ALBATRASS RAPPORT 2008 Hilde Madsø Jacobsen 2. desember 2015

Transkript

1 ALBATRASS RAPPORT 2008 Hilde Madsø Jacobsen 2. desember 2015

2 Å jobbe med kulturminner en kartlegging av kompetansebehov blant ansatte innen kulturminnesektoren, toll- og politimyndigheter Skrevet på oppdrag for Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO. Prosjektleder: Hilde Madsø Jacobsen Forfattere: Marie Ulsberg, Tanja Steen og Hilde Madsø Jacobsen, Albatrass Bakgrunn: et antatt behov for kompetanseheving pga endringer i kulturminnefeltet, samt nye europeiske rammeverk og retningslinjer - ratifiseringen av Unesco-konvensjonen av Nytt fokus på ulovlig handel med kulturminner og Norge som transittland for internasjonale transaksjoner av kulturminner En todelt undersøkelse i kulturminnefeltet for å kartlegge det generelle kompetansebehovet blant ansatte i kulturminneforvaltningen og behovet for økt kompetanse spesielt rettet mot arbeidet med kulturminnekriminalitet.

3 Undersøkelse 1 kompetansebehov blant ansatte i kulturminnesektoren Undersøkelsene ble sendt ut i 2007 Undersøkelse 1: Sendt på epost til ansatte i kulturminnesektoren sendt til 769 besvart av 357 (flest arkeologer og konservatorer) Mottagere: De fleste store arbeidsplasser i kulturminnefeltet En kartlegging av det generelle kompetansebehovet i kulturminnefeltet

4 Undersøkelse 2 Kompetansebehov i forhold til bekjempelse av kulturminnekriminalitet Sendt ut til alle tollregioner og prosedyre og kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Sendt i posten til 500. Mottatt svar fra 176 (35,2%) Politiundersøkelsen ble sendt ut på epost til 69, hvorav 44 svarte (63,8%). 90% representerer politidistrikt, resterende representerer Økokrim, Politidirektorat og politihøgskolen En del av undersøkelsen som ble rettet mot kulturminnesektoren omhandlet kulturminnekriminalitet.

5 Hovedvekt i denne presentasjonen legges på undersøkelsen knyttet til kulturminnekriminalitet. En imponerende og engasjert deltagelse i undersøkelsen fra deltagerne i alle tre utvalgene. En rapport som sier noe om mye mer enn kompetansebehov i et veldig komplekst og mangfoldig felt

6 Funn undersøkelse 1 Undersøkelse 1 viste at det var et stort behov for kompetanseheving i kulturminnefeltet (89,7%) Årsaker til dette: ny teknologisk utvikling, endring i praksis i forhold til loven, konsolidering av museene, nye typer kulturminner og et økende antall kulturminner og kulturminnekriminalitet (69stk). 84 respondenter påpeker at den største utfordringen innen feltet er behovet for større helhetstenkning, større forutsigbarhet og bedre samarbeid innenfor kulturminnevernet.

7 SITAT Å formidle kunnskap og behov innen kulturminnevernet både internt og eksternt. Ansatte har for liten kunnskap om kulturminner. Kommunen formidler også lite om kulturminner, noe som fører til at folk flest er lite bevisste om verdien av kulturminnene og kulturminnevernet der de bor. Derfor skjer det stadig overgrep i forhold til kulturminneloven. Svar på spørsmål om hva som er den største utfordringen I arbeidet med kulturminner.

8 Funn undersøkelse 2 Toll og politi En stor andel innen toll svarer at bekjempelse av kulturminnekriminalitet er mindre aktuelt i deres arbeidshverdag. 13 av 44 fra politiet oppgir også dette. Toll: 140 (79,5%) svarer, nei på spørsmålet om de synes de har nok kompetanse til å bekjempe kulturminnekriminalitet i sin jobbhverdag. (30 svarer vet ikke) Politi: 34 (77,3%) synes ikke de har nok kompetanse.

9 Toll Trenger kompetanseheving på loven, gjenkjennelse av kulturminne, om kulturminnekriminalitet som felt. De mangler erfaringer, fanger ikke opp smugling av kulturminner og får ikke bygget erfaring. Mangel på prioritering av felt fra høyere hold Etterlyser rutiner for samarbeid både internt og med andre etater. Over halvparten oppgir at de ikke har samarbeid utover egen arbeidsplass i bekjempelsen av kulturminnekriminalitet Mangler kjennskap til fortegnelser (nasjonale og internasjonale) over stjålne kulturminnegjenstander.

10 SITATER TOLL «Tror jeg har vært med på 1-2 PLANLAGTE kontroller der kulturminner var målet på år og selv da var den samlede kompetansen heller svak» på spørsmål om hvorfor manglende prioritering «VANSKELIG Å SVARE PÅ ALLE SPØRSMÅL OM KULTURMINNER NÅR JEG IKKE HAR KLART FOR MEG HVA DET ER» «Dette er et forsømt felt» «Det er vanskelig å sanksjonere i disse sakene da vedtaksmyndighet gir i trykk av at hvis a hadde søkt o utførselstillatelse, så ville ha fått det. Overtredelse blir der ed bare brudd på e re formalitet, nemlig at han manglet en tillatelse (noe som kan rettes opp når forholdet avdekkes...)» Eventuelle kommentarer

11 Politi Trenger generell innføring i kulturminnekriminalitet. De opplever at de mangler kompetanse på «det meste». Det som fremheves er lovverk, teori og praksis om bruk av loven, de trenger kunnskap om dette som type kriminalitet - etterforsking, avdekke saker, sikre bevis, bransjer. Gjenkjennelse av kulturminnegjenstander generelt og som har vært gjenstand for import og eksport Kulturminnekriminalitet oppleves ikke som en prioritert sak, og det oppgis at dette blant annet skyldes mangel på kunnskap og ønske om å prioritere hos ledelse. Kun 1 av 33 oppgitte saker (i undersøkelsen) angående ulovlig import/eksport har medført straffereaksjon. Liten kjennskap til nasjonale eller internasjonale fortegnelser over stjålne kulturminnegjenstander. Over halvparten av de spurte oppgir at de har samarbeid utover egen arbeidsplass, men at det mangler rutiner for dette og at samarbeidet preges av dårlig kommunikasjon.

12 SITATER POLITI «Ulike etater samarbeider ofte for dårlig. Ting tar lang tid og man arbeider ut fra forskjellige forutsetninger» på spørsmål om vanskeligheter i håndtering av kulturminner «Kommunenes kunnskap og forståelse i flere saker er mangelfull. Fylkeskommunen har god kunnskap og oppfølging og er en viktig aktør i arbeidet» på spørsmål om vanskeligheter i håndtering av kulturminner «Å løfte kunnskapsnivået fra 0 til alle fall 1 cm» på spørsmål hva som er den største utfordringen for din etat Det er på høy tid at temaet settes på dagsorden. Jeg vil anta at det skulle være mulig å få til en god grunnutdanning på dette for politifolk og andre og gjerne i samarbeid med Politihøgskolen (for å få etaten med på satsingen!) Lykke til» eventuelle kommentarer

13 Kulturminneforvaltning De fleste har ikke vært i kontakt med saker hvor det har vært mistanke om kriminalitet, men relativt mange (33 stk) har kjennskap til saker med ulovlig eksport/import av kulturminner. Ansatte i kulturminnesektoren oppgir at de de i slike saker ville henvendt seg til andre faglige instanser innen kulturminnefeltet.

14 Oppsummering Prioritering av felt, kompetanseheving og mer samarbeid og bedre kommunikasjon.