturere og formidle informasjon på nett Finne, bruke og formidle Idenifisere behov og utvikle ideer Fagspesifikk kompetanse Grunnleggende digital kompetanse Programmere Ingen Digital samlingsutvikling (for eksempel e-bøker, konsortieavtaler) % 27% % 83 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Sammenlignet med er det flere som ønsker kompetansehevende tiltak. Vi antar at fokus på e-bøker er en av grunnene til den store interessen for kompetanseheving. På hvilke område kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 83 % 54 % 50 % 46 % 44 % 42 % 40 % 33 % 23 % 23 % 0 % 0 % Det er spesielt digital samlingsutvikling som peker seg ut blant respondentene når det gjelder villighet til å delta på kompetansehevende tiltak. Sammenlignet med er det en økning på 25 %-poeng. 33

35 Biblioteket som læringsarena Informasjonskompetanse 7 69% % 11% 1 44 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Kunnskap om brukerkommunikasjon og veiledningsmetoder % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak 34

36 Kunnskap om pedagogikk og læringsmetodikk % 46% % 6% 11% % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak På hvilke områder kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? %

37 Kulturelt mangfold Møte minoritetsspråklige brukere på en profesjonell måte % 2 1 6% 6% 29 % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Tilrettelegging av tjenester for minoritetsspråklige % % % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Sammenlignet med er det en økt interesse for å delta på kompetanseheving, mens vurdering av egen kompetanse til stor del er lik forrige undersøkelse. 36

38 Biblioteket som et flerkulturelt møtested % % 1 19% % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Dette er en økning fra, og vises også ved at en større andel oppfatter seg som. Biblioteket sin rolle for inkludering og integrering % % 17% 2 29% % av respondentene svarte at de kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak Det er en økning i egenvurderingen, og 16 %-poeng flere kan tenke seg å delta på kompetansehevende tiltak sammenlignet med. 37

39 På hvilke områder kan du tenke deg å delta på kompetansehevende tiltak? % % % Generelt er det stor interesse for kompetanseheving innenfor området kulturelt mangfold. Som ved service og kundebehandling er det mindre interesse for kompetanseheving i møtet med minoritetsspråklige brukere. Annet Spisskompetanse Respondentene fikk følgende spørsmål: Har du gjennom utdanning eller arbeid ervervet deg spisskompetanse på ett eller flere områder? 16 av respondentene svarte positivt og oppga blant annet litteraturkompetanse, prosjekt- og organisasjonsutvikling, ledelseskompetanse, arrangementskompetanse, markedsføringskompetanse, lokalhistorie, journalistikk, språk og lokal kunnskap. 38

40 Ca. hvor ofte deltar du på kurs/konferanser? % Månedlig eller oftere Noen ganger i halvåret Noen ganger i året Ca. en gang i året 1 Sjeldnere Sammenlignet med er det en negativ utvikling knyttet til hyppigheten av kompetanseheving og -vedlikehold. Det er en utfordring å finne e kanaler og metoder for kompetanseheving som kan veie opp for denne utviklingen. Hva slags eventuelle hindringer ser du for deg i forbindelse med kompetansehevende tiltak? 9 81% % 41% Sammenlignet med har spesielt hindringer knyttet til å få vikar og studiepermisjon økt med ca. 20 %-poeng hver. 39

41 På hvilken måte ønsker du at en eventuell kompetanseheving skal skje? Kurs med kort varighet 79% 21% Nettbasert studie/fjernundervisning Etter- og videreutdanning Kollegabasert veiledning 46% 31% 2 Deltakelse i utviklingsarbeid (for 3 46% 21% Hospitering i andre bibliotek 3 31% 3 Mentorprogram 19% 46% 3 Grunnutdanning 1 31% 56% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja Usikker Nei Hvordan kompetanseheving kan skje henger sannsynligvis sammen med flere forhold. Det er rimelig å anta at livssituasjon påvirker hva som respondentene finner som hensiktsmessige former for kompetanseheving. Sammenlignet med er det en økning av interesse for nettbasert studie/fjernundervisning, kollegabasert veiledning og hospitering. Det er mindre interesse for etter- og videreutdanning enn i. Andre kommentarer De avsluttende kommentarene i undersøkelsen fokuserer på det kontinuerlige kompetansebehovet som finnes. Det legges vekt på kompetanse i tilknytning til formidling og det henvises til ny biblioteklov som gjør formidling enda mer aktuelt. Konklusjoner Denne undersøkelsen er basert på en opprinnelig kartlegging gjennomført i Sogn og Fjordane, og som første gang ble gjennomført høsten. Kartleggingen fokuserer på bibliotekansatte i folkebibliotek i Nordland. I Nordland er det 138 personer ansatt i folkebibliotek, noe som tilsvarer denne undersøkelsens populasjon. Det var 48 respondenter fra folkebibliotek, noe som bør gi relativt t grunnlag for analysene som er gjort. Undersøkelsen kartla bibliotekansattes bakgrunn, kompetansebehov og ønsker om kompetanseheving. I tillegg ble respondentene spurt om egnede former for kompetanseheving og hva som kan hindre kompetanseheving. Den nye bibliotekloven som trådte i kraft stiller nye og tydeligere krav til bibliotekene. Denne undersøkelsen kartla ikke kompetanse direkte i tilknytning 40

42 biblioteket som arena for offentlig debatt og samtale, og det er rimelig å anta at behov for kompetanse innenfor dette området også hadde vært vektlagt av respondentene. Undersøkelsen kartlegger spesielt lederes kompetanse. I innsamlingen spurte ikke ledere uten personalansvar om ledelsestemaer. Dette er ledere som f.eks. er avdelingsledere i større bibliotek, men det er også biblioteksjefer i små bibliotek. Det er en svakhet ved undersøkelsen at disse ikke ble spurt om ledelse. Innenfor ledelsestemaene er det rimelig å anta at svarene systematisk undervurderer kompetansebehov som biblioteksjefer uten personalansvar har. Dette kan f.eks. gjelde ekstern kommunikasjon, synliggjøring av biblioteket internt i kommunen osv. De kompetansebehov som lederne i størst grad var interessert i å delta på kompetansehevende tiltak var: % Synliggjøring eksternt Endringsledelse Synliggjøring internt De kompetansebehov for de andre temaene i undersøkelsen som var mest etterspurt var: 41

43 Digital samlingsutvikling Formidlingsmetoder og metodikk Kunne sette biblioteket på agendaen i media Endringer i teknologi og samfunnsutvikling gjenspeiles i ønsker om kompetanseheving. Særlig tydelig er dette knyttet til digital samlingsutvikling, som er noe nytt for bibliotekene der det siden har kommet mulighet til utlån av e-bøker. Dette stiller krav til kompetanse. Revidert lov om folkebibliotek setter spesielt fokus på aktiv formidling og bibliotekets rolle som arena for offentlig debatt og samtale. Det er rimelig å anta at disse endringene forklarer behovene som kommer til uttrykk i undersøkelsen. Samtidig uttrykker svarene også kompetansebehov innenfor tradisjonelle bibliotekoppgaver. Dette gjelder for eksempel tjenester overfor flerspråklige brukere og tradisjonell samlingsutvikling. Skillet mellom behov for å bygge opp ny kompetanse nye områder og behovet for å vedlikeholde eksisterende områder, gjør at kompetansehevingstiltak bør skje på bred front. Skillet kan også være med på styre hvilke former for kompetanseheving som er egnet. Det er interessant å observere at kundeservice og direkte kontakt fra person til person skiller ved mindre behov for kompetansetiltak, mens det for overordnede kommunikasjonskompetanser knyttet til formidlingsmetoder o.l. er stor interesse for å kompetanseheving. Årsaken til dette kan ha sammenheng med hvordan undersøkelsen er formulert. 42

44 NORDLAND.FYLKESBIBL.NO