Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2012 og 2013
|
|
- Odd Bjørnstad
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT: Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2012 og 2013 Kartleggingen ble gjennomført som en Questback-undersøkelse som ble sendt til alle kirkelige fellesråd og alle bispedømmeråd, til sammen 428 enheter. Undersøkelsen ble sendt ut 1.mars 2014, med påminnelse/purring 12.mars og 18. mars Kartleggingen gjelder for årene 2012 og Hvem har svart Svarprosent Undersøkelsen ble sendt til arbeidsgiverne i Den norske kirke, dvs. 11 bispedømmeråd og 417 fellesråd. Til sammen har 318 av arbeidsgiverne besvart undersøkelsen, hvorav alle bispedømmeråd. Totalt har vi dermed en svarprosent på 74. Dette er litt høyere enn forrige kartleggingsundersøkelse som gjaldt årene , der svarprosenten var 70. Selv om dette regnes som bra på denne typen undersøkelser, innebærer det at kartleggingen ikke er fullstendig. Representativitet Det er svært ulikt hvor mange arbeidsgivere det er i hvert bispedømme, men svarprosenten er forholdsvis jevn mellom bispedømmene. Virksomhetene i Den norske kirke har svært ulik størrelse. Bort i mot 50 fellesråd har mindre enn to årsverk, mens det største har om lag 400. De 40 største fellesrådene har om lag halvparten av alle årsverk, men utgjør bare 10% av virksomhetene. Fellesrådene betjener fra noen hundre til noen hundre tusen mennesker. Når undersøkelsen teller antall virksomheter, fører det til en skjevhet i resultatene. For å synliggjøre noen av disse skjevhetene presenteres en del av resultatene fordelt på fellesrådets størrelse. Bispedømmerådene er store enheter, med om lag ansatte. Til sammen har bispedømmerådene noe under 20% av de ansatte i kirken. I undersøkelsen er fellesrådene delt inn i fire grupper, etter innbyggertall i kommunen: Under 2500 innbyggere, innbyggere, innbyggere og mer enn innbyggere. Svarprosenten er høyere for de store fellesrådene enn for de små. Sammenliknet med forrige undersøkelse ( ) er imidlertid de små fellesrådene bedre representert. For besvarte om lag 55 % av de minste fellesrådene undersøkelsen, mens dette er økt til om lag 70 % i undersøkelsen årets undersøkelse. 1
2 Det vil alltid gjenstå et spørsmål om hvem og hvorfor noen ikke svarer på undersøkelsen. Her kan det ligge tendenser som dreier resultatene i ulike retninger. Manglende svar kan skyldes tilfeldigheter, eller det kan henge sammen med manglende bevissthet på tematikken. I så fall kan virksomheter som driver aktivt forebyggende arbeid være overrepresentert i materialet. Forebyggende arbeid blant arbeidsgivere i Den norske kirke I undersøkelsen skal respondentene svare på spørsmål om deres forebyggende arbeid, rutiner og behov for oppfølging. Alle respondentene skal svare på disse spørsmålene, uavhengig av om de, i den aktuelle tidsperioden, har hatt overgreps-/krenkelsessaker eller ikke. Denne rapporten gir dermed et helhetsbilde av statusen for slikt arbeid i Den norske kirke. Rapporten undersøker om det er forskjeller mellom bispedømmene, forskjeller mellom fellesråd og bispedømmeråd undersøkes, og for fellesrådene sammenliknes situasjonen for små og store kommuner. Det foretas også sammenlikninger med forrige kartleggingsundersøkelse, som gjaldt årene Beredskapsplan Har fellesrådet/bispedømmerådet en beredskapsplan for forebygging og oppfølging av seksuelle krenkelser og overgrep? På landsbasis oppgir omtrent halvparten av arbeidsgiverne at de har beredskapsplaner for forebygging og oppfølging av overgrepssaker. Det er ingen merkbar økning siden forrige kartlegging. Alle bispedømmerådene har beredskapsplaner. Det er store forskjeller mellom bispedømmene når det gjelder andelen virksomheter som oppgir å ha beredskapsplaner. I Nidaros og Nord-Hålogaland oppgir under 25 % av virksomhetene at de har beredskapsplaner, og i Møre og Sør-Hålogaland oppgir under 40% av virksomhetene at de har slike planer. I Hamar bispedømme har nesten 80 % av virksomhetene beredskapsplaner. 2
3 Det er flere fellesråd som har beredskapsplaner jo større kommunen er. Også her er tallene omtrent som ved forrige undersøkelse. Virksomheter som oppgir å ikke ha beredskapsplan ble spurt om årsaken til dette. Her svarte respondentene i fritekst, og svarene er kategorisert i ettertid. Prosent er her av de som besvarte dette spørsmålet. - 8 % bruker andres planer. Det er ulikt om de bruker sentrale planer, bispedømmerådenes planer, felles planer i prostiet eller andre. Det er ulikt om det finnes vedtak på dette eller om det er en «løs idè» om hva de kan gjøre hvis det ble aktuelt % er i gang med arbeid mot å lage en slik plan % oppgir at dette ikke har vært prioritert. Mange begrunner det med manglende kapasitet. - 15% mener at det ikke er behov for en slik plan, i mange tilfeller på grunn av små forhold eller fordi det er lite sannsynlig at krenkelser og overgrep skjer % har ulike kommentarer som viser at de ikke oppfatter slike planer som viktige.manglende forståelse for betydningen av en slik plan. - 5 % oppgir at de har hatt dette oppe som tema, men uten at de har en nedfelt plan. Noen få oppgir at de trenger hjelp til å lage planen. Kjenner de (fleste) bispedømmeråds-/fellesrådsansatte til beredskapsplanen? Med stor usikkerhet på hvorvidt de ansatte kjenner til beredskapsplanen, vil planen ha mindre betydning. Over 70% av arbeidsgiverne tror eller er sikker på at (nesten) alle de ansatte kjenner til beredskapsplanen, mens 23% mener at bare noen av de ansatte kjenner til den. 3
4 Politiattest Arbeidsgiverne har svart på to spørsmål angående politiattest: Krever fellesrådet/bispedømmerådet politiattest ved ansettelser? Kreves det politiattest fra frivillige i ditt fellesrådsområde? (Kun fellesrådene har svart) Lovhjemmelen som gjør det mulig å kreve politiattest både ved ansettelser og for frivillige, trådte i kraft 1. januar Hjemmelen gjelder barneomsorgsattest som bare kan kreves av ansatte og frivillige som har funksjoner i forhold til barn og unge. I årets kartlegging oppgir 75 % av virksomhetene at de har innført krav om politiattest ved ansettelser. Forrige kartlegging ble gjennomført et halvt år etter at lovhjemmelen for å kreve politiattest var trådt i kraft. Da hadde om lag 60 % av virksomhetene innført krav om politiattest. Det er de store virksomhetene som i størst grad krever politiattest ved ansettelser, men forskjellene på små og store kommuner er betydelig mindre nå enn ved forrige undersøkelse. Alle bispedømmerådene er blant de virksomhetene som krever politiattest. Blant de største fellesrådene er det 95% som oppgir at de krever politiattest ved ansettelser. Det er relativt store forskjeller mellom bispedømmene når det gjelder krav om politiattest ved ansettelser. Forskjellene er imidlertid mindre enn ved forrige undersøkelse. Alle de bispedømmene som hadde lav andel virksomheter som krevde politiattest ved forrige undersøkelse, har hatt en kraftig økning. Nord-Hålogaland utmerker seg med en økning fra 50 til 90% andel virksomheter som krever politiattest. 4
5 Virksomheter som oppgir å ikke kreve politiattest ble spurt om årsaken til dette. Også her ble svarene gitt i fritekst og kategoriseringen er gjort i etterkant. Prosent er av de som besvarte dette spørsmålet. - 8 % er i gang med arbeid med å innføre krav om politiattest % krever ikke politiattest fordi de ikke har hatt ansettelser. Halvparten av disse sier eksplisitt at de vil kreve når de skal gjøre ansettelser i de aktuelle stillingsgruppene % mener at dette ikke er nødvendig hos dem. Svært mange av dem begrunner dette med små og oversiktlige forhold % har ikke prioritert det eller viser på ulike måter liten bevissthet på betydningen av politiattest. Politiattest for frivillige Det er menighetsrådene som har ansvaret for de frivillige og som vedtar hvorvidt det skal kreves politiattest. Fellesrådene vil derfor ikke alltid ha full oversikt over hvorvidt menighetsrådene krever slike attester. Nesten 30 prosent av fellesrådene svarer at det kreves politiattest for frivillige alltid eller i de fleste menigheter. Det er en økning siden forrige kartlegging, da 20 prosent oppgav dette. Økningen fordeler seg relativt jevnt på de ulike kommunestørrelsene. 44 prosent av de største og 30 prosent av de minste fellesrådene rapporterer at det nå kreves politiattest for frivillige alltid eller i de fleste menighetene. 5
6 Der fellesrådet oppgir at det ikke kreves politiattest for frivillige, ble de spurt om årsaken til dette. Svarene ble gitt i fritekst, og kategorisert i etterkant. Prosent er av de som besvarte dette spørsmålet. - 9 % er i gang med arbeid for å få dette innført. Ytterligere 7 % har ulik grad av planer om å få det på plass % begrunner fravær av politiattest med at det ikke er nødvendig på grunn av at forholdene er små og gjennomsiktige og/eller at de kjenner de frivillige godt % har ingen frivillige i barne- og ungdomsarbeid eller det er andre grunner til at det ikke har vært aktuelt % oppgir at det ikke har vært tema eller at de ikke vet noe om dette % oppgir at de ikke har kapasitet, at det er for mye byråkrati og urealistisk å gjennomføre. Det er både store enheter med svært mange, og små enheter med få frivillige som svarer dette. - Noen få henviser til at dette er menighetsrådenes ansvar. Sammenlikning mellom virksomheter som har behandlet krenkelses- eller overgrepssaker i 2012 eller 2013 og de som ikke har behandlet slike saker Det er noen forskjeller mellom virksomheter som har hatt krenkelses eller overgrepssaker og de som ikke har hatt saker. Virksomheter som har behandlet en krenkelses/overgrepssak i 2012 eller 2013, er her uavhengig av sakens karakter eller alvorlighetsgrad. Disse har i større grad beredskapsplan og politiattest for frivillige enn andre virksomheter. Det er ikke stor forskjell på om de krever politiattest for ansatte. Fordi det er svært få virksomheter som har behandlet saker i løpet av disse to årene, kan forskjellene skyldes tilfeldigheter. 6
7 Kurs og informasjonstiltak gjennomført av arbeidsgiver Har fellesrådet/bispedømmerådet i 2012 eller 2013 gjennomført kurs/opplæring i overgrepsproblematikk for ansatte? Har fellesrådet/bispedømmerådet i 2012 eller 2013 gjennomført andre forebyggende tiltak? Under 10 prosent av virksomhetene har gjennomført kurs/opplæring knyttet til overgrepsproblematikk, og mange av disse tiltakene har kun vært rettet mot enkelte ansatte. Litt under 30 prosent har gjennomført andre forebyggende tiltak. I stor grad gjelder det at politiattest eller beredskapsplan er innført, eller at overgrepsproblematikk har vært samtaleemne i staben eller med frivillige. Behov for oppfølging og støtte fra sentrale organer Undersøkelsen spurte etter behovet for ulike sentrale tiltak: Kurs om overgrepsproblematikk generelt (feks psykologiske og teologiske temaer) Kurs i praktisk arbeid med forebygging av overgrep Kurs i håndtering av overgrepssaker (feks prosessmessige og juridiske temaer) Brosjyrer/veileder/materiell om overgrepsproblematikk generelt (feks psykologiske og teologiske temaer) Brosjyrer/veileder/materiell om arbeid med forebygging av overgrep Brosjyrer/veileder/materiell om håndtering av overgrepssaker (feks prosessmessige og juridiske temaer) Akutt rådgivning/oppfølging i konkrete saker Generell rådgivning/oppfølging i konkrete saker Annen rådgivning/oppfølging på feltet 7
8 Det er høye skår på behov for mer fra sentrale organer på alle de ulike feltene. Dette kan skyldes at mange synes det er kjekt å ha mange tilbud som kan komme til å være nyttig, mer enn at det avdekker et omfattende behov for kurs, materiell og rådgivning på dette feltet. Det finnes uansett klare forskjeller i skår på de ulike tiltakene som er interessante. Det er relativt stor forskjell mellom virksomheter som har håndtert saker i perioden og de som ikke har hatt saker når det gjelder hvilke tiltak de mener er viktig og hvor det er behov for økt sentral aktivitet. Fordi det er få virksomheter som har hatt saker, er det svært usikkert om forskjellene her kan tillegges vekt, men fordi forskjellene til dels er betydelig synes det allikevel relevant. Det er størst behov for flere sentrale tiltak knyttet til håndtering av saker: Både når det gjelder kursbehov og behov for materiell skårer temaet håndtering av saker høyere enn de andre temaene. Om lag halvparten av virksomhetene melder om behov på begge disse områdene. Samtidig mener mange at brosjyrer/veileder/materiell på dette temaet finnes i tilstrekkelig grad. Også innenfor feltet «rådgivning» er det akutt rådgivning i konkrete saker som har høyest skår. Kurs i overgrepsproblematikk generelt og kurs i forebygging av overgrep er de tiltakene som virksomhetene i størst grad melder at gjøres best lokalt/regionalt. Det er markert mindre behov for slike kurs initiert fra sentrale organer, enn behovet er for andre tiltak. Alle typer av behov for brosjyrer/veileder/materiell skårer høyt på behov, men også høyt på at det finnes i tilstrekkelig grad. Det kan tyde på at materiell som finnes er lite kjent. Behov for mer rådgivning fra sentrale organer skiller seg ut ved at det får lav skår. Det er flere virksomheter som mener at dette gjøres best lokalt/regionalt enn virksomheter som trenger mer fra sentralt hold. Det er også mange som mener at det finnes i tilstrekkelig grad. Mange tematiserer betydningen av et sentralt tilbud om slik rådgivning i kommentarfeltet. Virksomhetene fikk anledning til å kommentarer på behov for tiltak og synspunkter på hva sentrale organer bør prioritere i fritekst. Her oppsummeres de viktigste signalene virksomhetene gir om hva sentrale organer bør prioritere: - Det klart viktigste sentrale tilbudet er (akutt) rådgivning i håndtering av konkrete saker. 20 av totalt 49 kommentarer omhandler betydningen om tilbud om rådgivning. Kommentarene både knyttet til at virksomhetene kjenner til dette tilbudet og vil bruke det ved behov, og et opplevd behov for et slikt tilbud. Mange understreker betydningen av et slikt tilbud med små forhold lokalt. - Mange kommentarer tyder på at de tilbud/tiltak som allerede finnes er for lite kjent. Rådgivning og materiell etterlyses i ganske stor grad. Flere kommentarer går på at virksomhetene trenger jevnlige påminnelser gjerne i form av oppdatert materiell. - Det etterlyses mal for beredskapsplan/standardiserte planer. Sammenlikning mellom virksomheter som har behandlet saker og de som ikke har hatt saker i årene Det er påfallende at erfaringer med krenkelses- eller overgrepssaker ser ut til å svekke troen på tiltak på lokalt/regionalt nivå, både når det gjelder kurs og rådgivning. Når det gjelder rådgivning er andelen som mener at det gjøres best lokalt/regionalt omtrent 30 % for de som ikke har behandlet 8
9 saker, mens 5 % av de som har behandlet saker oppgir det samme. For kurs er forskjellen også markant, med unntak av kurs i forebyggende arbeid. De som har erfaring med håndtering av saker krysser markert mer av for «finnes i tilstrekkelig grad» på alle områder. Særlig tydelig er dette på de ulike kategoriene av rådgivning, der andelen som mener at dette finnes i tilstrekkelig grad er mer enn dobbelt så høy som for andre. Dette kan tyde på at det er et stort behov for mer informasjon om de tiltakene som finnes, og at særlig rådgivningstjenestene fungerer bedre enn virksomhetene forventer. De som har erfaring med saker opplever likevel et behov for flere sentrale tiltak på alle områder. Det er naturlig at erfaring på området både bevisstgjør på betydningen av tiltak og avdekker behov. Det er ingen markerte forskjeller mellom gruppene på spørsmål om behov for ulike typer materiell. 9
10 Innrapporterte krenkelses- og overgrepssaker i perioden Informasjon om krenkelser og overgrep er svært følsomt og underlegges strenge hensyn når det gjelder å sikre anonymitet. Rapporten er derfor utformet i en generalisert form. Kartlagte krenkelses- og overgrepssaker av ulike typer Dette er en bred kartlegging som omfatter ulike typer krenkelses- og overgrepssaker: - Kartleggingen gjelder saker som kirkelig arbeidsgiver er blitt kjent med i 2012 eller Det innebærer at saker som har skjedd før 2012, men som arbeidsgiver har fått kjennskap til i 2012 og 2013 er inkludert. - Kartleggingen gjelder i utgangspunktet saker der den anklagede er ansatt eller frivillig i kirkelig virksomhet. Det er imidlertid også rapportert inn saker der den anklagede er deltaker i kirkelig virksomhet, der hvor krenkelsen har skjedd i rammen av den kirkelige virksomheten. Disse sakene er inkludert i de totale tallene som presenteres nedenfor. - Det er kartlagt både saker der krenkelsene har skjedd i rammen av kirkens virksomhet, og saker der ansatte eller frivillige anklages for krenkelser i privat sammenheng. - Kartleggingen gjelder brudd på følgende lovbestemmelser: o Trakassering/krenkelser etter arbeidsmiljøloven og likestillingsloven o Seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd (straffelovens 201) o Seksuell handling (straffelovens 200) o Seksuell omgang (straffelovens , 206 m fl) Det er også innrapportert saker som ikke rammes av loven, men der hendelsen gjelder adferd som er etisk betenkelig eller uakseptabel for kirkelige ansatte, og derfor får implikasjoner for arbeidsforholdet. Disse sakene er inkludert i tallene som presenteres. Til sammen er det innrapportert 17 saker. To av disse vurderes å ligge utenfor kartleggingens område og er derfor ikke inkludert i den videre presentasjonen. I flere saker er det usikkerhet knyttet til om saken ligger innenfor eller utenfor området for kartleggingen. Disse sakene er likevel inkludert i presentasjonen. Kartleggingen omfatter dermed 15 saker av ulik type og alvorlighetsgrad. Alvorlige krenkelses- og overgrepssaker De innrapporterte sakene er svært forskjellige og mange er kompliserte. Det er derfor vanskelig å gjøre generelle vurderinger av sakenes alvorlighetsgrad. Et viktig spørsmål er på hvilken måte saken er alvorlig. Blant de sakene som i rapporten betegnes som alvorlige eller svært alvorlige er alle følgende typer av alvorlighet representert: - Saker som er svært alvorlige for den utsatte og/eller for kirken, selv om handlingen i konkret forstand vurderes som lite alvorlig. - Saker som gjelder forhold som er alvorlige for kirken, uten å være straffbare. - Saker som gjelder alvorlige krenkelser, men der saken har så lite tilknytning til kirkens virksomhet og ansvarsområde at det er usikkert om den bør omfattes av denne kartleggingen. - Alvorlige krenkelser begått av kirkens medarbeidere utenfor arbeidstid eller i privat sammenheng - Alvorlige krenkelser begått av kirkens medarbeidere innen rammen av arbeidsforholdet. 10
11 Omtrent halvparten av de innrapporterte sakene vurderes som alvorlige eller svært alvorlige. Den andre halvparten gjelder forholdsvis «milde» forhold, eller er i grenseland for om de faller innenfor eller utenfor en forståelse av krenkelse. Blant de alvorlige sakene er inkludert: - Både overgreps-, krenkelses- og trakasseringssaker. - Både saker langt tilbake i tid, saker som har skjedd i nær fortid og saker som har skjedd de to gjeldende år. - Både saker der krenkelsen har skjedd i en kirkelig sammenheng og saker der krenkelsen har skjedd helt utenfor kirkelig sammenheng. - Både saker der den anklagede er ansatt, der anklagede er frivillig og saker der den anklagede er deltaker i kirkelig virksomhet. Svært få av de alvorlige sakene omfatter seksuell handling eller seksuell omgang. Flertallet av de alvorlige sakene gjelder krenkelser/overgrep som har funnet sted i en privat sammenheng og i den anklagedes fritid. 1-2 av de alvorlige sakene har funnet sted i og i forbindelse med den anklagedes kirkelige arbeidsforhold eller funksjoner som frivillig. Det må understrekes at alle meldte krenkelses- og overgrepssaker er alvorlige for kirken, uavhengig av når hendelsene skjedde og om det var i forbindelse med- eller utenfor den anklagedes arbeid eller oppgaver i kirkelig virksomhet. Om mørketall og saker som meldes etter lang tid Det vil alltid være mørketall når det gjelder overgrep og krenkelser, blant annet fordi mange utsatte vegrer seg for å fortelle om det som har skjedd. Det vil ofte kreve en viss bearbeidelsestid før utsatte velger å melde fra om saken. Dette vil særlig gjelde de alvorligste sakene. Det vil derfor være en naturlig forsinkelse i rapporteringen. Det må derfor tas høyde for at det kan være saker som har skjedd i og som derfor vil innrapporteres ved senere kartlegginger. Det kan også være saker som virksomheten er gjort kjent med, men som av ulike grunner ikke er innrapportert i denne kartleggingen. Opplysninger om alle de innrapporterte sakene Opplysningene nedenfor omfatter alle innrapporterte saker, uavhengig av alvorlighetsgrad: Om den anklagede: - Det store flertallet av de anklagede er gutter/menn. - De anklagede var i all hovedsak voksne. Noen få var under 23 år. - De fleste av de anklagede var kirkelige ansatte. Noen får var frivillige og noen var deltakere i kirkelig arbeid Om den utsatte: - Om lag 2/3 av de utsatte var jenter/kvinner og 1/3 var gutter/menn. 11
12 - De utsatte fordeler seg ganske likt mellom gruppene voksne, eldre ungdommer/unge voksne (16-23 år) og unge under 16 år. - I flertallet av de alvorligste sakene var den utsatte en voksen person. - 1/3 av de utsatte var selv kirkelige ansatte eller frivillige medarbeidere. Andre forhold knyttet til saken: - I om lag halvparten av sakene har krenkelsene skjedd i forbindelse med kirkelig aktivitet/arbeid. Den andre halvparten av sakene gjelder krenkelser begått av kirkelige medarbeidere utenfor deres arbeid eller funksjoner i kirkelig sammenheng. Konsekvenser av saken: - Over halvparten av alle rapporterte saker ble politianmeldt. Over halvparten av de anmeldte sakene er blitt henlagt. Flere saker er uavklart på rapporteringstidspunktet. Det forekommer også fellende dom. - I nesten alle saker har hendelsen fått konsekvenser for den anklagedes arbeidsforhold eller engasjement i kirken. Dette gjelder både i de alvorlige og de mildere sakene. Mange av sakene som er henlagt av politiet har likevel fått konsekvenser for den anklagede arbeid eller engasjement i kirken. - Flere kirkelige ansatte er tatt ut av sin rolle gjennom avskjed eller suspensjon. Flere anklagede ansatte har selv sagt opp sin stilling. Saker som ble rapportert inn ved forrige kartlegging Da forrige undersøkelse ble gjennomført var flere av de rapporterte sakene ikke avsluttet. I årets kartlegging ble det spurt om det har skjedd noe videre med disse sakene. Det har vært flere rettsaker og minst en fellende dom. 12
Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011
RAPPORT: Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011 Kartleggingen ble gjennomført som en Questback-undersøkelse som ble sendt til alle kirkelige
Detaljer1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter
Kartlegging av saker om seksuell trakassering eller overgrep i Den norske kirke i årene 2016 og 2017 Forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep, grenseoverskridende adferd og seksuell trakassering i Den
DetaljerDEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.
DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til
DetaljerLokal beredskapsplan for Sør-Hålogaland bispedømme ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep
Lokal beredskapsplan for Sør-Hålogaland bispedømme ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep (PDF versjon 09.05.2018) Situasjon Ansvarlig Henvisning i Veiledningshefte... 1 Mistanke
DetaljerInnhenting og håndtering av politiattester. Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag, regioner og styre
Innhenting og håndtering av politiattester Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag, regioner og styre Innledning Innhenting og håndtering av politiattester Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag Norsk
Detaljer11.november Anmeldelser med hatmotiv,
11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning
DetaljerKartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger
Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.
DetaljerProsedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd
Prosedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd Saker i menigheter Prosedyrene omhandler saker som er knyttet til en menighet. Reglene overføres og brukes tilsvarende dersom seksuelt grenseoverskridende
DetaljerRAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET
RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE
DetaljerHverdagskirken. Innhold
Hverdagskirken Kirken er mer enn søndagens gudstjenester og kirkelige handlinger ved livets store overganger. I menigheter over hele landet er tusenvis av mennesker engasjert både frivillig og i ulike
DetaljerHverdagskirken. Innhold Frivillighet... 2 Diakoni... 4 Barne-, ungdomsarbeid og trosopplæring... 7 Kor... 9 Konserter og kulturarrangementer...
Hverdagskirken Kirken er mer enn søndagens gudstjenester og kirkelige handlinger ved livets store overganger. I menigheter over hele landet er tusenvis av mennesker engasjert både frivillig og i ulike
DetaljerVeiledning for medlemsgrupper i PBU ved fremvisning av politiattest
Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved fremvisning av politiattest I oktober 2010 vedtok PBU på årsmøtet at alle lokale PBU grupper må innhente politiattest for sine ledere og øvrige frivillige som jobber
DetaljerRetningslinjer mot seksuell trakassering
Retningslinjer mot seksuell trakassering Vedtatt av forbundsstyret 9. april 2018 Innhold Trygge møteplasser sterkere organisasjon... 3 Innledning... 4 1. Regler for oppførsel... 4 2. Varslingsrutiner (system
DetaljerSaksbehandler: Siv Anita Lilleskog Arkiv: 407 Arkivsaksnr.: 15/2205
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Anita Lilleskog Arkiv: 407 Arkivsaksnr.: 15/2205 Sign: Dato: Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg administrasjon RETNINGSLINJER FOR PERSONALSAKER SOM GJELDER SEKSUELLE
DetaljerRetningslinjer i forbindelse med seksuelle overgrep
Metodistkirken i Norge Metodistkirkens Ungdomsforbund Metodistkirkens Speiderkorps Retningslinjer i forbindelse med seksuelle overgrep Innhold Innledende bemerkninger Retningslinjer ved anklage/mistanke
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER
DetaljerUndersøkelse om seksuell trakassering i arkitektur- og designbransjen. Resultatrapport
Undersøkelse om seksuell trakassering i arkitektur- og designbransjen Resultatrapport Innhold - Om undersøkelsen - Resultat Faste ansatte Varsling Tillitsvalgte - Demografi - hva kan vi si om deltakerne?
Detaljerfor forebygging, melding og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage om seksuelle overgrep utført av frivillige medarbeidere.
for forebygging, melding og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage om seksuelle overgrep utført av frivillige medarbeidere. Utarbeidet av Oslo bispedømmeråd i samarbeid med fellesrådene
DetaljerKonfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.
NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge
BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot
DetaljerForekomsten av mobbing i Den norske kirke. Asbjørn Grimsmo
Forekomsten av mobbing i Den norske kirke av Asbjørn Grimsmo 2013 Forekomsten av mobbing i Den norske kirke Denne rapporten er kommet i stand ut fra en henvendelse fra direktør Marit Halvorsen Hougsnæs
DetaljerInnhenting av politiattest for personalet i skolen reguleres i opplæringsloven 10-9 og forskrift til opplæringsloven kapittel 15.
Politiattest Skolen har ansvaret for tryggheten til elevene, og det stilles strenge krav til den som skal ha en omsorgsrolle og tillitsposisjon overfor barn og unge. Reglene om politiattest i opplæringsloven
DetaljerNSRs retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND NSRs retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep Vedtatt av NSRs landsstyre
Detaljer2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten
2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Kommentarer til arbeidsmiljøloven 2 A-1 om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Sist oppdatert 24.04.2018 Oppdateringer i 2017: Bestemmelsen
DetaljerKurs og veileder. Kursoversikt
SAMMEN SETTER VI STREK FOR SEKSUELL TRAKASSERING Kurs og veileder Kursoversikt Tromsø 18. oktober Trondheim 19. oktober Kristiansand 30. oktober Bergen 19. november Stavanger 20. november Oslo 27. november
DetaljerSkolelederes ytringsfrihet
Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes
DetaljerStudiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk.
Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Av Hans StifossHanssen. Dette er den siste delen av empirien, som handler om hva som gjøres av forskjellige ting for at kirken skal kunne bli et mye
DetaljerInnledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7
Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Hva gjør man når seksuell trakassering og seksuelle overgrep forekommer?
BEREDSKAPSPLAN INNLEDNING All aktivitet i Norges Hundekjørerforbund skal foregå innenfor rammer der alle opplever trygghet. Det innebærer bl.a. klare holdninger og bekjempelse av seksuelle trakassering
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerSærutskrift for Folldal menighetsråd. Folldal menighetsråd har i møte den hatt følgende sak til behandling:
DEN NORSKE KIRKE Særutskrift for Tid: 28.02.2017 har i møte den 28.02.2017 hatt følgende sak til behandling: 2017/13 Høring - ordning for utpeking av biskoper UTREDNING Kirkerådet ber i høringsbrevet om
DetaljerInnhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Hva skal idrettslaget gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen
SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen Kartlegging. Med spørreskjemaet ønsket vi å kartlegge «hvordan overgrepsproblematikk behandles i studieretninger
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR AURSKOG-HØLAND KIRKELIG FELLESRÅD Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen Tlf. 47978421/22 E-post: kay.granli@ah.kirken.no Veivalg for fremtidig kirkeordning Prinsipper som legges til grunn: Soknet
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR PERSONALSAKER SOM GJELDER SEKSUELLE OVERGREP/GRENSEOVERSKRIDENDE ADFERD
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR PERSONALSAKER SOM GJELDER SEKSUELLE OVERGREP/GRENSEOVERSKRIDENDE ADFERD Hovedutvalg administrasjon behandlet saken den 17.06.2015, saksnr. 15/15 Behandling: Engedal (Utdanningsforbundet)
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerSe bakgrunnsmateriale på denne nettadressen: Det er også anledning til å gi svar kun på et utvalg av spørsmålene.
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg
DetaljerArbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020
Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg For å bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og etter krav
DetaljerHANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010
HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende
DetaljerØVELSES- VERKSTED. Når kirkelig ansatt eller frivillig medarbeider anklages for seksuelle krenkelser eller overgrep
ØVELSES- VERKSTED Når kirkelig ansatt eller frivillig medarbeider anklages for seksuelle krenkelser eller overgrep 1 Stiftelsen Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep 2013 INNHOLD Øvelse
DetaljerRetningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep
Dronningens gate 22, 0154 Oslo tlf: 22 98 90 70 e-post: ru@sosialisme.no på nett: rødungdom.no Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep 1. Bakgrunn I enhver organisasjon kan seksuelle
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 UTSIRA KIRKELIGE FELLESRÅD Postboks 94, 5547 Utsira Kontaktperson: Katrine Klovning, kirkeverge. Høringsspørsmålene 1. Bør det gjøres
DetaljerHVORDAN HINDRE OG HÅNDTERE SEKSUELL TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN? VEILEDER FOR TILLITSVALGTE
HVORDAN HINDRE OG HÅNDTERE SEKSUELL TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN? VEILEDER FOR TILLITSVALGTE NR. XX MÅNED 2018 VEILEDER FOR TILLITSVALGTE Innledning Høsten 2017 kom det, som del av #metoo-kampanjer,
DetaljerSjekklister for arbeidet mot trakassering i YS
Sjekklister for arbeidet mot trakassering i YS Sjekkliste 1: Etiske retningslinjer mot trakassering De følgende punktene er ment som et forslag til temaer som bør omtales i etiske retningslinjer mot trakassering.
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013
BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest
DetaljerSkolemiljøet på Haukeland
Skolemiljøet på Haukeland Rapport fra FAUs undersøkelse i skoleåret 2018 / 2019 Skole/hjem gruppen i FAU SKOLEMILJØET PÅ HAUKELAND!1 Om undersøkelsen Skole hjem gruppen i FAU ved Haukeland skole gjennomførte
DetaljerOppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting
DetaljerKunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift om politiattest i barnehager. Den gjelder fra 1. desember 2015.
Politiattest i barnehagen Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift om politiattest i barnehager. Den gjelder fra 1. desember 2015. VEILEDNING SIST ENDRET: 20.06.2016 Forskriften er i hovedsak en
DetaljerID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerHØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING
HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING FET MENIGHETSRÅD 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor?
DetaljerMålselv Arbeiderpartis retningslinjer mot seksuell trakassering
Målselv Arbeiderpartis retningslinjer mot seksuell trakassering Forord På bakgrunn av #metoo-kampanjen og der Arbeiderpartiet fikk inn alvorlige varsler, tar nå Målselv Arbeiderparti dette på største alvor
DetaljerVarsling i Ringebu kommune
Varsling i Ringebu kommune Lovhjemmel Arbeidsmiljøloven, spesielt: 1-1 Lovens formål 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-A Varsling 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2
Detaljer#METOO I ADVOKATBRANSJEN: RETTSLIGE RAMMER FOR SEKSUELL TRAKASSERING
#METOO I ADVOKATBRANSJEN: RETTSLIGE RAMMER FOR SEKSUELL TRAKASSERING 16 APRIL 2018, JURISTENES HUS ADVOKAT ELSE LEONA MCCLIMANS ADVOKATFIRMAET ØKLAND & CO DA: Skedsmogata 3 A, 2001 Lillestrøm, Norge, Telefon:
DetaljerRessurser for menighetens håndtering og forebygging av seksuelle krenkelser
Ressurser for menighetens håndtering og forebygging av seksuelle krenkelser Ressursdokument Sjekkliste for håndtering Sjekkliste ved konkret situasjon Sjekkliste ved akutt situasjon Sjekkliste for forebygging
DetaljerSenterpartiets etiske retningslinjer Sist revidert av landsstyret oktober 2018
Senterpartiets etiske retningslinjer Sist revidert av landsstyret oktober 2018 Allmenngyldige etiske verdier og normer som åpenhet, sannferdighet, ærlighet, pålitelighet, lojalitet, og at man skal behandle
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9
Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten
DetaljerLier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd
Lier kirkelige fellesråd Saksutredning Sak nr. 12/2015: Høring: Veivalg for fremtidig kirkeordning Behandlet av Lier kirkelige fellesråd Saksbehandler: Alf Kristian Hol Dato: 28.04.15 VEDTAK 1. Bør det
DetaljerSAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis
SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting
DetaljerUndersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.
Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.
DetaljerBARNEOMBUDET. Høringssvar: Politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige
BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 08/00468-2 Kari Jevne 008;O;BO 05.5.2008 Høringssvar: Politiattest for personer som
Detaljerkommuner ble spurt om de hadde prosedyrer og rutiner ved mistanke om overgrep.
Undersøkelse om prosedyrer og varslingsrutiner i forhold til seksuelle overgrepssaker NAFO 27.04.13 62 ble spurt om de hadde prosedyrer og rutiner ved mistanke om overgrep. Resultatene viste at bare 14
Detaljerseksuell trakassering og overgrep
FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering
DetaljerBEGRENSET POLITIATTEST
BEGRENSET POLITIATTEST [07.09.2010 - Ingrid Naustdal] Røde Kors har sammen med andre store organisasjoner benyttet seg av lovhjemmelen fra 1.desember 2006 om å kreve begrenset politiattest for personer
DetaljerVeiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest
Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest I oktober 2010 vedtok PBU på årsmøtet at alle lokale PBU grupper må innhente politiattest for sine ledere og øvrige frivillige som jobber
DetaljerHØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING
HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING KIRKELIG FELLESRÅD FOR FET OG DALEN 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall
DetaljerHvordan er tilstanden i bransjen. Presentasjon av intern kartlegging
Hvordan er tilstanden i bransjen Presentasjon av intern kartlegging Målsetting med kartlegging Kjennskap til korrupsjon Bestikkelser Gaver Reiser Brudd på konkurransereglene Beredskap Rutiner Opplæring
DetaljerSpeidernes fellesorganisasjon
Speidernes fellesorganisasjon Postboks 6910, St Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 Faks: 22 99 22 50 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer for politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes
DetaljerRett fra levra om seksuell trakassering. Claus Jervell, Likestillings- og diskrimineringsombudet
Rett fra levra om seksuell trakassering Claus Jervell, Likestillings- og diskrimineringsombudet Har dere hørt noen si.. Det er for lite seksuell trakassering på jobben min Etter #metoo kan vi ikke gi jenter
DetaljerGrep for å hindre overgrep. Hvordan forhindre eller møte seksuell trakassering i bedriften?
Grep for å hindre overgrep Hvordan forhindre eller møte seksuell trakassering i bedriften? Slik? Eller slik.. Hva utløste prosessen som utviklet en bevissthet i forhold til overgrep i Trollheim Vekst?
DetaljerInnhenting og håndtering av POLITIATTESTER
Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for musikkorps tilsluttet Norges Musikkorps Forbund www.musikkorps.no Bakgrunn Forbundsstyret har med hjemmel i strafferegistrerings forskriften 12 nr.4
DetaljerSaksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering Saksfremlegg - arkivsak 05/30643 1 Bakgrunn
DetaljerHvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?
Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Juni 2014 Ph.d.-kandidatutvalget ved Det humanistiske fakultet, UiB (STIP-HF) 1 Innhold Bakgrunn Resultater Utvalg Hvor fornøyd var ph.d.-kandidatene
DetaljerKommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang
DetaljerUndersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere
Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er pedagogiske ledere og barnehagelærere 14. 26. februar 2018 1 Prosjektinformasjon Formål:
DetaljerALBATRASS RAPPORT 2008 Hilde Madsø Jacobsen 2. desember 2015
ALBATRASS RAPPORT 2008 Hilde Madsø Jacobsen 2. desember 2015 Å jobbe med kulturminner en kartlegging av kompetansebehov blant ansatte innen kulturminnesektoren, toll- og politimyndigheter Skrevet på oppdrag
DetaljerVi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).
Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning
Detaljer(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)
Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR KVÆNANGEN MENIGHET Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar juni 2015 Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt
DetaljerABCD. Nøtterøy kommune. Forvaltningsoppdrag. Etiske retningslinjer. Februar 2010
Nøtterøy kommune Forvaltningsoppdrag Etiske retningslinjer Februar 2010 Kontrollutvalget i Nøtterøy kommune Rapport: Etiske retningslinjer Vedlagt følger rapport vedrørende forvaltningsoppdrag på etikkområdet
DetaljerKirke 7 dager i uken. En kartlegging av møteaktivitet i Dnk i 2015 v/kirkeverge Ivar Nygård
Kirke 7 dager i uken En kartlegging av møteaktivitet i Dnk i 2015 v/kirkeverge Ivar Nygård Kirke 7 dager i uken Gjennomføring av et «telleprosjekt» /kartlegging for hvor mange som møter fram i kirker og
DetaljerStraffesakstall Sør-Øst politidistrikt. Denne oversikt inneholder utdrag av straffesakstallene for Sør-Øst politidistrikt i perioden
Straffesakstall 2018 Sør-Øst politidistrikt Denne oversikt inneholder utdrag av straffesakstallene for Sør-Øst politidistrikt i perioden 2016-2018. 23.01.2019 Innhold Politireformen... 1 Ny straffelov
DetaljerFRØYA KOMMUNE. ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møtedato: Kl. Frøya herredshus, Saksliste. Møteinnkalling. Sakliste:
FRØYA KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møtedato: Kl. Frøya herredshus, 27.02.2018 10:00 Kommunestyresalen Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg
DetaljerArbeidsmiljø og rettsikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter
Arbeidsmiljø og rettsikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter Terje Olsen Nordlandsforskning VTA-seminar Attføringsbedriftene, 19.-20. mai 2009 Bakgrunn Oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Lyngen kirkelige fellesråd 9060 Lyngseidet
DEN NORSKE KIRKE Lyngen kirkelige fellesråd 9060 Lyngseidet Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Høringsuttalelse - Veivalg for fremtidig kirkeordning Lyngen kirkelige fellesråd har i møte den 15. april
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning Høringsnotat fra Kirkerådet
Veivalg for fremtidig kirkeordning Høringsnotat fra Kirkerådet Svar fra Eidanger Menighet, Porsgrunn Eidanger menighet har i sin krets ca 8 000 medlemmer. Soknet har 2 kirker, ett bedehus som er bestemt
DetaljerHøring opprettelse av hjemmel for å kunne kreve politiattest fra personer som skal arbeide med mindreårige i kulturinstitusjoner
Høring opprettelse av hjemmel for å kunne kreve politiattest fra personer som skal arbeide med mindreårige i kulturinstitusjoner 1. INNLEDNING Kulturdepartementet foreslår at kulturinstitusjoner gis hjemmel
DetaljerInnhenting og håndtering av
Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER VEILEDER FOR lokallag Hva skal lokallaget gjøre Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for lokallaget som innebærer
Detaljer#MeToo. Lindis Sloan, Steigen Sagaspill og KUN NHS-seminar OSL 29. september 2018
#MeToo Lindis Sloan, Steigen Sagaspill og KUN NHS-seminar OSL 29. september 2018 Hva er seksuell trakassering? «uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER
RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Denne artikkelen inneholder utdrag (del 1, del 4.2.1, del 8 og del 9.1 9.5) fra dokumentet «Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser.
DetaljerInnhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Hva skal idrettslaget gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte
DetaljerRapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016
Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Antall læringsmiljøsaker (varsel, klager, avvik og positive tilbakemeldinger fra studenter) Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn innkommet i si fra-nettskjema
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det er også anledning til å gi svar kun på et utvalg av spørsmålene. Høringssvar bes sendt elektronisk til post.kirkeradet@kirken.no.
DetaljerObjektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 2015, kl 10.50 11.30. Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor
Objektsikkerhet i praksis Scandic Helsfyr hotell, 26. november 215, kl 1.5 11.3 Trusselsituasjonen, fysisk utforming og sikring av NAV-kontor - Konsekvenser av uønsket hendelse Lotte Ekornes, Arbeids-
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
MMR - sak 12/15 EMR sak 11/15 Veivalg for fremtidig kirkeordning Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Følgende prinsipper legges til grunn: Soknet er og skal
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg
DetaljerVeivalg for fremtidig kirkeordning
HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høringssvar Opplysninger om høringsinstansen: Navn på menighet/kirkelig fellesråd/organisasjon: Skåre menighetsråd Adresse: Pb. 1323, 5507 Haugesund Kontaktperson:
Detaljer