SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Politiets og rettsvesenets kompetanse Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0558 Prosjektnavn: POLITIETS OG RETTSVESENETS KOMPETANSE Søkerorganisasjon: Redd Barna Prosjektledet: Brynjar Nilsen Sluttrapport levert til Helse og Rehabilitering 15. februar

2 FORORD Redd Barna har utarbeidet en rapport om politiets og rettsvesenets praksis i forhold til menneskehandelssaker med mindreårige ofre. Arbeidet med rapporten ble gjennomført av rettssosiolog Sheela Smeby under veiledning av Raghild Hennum, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Funnene fra rapporten har blitt lagt frem for Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som er underlagt Politidirektoratet, og funnene fra rapporten har blitt brukt til å underbygge våre innspill til ny handlingsplan mot menneskehandel. Den trykte rapporten ble publisert i januar 2010, og sendes som vedlegg. Vi takker Helse og Rehabilitering for støtten til prosjektet, og takke alle som har latt seg intervjue under datainnsamlingen. 2

3 SAMMENDRAG Redd Barna har arbeidet mot handel med barn i en årerekke, og har i den forbindelse utarbeidet en rapport om politiets og rettsvesenets praksis i forhold til menneskehandelssaker med mindreårige ofre. Arbeidet med rapporten ble gjennomført av rettssosiolog Sheela Smeby under veiledning av Raghild Hennum, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Rapporten bygger på dybdeintervjuer med fagpersoner fra ulike instanser og organisasjoner som jevnlig kommer i kontakt med denne problemstillingen, og en gjennomgang av de dommene som finner på feltet. Datainnsamlingen ble gjennomført tidlig på høsten I Norge omfattes menneskehandel av straffelovens 224, men vi har sett svært få saker der noen har blitt dømt for menneskehandel med barn. I rapporten stiller vi spørsmålet ved hva som er årsaken til at så få av disse sakene ikke fører til tiltale og kommer opp for rettsapparatet. I rapporten kommer det frem at samtlige intervjuobjekter mener at det finnes mange barn som er ofre for menneskehandel i Norge som aldri blir identifisert av hjelpeapparatet, noe som også innebærer at disse sakene aldri blir etterforsket. Intervjuobjektene tror det finnes flere grunner til dette, og nevner blant annet: offerets frykt for represalier, dårlig kommunikasjon mellom etater og for lav kompetanse på menneskehandel i førstelinjetjenesten. I de sakene hvor noen melder bekymring er det heller ikke alltid at sakene blir anmeldt til politiet, og i de sakene som blir anmeldt er det ikke alltid at det blir innledet etterforskning. I rapporten blir det vist til flere konkrete situasjoner hvor menneskehandelssaker av ulike grunner stopper opp et sted i systemet, og fagpersonene ytrer sterk bekymring for at de involverte barna har hatt omsorgs- og beskyttelsesbehov som ikke ble tilfredsstilt på grunn av at hjelpeapparatet ikke fungerer effektivt i disse sakene. Det må i følge informantene settes et større fokus på å øke kunnskapen om menneskehandel både innenfor politi/påtalemyndighet og innenfor hjelpeapparatet. Informanter er enige om at høyere kunnskap kan bidra både til bedre avdekking og flere straffesaker. For at politi/påtalemyndighet skal kunne etterforske og straffeforfølge menneskehandlere, er det en forutsetning at barna blir identifisert. Funnene fra rapporten har blitt lagt frem for Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som er underlagt Politidirektoratet, og funnene fra rapporten har blitt brukt til å underbygge våre innspill til ny handlingsplan mot menneskehandel. Den trykte rapporten ble publisert i januar 2010 og formidlet til hele det aktuelle fagmiljøet. 3

4 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTING Menneskehandel med barn er et globalt problem som rammer et stort antall barn. Det har blitt anslått at så mange som 1,2 millioner barn blir rekruttert hvert år, og at det finnes barn som er offer for menneskehandel i alle land i verden.. Barn blir etterspurt både som billig arbeidskraft og for seksuell utnyttelse. Barna og deres familier er ikke klar over farene som ligger i menneskehandel, og utnyttes i troen på at det finnes bedre jobbmuligheter og liv i andre land.. Handel med barn er lukrativt og knyttet til kriminalitet og korrupsjon. Denne virksomheten er skjult og vanskelig å bekjempe. Handel med barn fører alltid til brudd på barnets rett til en oppvekst i en familiesituasjon, og i tillegg står de berørte barna i fare for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Norge deltar i det internasjonale arbeidet mot menneskehandel og har ratifisert de aktuelle avtalene som finnes på feltet, i tillegg har vi nasjonal lovgivning mot menneskehandel. 224 i straffeloven, som ofte blir kalt menneskehandelsparagrafen, definerer menneskehandel i strafferettslig sammenheng, og slår fast at menneskehandel skal oppfattes som alvorlig kriminalitet i Norge. Redd Barna ønsker med denne rapporten å sette fokus på hvordan menneskehandel med barn behandles i rettsvesenet. Som det kommer frem i rapporten har få saker ført til etterforskning, og enda færre til rettskraftige dommer, så langt. I rapporten stiller vi spørsmål ved hvorfor det er slik. Målsetting: Målsettingen med prosjektet var å øke kunnskap og skape debatt i ulike fagmiljøer og blant publikum om skjebnen disse barna lider, og om hvilke grep vi må ta for at de skal få sine rettigheter innfridd. Målgruppe: Direkte målgruppe for prosjektet var alle som jobber med temaer relatert til handel med barn i Norge, eller som er interessert i mer kunnskap om tematikken. Finansieringskilder og budsjett: Prosjektet har hatt en total budsjettramme på kroner (inkludert Mva). Redd Barna søkte og fikk innvilget fra Helse og Rehabilitering kroner Det resterende beløpet er egenfinansiering fra Redd Barna. 4

5 PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE Prosjektledelse- Rettssosiolog Sheela Smeby har skrevet denne rapporten på oppdrag fra HVISK-prosjektet som er Redd Barnas satsing mot menneskehandel i Norge. Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum har vært veileder. Brynjar Nilsen, prosjektleder i Redd Barna sitt prosjekt mot menneskehandel med barn (HVISK) har vært prosjektleder. Gjennomføring Sheela Smeby har intervjuet en rekke personer som arbeider på felt hvor de kan komme i kontakt med offer for menneskehandel, for å få høre om deres erfaringer og synspunkter i forhold til handel med barn. Hun har også sett gjennom de få dommene som finnes på feltet, og kommentert anvendelsen av menneskehandelsparagrafen i disse sakene. Funnene fra utredningen er lagt frem for Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, og det er publisert en rapport som er sluttproduktet av dette prosjektet. RESULTATER OG RESULTATVURDERING Prosjektet munnet ut i rapporten Menneskehandel med barn - avdekking, anmeldelse og straffeforfølgelse som ble trykt opp i 200 eksemplarer. I rapporten kommer det frem at samtlige intervjuobjekter mener at det finnes mange barn som er ofre for menneskehandel i Norge som aldri blir identifisert av hjelpeapparatet, noe som også innebærer at disse sakene aldri blir etterforsket. Intervjuobjektene tror det finnes flere grunner til dette, og nevner blant annet: offerets frykt for represalier, dårlig kommunikasjon mellom etater og for lav kompetanse på menneskehandel i førstelinjetjenesten. I de sakene hvor noen melder bekymring er det heller ikke alltid at sakene blir anmeldt til politiet, og i de sakene som blir anmeldt er det ikke alltid at det blir innledet etterforskning. I rapporten blir det vist til flere konkrete situasjoner hvor menneskehandelssaker av ulike grunner stopper opp et sted i systemet, og fagpersonene ytrer sterk bekymring for at de involverte barna har hatt omsorgs- og beskyttelsesbehov som ikke ble tilfredsstilt på grunn av at hjelpeapparatet ikke fungerer effektivt i disse sakene. Det må i følge informantene settes et større fokus på å øke kunnskapen om menneskehandel både innenfor politi/påtalemyndighet og innenfor hjelpeapparatet. Informanter er enige om at høyere kunnskap kan bidra både til bedre avdekking og flere straffesaker. For at politi/påtalemyndighet skal kunne etterforske og straffeforfølge menneskehandlere, er det en forutsetning at barna blir identifisert. 5

6 Rapporten har blitt distribuert til fagpersoner og etater som er, eller kan komme, i kontakt med barn som er utnyttet i menneskehandel. I tillegg blir rapporten publisert på Redd Barna sine nettsider. Rapporten holder god faglig kvalitet og er kvalitetssikret både av Redd Barna og av veileder Ragnhild Hennum, som er professor i offentlig rett. Videre har resultatene fra rapporten blitt lagt frem for KOM-prosjektets medlemmer. KOM-prosjektet er den viktigste arenaen for menneskehandelstematikken i Norge. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER Redd Barna er tilfreds med samarbeidet med utreder og veileder, og rapporten er anvendelig og av god kvalitet. Rapporten har bidratt til høyne kompetansen om handel med barn, og den har ført til at temaet har blitt viet større oppmerksomhet. Redd Barna vil på bakgrunn av denne rapporten anbefale en styrking av arbeidet med å avdekke og straffeforfølge handel med barn i Norge. Det er tydelig behov for forbedring av tverretatlig samarbeid, kompetanse om menneskehandel med barn og kapasitet innenfor alle fagmiljøer som kan komme i kontakt med slike saker. I regjeringens neste handlingsplan mot menneskehandel bør det legges inn tiltak som styrker politi- og påtalemyndighetenes arbeid mot menneskehandel, og disse tiltakene må følges opp med økonomiske midler. Redd Barna avslutter i disse dager sitt prosjekt mot menneskehandel på grunn av manglende finansiering, men vil arbeide vi dere med teamet innenfor deres Norgesprogram. VEDLEGG Rapport: Menneskehandel med barn - avdekking, anmeldelse og straffeforfølgelse 6