Veiledernettverket i Vestfold April 2013 Hege Forbech Vinje

Veiledernettverket i Vestfold April 2013 Hege Forbech Vinje

Litteratur Ausland, H.L. & Vinje, F.H. (2012) Helsens dynamikk på arbeidsplassen: Betraktninger fra en studie om seniorers nærvær og velvære i arbeidslivet. http://www.seniorpolitikk.no/fakta/forskning/forskning_2 Bakibinga, P., Vinje, H. F & Mittelmark, M. B. (2012). Factors contributing to job engagement in Ugandan nurses and midwives. ISRN Public Health. vol. 2012, Article ID 372573, 9 pages, 2012. doi:10.5402/2012/372573. Bakibinga, P., Vinje, H. F & Mittelmark, M. B. (2012). Self-tuning for job engagement: Ugandan nurses self-care strategies in coping with work stress. International Journal for Mental Health Promotion, 14 (1), 3-12. De Vibe (2008). Veiledningshefte i Oppmerksomhetstrening (OT) og Stressmestring. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, seksjon for kvalitetsutvikling GRUK, april 2008 de Vibe, M. (2010). Tilstedeværelse i veiledning. I: Karlsson, B. & Oterholt, F. Fenomener i faglig veiledning. Oslo. Universitetsforlaget Geving, Grete; Torp, Steffen; Hagen, Susanne; Vinje, Hege Forbech. (2011). "Sense of coherence: En faktor av betydning for helse og jobbnærvær?» Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011 ; Volum 3.(2) s. 32-45.

Kabat-Zinn, J. (2004) Full catastrophe living: how to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation. London, Piatkus. Kabat-Zinn, J. (2008) Akkurat nå: bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Oslo, Arneberg. Langeland, E. & Vinje, H.F. (2013). The Significance of Salutogenesis and Well-Being in Mental Health Promotion: From Theory to Practice. In: Mental Well-Being: International Contributions to the Study of Positive Mental Health. Corey Keyes (ed): Springer. ISBN: 978-94-007-5194- 1 (Print) 978-94-007-5195-8 (Online). pp 299-329 Tveiten, S. (2010). Veiledning - mer enn ord Bergen. Fagbokforlaget. 2. opplag, 3. utgave.

Vinje, H. F., Ausland, Liv Hanson (2012). Kollegafellesskap som fremmer nærvær og velvære. http://www.seniorpolitikk.no Vinje, H. F., Ausland, Liv Hanson, (2012). «Eldre ledere har funnet balansen og ønsker å fremme nærvær.» http://www.seniorpolitikk.no Vinje, H. F.; Ausland, Liv Hanson (2012). Nærvær i seniorers arbeidsliv. http://www.seniorpolitikk.no Vinje, H. F. (2008) Spenningsfylt omsorgspraksis og selvomsorg: Hvordan kan jobbengasjement bevares og stimuleres i sykepleien? Tidskriftet Kreftsykepleie 24 (4), 6 13.

DEN ANNSAME Han har ikkje stund til å stogge og ikke tid til å sjå. Menneske som han møter, dei ansar han aldri på. Mangt har han å rekkje over. Det gjeld um å fara fort. Mykje var det å gjera. Det auka dess meir han fekk gjort. Så lid det til endes med dagen. Han står der, studd over stav og spør: Kva har livet gjeve og kvar er det vorte av? Slik jaga han gjenom livet utan og få det fatt. Ei glede sprang etter på vegen men nådde han aldri att. Jan-Magnus Bruheim

Oppmerksomhetsøvelse 1)Gå en 10 minutters tur Velg selv hva du vil gjøre - Lufte deg - Spasere - Biblioteket - Samtale med noen - Gå på toalettet - Kjøpe noe. Konsentrer deg om å være tilstede Når tankene vandrer, vend vennlig tilbake til det som er ditt fokus nå 2)Kom tilbake til klasserommet og noter hva du opplevde 3)Pedagogisk sol i fellesskap

Oppmerksomt nærvær er for meg OPPMERKSOMT NÆRVÆR ER

Nytte av oppmerksomhetstrening Oppmerksomhetstrening (OT) er en metode for enhver som ønsker å styrke selvregulering av helse og livskvalitet Metoden kan også være viktig for å styrke arbeidsevnen og å håndtere situasjoner og perioder med stress OT styrker veileders evne til å være til stede i møtet med den som skal veiledes

Betydningen av oppmerksomt nærvær Styrker evnen til å handle mest mulig hensiktsmessig i forhold til det vi ønsker Øker kvaliteten på Kompliserte gjøremål Relasjoner Nytelse Utvikling og endringsprosesser

Hva kan årsaken til manglende nærvær være?

Arven etter Descartes (1596 1650): «jeg tenker, altså er jeg» Et skille mellom kropp, sanser og sinnet vårt Vi ønsker kanskje et skille fordi vi har tanker og følelser vi ikke ønsker å akseptere eller vil vedkjenne oss? Det kan handle om økt aktivitetsnivå i dagen samfunn, mange impulser, forventninger, vi forsøker å gjøre flere ting samtidig

Tilstedeværelse som fenomen «A human being» ikke «a human doer» peker på væren-dimensjonen i mennesket. Tilstedeværelse betyr å være i kontakt med denne væren. Som nyfødt er dette vår naturlige tilstand Etter hvert fyller vi oss selv og livene våre med innhold: tanker, følelser, meninger, roller, eiendeler, aktiviteter osv Vi bygger vår identitet, det vi tror vi er, på dette innholdet og fjerner oss mer eller mindre fra vår naturlige kontakt med vår væren (de Vibe 2010)

Væren kan oppleves den er sanselig, kroppslig, intuitiv, men vanskeligere å forstå mentalt den er kjernen i vårt nærvær, den er kjernen i opplevelsen og erkjennelsen av at jeg ER forut for at jeg er den eller det (de Vibe 2010) Væren kan best nås når sinnet er stille, og når vi er helt tilstede med hele vår oppmerksomhet i nået.

Øyeblikk av væren Hvordan merker du disse værens-øyeblikkene?

Alle har opplevd øyeblikk av væren for eksempel: I naturen Når vi åpner oss for musikk uten å analysere Når vi er nær et annet menneske der begge parter føler seg sett og anerkjent slik de er Annet??

I nærværet føler vi oss forbundet - og det kan endre vår opplevelse av atskilthet og ensomhet. - Det som skaper atskillelse fra væren er vår identifikasjon med innholdet i sinnet. - Vi tror vi er våre tanker, følelser, meninger, roller osv. - Støyen fra sinnet hindrer oss i å oppleve væren de Vibe 2010, 43-44

Hva så du på vei til jobben i dag? Så du dråpene på undersiden av stakittgjerdene? Så du at vinden bare rusket i det ene treet midt blant mange? Så du ansiktet til dem du møtte? Så du de røde gummistøvlene til barnet med det skarpe blikket? Kjente lukten av brød fra butikken på hjørnet? Kanskje merket du ikke alle detaljene i øyeblikket. Vi overser dem ofte fordi vi blir forstyrret av et kaotisk tankeliv eller en for tettpakket timeplan. (Utdrag av intervju med Jon Vøllestad i Forskning.no, 2011)

Konsentrasjon - er en forutsetning for tilstedeværelse, men den kan være vanskelig å oppnå. Å bremse hyperaktiv eller selvdestruktiv hjerneaktivitet er en utfordring. Første utfordring er å bli oppmerksom på den

Oppmerksomt nærvær - Er en bevissthetstilstand der vi med vilje er klar over og legger merke til det som oppstår i hvert øyeblikk i og utenfor oss. Dette innebærer både en tilstand og opplevelse av før-refleksiv væren (før noen mental prosess, kognisjon, har startet), Og det og kunne observere, beskrive og handle ut fra denne væren devibe 2010, 45

Hvordan kan vi øve oss i oppmerksom tilstedeværelse?

Å øve på oppmerksomt nærvær (devibe 2008) Tema 1. Å se mer av helheten 2. Hvordan oppfatter vi virkeligheten 3. Å være til stede i eget liv 4. Hvordan påvirker stress oss 5. Hvordan takler vi stress 6. Stress respons 7. Kommunikasjon 8. Å utvikle tillit til oss selv Grunnøvelser a) Ankringsøvelser bevegelse b) Sittende oppmerksomhetsøvelse, pust c) Kroppskanning d) Lett yoga e) Hverdagsaktiviteter med full oppmerksomhet f) Hverdagsopplevelser : noter hva du ser, hører, kjenner i kroppen, tanker og følelser under og etterpå g) Stopp-Observer-Aksepter-La gå (SOAL), pusteankeret h) Hjerteøvelse i) Toning

Fem sentrale aspekter 1. Observere det som skjer i deg selv og omverdenen 2. Beskrive det som skjer (sansefornemmels er, tanker, følelser, kroppsreaksjoner 3. Handle ut fra dette 4. Møte det som oppstår, med en holdning av ikkedømming 5. Møte det som oppstår, med en holdning av ikkereaktivitet Hege F. Vinje

Modell for oppmerksomhetstrening (devibe, 2008, s. 10) Unngåelse, forstyrrelse Åpenhet nærvær : møte struktur elementer: med meg selv 1. stilling/bevegelse 2. pust 3. holdninger: aksept, akseptere ikke-dømmende, ikke-streve, tålmodighet, avspenning tillit, generøsitet, godhet, medfølelse

Oppmerksomhetstrening kan beskrives som Et møte med oss selv. møtet gjøres enklere ved hjelp av strukturen: kroppsstilling/bevegelse, pust holdning Søke balanse mellom en åpen hvilende oppmerksomhet og oppmerksomhet på struktur-elementene. Dette gjør det mulig å være til stede i oss selv, med det som oppstår i sinnet, uten å la oss fange av det. Når det dukker opp tanker, følelser eller kroppsfornemmelser som er vanskelige å akseptere, vil det spontant oppstå en unngåelsesreaksjon i sinnet. tretthet, dagdrømming, irritasjon tankesurr Disse bringer oss ut av den hvilende åpne oppmerksomheten. Med øvelse vil vi gradvis øke evnen til å være åpent til stede med det som oppstår i oss. Dette fører til aksept av det som er, og gir ofte avspenning i kropp og sinn. devibe 2008

Mening, glede vitalitet (ønske om å beskytte disse) Selv-Tonings Modellen Jobbengasjement Indre drivende rettethet Match mellom det som driver og jobben introspeksjon sensibilitet refleksjon Trigger: aktiv mestring handling Pliktfølelse ansvarsfølelse høye krav til seg selv og andre Overbelastning Moralsk stress Utmattelse Utbretthet (ønske om å unngå dette) Referanse: Vinje, H.F. & Mittelmark, M.B. (2006) Deflecting the path to burnout among community health nurses: How the effective practice of self-care renews job engagement. The International Journal for Mental Health Promotion. Vol 8 (4), pp 36-47. (Modellen er oversatt til norsk)

Virkning av langvarig stress (devibe 2008, 5) Ytre og indre stimuli/hendelser, Stressfaktorer Persepsjon-oppfattelse Frykt eller fluktreaksjon Stresshormoner fra hypothalamus, hypofyse, binyrer (økning i puls og blodtrykk) Vedvarende indre stressreaksjon (høyt blodtrykk, rytmeforstyrrelser, søvnvansker, hodepine, muskelsmerter, angst) Uhensiktsmessig stressmestring (overarbeid, hyperaktivitet, overspising, misbruk av ulike stoffer) Sammenbrudd i systemet (utmattelse, utbrenthet, depresjon, hjertesykdom, kreft m.m.)

Stressreaksjon og stressrespons Stress stressreaksjon (autopilot) Stress oppmerksomhet stressrespons (bevisst) (devibe 2008, 20)

Styrke oppmerksomheten Litt enkelt sagt: Jo mer bevisst en er ens eget indre liv og hvordan en forholder seg til det ytre livet, jo bedre har man det

om å bruke oppmerksomt nærvær i veiledning

Så gode forskningsresultater at oppmerksomt nærvær ikke kan neglisjeres i veiledning positivt forbundet med psykisk helse, livskvalitet, åpenhet for erfaringer, EQ, empati, selvomsorg. Lav score på psykologiske plager, nevrotisisme, tankesurr, dårlig emosjonell styring, fortrengning (Baer 2006, her i de Vibe 2010)

I veiledning kan vi overveie tre muligheter At veileder trener oppmerksomt nærvær og dermed påvirker relasjonen positivt Å innlede veiledningen med øvelse i tilstedeværelse Den som går i veiledning trener tilstedeværelse som ledd i veiledningen Eller kombinasjoner av disse

Veilederen kan trene på Å kjenne til det som dukker opp av følelser, men ikke bli fanget av dem. Å være mindre opptatt av tankeinnholdet og innholdet i følelsene, og mer opptatt av oppmerksomheten. Å være til stede, og se hva som dukker opp i tankene, uten å la det bli styrende.

Oppmerksomt nærvær krever mot Mot til å se seg selv i øynene. Mot til å ta inn over seg at det jeg ser ikke alltid er pent Mot til å akseptere at slik er det også å være et menneske Mot til å gjøre forandringer når det trengs Mot til å åpne hjertet, vise seg fram og være sårbar. Mot til å leve og å merke at man gjør det

Om motet til å være nær «å våge å utsette oss for ærlighet og nærhet det innebærer sårbarhet og nakenhet psykisk og åndelig» Oterholt 2010, s. 29

Hvordan vil veilederens oppmerksomme nærvær kunne innvirke på den hun/han veileder?

Hvordan veilederens oppmerksomme nærvær innvirker på den hun er tilstede med (de Vibe 2010) 1. Åpent tilstede i hvert øyeblikk: kan fremme likeverdighet og respekt 2. Ikke-dømmende holdning fremmer åpenhet og toleranse: tanker, følelser kan komme fram 3. Veileders evne til å være stille og lyttende skaper ro og rom for fokuspersonen til å komme i kontakt med seg selv

Hvordan veilederens oppmerksomme nærvær innvirker på den hun er tilstede med forts (de Vibe 2010) 4. Tilstede uten forforståelser og faste meninger med en nybegynners sinn: øker kreativiteten og utvider rommet for nye perspektiver 5. Tilstedeværelsen tillater større spontanitet 6. Endringer i hjernens funksjon på områder som fremmer emosjonell balanse: positiv effekt på veileder og veiledningssituasjonen

Å forstå veiledning som en arena for felles nærvær En anledning til å: - Oppleve og dele felles nå-øyeblikk som er uforutsigbare - Et felles rom å være sammen i - Rommer posisjoner av ikke-å-vite - Trygt å la fokus og bevegelse i veiledningen springe ut av det som oppstår i møtet - Usikkerhet, hjelpeløshet, uvitenhet, følelse av kaos, opplevelse av flyt, poesi, undring, stillhet rommes og verdsettes som virksomt - Å dele det som oppleves gjennom sansene, pusten, kroppsfornemmelsene, mangfoldet av ikkeverbale uttrykk

Om at leve i nuet Livsfilosofisk gruk At leve i nuet er livets teknikk og alle folk gør deres bedste, men halvdelen vælger det nu, som gik, og halvdelen vælger det næste. Og det forrige nu og det kommende nu blir aldri i livet presente, og alle folks levetid går sågu med bare at mindes og vente. For det nu, som er gået, er alltid forbi, og det neste blir aldri det rette. Næ, sørg for, at nuet, du lever i, èngang for alltid er dette. Piet Hein