Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014

Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 08.10.2014 Tid 14:00

Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 50/14 Rapportering og oppfølging av vedtak hovedutvalg for plan, næring og miljø 1. halvår 2014 51/14 Handlingsprogram 2015-16 for Hydrogenstrategi 2014-25 52/14 Hydrogenstrategiens handlingsprogram - finansiering av prosjekter 53/14 Tilskudd 2014 til formidling om hydrogen - OBS! Hydrogen 54/14 Avviklingen av Oslo Teknopol IKS 55/14 Søknad om støtte til forprosjekt Interreg Sverige-Norgeprogrammet - Interreg GreenDrive Region 56/14 Forespørsel fra Regionalpark Haldenkanalen om et halvt års forlenging av finansiering utover politisk vedtak på tre års støtte 57/14 NJFF Akershus - Sportsfiskeår 2014-2015 / Årsmelding 2013 58/14 Årsrapport 2013 Ungt Entreprenørskap Akershus 59/14 Innspill til ny Stortingsmelding om friluftsliv 60/14 Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus Referatsaker 1/14 Orientering om vedtatt politisk møteplan Orienteringer: Akershus teknologifond AS v/daglig leder Vidar Sannerhaugen Status/framdrift i arbeidet med regional plan for innovasjon og nyskaping

Sakertilbehandling

Sakertilbehandling

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 28.07.2014 2013/10656-10 Saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Rapportering og oppfølging av vedtak hovedutvalg for plan, næring og miljø 1. halvår 2014 Innstilling Rapporten tas til orientering. Sammendrag Saksutredning Vedlagt oversendes rapport om iverksettelse av vedtak fattet av hovedutvalg for plan, næring og miljø 1. halvår 2014, og vedtak som ikke er meldt ferdigstilt fra før denne perioden. Rapporten er et supplement til øvrig rapportering. I de tilfeller der iverksettingen ikke er gjennomført fanges dette opp i neste rapport. I vedlagte rapport fremgår alle saker for tidsrommet august desember 2014. Hensikten med rapporteringen er først og fremst å gi folkevalgte informasjon om fremdriften i iverksettingen av vedtak. Tidligere er det blitt reist spørsmål om når en sak skal ha status F = ferdigstilt. Bl.a. ble det reagert på at saker var merket med F, når vedtaket tilsa oppfølging fram i tid. Flere vedtak har bl.a. punkt hvor det skal legges fram en ny sak i løpet av kort tid, eller skal evalueres etter en periode. I slike tilfeller der opplegget for oppfølgingen er konkret beskrevet, og tidspunktet for nye saker angitt, får det opprinnelige vedtaket status F = ferdigstilt. Videre rapportering skjer da med utgangspunkt i vedtak i de nye sakene. Det er viktig å understreke at det kun rapporteres for sluttbehandlede saker i fylkesutvalget. Oslo, 23.09.14 Tron Bamrud fylkesrådmann

Saksbehandler: Ole Kjendlie Vedlegg 1 Rapport 1. halvår 2014

Rapportering og framdrift i oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for plan, miljø og næring 1. halvår 2014 + saker som ikke er ferdigstilt fra 2013 Gjelder kun saker som sluttbehandles i hovedutvalget. SAKER møtedato 69/12 17.10.12 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Videreføring Obs! Hydrogen 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger inntil kr. 380 000 til HyNor Lillestrøm AS som medfinansiering for 2012 til prosjektet: OBS! Hydrogen omdømmebygging av hydrogen i Akershus. 2. Tilskuddet dekkes av fra innsatsmidler for klima og miljø. Beløpet er bevilget fra innsatsmidler for klima og miljø (ansvar 715102).. F 1

SAKER møtedato 84/12 05.12.12 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Utvikling av strategi for ladbare biler og ladeinfrastruktur i Akershus 1. Det utarbeides en strategi og handlingsplan for fylkeskommunens arbeid med ladeinfrastruktur for elbiler i Akershus. Del av arbeid i Interreg-prosjekt Infragreen. Revidert strategi for ladeinfrastruktur kommer høsten 2014. F 2. Saken legges frem i løpet av våren 2013. 3. Strategien forutsettes å være en del av en overordnet drivstoffstrategi for Akershus, og inkluderes ved rullering av fylkets klima- og energiplan med oppstart våren 2013. 38/13 05.06.13 Hydrogenstrategi samarbeid med Oslo kommune 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø gir sin tilslutning til at det utarbeides en felles hydrogenstrategi for Oslo og Akershus som legges frem til behandling høsten 2013. Hydrogenstrategi fremlagt og vedtatt våren 2014. F 2. For øvrig tas fylkesrådmannens redegjøring til orientering. 2

SAKER møtedato 47/13 11.09.13 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Søknad om støtte til prosjektet Global future kull 2 1. Hovedutvalget bevilger inntil kr. 300.000 med like deler på 2013 og 2014 til Global Future. 2. Det forutsettes at prosjektet helfinansieres i samsvar med planen. 3. Vedtaket forutsetter at bevilgningen kan finansieres innenfor fylkeskommunens økonomiplan. Prosjektet er avsluttet. F 59/13 09.10.13 Scandinavian Cleantech Network søknad om støtte til forprosjekt 1. Akershus fylkeskommune bevilger Kunnskapsbyen Lillestrøm et tilskudd på inntil kr 150.000 til delfinansiering av forprosjektet «Scandinavian Cleantech Network». Prosjektet er igangsatt. F 2. Bevilgningen belastes innsatsmidler innovasjon (311130). 60/13 09.10.13 Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger 150 000 kr. til en forstudie som skal være et beslutningsgrunnlag for en videreutvikling av Drøbak Akvarium. Bevilgningen forutsetter at finansieringsplanen blir i samsvar med søknaden. 2. Fylkeskommunen/Akershus reiselivsråd deltar i styringsgruppen for prosjektet. Forstudien bør være gjennomført før sommersesongen 2014. 3. Midlene belastes ansvar 313313 Vi har mottatt melding om at forstudien som skulle være avsluttet før sommeren er blitt forsinket noen måneder pga. langvarig sykdom hos prosjektlederen. Melding om dette er mottatt skriftlig. Det tas sikte på at arbeidet med forstudien skal sluttføres innen utgangen av oktober og rapport sendes etter dette. F 3

SAKER møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF innsatsmidler reiseliv. 64/13 09.10.13 Søknad om tilleggsbevilgning til Forprosjektet «Nettverk for solenergiklynge» 2013 1. Hovedutvalget for plan, næring og miljø bevilger inntil kr. 200.000 til OREEC. Tilskuddet skal benyttes til en videreføring av Forprosjekt 2013 Solenergiklyngen Oslo og Akershus. 2. Tilleggsbevilgningen dekkes fra innsatsmidler innovasjon (311130). Tilskuddet ble benyttet til videreføring slik vedtaket lyder. F 70/13 06.11.13 Prosjektstøtte til oppstart og utvikling av Vitenparken Campus Ås 1) Hovedutvalget for plan, næring og miljø bevilger inntil kr. 2 000 000 til Vitenparken Campus Ås i 2014, som en del av finansieringen i henhold til innsendt finansieringsplan.. 75 prosent av det bevilgede beløpet er utbetalt. IF 2) Tilskuddet skal finansiere oppstartsperioden for Vitenparken Campus Ås. Etter 2014 forventes det at Ås-miljøet etablerer en bærekraftig finansiering av driften av virksomheten. 3) Kr 1.660.000 av bevilgningen dekkes ved omdisponering av ledige midler på budsjettkontoen «Næringsselskap Oslo/Akershus» 312203. Kr 400.000 dekkes over Innsatsmidler innovasjon 2014 311130, med forbehold om behandlingen av økonomiplanen 2014. 4

SAKER møtedato 72/13 06.11.13 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Kompetanseutvikling i Asker søknad om tilskudd til etablering av Campus Asker 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger Asker Næringsråd inntil 250.000 kr til delfinansiering av kompetanseutviklingstiltaket «Campus Asker». Prosjektet er startet opp. Første del av tilskuddet er utbetalt. F 2. Tilskuddet dekkes over budsjettposten for innsatsmidler innovasjon 311130. 80/13 04.12.13 Forprosjekt tidlig anvendelse av nullutslippskjøretøy 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger Kunnskapsbyen Lillestrøm inntil kr 75.000,- til delfinansiering av forprosjekt for Interreg-prosjekt om tilrettelegging for nullutslippskjøretøy. Prosjektet er startet opp. F 2. Bevilgningen dekkes fra innsatsmidler, klima og miljø 715102. 81/13 04.12.13 Videre arbeid med Akershus miljøfond 1. Det tas kontakt med regionråd og enkeltkommuner med sikte på å etablere et mer forpliktende samarbeid om klimatiltak med felles satsing, for i sterkere grad å realisere klimapolitiske målsettinger. Samarbeidsavtaler og prosjekter som trekker i felles retning vil gi grunnlag for positive synergieffekter og økt resultatoppnåelse. Ingen aktivitet på miljøfondet før HP til hydrogenstrategi er vedtatt. IF 2. Miljøfondet knyttes til handlingsprogrammet i den regionale 5

SAKER møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF klima- og energiplanen når den ferdigstilles i 2015. 3. Administrasjonen utarbeider forslag til retningslinjer for tildeling av midler fra miljøfondet, og kommer tilbake til hovedutvalget med ny sak. 03/14 29.01.14 09/14 05.03.14 Konferansen «Regional Power for Clean Transport» - orientering Inspirere til utvikling av attraktive tettsteder i Akershus Hovedutvalg for plan, næring og miljø tar saken til orientering. 1. Akershus fylkeskommune ønsker å inspirere til å utvikle attraktive byer og tettsteder i fylket. 2. Kompetanseheving gjennom utredninger, seminar og lignende er viktige bidrag for å inspirere til utvikling av attraktive, bærekraftige og innovative byer og tettsteder i Akershus. Det settes av kr 700.000,- i økonomisk støtte til denne type tiltak i 2014. Ferdigstilt Pågår F IF 10/14 05.03.14 URBACT III 2014-20 EU prosjektsøknad fra Bærum kommune 1. Akershus fylkeskommune bidrar med 170 000 kr til arbeid med utforming av felles søknad om deltagelse i URBACT III fra Bærum, Ski og Skedsmo kommuner. 2. Fylkeskommunen stiller seg positiv til delfinansiering i et eventuelt godkjent Prosjektet er i etableringsfasen IF 6

SAKER møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF prosjekt. Det avsettes midler i størrelsesorden 200 000 kr til dette formålet. 3. Fylkeskommunen stiller seg også positiv til å bidra med delfinansiering og bistand til gjennomføring av eventuelle workshops tilknyttet et eventuelt godkjent prosjekt. 4. 170 000 kr til forprosjektet belastes likt mellom kontor 342605 Internasjonalt arbeid og konto 345 007 By og tettstedsprosjektet. Midler til delfinansiering i et eventuelt godkjent prosjekt øremerkes fra konto 345 007 By og tettstedsprosjektet. 11/14 05.03.14 12/14 05.03.14 METREX-konferanse. Rapport Handlingsprogram for næring og nyskaping i Akershus 2014 Hovedutvalget tar saken til orientering. Ferdigstilt F 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø godkjenner Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2014. 2. 2 mill. kr omdisponeres fra 312203 Næringsselskap for Oslo og Akershus til 311130 Innsatsmidler for innovasjon. Prosjektene er igangsatt. Første del av tilskuddene er utbetalt. Sak om prosjektsøknader innenfor samarbeid skole - arbeidsliv er behandlet. F 7

SAKER møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 3. Prosjektene i Regionalt innovasjonsprogram 2014 finansieres slik: Innsatsmidler til innovasjon og entreprenørskap: 6.885 000 kr Statlige regionale utviklingsmidler: 3.000 000 kr 4. De statlige regionale utviklingsmidlene for Akershus disponeres slik: Etablererveiledning 4.000 000 kr Etablererhjelp for innvandreretablerere 150 000 kr Gründergarasjen 700 000 kr Campus Ås Discovery 850 000 kr Crosspiration 700 000 kr Solenergiklyngen 600 000 kr SUM 7.000 000 kr 5. Det legges frem en egen sak med innstilling på prosjektsøknader innenfor samarbeid skole arbeidsliv til neste møte. 13/14 05.03.14 14/14 05.03.14 Regionale forskningsfond 2014: Resultat av søknadsbehandlingen Afks strategiske rolle næringsutvikling Saken tas til orientering. 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens vurderinger av HU ble orientert om behandlingen, og status for fondet. Sak om partnerskapsarenaen er under arbeid. Dialog etablert med F IF 8

SAKER møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Akershus fylkeskommunes strategiske rolle innen næringsutvikling. 2. Fylkestinget vil understreke betydningen av et sterkere og mer operativt samspill med kunnskapsmiljøene, næringsliv, kommunene, fylket og staten, og en mer effektiv ressursutnyttelse i arbeidet med næringsutvikling. Oslo kommune. Sees i sammenheng med arbeidet med regional plan for innovasjon og nyskaping. 15/14 05.03.14 20/14 30.04.14 Rapportering og oppfølging av vedtak i hu-pnm 2. halvår -13 Afks videre arbeid med reiselivsstrategien 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til at det tas initiativ til at det etableres en felles partnerskapsarena for Oslo og Akershus på det næringspolitiske området. Fylkestinget ber om at det legges frem sak for fylkesutvalget hvor oppgaver, rolle og sammensetting av partnerskapsarenaen klargjøres. Rapporten tas til orientering. Herværende plan F 1. Det igangsettes et arbeid med å utvikle og revidere en reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune for perioden 2015-2019. 2. Det legges frem sak om Reiselivsstrategi for Akershus fylkeskommune 2015-2019 innen første kvartal 2015. 9 Arbeidet med å lage en revidering av reiselivsstrategien vil bli igangsatt i løpet av høsten. F

SAKER møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 27/14 04.06.14 Søknad om medfinanisering til Grønn forskning i Oslofjorden 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger kr 70.000 i 2014, og forventet videreføring i 2015 og 2016, totalt kr 210.000. 2. Det tas forbehold om årlig vurdering av tilsagnet basert på vurdering av nytteverdien for aktører i Akershus. 3. Årlig rapportering legges fram for hovedutvalget. Vil bli fulgt opp ved årlige årsrapporter gjennom prosjektperioden F 28/14 04.06.14 Tilskudd Oslo Innovation Week 2014 1. Hovedutvalget bevilger inntil 500 000 kr til Oslo Innovation Week 2014. 2. Det forutsettes at tilskuddet skal delfinansiere eksterne kostnader til Oslo Business Region for gjennomføring av OIW i henhold til budsjett. 3. Det forutsettes at prosjektet helfinansieres i samsvar med planen, og at Akershus får en posisjon i programmet som reflekterer midlene fylket anvender til arrangementet. 4. Det gjennomføres en evaluering av arrangementet for å vurdere nytteverdi for deltakere fra Akershus. Evalueringen legges til grunn for en eventuell deltakelse i 2015. 5. Bevilgningen dekkes fra næringspolitiske utviklingsmidler, 311130. Det ligger i saken at tildelingen skal følges opp av en evaluering av OIW for å vurdere nytteverdien for deltakere fra Akershus F 10

SAKER møtedato 33/14 04.06.14 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Kjøp av hydrogendrevet bil til sentraladministrasjonen 1. Hovedutvalget bevilger inntil kr 550.000,- til kjøp av hydrogenbil til bruk for tjenestekjøring. Bil er bestilt. Blir levert ultimo oktober 2014. F 2. Bevilgningen finansieres fra ansvar 715102. 11

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 16.09.2014 2014/8560-25 Saksnr Utvalg Møtedato 92/14 Fylkesting 20.10.2014 Fylkesutvalg 13.10.2014 47/14 Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 62/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Handlingsprogram 2015-16 for Hydrogenstrategi 2014-25 Innstilling 1. Fylkestinget godkjenner handlingsprogrammet 2015-2016 for den regionale hydrogenstrategien 2014-2025. 2. Det legges fram egne saker til politisk behandling etter hvert som handlingsprogrammets tiltak og prosjekter krever fylkeskommunale tilskudd. Bakgrunn Hydrogenstrategi 2014-2025 er utarbeidet for å følge opp Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes felles politiske mål om halvert klimautslipp i 2030 (fra 1991), minimum 20 % reduksjon av utslipp fra transport innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. En felles klimaog energistrategi med handlingsprogram (vedtatt 2003 og 2005) har visjon om at vår region skal være en internasjonal foregangsregion i klimapolitikken. Gjennom hydrogenstrategien vil Akershus fylkeskommune og Oslo kommune bidra til å sikre tidlig, kommersiell innfasing av hydrogendrivstoff i regionen. Det er et overordnet mål at: Oslo og Akershus-regionen skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. Hydrogenstrategien med handlingsprogram skal være et virkemiddel for å sikre offentlig bidrag til første fase i utbyggingen av en regional hydrogen-infrastruktur. Dette vil også være første trinn i et nasjonalt og nordisk stasjonsnettverk og et bidrag til utfasing av fossile drivstoff. Strategien skal legge grunnlag for å sikre drivstofftilgang, og til å utvikle verdikjeder og styrke etterspørselen fram til en selvdrevet, kommersiell utvikling. Hydrogenstrategien har en tidshorisont fram til 2025. Dette handlingsprogrammet er i tid begrenset til utgangen av 2016. Grunnen til det korte tidsperspektivet er at det forventes å skje endringer i både teknologiske og markedsmessige forhold som i løpet av kort tid kan endre forutsetningene for fylkeskommunens innsats på dette området. Rullering av handlingsprogrammet vil bli lagt fram innen utgangen av 2016. Temaer i handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder følgende hovedpunkter:

1. Infrastruktur Sikre finansieringen av driften av hydrogenstasjonene Flytte stasjon fra Gaustad til Bærum og bedre kapasitet og leveringssikkerhet Etablere en ny stasjon i Akershus Mobilisere næringslivet for infrastruktur-utvikling Utvikle samarbeid om infrastruktur utenfor Oslo og Akershus 2. Styrke etterspørselen etter kjøretøy med brenselcelle Tjenestebiler Drosjer Busser Nyttekjøretøyer Ferge 3. Styrke markedsutviklingen Formidling/kommunikasjon Testsenter for hydrogenteknologi 4. Sikre tilstrekkelig tilgang på kjøretøy 5. Påvirke eksterne rammer Sikre insentiver for bilkjøpere/trafikanter Styrke insentiver for distribusjon I handlingsprogrammet er det en oversikt over prosjektene som innebærer et økonomisk engasjement for fylkeskommunen. Det omfatter prosjekter som er ulike i tid og med ulik fremdrift. Planen synliggjør et økonomisk behov på 13,2 millioner kroner i 2015 og 20,6 millioner kroner i 2016. Fylkesrådmannens anbefalinger Forslaget til handlingsplan reflekterer etter fylkesrådmannens oppfatning på en god måte ambisjonene i den vedtatte hydrogenstrategien. Oppbygging av infrastruktur for biler med brenselcelledrift i tidlig fase er ressurskrevende og risikofylt. Tiltakene i handlingsprogrammet vil bidra til å redusere risiko, og arbeid med kritiske suksessfaktorer vil ha høy prioritet. Handlingsprogrammet vil innebære at regionen kan være konkurransedyktig og tiltrekke seg leveranser av den begynnende produksjonen av biler med brenselcelle. Planen innebærer en samlet bevilgning til tiltak og prosjekter på 33,8 millioner kroner. Av dette vil 13,2 mill kr være disponert til tiltak i 2015 og 20,6 mill. kr i 2016. Den fylkeskommunale innsatsen vil utløse tiltak kostnadsberegnet til totalt 88,8 mill. kr. Av øremerkete hydrogenmidler vil det ved utgangen av 2014 gjenstå ca 0,8 mill. kr, mens Miljøfondet vil ha 25 mill. kr som ikke er disponert. Det er i ØP lagt til grunn at Miljøfondet årlig skal tilføres 10 mill kr i 2015 og 2016. Fylkeskommunens medvirkning til finansiering av prosjektene og tiltakene i planen er dermed innenfor de økonomiske rammene som er fastlagt i fylkestingets bevilgninger. Fylkesrådmannen vil legge frem en sak om disponeringen av de øvrige midlene i Miljøfondet. Det er til søknadsfristen 19. september 2014 fremmet søknad til Transnova for følgende prosjekter i handlingsprogrammet, med forbehold om politisk godkjenning: Drosjeprosjekt (fylkeskommunen er søker) Bygging av ny hydrogenstasjon (HYOP er søker) Flytting av stasjon fra Gaustad til Bærum (HYOP er søker)

Støtte til disse prosjektene vil bli presentert i egen sak, hvor også fylkeskommunens rolle i prosjektet for hydrogendrosjer vil bli beskrevet. Fylkesutvalget behandlet 5.5.14 sak om støtte til distribusjon av hydrogen for 2014. I vedtaket framgår det at behandling av støtte i de neste to år skal skje etter at handlingsprogrammet er behandlet. Det er sannsynlig at tiltakene som er gjort for å øke kapasiteten på stasjonene vil bidra til å endre driftskostnadene. Fylkesrådmannen vil legge fram sak om støtte til drift i løpet av november 2014. Saken om støtte til testsenteret på Lillestrøm er tatt inn i handlingsprogrammet (ble behandlet av fylkestinget i mars 2014). Saksbehandler: Øystein Lunde Oslo, 28. september 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Handlingsprogram for Akershus 2015-2016 til Hydrogenstrategi 2014-2025

Handlingsprogram for Akershus 2015-2016 til Hydrogenstrategi 2014-2025 Strategi for tidlig innfasing av hydrogen-drivstoff i Oslo og Akershus Til fylkestingsbehandling 2014-10-20

Forord Akershus fylkeskommunes handlingsprogram er basert på vedtak om hydrogenstrategi av fylkestinget 17.03.14 (sak 19/14). Det er etablert et tett samarbeid med Oslo kommune for tidlig introduksjon av hydrogen i transportsektoren, og kommunen vil denne høsten utarbeide et tilsvarende handlingsprogram basert på byrådets strategivedtak 12.06.14 (sak 1057/14). Strategiene har ikke lik ordlyd, men er samkjørt for å sikre en koordinert innfasing av hydrogen i Akershus og Oslo. Dette handlingsprogrammet bygger således på felles mål, ambisjoner og forpliktelser. Det legges opp til at de to handlingsprogrammene er koordinert med hensyn på tid og ressursbruk, slik at introduksjonen av hydrogenbasert transport kan skje etter en felles plan for hele regionen. Fylkeskommunen og Oslo kommune har ulike roller og virkemidler, og vil som myndigheter og utviklingsaktører kunne utfylle hverandre i arbeidet med infrastruktur- og kjøretøyutvikling i regionen. Handlingsprogrammet omfatter virkemidler/ tiltak som vil bidra til næringsutvikling i regionen. Derfor vil det være viktig at handlingsprogrammet koordineres med den regionale næringsstrategien som er under utvikling. I handlingsprogrammet behandles ikke organisering av samarbeidet mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Et tett administrativt og politisk samarbeid vil være viktig gjennom hele den førkommersielle delen av strategiperioden, og må finne sin form i tiden fram til første rullering av strategien, i 2016. 2

Innhold 1. Innledning...4 1.1 Klimapolitiske mål...4 1.2 Politisk behandling...4 1.3 Status for samarbeid med relevante aktører...4 1.4 Strategiens to faser, 2014-18 og 2019-25...4 1.5 Antatt utvikling av kjøretøy-bestanden i Akershus og Oslo...5 2. Infrastruktur og drivstofftilgang...5 2.1 Kapasitetsøkning og drift ved eksisterende bilstasjoner (trykk: 700 bar)...5 2.2 Ny infrastruktur for personbil (700 bar)...6 Oppgradert Gaustad-stasjon til Bærum...6 Ny stasjon i Akershus...6 2.3 Kapasitetsøkning for nyttekjøretøy (350 bar)...7 2.4 Mobilisering av næringslivet for infrastruktur-utvikling...7 2.5 Hydrogendrivstoff, utvikling av konkurransedyktig transport...8 2.6 Samarbeid om stasjoner utenfor Akershus og Oslo...8 3. Etterspørsel...9 3.1 Utvikling av busstilbudet...9 3.2 Etablering av drosjetilbud...9 3.3 Tjenestebiler i offentlige institusjoner... 10 3.4 Nyttekjøretøy... 10 3.5 Hydrogen for passasjerferger... 11 4. Tilgang på kjøretøyer... 11 4.1 Kommende hydrogenbil-introduksjoner... 11 4.2 Hydrogensatsing i andre land... 12 5. Styrking av markedsutviklingen... 13 5.1 Testsenter på Akershus EnergiPark, Lillestrøm... 13 5.2 Formidling og promotering... 13 6. Påvirkning av eksterne rammer... 14 6.1 Insentiver for trafikanter... 14 6.2 Insentiver for distribusjon... 14 6.3 EUs økonomiske og legale rammer... 14 7. Risikovurdering... 15 8. Økonomisk behov og finansiering... 16 3

1. Innledning 1.1 Klimapolitiske mål Hydrogenstrategi 2014-2025 er utarbeidet for å følge opp Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes felles politiske mål om halvert klimautslipp i 2030 (fra 1991-nivå), minst 20 % reduksjon av transportutslipp innen 2030, og klimanøytralitet innen 2050. Den felles strategien er forankret i Oslos byøkologiske program (2011-2026) og Akershus klima- og energiplan (2011-2014) samt fylkestingsvedtak. Vår felles klima- og energistrategi med handlingsprogram (vedtatt 2003 og 2005) har visjon om å etablere Oslo- Akershus som en internasjonal foregangsregion i klimapolitikken. Gjennom hydrogenstrategien vil fylkeskommunen og Oslo kommune bidra til å sikre tidlig, kommersiell innfasing av hydrogendrivstoff i regionen. Det er et overordnet mål at: Oslo og Akershus-regionen skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. Hydrogenstrategien med handlingsprogram skal være et virkemiddel for å sikre offentlig bidrag til første fase i utbyggingen av regional hydrogen-infrastruktur. Dette vil samtidig bidra til utvikling av et nasjonalt og nordisk stasjonsnettverk og til utfasing av fossile drivstoff. Strategien skal legge grunnlag for å sikre drivstofftilgang, og til å utvikle verdikjeder og etterspørsel fram til en selvdrevet, kommersiell utvikling. 1.2 Politisk behandling Strategien ble vedtatt av fylkestinget i Akershus 17.03.14 (sak 19/14), og av byrådet i Oslo 12.06.14 (sak 1057/14). I vedtakene legges føringer for virkemidler knyttet til stasjonsutvikling, utvikling av buss- og drosjeflåter, nasjonale rammebetingelser, internasjonal dialog samt markedskommunikasjon og arbeid for utvikling av et konsortsium for å forsere markedsutviklingen. 1.3 Status for samarbeid med relevante aktører Fylkeskommunen samarbeider om klimaspørsmål med Oslo kommune, med kunnskapsmiljøer, frivillige organisasjoner og sentrale næringslivsaktører i regionen, dessuten deltar vi i en del internasjonale fora for å styrke det nordiske samarbeidet og aksen Oslo-København-Tyskland. Det er også kontakt med fylkeskommuner som har eller planlegger hydrogenrelatert virksomhet. 1.4 Strategiens to faser, 2014-18 og 2019-25 I første fase, 2014-2018, må det bygges tilstrekkelig, pålitelig infrastruktur på tross av liten kjøretøytilgang. I 2014 og 2015 vil det kun være én tilbyder i Norge, fra 2016 tre. Først fra 2017 ventes et noe større tilbud når nye tre produsenter lanserer personbilmodeller. Først fra 2018 vil det trolig være et relativt godt tilbud av nye hydrogenbiler. Likevel vil tilbudet være avhengig av om bilprodusentene vurderer at regionen har tilstrekkelig utbygd infrastruktur. Vår hovedoppgave i denne fasen vil derfor være å sikre drift og utvikling av hydrogeninfrastrukturen. Vi vil samtidig arbeide for at kompetente, private interessenter tidligst mulig kan overta infrastruktur-utviklingen. Dette betinger at vi også bidrar til å stimulere tilbud og etterspørsel. I fase 2, 2019-2025, vil stasjonsutbygging stå i fokus, samt virkemidler for å øke antall hydrogenbaserte kjøretøyflåter, spesielt drosjer og busser. Drift av et voksende stasjonsnett vil bare kunne forsvares ved koordinert vekst av bilbestanden. Det er et mål at buss- og drosjetilbudet i Akershus og Oslo skal vokse betydelig i strategiperioden; ambisjonene vil bli tallfestet ved første rullering av handlingsprogrammet, når vi har erfaring med et drosje-samarbeid og Ruter har evaluert sitt pågående EU-prosjekt (CHIC Oslo). I løpet av perioden 2014-25 ventes betydelig lavere kostnader for distribusjon, infrastruktur og kjøretøy, og regionale virkemidler antas å kunne fases ut senest ved utgangen av perioden. Innsats for utvikling av et industrielt konsortium som kan ta ansvar for infrastrukturen vil starte i fase 1 og intensiveres i fase 2. Strategiens har fire pilarer som følges opp i dette handlingsprogrammet. De er: Infrastrukturutvikling og sikkerhet for drivstoff Arbeid for å skaffe et godt tilbud av kjøretøyer Stimulans for etterspørselsvekst Påvirkning av rammebetingelser i form av regulatoriske og økonomiske virkemidler 4

Ambisjon for tidlig fase, 2014-2018 I perioden 2014-2018 skal Oslo-Akershus være blant verdens foretrukne regioner for bruk og uttesting av hydrogen som drivstoff til kjøretøy, og være beredt til å ta imot hydrogenbiler ved markedsintroduksjon, fra 2015. Ved utgangen av 2018 skal de to fylkene ha på plass infrastruktur og virkemidler for en kjøretøybestand på minst 300 hydrogenbiler. Ambisjon for strategiperioden fram til 2025 Innen 2025 har Oslo- og Akershus-regionen et tilstrekkelig utbygd stasjonsnett som grunnlag for en nasjonal og nordisk infrastruktur for hydrogenkjøretøy. Stasjonsstruktur og virkemidler skal da tilfredsstille en kjøretøy-bestand som har passert 10.000. Samtidig skal Osloregionen være internasjonalt kjent for innovasjon og teknologiutvikling knyttet til fossilfri transport. 1.5 Antatt utvikling av kjøretøy-bestanden i Akershus og Oslo Til grunn for strategien ligger en framskrivning til 10.000 kjøretøyer i Oslo og Akershus i 2025. Framskrivningen er justert i handlingsprogrammet, etter at det ble klart at regionen først vil få tilbud om Toyotas hydrogenbil fra i 2016. Framskrivningen tar høyde for at tilgangen vil være relativt god fra 2018, og opererer derfor fortsatt med 10.000 kjøretøy i 2025. Tabellen viser den justerte kjøretøyframskrivningen som legges til grunn for dette handlingsprogrammet. ÅR OPPRINNELIG AKKUMULERT BILTALL O+A JUSTERT AKKUMULERT BILTALL O+A JUSTERT NYBIL- SALG O+A JUSTERT SALGSVEKST O+A 2013 20 20 2 2 2014 30 15* 5 3 2015 45 38 13** 8 2016 100 75 47** 34 2017 200 150 75 38 2018 350 300 150 75 2019 630 550 250 133 2020 1100 1000 450 200 2021 1800 1600 600 250 2022 2900 2600 1000 400 2023 4550 4200 1600 600 2024 6850 6600 2400 800 2025 10000 10000 3400 1000 * Ti Mercedes testbiler trekkes tilbake fra regionen høsten 2014 ** 20 Hyundai-biler stilles til rådighet for Oslo og Akershus i et drosjeprosjekt 2015-2016 2. Infrastruktur og drivstofftilgang En forutsetning for at Oslo-Akershus skal få tilbud om hydrogenbiler i startfasen, er tilstrekkelig utbygd infrastruktur. Det vil (1) være behov for fyllestasjoner med god nok kapasitet og pålitelighet, og (2) det må ikke er vanskelig/ tidkrevende å finne stasjoner. Derfor vil kapasiteten i førkommersiell fase være stor i forhold til biltettheten. Mens antall biler raskt kan endre seg, er det i regelen tidkrevende å bygge ny infrastruktur. Derfor må stasjonsutviklingen i strategiperioden ligge i forkant av framskrevet vekst i kjøretøybestanden, helst minst to år i forkant av anslått bestandsstørrelse. 2.1 Kapasitetsøkning og drift ved eksisterende bilstasjoner (trykk: 700 bar) Kjøretøyframskrivningen tilsier at det vil være rundt 75 biler i regionen ved utgangen av 2016, hvorav 20 drosjer. Infrastrukturen må ha tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet for en bilpark på denne størrelsen og i tillegg gi rom for en videre økning til minst 300-500 biler inkludert en økende drosjepark (hvor 100 drosjer tilsvarer forbruket til 600 privatbiler). De tre Oslo/Akershus-stasjonene har døgnleveranse på 10 kg (Økern) og 20 kg (Lillestrøm, Gaustad). Ved normalt fyllemønster vil disse stasjonene ha kapasitet til å betjene 20-30 personbiler. Kapasiteten må følgelig minimum 20-dobles innen utgangen av 2016. Dagens stasjon på Økern kan ikke enkelt utbygges 5

med økt døgnkapasitet, og Lillestrøm-stasjonen er usentralt plassert og kun med beskjeden utbyggingsmulighet; nye stasjoner bør derfor etableres, se kap. 2.2. De eksisterende stasjonene driftes som i dag gjennom hele programperioden. HYOP eier to av stasjonene i regionen og driver den tredje, og eier og driver de to stasjonene på Kjellstad i Lier og Herøya i Porsgrunn. Fram til 2016 vil HYOP være eneste operatør i for bil-hydrogenstasjoner. Kapasiteten pr døgn på dagens bilstasjoner og behov for kapasitetsøkning: STASJON DAGENS DØGN- KAPASITET DØGNKAPASITET I 2016 ANSVAR Lillestrøm 20 kg 20-30 kg Akershus fylkeskommune Økern 10 kg 10 kg Oslo kommune Eventuell ny Oslo-stasjon - 120 kg Oslo kommune Ny stasjon på Romerike - 325 kg Akershus fylkeskommune Gaustad/Akershus vest 20 kg 120 kg Akershus fylkeskommune SUM alle stasjoner 50 kg Ca 600 kg En utbygging som angitt i denne tabellen vil gi god overkapasitet (teoretisk døgnkapasitet blir ca 150 biler som gjennomsnittlig fyller 4 kg hydrogen, og årskapasitet på ca 1000 privatbiler og 100 drosjer). Dette tilsvarer omtrent maksimalt døgnbehov i 2018 og årsforbruket til framskrevet bilbestand i 2020. Samtidig er dette en minsteløsning for å sikre akseptabel tilgjengelighet, gitt at nye stasjoner får god lokalisering. Den planlagte nye Akershus-stasjonen vil gi erfaring med en stasjonstype som kan utvides med moduler, noe som vil gi en kostnadseffektiv kapasitetsoppbygging. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Støtte til drift av regionens 3 stasjoner (Start for planlegging av 1 ny stasjon på Romerike, se kap. 2.2) Støtte til helårig drift av 2 stasjoner i regionen Driftsstøtte til ny Bærum-stasjon annet halvår Driftsstøtte til 3 stasjoner i regionen, pluss til 2 stasjoner for 0-6 måneders drift 2.2 Ny infrastruktur for personbil (700 bar) Oppgradert Gaustad-stasjon til Bærum Fylkestinget vedtok 18.03.13 at fylkeskommunen skal bidra til å flytte hydrogenstasjonen som i dag står på Gaustad, til vestområdet i Akershus, og bevilget 3 mill. kr som konvertibelt lån til kjøp av stasjonen. Stasjonen var del av et europeisk demonstrasjonsprosjekt fram til 2012. Den ble våren 2013 overtatt av HYOP og er siden drevet som del av den regionale hydrogen-infrastrukturen. Fylkeskommunen har drøftet ny lokalisering med Asker og Bærum kommune og møtt positivt interesse. Fra HYOPs side er det signalisert at Bærum har best lokalisering på grunn av trafikkstrømmene i regionen. Det pågår derfor drøfting med kommunen og Statens vegvesen om tomtealternativer langs E 18 i Bærum. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Avklaring av beliggenhet Klargjøring for byggestart Bidrag slik at stasjonen ombygges i tide og monteres for åpning sommeren 2015 Ny stasjon i Akershus Det vil det være behov for ny stasjon på Romerike (og i Oslo - ikke fylkeskommunens ansvar) ettersom det er lite aktuelt å bygge videre på stasjonene på Økern og Lillestrøm. For å få erfaring med en modulbasert stasjonstype legges det opp til å få bygd en stasjon med døgnproduksjon på 325 kg hydrogen, to uavhengige dispensere/høytrykksmoduler, mellomlager og kompressor (200 bar), samt tilkobling for tilkjørt hydrogen (via en 400 kg HyTrans transportmodul). Den vil inngå som en del av et prosjekt med EUfinansiering, og vil trinnvis kunne utvides til 5 dispensere og en døgnproduksjon på maksimum 1300 kg. Lokalisering av den nye stasjonen vil måtte avklares tidlig i 2015. Det pågående forprosjektet H2OSL for Gardemoen avsluttes vinteren 2015, og ventes å bli avløst av et prosjekt for hydrogenbasert utvikling på og i tilknytning til Oslo Lufthavn. 6

Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Start for planlegging av 1 ny stasjon på Romerike Avklaring av beliggenhet og finansiering av den nye stasjonen Vurdering og videreføring av Gardermo-prosjektet H2OSL (gjelder også for neste punkt) Etablering av Romerike-stasjonen Vurdering av videre infrastrukturutbygging, bl.a. basert på Gardermo-prosjektet 2.3 Kapasitetsøkning for nyttekjøretøy (350 bar) Infrastruktur for buss Det er én hydrogenbuss-stasjon i drift i regionen, knyttet til det europeiske CHIC-prosjektet hvor Ruter er partner med 5 busser. Stasjonen er bygd og drives for Ruter av Air Liquide, på Rosenholm i Oppegård. Den har i dag kapasitet til ca 8 busser, men har utbyggingsmuligheter. CHIC avsluttes/evalueres i 2016. Det pågår arbeid for en videreføring i Horisont 2020-programmet, ledet av Hamburgs hydrogenmiljø ved selskapet HySOLUTIONS. Det søkes nå om finansiering av en teknisk forstudie for kommersiell buss-infrastruktur som vil forutsette mulighet for å fylle drivstoff på 75-150 busser i løpet av på 4-6 timer. Slik storskala hydrogeninfrastruktur med høy teknisk beredskap er ikke utviklet ennå. For å redusere risiko må man utrede alternativer, tekniske utfordringer, praktiske implikasjoner og kostnader. Det vil bli vurdert ulike alternativer for de 13 regionene som deltar. Det legges til grunn at prosjektet fullfinansieres av EU-programmet. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vil delta i forstudien som avsluttes 2. halvår 2016, og gir grunnlag for videre satsing på hydrogenbusser i regionen, inkludert infrastruktur for Ruters rutenett og for Oslo Lufthavn. Forprosjektet H2OSL har mål om å vurdere mulighet for hydrogendrift for busstrafikk på og i tilknytning til flyplassen, og vil legge fram sine konklusjoner vinteren 2015. Det vi danne grunnlag for et hovedprosjekt med oppstart 2015. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Oppfølging av EU-finansiert teknisk forstudie for buss-infrastruktur Oppfølging av teknisk forstudie, inkludert vurdering av Rosenholm Utvikling av samarbeidet med de 13 buss-regionene Oppfølging av H2OSL og deltakelse i Gardermo-prosjekt (se over) Løpende vurdering av behov for 350 bar dispenser for nyttekjøretøy (se kap. 3) Vurdering av infrastruktur-utbygging basert på EU-prosjektet, Ruters CHIC-evaluering og anbefaling fra Gardermo-prosjekt 2.4 Mobilisering av næringslivet for infrastruktur-utvikling Etter at Statoil i 2012 avviklet sitt engasjement som distributør av hydrogen, har HYOP vært eneste aktør med vilje til å videreføre infrastrukturen som Statoil-Hydro bygget opp. Det er et mål at næringslivet etter 2016 bidrar med delfinansiering av stasjonsutviklingen i førkommersielle fase, og det er en viktig del av handlingsprogrammet å skissere hvordan en prosess med næringslivet kan gjennomføres. Etter at Statoil avviklet sitt engasjement har energibransjen hatt en avventende holdning til hydrogenbasert transport. Etter hvert som flere hydrogenbil-modeller introduseres, forventes økt interesse for distribusjon. Etter 2016 forventes en utvikling som gjør det aktuelt å engasjere en bredere del av næringslivet i hydrogensatsingen. Involvering av næringslivet vil skje i en prosess som er åpen for alle relevante aktører. Betydelig offentlige midler vil bli benyttet for etablering av tidlig hydrogen-infrastruktur, og prosessen må tilfredsstille reglene for offentlig innkjøp. Med en åpen prosess får man god tilgang til aktører med relevant kompetanse, som kan realisere de beste løsningene. En slik prosess vil videre gi grunnlag for god dialog mellom aktører, utveksling av kunnskap og realisering av nye løsninger. NHOs program for leverandørutvikling har en metodikk som egner seg godt i denne prosessen. Her presenterer man tidlig prosjektet for aktuelle aktører. Dialogprosessen i forkant vil forbedre konkurransegrunnlaget og forberede aktørene til den formelle anbudsprosessen. Prosessens to hovedformål er (1) å gi bedriftene mulighet til å forberede seg til en formell utlysning, og (2) å invitere til innspill om nye løsninger og dermed påvirke utformingen av konkurransegrunnlaget. Aktuelle deltakere i en prosess for infrastruktur-utvikling kan være: 7

Bedrifter i energi-/drivstoff-bransjen Forskningsinstitusjoner Bedrifter i bilbransjen Næringspolitiske virkemiddelaktører Offentlige myndigheter på alle nivåer. Sekretariatet i NHO har ansvar for programmet Leverandørutvikling i Hovedstadsregionen (LuHo) og har bred erfaring med organisering av store og komplekse prosjekter. LuHo-sekretariatet vil derfor være en naturlig samarbeidspartner for å gjennomføre en prosess slik den her er skissert. Mobilisering av næringslivet i forbindelse med utviklingen av hydrogen-infrastrukturen vil også ha betydning for fylkeskommunens næringspolitiske arbeid i forhold til hydrogen-miljøet. Hydrogen-teknologi er en del av fylkeskommunens arbeidsområde når det gjelder utvikling av klynger og nettverk innenfor fornybar energi. Gjennom Norsk Hydrogenforum er det etablert et nettverk av involverte bedrifter og forskningsinstitusjoner innen sektoren. Dette miljøet har et tyngdepunkt i hovedstadsområdet, og arbeidet med hydrogenstrategien vil på flere områder kunne vitalisere nettverket knyttet til oppgaver viktig for gjennomføring av strategien. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Forberedende samtaler med sentrale aktører i privat sektor Engasjement av LuHo-sekretariatet Oppfølging i samarbeid med LuHo-sekretariatet 2.5 Hydrogendrivstoff, utvikling av konkurransedyktig transport Dagens transport av hydrogen på vei er svært kostbar med bruk av relativt små, men svært tunge hydrogenbeholdere. Det er nå utviklet en større og lettere komposittbeholder som vil bli testet i Norge fra 2015. Det er mulig at den nye teknologien i løpet av førkommersiell fase kan gi tilgang på relativt rimelig hydrogen fra Grenland, og dermed senke investeringskostnadene for ny infrastruktur. Dette vil i sin tur kunne korte ned på den førkommersielle fasen. Pilotprosjektet er finansiert av Transnova, og innebærer ingen spesielle fylkeskommunale tiltak. 2.6 Samarbeid om stasjoner utenfor Akershus og Oslo Dagens hydrogenbiler har en rekkevidde på 500-600 km og skiller seg fra de fleste elbiler ved at de kan brukes for kjøring over større avstander. Dette forutsetter en infrastruktur som strekker seg ut over vår region. Den må være på plass før det vil være mulig å oppnå et større salg av hydrogenbil i regionen. Skal vi lykkes i målet om minst 10 000 biler i 2025, må vi altså ha samarbeidspartnere utenfor regionen. Det arbeides nå med etablering av infrastruktur for hydrogen i Trondheim, Bergen og Stavanger. I Bergen vil den første stasjonen kunne tas i bruk i 2015. Det vil også være viktig å etablere distribusjon langs de viktigste transportkorridorene mellom større byer og mot Sverige. På kort sikt er det nødvendig å avklare finansieringen av stasjonene i Porsgrunn og i Lier, nær Drammen; det er uaktuelt for Akershus og Oslo å gi tilskudd til driften av disse stasjonene. Utenfor Norge vil etablering av et nordisk stasjonsnett langs aksen Oslo-København-Tyskland ha høy prioritet. En videreutvikling og forsterking av det pågående samarbeidet vil være i tråd med internasjonal strategi. Aktuelle Interreg-prosjekter og prosjekter under Horisont 2020-programmet (H2020) vil bli prioritert, samt aktiv deltakelse i det europeiske regionnettverket for hydrogen og elektromobilitet, HyER (Hydrogen Fuel-Cells and Electro-mobility in European regions). Tiltak 2014: Tiltak 2015: Deltakelse i H2020-prosjekter for hydrogenbuss og stasjonsutvikling (se over) Oppfølging av finansieringsmodell for stasjonene i Lier og Porsgrunn Oppfølging av relevante Interreg-prosjekter Inntreden i styret til HyER Initiativ for å etablere nasjonalt samarbeid med fylkeskommuner og byregioner med mål om å fremme landsomfattende distribusjon av hydrogen Oppfølging av H2020 og Interreg-prosjekter som kan styrke utviklingen i regionen og i aksen Oslo-København-Tyskland HyER-oppfølging 8

Tiltak 2016: Oppfølging av regionalt hydrogensamarbeid i Norge Oppfølging av internasjonale prosjekter og organisasjoner 3. Etterspørsel Etterspørselsveksten for drivstoff vil avgjøre størrelse og varighet av offentlig innsats i førkommersiell fase. Prioritering av buss og drosjer bidrar til god driftsøkonomi for stasjonene fordi drivstoffbehovet er langt høyere enn for personbiler. Dette gjelder også båttrafikk og alle typer nyttekjøretøy. Drosjer og busser vil dessuten gi de mange passasjerene en positiv opplevelse av den nye teknologien. Som markedsregulator og eier skal samarbeidspartnerne arbeide for at en hensiktsmessig andel av regionens drosjer og busser bruker nullutslippsteknologi, og at minst 100 busser og et betydelig antall drosjer innen 2025 har hydrogenbasert drift. Innen 2018 skal regionen ha minst 30 hydrogenbusser og et veletablert prosjekt for hydrogendrosjer. Det er et mål å bidra til at stasjonsdriften for busser og nyttekjøretøyer (trykk: 350 bar) og personbiler (700 bar) ikke er driftsmessig atskilt. Prioritert i tidlig fase (2014-18) er å: Bidra til oppbygging av en hydrogenbasert drosjeflåte for å øke inntektene ved stasjonsdrift Bidra til etablering av en større hydrogenbussflåte Delta aktivt i prosjektvikling for utskifting til hydrogenkjøretøy i offentlige og private flåter 3.1Utvikling av busstilbudet Det er 5 hydrogenbusser i drift i regionen. Som nevnt over driftes de av Ruter som del av EU-prosjektet CHIC (Clean Hydrogen in European Cities) som avsluttes og evalueres i 2016. Det tyske initiativet for en videreføring med en teknisk forstudie av kommersielt innrettet infrastruktur er også nevnt under kap. 2.3. Siktemålet er her å få etablert en buss-bestand på 400-800 hydrogenbusser fordelt mellom de 13 regionene som har meldt sin interesse for prosjektet. Med innkjøp av så mange busser vil prosjektet bidra til at kilometerkostnad for hydrogenbuss kan konkurrere med dieselbuss tidlig på 2020-tallet. I regionen vil det være aktuelt å vurdere utbygging av Ruters hydrogenbuss-flåte og etablering av hydrogenbusser knyttet til Oslo Lufthavn. Utviklingsmulighet for Gardermo-området kartlegges nå gjennom forprosjektet H2OSL. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Deltakelse i EU-samarbeid om hydrogenbusser (se over) Deltakelse i CHIC Oslo-prosjektets referansegruppe Deltakelse i EU-samarbeid om hydrogenbusser Deltakelse i CHIC Oslo Oppfølging av H2OSL forprosjekt Deltakelse og oppfølging av EU-samarbeid om hydrogenbusser Tilrettelegging for videreføring av CHIC Oslo 3.2 Etablering av drosjetilbud En hydrogenbasert drosjeflåte vil bidra til hyppig bruk av bil-infrastrukturen og styrke driftsøkonomien til hydrogenstasjonene. Drosjene bruker stasjonene seks ganger så ofte som privatbiler, og fyller jevnt over hele døgnet, hele uka. Samtidig har drosjer stor synlighet og mange passasjerer, og kan gi et godt bidrag til markedsføring av hydrogen som drivstoff. Etter møter med Hyundais konsernledelse, Europa-kontoret og Hyundai Norge, har bedriften gitt tilbud om å lever inntil 20 hydrogenbiler til et drosjeprosjekt. Prosjektet kan i første omgang etablere tilbud av hydrogendrevne drosjer vest i Akershus (Asker og Bærum) knyttet til hydrogenstasjonen som flyttes fra Gaustad. Det er et mål å ha 10 hydrogendrosjer i drift i løpet av 2015. Drosjene tilknyttet en drosjesentral drives som selvstendige virksomheter, med egne løyver. Det er i dag ikke anledning til å bruke drosjeløyve-systemet til å stille vilkår om type drivstoff. Drosjeeieren må derfor 9

få rammebetingelser som gjør hydrogenbilen til et konkurransedyktig alternativ. Under oppbygging av en hydrogen-drosjeflåte vil det derfor være nødvendig med offentlig finansiering som kompenserer for redusert lønnsomhet. En slik støtte vil knytte seg til innkjøp og videresalg av bil. Når det gjelder drivstoff, vil det være nødvendig å gi forutsigbarhet om konkurransedyktig pris i forhold til bensin/diesel. Det er gjennomført en prosess med Hyundai Norge for å få best mulige rammer, og med representanter for drosjenæringen for å få tilbakemelding om forutsetninger for bruk av hydrogenbil. Bilselger har etter møte med to drosjesentraler gitt en god økonomisk/driftsmessig ramme for et drosjeprosjekt med inntil 20 hydrogenbiler. Drosjesentralene har fremhevet følgende faktorer som viktig for drosjeeier: Konkurransedyktig innkjøpspris (en normal drosjebil koster 300-350.000 kr) Konkurransedyktig drivstoffpris Driftssikkerhet og god nok service-avtale Tilstrekkelig garanti for tekniske feil Høy nok salgsverdi etter ca 3 år Hydrogenbilene som er tilgjengelig for drosjeprosjektet, vil i 2015 ha en pris på 650 000 kr. Dermed vil det være behov for en støtte på rundt kr 300 000 pr drosje, for å sikre konkurransedyktig innkjøps- og bruktbilpris. For dette prosjektet vil bilselger gi utvidet garanti fram til kjørte 200 000 km. Tiltak 2014: Fylkeskommunal Transnova-søknad om støtte på 300 000 kr pr bil for inntil 10 biler i 2015 Fylkeskommunal markedsføring av prosjektet Innkjøp av tjeneste for måling, statistikk og rapportering Tiltak 2015: Tiltak 2016: Innsats for å sikre at 10 hydrogenbiler tas i bruk Prosjektrapportering Vurdering av prosjektutvidelse (antall biler og lokalisering) Eventuell utvidelse til 20 hydrogenbiler Prosjektrapportering 3.3 Tjenestebiler i offentlige institusjoner Hydrogenbiler som tjenestebiler i offentlige virksomheter vil bidra til markedsføring av hydrogen som drivstoff-alternativ og kan være viktig for tidlig flåteoppbygging til tjenestebruk. Hittil har Skedsmo og Oslo kommuner kjøpt hydrogenbil og fylkeskommunen har bestilt bil for levering i oktober. Fylkeskommunen deltar i Interreg-prosjektet Next Move Hydrogen med mål å motivere offentlige virksomheter til å være tidlige brukere av hydrogenbiler. Tiltak 2015: Tiltak 2016: Vurdering av fylkeskommunalt stimuleringstiltak rettet mot Akershus-kommunene Eventuell iverksetting/oppfølging av stimuleringstiltak 3.4 Nyttekjøretøy Det vil gagne vårt europeiske samarbeid om hydrogenbasert transport at fylkeskommunen støtter kjøretøy-prosjekter som benytter europeisk teknologi. I denne handlingsprogram-perioden vil slike prosjekter være knyttet til nyttekjøretøy. Det pågår således utvikling av tyngre kjøretøyer knyttet til renovasjon, og fylkeskommunen deltar i en mulighetsstudie sammen med bl.a. Oslo kommune og ROAF. Det vil trolig være mulig å skaffe el/hydrogen-varebiler fra Renault fra 2015-16. Det franske postverket mottar denne høsten et antall av el-varebilen Kangoo Z.E. med rekkeviddeforlenger basert på hydrogen (350 bar). Renault ønsker også å prøve ut en 700 bar-versjon av denne modellen som kanskje kan være av interesse for offentlige virksomheter i Akershus. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Fylkeskommunal støtte til en mulighetsstudie for renovasjonsbil Vurdering av en videreføring av mulighetsstudien for renovasjonsbil Kartlegging av europeiske, hydrogenbaserte nyttekjøretøy-prosjekter Eventuell deltakelse/støtte til nyttekjøretøyprosjekt(er) 10

3.5 Hydrogen for passasjerferger Flere Akershus-kommuner ønsker et utvidet kollektivtilbud med båt i Indre Oslofjord. Ruter har nylig påpekt at det er miljømessig problematisk å flytte trafikk fra vei til sjø fordi fergetrafikken har så store utslipp til luft. Ifølge Ruter har overgang fra diesel til naturgass for nesoddbåten minsket helseskadelig luftforurensning betydelig, mens klimagassutslippene er like store. Ved en vurdering av utvidet båttilbud bør derfor bruk av en hydrogenbasert løsning vurderes. Også ombygging av en eller flere nesoddbåter bør vurderes. De tre nesoddbåtene er alle tilrettelagt for ombygging til hydrogendrift. Ifølge en rapport fra organisasjonen Zero bruker en vanlig norsk ferge ca 80 liter drivstoff pr driftstime. Det store drivstoffbehovet kan tale mot fremtidig bruk av biogass for fergedrift, idet alternativ bruk vil gi mulighet for en langt større andel gassdrevne busser. Samtidig er det et godt argument for overgang til hydrogen. En slik overgang vil nemlig bidra til høyere salg av hydrogendrivstoff og dermed kunne forsere overgangen til kommersiell fase for infrastruktur. Tiltak 2015: Tiltak 2016: Vurdering av mulighet for å introdusere hydrogen-teknologi for ferger i Inder Oslofjord Eventuell oppfølging av en hydrogenutredning 4. Tilgang på kjøretøyer Som nevnt foran er tilstrekkelig infrastruktur avgjørende for salg av hydrogenkjøretøyer. Utbygd og planlagt infrastruktur avgjør også bilprodusentenes prioritering av regioner de nærmeste årene. Trygghet for langsiktig infrastruktursatsing er viktig. Her har god markedskommunikasjon stor betydning. Tidligere i år ble f.eks. en dansk avtale annonsert internasjonalt. Her ble det påpekt at avtalen om bygging av 4 hydrogenstasjoner i 2015, ville gjøre alle deler av Danmark tilgjengelig for hydrogenbil. Toyota ga kort etter Danmark prioritet blant de få europeiske regioner som vil få tilgang til Toyotas hydrogenbil ved markedsintroduksjon sommeren 2015. Til vår region vil bilen tidligst bli introdusert 2016. Det er regioner med hydrogensatsning i 10-12 land i Europa hvor Tyskland har de fleste og de første årene vil det være konkurranse om å skaffe personbiler. Nyttekjøretøy og buss ligger noe etter personbil i teknisk utvikling og vil bare bli produsert i mindre antall. For personbil ligger Asia noe foran Europa, mens europeisk bilindustri er kommet omtrent like langt når det gjelder buss og nyttekjøretøyer. Med Renaults franske leveranse av el/hydrogen-hybrid ligger faktisk Europa i front. Med denne bakgrunnen har fylkeskommunen valgt å bruke ressurser på markedskommunikasjon overfor tidlige bilprodusenter. Det er således avholdt møter med toppledelsen til Hyundai og Mercedes for å gi produsentene trygghet for at vår region har en langsiktig hydrogensatsning som er godt politisk forankret og godt begrunnet i miljø- og næringspolitikken. I møtene er regionen profilert som en nordisk foregangsregion for hydrogen. Tiltak 2014: Gjennomførte møter med Hyundai og Mercedes (tilbudt drosjer fra Hyundai, se kap 3.2) Støttet mulighetsstudie for hydrogen-renovasjonsbil, med kontakt til europeisk bilindustri Tiltak 2015: Oppfølging av europeisk/ asiatisk bilindustri, markedsføring av strategi/handlingsprogram Tiltak 2016: Videreføring av markedskommunikasjon innledet i 2014 og 2015 4.1 Kommende hydrogenbil-introduksjoner Bilprodusentene har så langt investert mer enn USD 9 milliarder i utvikling av hydrogenbaserte brenselcellebiler og har mer enn 2000 personer i arbeid med teknologi-/kjøretøyutvikling. Globalt er det i dag om lag 1000 hydrogenkjøretøy i bruk. De første personbilene på markedet leveres fra Hyundai, Toyota og Honda i 2015; Hyundai «tjuvstartet» med en begrenset serieproduksjonen alt tidlig i 2013. Fra 2017 vil ytterligere tre produsenter ha sine personbiler på markedet. Fra ca 2020 ventes 10-11 bilmerker å ha salg av hydrogenbiler. For nyttekjøretøyer er Renault tidligst ute, med modifisering av din Kangoo Z.E. allerede i år, dog som spesialleveranse og ikke for det åpne markedet. Likevel er Renault den første europeiske bilprodusenten som på bestilling leverer en el/hydrogen hybridløsning. 11

HYUNDAI: Serieproduksjon av 1000 biler fra 26.02.13; ordinær, kommersiell produksjon fra 2015.i TOYOTA: Lansering i Japan april 2015, til California og Europa sommeren 2015; introduksjon i det norske markedet tidligst 2016. HONDA: Lansering oppgitt til 2015, dato er ikke gjort kjent. Det er lite sannsynlig at bilen ville være leveringsklar i Norge før 2016. Ny modell ventes i 2020, i samarbeid med General Motors. MERCEDES: Lansering 2017. NISSAN: Lansering 2017. FORD: Lansering 2017. RENAULT: Mulig lansering av personbil rundt 2020, men bestillingsproduksjon av el-varebil (Kangoo Z.E.) med brenselcelle/ hydrogen som rekkeviddeforlenger allerede i 2014 (350 bar). Renault tar også sikte på utprøving av en 700 bar-modell kommende år. GENERAL MOTORS: Lansering rundt 2020, i samarbeid med Honda. BMW: Lansering rundt 2020, i samarbeid med Toyota. VOLKSWAGEN/AUDI: Lansering rundt 2020; WV har innledet samarbeid med Ballard. 4.2 Hydrogensatsing i andre land Denne kortfattede gjennomgangen er langt fra utfyllende, men ment for å gi et inntrykk av satsingen i de områdene som er kommet lengst i utviklingen av hydrogenbasert transport. EUROPA Som nevnt er har 10-12 land regioner med hydrogensatsing. De viktigste landene utenom Norge er Tyskland, Storbritannia og Danmark. Nylig har også Frankrike meldt seg på, og annonsert statlig satsing for å få etablert et landsdekkende stasjonsnett med 350 bar trykk. Tyskland: I dag er om lag 100 kjøretøyer i drift, og 15 stasjoner er allment tilgjengelige. De seks største industrielle aktørene i sektoren er gått sammen om planen «H2 Mobility Initiative». Her legges det opp til investeringer på 350 millioner euro fra 2015 til 2023. Handlingsplanen har følgende mål: 2015: 50 hydrogenstasjoner 2017: 100 hy-stasjoner 2023: 400 hy-stasjoner og 150 000 hy-kjøretøy i et selvdrevet, lønnsomt marked 2030: 1000 hy-stasjoner og 1,8 millioner hy-kjøretøy Storbritannia: Status i dag er 6 stasjoner, 8 hydrogenbusser og 5 drosjer. Det er etablert et konsortium mellom staten og flere industrielle aktører. Konsortiet har beregnet et behov på 65 stasjoner i 2020 og 1.150 stasjoner for å forsyne 1,6 millioner hydrogenkjøretøy innen 2030. Danmark: Det er i dag 2 stasjoner i drift (København og Holstebro). Fire nye stasjoner vil bli bygd i 2015, to i København, en i Fredericia-Vejle og en i Ålborg. Det er inngått samarbeid mellom den danske produsenten H2 Logic og Air Liquide om dette. Ifølge Hydrogen Link er det investert mer enn DKK 3 milliarder i utvikling av hydrogen og brenselceller siden 2001. Denne satsingen gir i dag grunnlag for omlag 6000 danske arbeidsplasser og årlig eksport til en verdi av 10 milliarder DKK. NORD-AMERIKA Det er aktivitet knyttet til hydrogenrelatert transport i flere stater/distrikt i Nord-Amerika, hos oss er Vancouvers satsing på hydrogenbuss godt kjent. California har likevel uten sammenlikning den største satsingen på hydrogen i Nord-Amerika. California: I dag er 23 hydrogenstasjoner i drift og 19 under utvikling. Delstaten har om lag 300 hydrogenkjøretøy i bruk. Det er igangsatt et større program for utbygging av delstatens stasjonsnett delvis skattefinansiert (tidsbegrenset, øremerket skatt). Myndighetene har mål om at salget av nullutslippskjøretøyer har passert 1,5 millioner i 2025, hvorav rundt 0,6 millioner (40 %) har hydrogendrift. 12

ASIA I Asia har Japan og Sør-Korea lenge vært toneangivende. Kina demonstrerte 20 hydrogenbiler og 3 hydrogenbusser under sommer-ol 2008, og har nylig inkludert hydrogenkjøretøy i sin ambisiøse plan om å ha fem millioner elektriske eller nesten-elektriske kjøretøy på veien innen utgangen av 2020. Japan: I dag er 26 hydrogenstasjoner i drift, og det er planlagt 100 nye stasjoner i 2015 konsentrert til fire byområder med stasjoner mellom byene. Bilprodusenter og energiselskaper er her gått sammen i et konsortium for å sikre utbygging av stasjoner. Konsortiets mål er 2 millioner hydrogenbiler innen 2025. Sør-Korea: Dagens infrastruktur omfatter 13 stasjoner bygd av Air Liquide, og bilbestanden teller mer enn 100 kjøretøyer. Det planlegges for 43 hydrogenstasjoner i 2015, 168 i 2020 og 500 stasjoner i 2030. 5. Styrking av markedsutviklingen Det skjer for tiden en rask utvikling knyttet til brenselceller og hydrogenbasert teknologi, og norske bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljøer har spisskompetanse på flere områder. Disse miljøene er i hovedsak lokalisert på Østlandet og i Trondheimsregionen. Med riktige rammebetingelser vil vi innen dette feltet kunne gjøre oss gjeldende internasjonalt. 5.1 Testsenter på Akershus EnergiPark, Lillestrøm Fylkeskommunen har sett betydningen av å kommersialisere norsk teknologi relatert til brenselceller og hydrogen, og har bidratt til at HyNor-knutepunktet i Lillestrøm har kunnet etablere et testsenter. Eierne arbeider nå for at senteret skal bli et nasjonalt testsenter. Fylkeskommunen har bidratt til start og tidlig drift av senteret, og har for perioden 2014-16 bevilget 3,2 mill. kroner fordelt med 1,8 mill. kr i 2014, 1,0 mill. kr i 2015 og 0,5 mill. kr i 2016. Senteret mangler statlig grunnfinansiering, slik andre europeiske testsentre har. Dette er en forutsetning for å sikre langsiktig drift som nasjonalt testsenter. Det vil også være aktuelt å trekke nasjonalt toneangivende FoU-miljøer inn på eiersiden. Fylkeskommunen mener dette vil styrke regional næringsutvikling og vil som utviklingsaktør arbeide for dette. Tiltak 2014: Fylkeskommunalt vedtak om 3-årig delfinansiering 2014-2016. Tiltak 2015: Tiltak 2016: Bistand for å sikre langsiktig, statlig grunnfinansiering Videre dialog om senterutvikling ved behov 5.2 Formidling og promotering For å spre kunnskap om hydrogenbasert transport har man i FoU-miljøet på Kjeller sett behov for å rette innsats mot formidling. Støttet av fylkeskommunen har et Kjeller-basert formidlingsprosjekt fra 2011 drevet formidling rettet mot utdanningssektoren, politiske miljøer, media og allmennheten. Ressurser er også avsatt til internasjonal promotering. Fylkeskommunen vurderer at formidling og promotering vil få økende betydning i strategiperioden, og vil følge opp dette som del av fylkestingets vedtak om profilering, påvirkning og markedskommunikasjon. Det anslås et behov på 1,0 mill. kroner til dette arbeidet for 2015 og 2016. Kommunikasjon med regioner i Norge og utlandet omtales under kap. 2.6 og 6.3. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Utvikling av brosjyrer, video og div. tiltak for promotering, støtte til formidlingsprosjekt Utvikling av markeds/kommunikasjonsplan; publisering (eng.) av strategi-handl.program Tilskudd til gode formidlingsprosjekter Gjennomføring av markeds-/kommunikasjonsplan Tilskudd til gode formidlingsprosjekter 13

6. Påvirkning av eksterne rammer Påvirkning av eksterne rammer kan være knyttet til: Varighet av rammebetingelser for nullutslippskjøretøy, differensiering el/hydrogen Mulighet for å gjennomføre regional myndighetsutøvelse (f.eks. å etablere trafikksoner med utslippsbegrensninger, eller å stille miljøkrav for drosjeløyver) Juridiske og økonomiske virkemidler overfor stasjonseiere De siste års innfasing av elbil har vist at målrettede, statlige virkemidler effektivt kan påvirke innfasing av utslippsfri biltransport. De norske avgiftslettelsene og tiltak for framkommelighet har vært avgjørende for at Norge nå ligger i verdenstoppen for salg av elbiler og elbil-tetthet. Ved tilstrekkelig gode rammevilkår kan hydrogenbasert transport få tilsvarende rask innfasing som elbilen. 6.1 Insentiver for trafikanter Det er i dag samme virkemidler for nullutslippskjøretøy drevet av batteri og brenselcelle/hydrogen. Det vil være avgjørende for en rask introduksjon av hydrogenkjøretøy at dagens virkemidler beholdes fram til også denne bilbestanden når 50.000 kjøretøy en gang i annen halvdel av 2020-tallet. Så langt er dette ikke kommentert fra regjeringshold. Dagens effektive insentiver vil ytterligere forsterkes når Stortingets vedtak om å fjerne MVA for leasing av nullutslippsbiler iverksettes. Det er nasjonal enighet om at virkemidlene for nullutslippskjøretøy skal vurderes i 2017 eller når bilbestanden passerer 50.000 kjøretøy. Bestanden vil trolig passere dette nivået i første tertial 2016. Tiltak 2014: Tiltak 2015: Tiltak 2016: Fylkeskommunen har (23.05.14) bedt om møte med Samferdsels- og Klima- og miljø departementet. Fylkeskommunen og Oslo kommune bør samarbeide om dialog med regjeringen for å sikre hydrogenkjøretøy samme rammer som el-kjøretøy. Koordinert dialog med regjering og Storting for å beholde de vedtatte insentiver for hydrogenkjøretøy fram til bestanden når 50.000 kjøretøy; koordinerte medieutspill. Ved behov fortsetter dialogen med regjering og Storting for å beholde dagens insentiver under introduksjonsfasen; fortsatt prioritering av media. 6.2 Insentiver for distribusjon Til forskjell fra en elbil som kan fylles med drivstoff under parkering hjemme, krever hydrogenbilen som andre kjøretøy en utbygd infrastruktur av fyllestasjoner, og infrastrukturen har i tidlig fase en relativt høy pris. I dag kanaliseres de statlige virkemidlene gjennom Transnova i form av investerings- og driftsstøtte og offentlig konkurranseutlysning. I førkommersiell fase vil i tillegg andre statlige virkemidler kunne påvirke utbyggingstakten. I fylkeskommunens fagrapport gjennomgås for eksempel feed-in tariff og grønn sertifikat-ordning, avgiftslette og pumpepåbud. Et annet virkemiddel er offentlig-privat samarbeid i form av bransjeavtaler. Dette er blant annet tatt i bruk av Tyskland og Storbritannia. Tiltak 2015: Tiltak 2016: Vurdering av aktuelle nasjonale virkemidler for infrastruktur-utvikling Dialog med regjering og Storting, og mediearbeid for å fremme gode insentiver Oppfølging av påvirkningsarbeid ved behov 6.3 EUs økonomiske og legale rammer EU har inneværende år vedtatt en strategi for nye drivstoff blant annet med mål om å utvikle et nettverk av ladestasjoner og hydrogenstasjoner langs hoved-ferdselsårer i Europa. Et drivstoff-direktiv følger opp strategien, og er under endelig utforming av Kommisjonen. Her oppfordres land med påbegynt hydrogeninfrastruktur å videreføre denne, og direktivet krever standardisering slik at hydrogenkjøretøy kan fylle på alle hydrogenstasjoner i EØS-området. EU-regelverket for offentlige innkjøp regulerer offentlig støtte i et fungerende marked i EØS-området. Markedsutviklingen for hydrogenbasert transport er foreløpig ikke kommet så langt, og inntil videre gjelder derfor ikke dette regelverket i vår region. 14

Et nettverk av europeiske regioner for hydrogen og elektromobilitet, HyER (Hydrogen Fuel-Cells and Electro-mobility in European regions), har vært aktivt i noen år, og har en løpende dialog med EUkommisjonen. Gjennom det 7-årige forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (H2020, budsjett: 80 mrd. euro) er det avsatt betydelige midler til videreutvikling av brenselceller og hydrogenbasert teknologi. Også gjennom Interreg-programmene finansieres samarbeid om hydrogenbasert transport. Deltagelse i EU/EØS-finansierte prosjekter vil være viktig for strategiens måloppnåelse, gjennom økt mulighet for kompetanse- og teknologiutvikling, og for delfinansiering ved innkjøp. Vi prioriterer derfor deltakelse i EUprosjekter i tråd med vår internasjonale strategi, og vil utnytte mulighetene i H2020 og Interreg, jf kap. 2.6. Her vil prosjekter som fremmer utvikling av aksen Oslo-København-Tyskland/kontinentet få størst oppmerksomhet. Vår deltagelse i HyER er også prioritert; det vil øke vår kompetanse og vår mulighet til politikkpåvirkning og styrke programsamarbeidet. Tiltak: Tiltak under dette punktet er dekket foran, i hovedsak under kap. 2.6 7. Risikovurdering Det er flere risikofaktorer knyttet til handlingsprogrammet; blant dem er følgende avgjørende for at strategien skal kunne gjennomføres i henhold til tidsplanen: Statlige insentiver for bilkjøper må opprettholdes på samme måte som for elbilen Statlig støtte til infrastruktur må holdes på et tilstrekkelig nivå Oslos hydrogen-infrastruktur må utvikles i takt med Akershus infrastruktur Regionen må få tilstrekkelig kjøretøy-tilbud Industrien må tidsnok vise vilje til å investere i infrastruktur-utvikling Flere av risikofaktorene er sammenvevd og krever en helhetlig tilnærming. Tiltakene i handlingsprogrammet skal bidra til å redusere risikoen for at hydrogenstrategien må utsettes eller termineres. I arbeidet med gjennomføring av strategien vil kritiske suksessfaktorer ha høy prioritet. For øvrig vises til hydrogenstrategien og de risikovurderingene som er foretatt i arbeidet med strategien. 15

8. Økonomisk behov og finansiering Tabellen under gir en oversikt over antatt økonomisk behov for handlingsprogrammet. Oversikten er veiledende, og tiltakene skal fortløpende gis politisk behandling. PROSJEKT/BUDSJETT/FINANSIERING 2015 2016 2.1 Hydrogenstasjon-drift, budsjett 5 400 000 5 400 000 AFK 2 200 000 2 200 000 Oslo kommune 2 200 000 2 200 000 Transnova 800 000 800 000 2.2 Flytting av hy-stasjon, budsjett 23100 000 AFK 7 800 000 Egenfinansiering 1 100 000 Transnova 11 550 000 NEL 2 650 000 2.3 Bygging av ny stasjon, budsjett 38 000 000 AFK 16 600 000 Transnova 11 500 000 EU 9 750 000 2.3 Gardemo-prosjekt 750 000 1 000 000 AFK 150 000 200 000 2.4 Næringsliv-mobilisering AFK 250 000 2.6 Internasjonal deltakelse AFK 100 000 3.2 Drosjeprosjekt, budsjett 7 910 000 AFK 450 000 Bedrifter 4 300 000 Transnova 3 000 000 3.3Tilskudd til tjenestebiler AFK 500 000 500 000 3.4 Nyttekjøretøy-prosjekt 600 000 800 000 AFK 100 000 100 000 3.5 Ferge-utredning AFK 100 000 5.1 Testsenter, budsjett 2 900 000 2 900 000 AFK 1 000 000 500 000 Egenfinansiering 290 000 290 000 Annen finansiering 1 610 000 2 110 000 5.2 Formidling/kommunikasjon AFK 500 000 500 000 5.3 Insentiv-vurdering AFK 50 000 TOTALE TILTAKSKOSTNADER 40 660 000 48 100 000 ØKONOMISK BEHOV 13 200 000 20 600 000 16

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 22.09.2014 2014/8560-26 Saksnr Utvalg Møtedato 93/14 Fylkesting 20.10.2014 Fylkesutvalg 13.10.2014 48/14 Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 63/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Hydrogenstrategiens handlingsprogram Finansiering av prosjekter Innstilling 1. Fylkesutvalget bevilger inntil 7,8 mill. kr til flytting av hydrogenstasjon til Bærum. Det er en forutsetning for vedtaket at Transnova bidrar til prosjektet i samsvar med finansieringsplanen. 2. Fylkesutvalget bevilger kr 450.000,- til et prosjekt for drosjetrafikk med biler med brenselcelledrift. Fylkeskommunen tar en koordinerende rolle i prosjektet. 3. Fylkesutvalget bevilger inntil 11,5 mill. kr til etablering av hydrogenstasjon på Romerike i 2016. Bevilgningen forutsetter at Transnova bidrar til prosjektet i samsvar med finansieringsplanen. Det tas forbehold om vedtak i fylkeskommunens økonomiplan for 2016. 4. Bevilgningen dekkes over budsjettpost 715102, Klima og miljøinnsatsmidler, og 715114, Utbetalinger fra Miljøfond. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Handlingsprogrammet for hydrogenstrategien inneholder prosjekter og tiltak på en rekke områder som innebærer betydelig ressursinnsats fra fylkeskommunen. En forutsetning for fylkeskommunens engasjement er at staten gjennom Transnova bidrar til finansieringen. Søknadsfristen til Transnova var 19. september. Det har vært fremmet følgende søknader tilknyttet handlingsplanen: Drosjeprosjekt, AFK er søker Flytting av stasjon til Bærum, HYOP er søker Bygging av ny stasjon, HYOP er søker

Prosjektene Flytting av hydrogenstasjon til Bærum Fylkestinget vedtok 18.03.13 at fylkeskommunen skal bidra til å flytte hydrogenstasjonen som i dag står på Gaustad, til vestområdet i Akershus, og bevilget 3 mill. kr som konvertibelt lån til kjøp av stasjonen. Stasjonen var del av et europeisk demonstrasjonsprosjekt fram til 2012. Den ble våren 2013 overtatt av HYOP og er siden drevet som del av den regionale hydrogeninfrastrukturen. Fylkeskommunen har drøftet ny lokalisering med Asker og Bærum kommune og møtt positivt interesse. Fra HYOPs side er det signalisert at Bærum har best lokalisering på grunn av trafikkstrømmene i regionen. Det pågår derfor drøfting med kommunen og Statens vegvesen om tomtealternativer langs E 18 i Bærum. Stasjonen i Bærum vil på dette grunnlag settes opp med to dispensere med hver sin tilhørende høytrykkskompressor og lager. På forsyningssiden vil stasjonen ha egenproduksjon ved hjelp av elektrolyse, samt tilkobling for tilkjørt hydrogen i større enheter. Dette sikrer to uavhengige forsynings- og tankelinjer for hydrogen og sannsynliggjør at kunden alltid vil få tanket ved besøk på denne stasjonen. Det er fremmet sak til Transnova om støtte til prosjektet som er basert på følgende budsjett og finansieringsplan: SAMLEDE PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Personalkostnader 1900 timer a kr 1100 = 2,1 mkr Innkjøp/leie av tjenester 3,30 mkr Investeringer/leie av materiell og utstyr 17,7 mkr Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader 23,1 mkr FINANSIERING Egenfinansiering Egenkapital 2,65 mkr Egeninnsats i kroner 1000 timer a kr 1100 = 1,1 mkr Sum egenfinansiering Ekstern finansiering Støtte fra Transnova** Annen offentlig støtte (AFK) Annen finansiering (fra hvem) Sum ekstern finansiering Sum finansiering 4,25 mkr 11,55 mkr 7,80 mkr 18,85 mkr 23,1 mkr Drosjeprosjekt

For å bidra til hyppig bruk av hydrogenstasjonsnettet og best mulig driftsøkonomi, vil utvikling av en hydrogenbasert drosjeflåte ha stor betydning. Drosjene bruker stasjonene seks ganger mer enn personbiler, og fyller jevnt over hele døgnet, hele uka. Samtidig har drosjer stor synlighet og kan gi et godt bidrag til markedsføring av hydrogen som drivstoff. Prosjektet går ut på å etablere tilbud av hydrogendrevne drosjer i Akershus, i første omgang i vest (Asker og Bærum) hvor det skal bygges en hydrogenstasjon med god kapasitet. Det tas sikte på å ha 10 hydrogendrosjer i drift i løpet av 2015. Det må legges til rette rammebetingelser for drosjeeierne som gjør hydrogendrevne biler til et konkurransedyktig alternativ. I første fase med oppbygging av drosjeflåte vil det være nødvendig med offentlig finansiering for å kompensere redusert lønnsomhet for drosjeeier. En slik støtte vil knytte seg til innkjøp og videresalg av bil. Når det gjelder drivstoff, vil det være nødvendig å gi forutsigbarhet om konkurransedyktig pris i forhold til bensin/diesel. Det er gjennomført en prosess med bilselger for å få best mulige rammer, og med representanter for drosjenæringen for å få tilbakemelding om forutsetninger for bruk av bil med brenselcelle. Følgende faktorer er viktig for drosjeeierne: Konkurransedyktig innkjøpspris, en normal bil for drosjekjøring uten avgifter koster 300-350.000 kr. Konkurransedyktig drivstoffpris Driftssikkerhet/service-avtale Garanti for tekniske feil Salgsverdi etter ca 3 år Det er fremmet en søknad til Transnova med følgende budsjett og finansiering: Kostnader SAMLEDE PROSJEKTKOSTNADER Personalkostnader 160.000 100 timer X 800 kr Innkjøp/leie av tjenester 400.000 Investeringer (kjøp av biler) 6.500.000 Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter 50.000 Sikkerhet for videresalg 800.000 Totale kostnader 7.910.000 Egenfinansiering FINANSIERING Egenkapital 450.000 Egeninnsats i kroner 160.000 Sum egenfinansiering 610.000 Ekstern finansiering Støtte fra Transnova** 3.000.000 Annen offentlig støtte Egenfinansiering fra drosjeiere 3.500.000 Annen finansiering, Sikkerhet for videresalg fra Hyundai Norge 800.000

Sum ekstern finansiering 7.300.000 Sum finansiering 7.910.000 Ny stasjon i Akershus øst Infrastruktur og distribusjon av drivstoff er den mest kritiske faktoren for utviklingen av biler med brenselcelle i regionen. En forutsetning for å anskaffe bil er at det allerede er på plass tilstrekkelig kapasitet for fylling av drivstoff. Det er derfor nødvendig at infrastrukturen ligger i forkant av bilutviklingen. For kunden vil det være avgjørende for valg av en hydrogenbil at man alltid vil få hydrogen når man tanker på en hydrogenstasjon. Spesielt viktig blir dette når man skal introdusere hydrogen som drivstoff til taxiflåten. Dette betyr at enkelt-linje stasjoner slik vi har hatt til nå vil være alt for sårbare. Fremover må vi derfor bygge inn redundans (doble linjer) i alle deler av systemet, slik at det ved feil på en linje, alltid være en annen linje tilgjengelig for kunden. Systemer for å minimere nede-tiden ved feil må også videreutvikles. Det fokuseres også på å få frem kostnadseffektive og fleksible løsninger i hydrogenforsyningen, slik at kostnaden per kg hydrogen levert vil gå kraftig ned. HYNOR har under planlegging en stasjon i Akershus Øst som vil bli satt opp med full redundans på dispensere, høytrykkslinjer og forsyning. På forsyningssiden vil stasjonen ha egenproduksjon ved hjelp av elektrolyse, samt tilkobling for tilkjørt hydrogen i større enheter. Prosjektet tenkes gjennomført som et to-delt prosjekt, hvor de to høytrykksmodulene inngår i EU-programmet for storskala demonstrasjon for 23 nye stasjoner i Europa, mens produksjonsdelen planlegges tatt inn som et Transnova-prosjekt. En samlokalisering med hurtigladere kan være aktuelt, for bedre å utnytte den installerte kraften til stasjonen. Dette vil bli vurdert etter at lokalisering er besluttet. HYOP ønsker med denne stasjonen å ta et skritt videre mot en mulig kommersiell drift av hydrogenstasjoner. Her vil man ta et steg videre for å få rettet opp misforholdet mellom innkjøpspris på hydrogen og utsalgspris, slik at økte volumer kan medføre økt lønnsomhet, og ikke motsatt slik det er i dag. HYOP vil også sikre sin verdikjede ved at man har kontroll på egenproduksjon og tilhørende kostnader, samt at man benytter en rimelig løsning for tilkjørt hydrogen. Muligheten til økte volumer gjennom økt bilflåte og økt forbruk per bil ved en taxiflåte, vil gjøre at HYOP raskere kan dekke inn sine kostnader og dermed få redusert behov for driftsstøtte. Budsjett og finansiering: SAMLEDE PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Personalkostnader 1590 timer a kr 1100 = 1,75 mkr Innkjøp/leie av tjenester 3,75 mkr Investeringer/leie av materiell og utstyr 32,5 mkr Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter Totale kostnader 38,0 mkr Egenfinansiering Egenkapital FINANSIERING - mkr

Egeninnsats i kroner 1590 timer a kr 1100 = 1,75 mkr Sum egenfinansiering Ekstern finansiering Støtte fra Transnova** Annen offentlig støtte (AFK) Annen finansiering (EU) Sum ekstern finansiering Sum finansiering 1,75 mkr 11,5 mkr 15,0 mkr 9,75 mkr 36,25 mkr 38,0 mkr Fylkesrådmannens anbefalinger Søknadene fra regionen til Transnova innebærer at fylkeskommunen bidrar til finansiering av følgende prosjekter: Flytting av stasjon til Bærum: 7,8 mill kr (2015) Drosjeprosjekt 0,45 mill kr (2015) Ny stasjon i Akershus øst 11, 5 mill kr (2016) Bevilgningen til flytting av stasjon og til drosjeprosjektet ligger innenfor eksisterende budsjettrammer for fylkeskommunens innsats på infrastruktur for hydrogen. Oslo, 28. september 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øystein Lunde

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 18.05.2014 2014/8560-7 Saksnr Utvalg Møtedato 64/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Tilskudd 2014 til formidling om hydrogen - OBS! Hydrogen Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø bevilger for 2014 inntil 225 000 kr til Kunnskapsbyen Lillestrøm som medfinansiering til kunnskapsformidling om hydrogenog brenselcelle-teknologi samt profilering, gjennom prosjektet OBS! Hydrogen. 2. Tilskuddet dekkes fra øremerkede midler til hydrogensatsing, ansvar 715102. Sammendrag Kunnskapsbyen Lillestrøm har søkt Akershus fylkeskommune om 350 000 kr til videreføring av prosjektet OBS! Hydrogen. Prosjektet har som hovedmål å drive kunnskapsformidling og skaffe oppmerksomhet om bruk av hydrogen til transport. Målgruppene er lærere og elever, politikere, offentlig administrasjon, media og allmennhet. Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus EnergiPark er utgangspunktet for aktiviteten. Prosjektet har bidratt til betydelig aktivitet de siste årene og har i samarbeid med kunnskapsmiljøene i regionen bygd opp et spesialtilpasset undervisningsrom (H2 Lab) for øvingsbasert læring. Prosjektet har også bidratt til at Akershus EnergiPark med testsenter har fått atskillig internasjonal oppmerksomhet. Det legges opp til fortsatt høy aktivitet i 2014, basert på tilskudd fra Transnova og fylkeskommunen. Fylkesrådmannen tilrår at fylkeskommunen bidrar med samme beløp som staten; dette er en fornuftig deling mellom et senter av både nasjonal og regional betydning. Saksutredning Saksopplysninger Hynor Lillestrøm startet 2011 prosjektet OBS! Hydrogen med hovedmål å drive kunnskapsformidling og skaffe oppmerksomhet om bruk av hydrogen til transport. Målgruppene er lærere og elever, politikere, offentlig administrasjon, media og allmennhet. Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus EnergiPark er utgangspunktet for aktiviteten. Anlegget omfatter produksjon av hydrogen basert på elektrolyse og reformering av deponigass, en fyllestasjon for brenselcellebiler og et undervisningsrom (H2 Lab) for praktiske øvinger, dessuten foredragssal og møterom/kantine. I sum gir dette en særdeles god ramme for formidling, både gjennom teori og praktiske øvelser. Prosjektet utvikler kursopplegg for målgruppene og synliggjør norsk kompetanse ved besøk av internasjonale beslutningstakere og fagmiljøer. Det er en ambisjon at anlegget skal bli et kunnskapssenter av nasjonal betydning. Så langt har prosjektet møtt god respons, med rundt 900

besøkende både i 2012 og 2013, og flere internasjonale besøk. Prosjektet har hatt kontakt og samarbeid med en rekke utdanningsinstitusjoner, og det er innledet et mer langsiktig samarbeid med Lillestrøm vgs. Fagpresse og en rekke medier har besøkt Hynor Lillestrøm, og arbeidet har fått atskillig oppmerksomhet fra inn- og utland. Flere av Hynor Lillestrøms samarbeidspartnere benytter anlegget til å fremme sine interesser. Dette gjelder blant andre IFE, ZEG Power, Hystorsys, HYOP og Norsk Hydrogenforum. Det er videre et godt samarbeid med OREEC og andre relevante klynger/organisasjoner. Blant annet har Hynor Lillestrøm hatt besøk av NOW (Tysklands organisasjon for hydrogen og brenselceller) og ORED (Oslo Renewable Energy Day). Hynor Lillestrøm ble benyttet som del av fjorårets AFK-HyER-konferanse Regional Power for Clean Transport. Internasjonalt har Hynor Lillestrøm og Akershus EnergiPark fått oppmerksomhet. For eksempel har energiparken fått hederlig omtale i en av rapportene til FNs klimapanel, og den er tatt inn som ett av 100 eksempler på nyttige løsninger for å skape bærekraftige samfunn i en veileder som ble laget for Rio +10 konferansen i 2012 rettet mot politikere og næringslivsledere. Fylkeskommunen har vært en viktig støttespiller, og vurdert prosjektet som et ledd i arbeidet for tidlig introduksjon av hydrogenbasert transport. Gjennom flere bevilgninger er prosjektet støttet med 860 000 kr av et akkumulert (3-årig) regnskap på vel 1,9 mill. kr hvor egeninnsatsen er beregnet til 600 000 kr. En betydelig bidragsyter har også Interreg-prosjektet Next Move vært, med 282 000 kr. For inneværende år bidrar Transnova med 225 000 kr. Fra i år er prosjektet administrativt flyttet fra Hynor Lillestrøm til Kunnskapsbyen Lillestrøm, med det formål å få en bedre samordning av hydrogen-aktivitetene på Kjeller. For 2014 søkes fylkeskommunen om 350 000 kr til formidling og profilering gjennom OBS! Hydrogen samt til å styrke nasjonalt og internasjonalt profileringsarbeid for Akershus som foregangsregion, inkludert involvering av tilgrensende regioner. Av søknaden til Transnova framgår at OBS! Hydrogen-prosjektet har budsjettert med like beløp fra stat og fylkeskommune. Aktivitetsplanen for 2014 omfatter: 1. Utvikling av kursopplegg for vgs (vg1 naturfag, vg3 fysikk/kjemi og yrkesfaglige studieretninger) i samarbeid med skoler og Akershus fylkeskommune som skoleeier. 2. Utvikling av kursopplegg for ungdomsskoler i samarbeid med Kjeller kunnskapssenter og Skedsmo kommune som skoleeier. 3. Utvikling av kursopplegg for andre målgrupper, som vil bestå av presentasjoner, øvingsoppgaver og besøksprogram. 4. Videre tilrettelegging og aktiv bruk av Hynor Lillestrøms anlegg som besøkssenter. Prioritert er virkemiddelapparatet (Transnova, NFR, Innovasjon Norge etc), forvaltning (statlig sektor/ departementer, fylker, kommuner), bedrifter og forskningsinstitutter. 5. Tiltak rettet mot allmennheten, dels på anlegget til Hynor Lillestrøm/Akershus EnergiPark, dels ved arrangementer utenfor anlegget. Arbeidsplan for 2014 er illustrert under.

I søknaden trekkes også inn arbeid for å styrke nasjonalt og internasjonalt profileringsarbeid og involvere tilgrensende regioner i utviklingsarbeidet for hydrogenbasert transport. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkestinget har vedtatt at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke, og har prioritert arbeidet med å bygge opp et hydrogen-/brenselcelle-testsenter ved Akershus EnergiPark. Dette er med fylkeskommunal støtte videreutviklet som utstillingsvindu for regionens spissteknologi og en viktig læringsarena spesielt for skoler og utdanningsinstitusjoner. Slik kan testsenteret og Akershus EnergiPark benyttes både i næringsutvikling, formidling og promotering av regionens/ Norges spisskompetanse innen fornybar energibruk basert på hydrogen-/brenselcelle-teknologi. Gjennom hydrogenstrategiens handlingsprogram 2015-2016 legges det vekt på å bidra til at testsenteret kan videreutvikles til et nasjonalt anlegg gjennom statlig grunnfinansiering. Videre utvikling av senteret også for kunnskapsformidling vil styrke anleggets betydning for regionen, og være et effektivt instrument for å bygge langsiktig kompetanse om et av de viktige alternativene til fossile energibærere. Det søkes om støtte til aktiviteter som i dag ikke har begrenset kommersielt potensial. De neste ti år vil likevel kursvirksomhet, informasjon og besøksaktivitet trolig få større betydning for regional utvikling enn i dag. Med Kjeller-miljøets ambisjon om å utvikle dagens senter til et uttestings- og kunnskapssenter med nasjonal betydning, har fylkeskommunen etterlyst nasjonal finansiering. Transnova bidrar således i år med 225 000 kr til drift og utvikling. Fylkesrådmannen er positiv til videreføring av prosjektet i regi av Kunnskapsbyen Lillestrøm med tilsvarende støtte som den statlige, for på den måten å signalisere at senterets oppgaver både har nasjonal og regional karakter. Følgelig tilrås Hovedutvalg for plan, næring og miljø å bevilge inntil 225 000 kr til medfinansiering av prosjektet OBS! Hydrogen for 2014. Fra 2015 vil hydrogenstrategiens handlingsprogram være førende for våre prioriteringer knyttet til formidling og kommunikasjon. Årets tilskudd bør hentes fra gjenstående midler øremerkede til hydrogen. Saksbehandler: Stig Hvoslef Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: 1. Søknad til fylkeskommunen om videreføring av OBS! Hydrogen i 2014 2. Transnova-søknad om 2014-midler til OBS! Hydrogen 3. Årsrapport 2013 for OBS! Hydrogen

Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Att: Stig Hvoslef KJELLER, 01.04.2014 OBS! HYDROGEN SØKNAD OM VIDEREFØRING I 2014 Kunnskapsbyen Lillestrøm søker herved Akershus fylkeskommune om kroner 350.000,- til prosjektet OBS! Hydrogen. Det er bevilget 225.000 kr til prosjektet fra Transnova. Bakgrunn Hynor Lillestrøm AS (HL) gjennomførte i perioden 2011-2013 prosjektet OBS! Hydrogen. Målet for prosjektet var å synliggjøre satsingen på hydrogen som drivstoff til transport, og få økt oppmerksomhet rundt dette og vegen mot økt bruk av hydrogen i samfunnet. Målgruppen var politikere, skoleungdom og befolkningen generelt. Utgangspunkt for aktiviteten var HLs anlegg i Akershus EnergiPark. HL har i tillegg til Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) også vært sentral innen kompetanseutvikling i det fireårige Interreg-prosjektet Next Move, som sluttføres i september i år. KL har i 2013 hatt høyt fokus på markedsføring av hydrogen gjennom Next Move. Biler og busser har blitt vist frem på stand under en rekke arrangementer, blant annet bilfri dag i Oslo, byfesten i Lillestrøm, Arendalsuka i august og Regional Power for Clean Transport i oktober. Mange sentrale politikere og ansatte i fylkes-/ kommunal administrasjon har fått presentasjoner, prøvekjørt bil og blitt kjent med teknologien, og et stort nettverk er på denne måten blitt etablert i Sør-Norge. I regi av OBS! Hydrogen og Next Move er det gjennomført en rekke forskjellige aktiviteter innen aktivt formidlingsarbeid. HL har etablert en «hydrogenlab» (H2-Lab) i sine lokaler, med utstyr for kunnskapsformidling og gjennomføring av praktiske øvinger med hydrogen. Denne er gjort tilgjengelig for lærere ved regionens videregående skoler, og flere av disse har tatt med elevene sine til laben og brukt denne aktivt. H2-Lab er utgangspunkt for et Lektor II-samarbeid mellom Lillestrøm vgs, KL og HL. Det samarbeides også med UNIK (Universitetssenteret på Kjeller), som også benytter seg av H2-Lab. Dette partnerskapet har også drevet formidlingsarbeid på en rekke andre arenaer, og deltatt på arrangementer i egen og andres regi med foredrag, prøvekjøring av hydrogenbiler med mer. Det har vært stor interesse nasjonalt og internasjonalt for anlegget i energiparken, og en rekke grupper og enkeltpersoner har besøkt HL de siste to årene. Det har også vært mål for studiebesøk, blant annet ved BSSSCs konferanse i Lillestrøm høsten 2012. Samtidig har sentrale delegasjoner fra bilindustrien internasjonalt, bl. annet fra Japan, besøkt anlegget, og det er besøkt av media fra flere land sist fra italienske RAI Uno og svenske SVT. Aktiviteter og presentasjoner er ofte gjennomført i samarbeid med øvrige aktører i regionen, som Akershus Energi, IFE, ZEG Power, HYOP og Norsk hydrogenforum. Som arbeidspakkeleder for kompetanseutvikling i Next Move har HL fått mulighet til å ytterligere forsterke profileringsaktiviteter gjennom investeringer i undervisnings- og formidlingsmateriell. Prosjektene har ført til at Hynor Lillestrøms anlegg og aktivitet er kjent utover landets grenser, og til at kunnskap om bruk av hydrogen til transport er formidlet til en rekke personer innen målgruppene. Siden Next Move sluttføres i september, betyr dette at et viktig bidrag i finansieringen av dette arbeidet snart vil falle bort. Det vil derfor være avgjørende at OBS! Hydrogen kan videreføre aktiviteter i det langsiktige profileringsarbeidet, i påvente av oppstart av nytt Interreg-prosjekt samt organisering av nye KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM Forskningsparken Lillestrøm, Kjeller, Org.nr. 983514170 Besøksadresse: Gunnar Randers vei 24, 2007 KJELLER Postadresse: Postboks 145, 2027 KJELLER Tlf: 46 47 24 11 E-post: post@kunnskapsbyen.no Web: www.kunnskapsbyen.no

Kunnskapsbyen Lillestrøm Side 2 av 2 kommunikasjonsaktiviteter fra 2015 ved operasjonalisering av fylkeskommunens nylig vedtatte hydrogenstrategi. Planlagte aktiviteter framover Kunnskapsbyen Lillestrøm koordinerer formidlingsarbeidet Hydrogenaktørene i regionen har blitt enige om en samordning av aktivitetene fremover. Det innebærer at Hynor Lillestrøm fokuserer på teknologi, FoU, innovasjon og næringsutvikling, HYOP på drift og utvikling av hydrogenstasjoner og Kunnskapsbyen Lillestrøm på samarbeidsprosjekter innen blant annet informasjon og kunnskapsformidling. Dette gjelder både på lokalt og regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Arbeidet med informasjon og kunnskapsformidling er et langsiktig arbeid. Videreføringen av OBS! Hydrogen bygger på resultatene fra prosjektperioden 2011-2013, og er viktig for å videreutvikle tiltakene og nå ut til flere. Målet for OBS! Hydrogen er kunnskapsformidling av hydrogen som en viktig del av det fornybare energisystemet, med spesielt fokus på transportsegmentet. Målgruppene er elever, lærere, politikere, offentlig administrasjon, media og allmennheten. Samtidig er det et stort behov for å videreføre nettverksarbeidet med markedsføring av hydrogen i tilgrensende fylker og kommuner på Østlandet som er etablert. Dette er planlagt videreført i neste Interreg-prosjekt som etterfølger Next Move, men ny finansiering herfra vil tidligst komme våren 2015. Det er derfor avgjørende å kunne ha finansiering for å kunne følge opp dette i den kommende mellomfasen (oktober 2014 mars 2015), samtidig som at prosjektet således kan bistå fylkeskommunen umiddelbart i det kommende arbeidet med påvirkningsarbeid opp mot nabofylkene. Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus EnergiPark er utgangspunktet for aktiviteten. Anlegget omfatter produksjon av hydrogen basert på elektrolyse og reformering av deponigass og en fyllestasjon for brenselcellebiler. Anlegget er en arena for FoU-prosjekter, hvor flere nye prosjekter med nye aktører er under planlegging. Sammen med H2-Lab og lokalene for mottak av besøk danner anlegget en unik ramme for formidling. Ambisjonen er at anlegget skal være et senter for kunnskapsformidling av nasjonal betydning, og at Kunnskapsbyen, HL og øvrige aktører fortsatt skal kunne ta imot nasjonale og internasjonale besøkende. Kunnskapsbyen og Hynor Lillestrøm ønsker å være aktive samarbeidspartnere for å bidra til å fremme hydrogensatsingen i regionen, gjennom profilerings-, kunnskaps- og informasjonsrettede tiltak. På det nasjonale og internasjonale er Transnova en naturlig samarbeidspartner, men med de høye ambisjonene som er vedtatt i hydrogenstrategien ser vi behov for også å styrke det nasjonale/internasjonale profileringsarbeidet for Akershus som foregangsregion. Inkludert i dette arbeidet er involvering av nabofylker og tilgrensende regioner, i samarbeid med fylkeskommunen. Økt fokus på hydrogen i omkringliggende fylker er viktig for å nå de langsiktige målsettingene i strategien, og på denne måten kan OBS! Hydrogen bidra i arbeidet. Det søkes på bakgrunn av dette om kroner 350.000,- til prosjektet fra fylkeskommunen. Vedlagt følger søknaden som er sendt Transnova, som grunnlag for utvidet søknad til Akershus fylkeskommune. Med vennlig hilsen Kristian E. Vik Anita Orlund Prosjektleder hydrogen Adm. Direktør

Søknad om midler fra Transnova Program: P3-2-2013 Åpen utlysning 2 Saksnummer 2013074696 Dato for innsending av søknad 11. oktober 2013 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM SØKER Firma/organisasjon Navn Kunnskapsbyen Lillestrøm Organisasjonsnummer 983514170 Beskrivelse av Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) er en virksomheten medlemsorganisasjon for kunnskapsbedrifter i Romerike-regionen. KL jobber for økt aktivitetsnivå innen forskning, utvikling og økt bedriftsetablering i regionen. Energi og miljø er ett av satsingsområdene, og fokuset på hydrogen har i senere tid vært høyt, blant annet grunnet sekretariatet til Norsk Hydrogenforum og Hydrogenrådet, kjent samlet som Hydrogensekretariatet. Andre hydrogenprosjekter KL er engasjert i inkluderer H2OSL, HyNor Lillestrøm og NextMove. KL har også hatt en sentral rolle i HyNorprosjektet nasjonalt, og hatt prosjektlederrollen i perioden 2010 2012. Antall årsverk 2012 (gjelder kun 11 foretak) Årsomsetning 2012 (gjelder kun 18.881.109 foretak) Årsbalanse 2012 (gjelder kun 12.344.321 foretak) Adresse Postadresse Postboks 145 Postnummer 2027 Poststed Kjeller Besøksadresse Gunnar Randers vei 24 Administrativt ansvarlig og prosjektleder/kontaktperson Navn administrativt ansvarlig Anita Orlund Epost anita@kunnskapsbyen.no Telefon 94870901 Navn prosjektleder/kontaktperson Kristian E. Vik Epost kristian@kunnskapsbyen.no Telefon 95183350 GRUNNLEGGENDE INFORMASJON OM PROSJEKT Tittel på prosjektet Sammendrag (skriv et kort sammendrag av prosjektet, opptil 1000 tegn. For lengre beskrivelser, legg til eget vedlegg). OBS! Hydrogen Målet for prosjektet er kunnskapsformidling med fokus på bruk av hydrogen til transport. Målgruppene er elever, lærere, politikere, offentlig administrasjon, media og allmennheten.

Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus EnergiPark er utgangspunktet for aktiviteten. Anlegget omfatter produksjon av hydrogen basert på elektrolyse og reformering av deponigass, en fyllestasjon for brenselcellebiler og en H2-Lab som gir mulighet for kunnskapsformidling gjennom teori og praktiske øvelser. Totalt sett utgjør dette en unik ramme for formidling, og det er en ambisjon at anlegget skal være et senter for kunnskapsformidling av nasjonal betydning. Det skal etableres kursopplegg for målgruppene, og arbeides aktivt for å ta i mot nasjonale og internasjonale besøkende slik at norsk teknologi og kompetanse synliggjøres. Type prosjekt (kryss av) Pilot-/demonstrasjonsprosjekt Forprosjekt (planlegging av senere prosjekt) Utredning/analyse Informasjonsprosjekt Annet, beskriv nærmere X Kunnskapsformidling og økt oppmerksomhet Prosjektlokalisering Akershus Energipark og Kjeller Starttidspunkt 01.01.2014 Avslutningstidspunkt 31.12.2014

BESVARELSE VURDERINGSKRITERIER (legg ved vedlegg dersom behov, men beskriv likevel kort punktet det gjelder i skjemaet) Hovedmål Beskriv kort hvilken utfordring prosjektet vil bidra til å løse. Målet for prosjektet er kunnskapsformidling med fokus på bruk av hydrogen til transport. Målgruppene er elever, lærere, politikere, offentlig administrasjon, media og allmennheten. Videre skal det legges til rette for bruk av Hynor Lillestrøms anlegg som informasjonssenter, ved å tilrettelegge for nasjonale og internasjonale besøk. Delmål Beskriv kort konkrete mål prosjektet skal realisere. Husk at prosjektet skal rapportere på i hvilken grad de ulike målene i prosjektet er oppnådd. 1. Videreutvikle Hynor Lillestrøms anlegg som senter for informasjon og kunnskapsformidling 2. Etablere kursopplegg for skoler (ungdomsskole og vgs) 3. Etablere kursopplegg for andre målgrupper 4. Tilrettelegge for nasjonale og internasjonale besøk til anlegget 5. Gjennomføre arrangementer rettet mot allmennheten Hva er nytt og hvilke behov skal dekkes? Hvilken ny kunnskap gir prosjektet? Dersom lignende produkter eller tjenester allerede finnes, redegjør for disse og hva som skiller dem fra det nye produktet eller tjenesten. I løpet av prosjektet HyNor Lillestrøm er det etablert et anlegg for produksjon av hydrogen basert på elektrolyse og reformering av deponigass, samt en fyllestasjon for brenselcellebiler. I prosjektene OBS! Hydrogen (hittil finansiert av Akershus fylkeskommune) og Next Move (prosjekt under Interreg ØKS) er det drevet informasjonsvirksomhet. Det er også etablert et undervisningsrom, med betegnelsen H2-Lab, i tilknytning til anlegget med pedagogisk utstyr som kan brukes til kunnskapsformidling. Utstyret er anskaffet fra Heliocentris GmbH i Tyskland (http://www.heliocentris.com/). Hynor Lillestrøms anlegg er ideelt å benytte til formidlingsarbeid. Helheten i anlegget gir besøkende en forståelse av hvordan hydrogen produseres, samt hvordan hydrogen brukes som drivstoff til brenselcellebiler. Det viser fram norsk teknologi og kompetanse, og lokaliseringen i Akershus EnergiPark setter bruk av hydrogen inn i en sammenheng og gir mulighet for helhetsforståelse omkring produksjon og bruk av energi basert på utelukkende fornybare energikilder. For mer informasjon om Akershus EnergiPark henvises det til http://www.aeas.no/pages/akershus_energipark). Totalt sett utgjør dette en unik ramme for formidling, og det er en ambisjon at anlegget skal være et senter for kunnskapsformidling av nasjonal betydning. Skolene har et sterkt ønske om å knytte praktiske øvelser opp mot teori. Dette skaper større engasjement og gir bedre læring. Hynor Lillestrøm har derfor etablert kontakt med videregående skoler, og H2-Lab benyttes i dag sporadisk av vgs i Lillestrømregionen. Høsten 2013 er det etablert et Lektor II samarbeid mellom Lillestrøm vgs, Hynor lillestrøm og Kunnskapsbyen. Som en del av dette vil fagressurser stille bidra i undervisningen, og elever fra skolen vil besøk anlegget og utføre forsøk i H2-Lab. Det er etablert kontakt med Skedsmo kommune om et mulig samarbeid med Kjeller Kunnskapssenter som er etablert for å styrke realfagsatsningen i kommunen. Utstyret i H2-Lab benyttes dessuten til formidling i ulike sammenhenger, for eksempel ved arrangementer som Ungforsk (www.ungforsk.com) og Researchers Night (Norges forskningsråd / Kunnskapsbyen Lillestrøm). Andre grupper har også behov for å lære mer om hydrogen og brenselceller, og hvilken rolle de kan spille i et fornybart energisystem. Kombinasjonen av teori og praktiske øvelser, samt å se

lokalene for produksjon og bruk slik man kan hos Hynor Lillestrøm, gir mulighet for å se ting i sammenheng og dermed bedre forståelse. Det samarbeides med Skedsmo kommune som har kjøpt hydrogenbil, og også med Romerike Avfallsforedling (IKS) og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune som planlegger kjøp av biler. De nye bileierne vil bli invitert til å bruke anlegget til både intern kompetanseutvikling, og synliggjøring av teknologi og satsning for sine partnere/nettverk. På samme måte vil det tilbys kurs med en kombinasjon av teori og praktiske øvelser til andre viktige grupper, som blant annet politikere, offentlig administrasjon og media. Hynor Lillestrøm og Akershus Energi mottar en rekke besøkende fra inn- og utland. Erfaringene så langt viser at anlegget er velegnet til formidling, og at det er stor interesse for å benytte anlegget. Gjennom samarbeid med disse aktørene vil man ta fram kursopplegg med utstyr som også kan gjøres tilgjengelig for skoler, vitensenter og andre aktører i Norge. Dette vil være en viktig del av formidlingsarbeidet ved innfasing av hydrogen til transport. Aktivitetsplan Beskriv kort ulike aktiviteter som vil inngå i prosjektet. Synliggjør hvordan aktivitetene er koblet opp mot delmålene. Aktiviteter skal beskrive handlinger utført innenfor prosjektets rammer for å bidra til at prosjektet når sine mål. Gjør aktivitetsplanen så konkret som mulig slik at den blir et godt grunnlag for prosjektrapporteringen. Bruk malen på siste side til å beskrive koblingen mellom de ulike aktivitetene og budsjett. 1. Etablere kursopplegg for vgs (vg1 naturfag, vg3 fysikk/kjemi og yrkesfaglige studieretninger). Skal gjøres ved direkte samarbeid med skoler og Akershus fylkeskommune som skoleeier. 2. Etablere kursopplegg for ungdomsskoler. Skal gjøres ved direkte samarbeid med Kjeller kunnskapssenter og Skedsmo kommune som skoleeier. 3. Etablere kursopplegg for andre målgrupper, som politikere, offentlig administrasjon, media, miljøorganisasjoner med flere. Kurs vil bestå av presentasjoner, øvingsoppgaver og befaringer. 4. Tilrettelegge for bruk av Hynor Lillestrøms anlegg som besøkssenter. Det skal arbeides aktivt for at ulike grupper benytter anlegget til besøk og arrangementer. Det vil være virkemiddelapparatet (Transnova, NFR, Innovasjon Norge etc), forvaltning (departementer/statlig sektor, fylker, kommuner), bedrifter og institutter. 5. Gjennomføre tiltak rettet mot allmennheten. Dette vil dels skje i Hynor Lillestrøms anlegg, dels ved at utstyr og ressurser benyttes i andre sammenhenger. Måling av resultat Beskriv hvordan du vil måle og rapportere resultatene i prosjektet. Prosjektet kan rapportere direkte og indirekte på hovedmål, delmål og utvalgte prosjektaktiviteter. Beskriv om det skal benyttes ekstern bistand til måling og evaluering av resultater. Et konkret mål er antall brukere av kursopplegg fra ulike målgrupper, antall besøkende og antall tiltak som gir synliggjøring av anlegget. Brukerne skal følges opp med spørreundersøkelser på deres bruk av anlegget, både mht erfaringer og hvilken læring det har gitt. Questback eller lignende systemer vil bli benyttet for dette. Forventet CO 2 -reduksjon Beskriv hvordan hovedmålet med prosjektet/sluttproduktet vil kunne bidra til å oppnå reduserte CO 2-utslipp. I de prosjekter hvor det er mulig ber vi om at det anslås prosjektets potensial for CO 2-reduksjon. Oppgi potensial for reduksjon på kort sikt (0-5 år), mellomlang (5-15 år) og på lang sikt (>15 år) og tydeliggjør hvordan dette vil bidra til å redusere Norges CO 2-utslipp. Vis hvordan beregningen er gjort. Selve tiltaket vil ikke gi noen direkte CO2-reduksjon i første omgang, men er viktig i et langsiktig arbeid som skal bidra til økt oppmerksomhet omkring arbeidet med innfasing av hydrogen til transport. Tiltaket bidrar til at en større krets av nye potensielle brukere kan lære om teknologien og dette kan igjen sette fart på anskaffelse av flere biler. Særlig etablering av større flåtebrukere kan bidra til større utslippsreduksjon på mellomlang sikt. De tidlige aktørene Skedsmo, ROAF og EGE vil

spille en foregangsrolle som kan dra med seg flere nye offentlige og private brukere. Andre positive miljøeffekter av prosjektet Positive miljøeffekter i tillegg til redusert CO 2-utslipp teller positivt. Tiltakene vil ha indirekte positive miljøeffekter, ved at skoleelever, offentlighet og næringsliv, andre målgrupper og besøkende får økt forståelse for hydrogenets rolle i et fornybart energisystem. Annen samfunnsnytte Beskriv eventuelt andre resultater/positive følger som prosjektet frambringer, både samfunnsøkonomisk nytte og andre forhold. Kunnskapsformidling rettet mot de nevnte målgrupper har en stor samfunnsmessig betydning i seg selv. Konkrete positive effekter som vil være resultat av prosjektet: 1. Norsk teknologi og kompetanse på området synliggjøres for besøkende. Bedrifter og institutter får vist fram sine produkter og løsninger. Dette skal bidra til flere FoU-prosjekter og næringsutvikling på området. 2. Unge får økt kunnskap om hydrogen som en del av et fornybart energisystem, en viktig ballast når de senere som forbrukere skal gjøre valg av produkter og løsninger. 3. Økt interesse for å studere realfag og naturvitenskapelige fag. 4. Økt kompetanse blant yrkesfagarbeidere om hydrogen, ved at også elever fra yrkesfaglige studieretninger benytter kursopplegget. 5. Økt kompetanse i offentlig sektor, med stort potensiale i å gå foran som innovasjonsdriver ved å ta i bruk ny teknologi, for eksempel som brukere av brenselcellebiler. 6. Økt kunnskap og interesse for nullutslippsalternativer tilgjengelige for allmennheten gjennom arrangementer og aktiv markedsføring av aktivitetene i media. Bedriftsøkonomiske forhold/forretningsmodell Prosjekter som tar sikte på å utvikle produkter som på sikt vil kunne omsettes, bør diskutere forretningsidé, marked, kunde og potensial for lønnsomhet. Prosjekter som har en forretningsplan klar, bør vedlegge denne. Prosjekter som skal teste ut nye løsninger bør drøfte eventuelle merkostnader forbundet med disse sammenliknet med tradisjonelle tilnærminger. Kunnskapsbyen Lillestrøm arbeider blant annet for å motivere flere unge til å interessere seg for realfag, og for å fremme teknologiutvikling i regionen. Hynor Lillestrøm har fokus på FoU knyttet til sitt anlegg. Tilrettelegging for kunnskapsformidling og besøk er positivt også i den sammenheng. Det kommersielle potensialet er lavt, blant annet siden en viktig del av målgruppen er skoler. Hynor Lillestrøm har et tilbud om å bli norsk distributør av utdanningsutstyr for Heliocentris, men har foreløpig ikke tatt stilling til dette. En slik virksomhet kan være et mulig resultat av prosjektet i neste fase, enten for Hynor Lillestrøm eller andre. Dette er imidlertid ikke noen målsetting i prosjektet, og det er heller ikke en del av selskapets gjeldende forretningsplan. Det vil også være mulighet for å tilby enkelte grupper kurs mot betaling. Det tar tid å utvikle et slikt konsept, og det kan ikke påregnes vesentlige inntekter av dette i 2014. Nødvendigheten av støtten fra Transnova Beskriv hvorfor prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra Transnova. Store foretak skal dokumentere at prosjektet blir større eller utføres hurtigere med støtte. Dokumentasjonen skal vise prosjektets lønnsomhet med og uten støtte. Dersom prosjektet kun omhandler investeringsfasen av en aktivitet skal dokumentasjonen også inneholde lønnsomhetsberegninger fra driftsfasen. Denne dokumentasjonen skal vedlegges søknaden. Det søkes om støtte til aktiviteter som pr i dag ikke har et stort kommersielt potensial. Kurs, informasjon og besøksaktivitet er aktuelt både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Akershus fylkeskommune har bidratt med midler til innledende arbeid fra sin hydrogensatsning, blant annet for etablering av H2-Lab. Det blir søkt om fortsatt støtte fra fylkeskommunen. Det oppyses imidlertid derfra at støtte fra Transnova er viktig for deres vurdering, ut fra det regionale

og nasjonale perspektivet i prosjektet. Støtten fra Transnova anses derfor for utløsende og nødvendig for at prosjektet kan gjennomføres. Denne søknaden har et ett-årig perspektiv. Videreføring etter 2014 vil bli harmonisert med planleggingen av et nytt Interreg-prosjekt som etterfølger Next Move, samt med føringene som vil gis i Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi. Underlaget for strategien, som er under sluttføring, peker på viktigheten av å bruke Hynor Lillestrøm som senter for kunnskapsformidling og besøk. Resultatene fra OBS! Hydrogen vil være relevant for det som skal gjøres videre på området, og det forventes at kommende prosjekter vil forsterke det arbeidet som her startes. Hindre for videreføring/utbredelse av teknologien/tiltaket Beskriv hva som kan hindre at teknologien/tiltaket tas i bruk i stor skala. Tilbudet må markedsføres overfor målgruppene. Disse er for en stor del i aktørenes etablerte nettverk, og det vurderes således ikke som noe stort hinder. For videregående skoler er det en utfordring å finansiere transport til anlegget. Dette vil vi arbeide sammen med Akershus fylkeskommune og evt andre fylkeskommuner finne løsning på. Det trengs personell til å lede kursene. Kurs for elever kan ledes av lærerne selv etter gjennomført lærerkurs. Kurs for lærere og andre målgrupper gjennomføres av personell fra Hynor Lillestrøm, Kunnskapsbyen eller i samarbeid med forskere eller master- /doktorgradsstudenter ved IFE, UNIK (Universitetssenteret på Kjeller) eller UiO. Med det omfattende nettverket aktørene har anses dette ikke som noe stort hinder. Hynor Lillestrøms anlegg er velegnet og alt tatt i bruk til formålet. Den store interessen for å besøke anlegget viser at det er behov for en slik aktivitet. Nye planlagte internasjonale prosjekter øker muligheten for videreføring og utbredelse av resultatene fra prosjektet. Prosjektets risikoprofil Beskriv hvilke faktorer som kan hindre et vellykket resultat av prosjektet og vurder hva som er mest kritisk. Det er få faktorer som anses som risiko i prosjektet. Investeringene i utstyr til H2-Lab er i det vesentlige foretatt, og målgruppene er kjente. Spredning av informasjon Det er viktig at omverdenen får vite hvilke resultater prosjektet har oppnådd. Beskriv eventuelt hvordan prosjektet vil formidle sine resultater til omverdenen. Prosjektet handler for en stor grad om formidling og spredning av informasjon. Kunnskapsbyen Lillestrøm og Hynor Lillestrøm vil sørge for å invitere media til ulike arrangementer for på den måten å synliggjøre tiltakene og spre informasjon. Utover det vil aktørene blant annet benytte sine nyhetsbrev og egne nettsider samt prosjektrelaterte nettsider, til å spre resultater fra prosjektet. Skoleeiere vil informeres spesielt, og inviteres til å benytte anlegget og tilbudene. Andre opplysninger Jfr. utlysning eller viktig informasjon som ikke passer inn i kategoriene ovenfor. Akershus EnergiPark, som Hynor Lillestrøm er en del av, har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Blant annet fikk EnergiParken hederlig omtale i rapporten: Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation som er utarbeidet av Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), i Norge bedre kjent som FNs Klimapanel. Akershus EnergiPark fikk også internasjonal heder på Rio+20 konferansen i 2012. Sustainia 100 er en komplett guide til innovative og skalerbare løsninger for å skape bærekraftige samfunn. EnergiParken er ett av 100 eksempler som er nevnt i guiden, som skal være et verktøy for politikere og næringslivsledere som ønsker å skape bærekraftige løsninger. Nedenfor vises en oppsummering av antall besøkende til Hynor Lillestrøm i 2012, med totalt 871

personer i perioden februar desember. Omfanget er omtrent det samme i 2013, men statistikken er foreløpig ikke oppdatert. En rekke av Hynor Lillestrøms øvrige samarbeidspartnere benytter anlegget aktivt til å fremme sine aktiviteter/interesser. Dette gjelder blant andre IFE, ZEG Power AS, Hystorsys AS, HYOP AS og Norsk Hydrogenforum. Besøkene er i en rekke kategorier, fra kommuner og fylker i Norge og Norden, til IEA-grupper, japanske næringslivsledere og en rekke andre. Det er et godt samarbeid med OREEC og virkemiddelapparatet, blant annet når det gjelder bruk av anlegget til besøk og omvisninger. Blant annet besøkes Hynor Lillestrøm i oktober 2010 av NOW (den nasjonale organisasjonen for hydrogen og brenselceller, Tyskland), ORED (Oslo Renewable Energy Day), og Clean Power for Regional Transport (AFK / HyER konferanse). Figur. Statistikk for besøkende til Hynor Lillestrøm i 2012. AKTIV SAMARBEIDSPARTNER Partner som har forpliktet seg til å bidra faglig eller økonomisk, som eventuelt også har rettigheter i prosjektet. Firma Kontaktperson Rolle i prosjektet Org.nr. Tlf. Kunnskapsbyen Prosjektansvarlig Lillestrøm Kristian E. Vik og utførende 983514170 95183350 Prosjektleder og Hynor Lillestrøm Akershus fylkeskommune Akershus Energi AS Jan Carsten Gjerløw Stig Hvoslef Bjørn Dag Gundersen utførende 995069261 91374095 Samarbeidspartner vgs 958381492 41353494 Samarbeidspartner besøk og bruk av anlegget 976542606 46945767

KOSTNADER OG FINANSIERING (detaljert budsjett med oversikt over kostnader og finansiering fordelt per år legges ved) SAMLEDE PROSJEKTKOSTNADER Kostnader Personalkostnader 500.000 Innkjøp/leie av tjenester 250.000 Investeringer/leie av materiell og utstyr 100.000 Andre driftskostnader, f.eks. reiser og 50.000 møter Totale kostnader 900.000 FINANSIERING Egenfinansiering Egenkapital 0 Egeninnsats i kroner (se vedlagte 450.000 detaljerte budsjett for spesifikasjon) Sum egenfinansiering 450.000 Ekstern finansiering Støtte fra Transnova** 225.000 Annen offentlig støtte (Søkes AFK) 225.000 Annen finansiering (fra hvem) Sum ekstern finansiering 450.000 Sum finansiering 900.000 *timesats beregnes som 1,2 promille av årslønn, maksimalt 1100 kroner per time. **mva inngår ikke i støtten fra Transnova. 1286 41 78454 Kontonummer Obligatoriske vedlegg til søknaden Vedl.nr. Aktivitet/budsjettplan (vedlagt mal) 1 Skatteattest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra 2 kemneren (gjelder ikke kommuner og fylkeskommuner) Mva-attest (Attest om restanse på skatt/avgift mv.) fra det 3 regionale skattekontoret (gjelder ikke kommuner og fylkeskommuner) Egenerklæring HMS (gjelder ikke kommuner og 4 fylkeskommuner) Revidert og/eller godkjent årsregnskap (gjelder ikke 5 kommuner og fylkeskommuner) CV er på sentrale personer i prosjektet 6 Budsjett (detaljert kostnads- og finansieringsplan) 7 Framdrifts-/aktivitetsplan 8 Dokumentasjon av nødvendighet for støtte (gjelder kun store foretak) Andre vedlegg:

NB: Søknader som mangler obligatoriske vedlegg kan bli avvist på formelt grunnlag. Unntaket er hvis det står i søknaden at vedlegg blir ettersendt, og at de ettersendes uoppfordret på e-post innen en uke. Ferdig utfylt søknad sendes til firmapost@vegvesen.no Oppgi følgende i emnefeltet: Saksnummer 2013074696. Dersom deler av søknaden skal unntas offentlighet, påfør dette tydelig med håndskrift på første side, marker i søknaden hva som skal unntas offentlighet, og send pr. brevpost til: Transnova Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Merk konvolutt: Saksnummer 2013074696 Til slutt ber vi om noen opplysninger til bruk i Transnovas informasjonsarbeid Hvordan ble du kjent med denne programutlysningen? Nettannonse tu.no (Teknisk Ukeblad på internett) Annonse Transportforum (papirutgaven) Sett kryss (eller beskriv i nederste rute dersom alternativene ikke er dekkende) Annonse Samferdsel (papirutgaven) Annonse Samferdsel og Infrastruktur (papirutgaven) Transnova.no x Transnovas nyhetsbrev på epost Transnovas offentliggjøring via Facebook Transnovas offentliggjøring via Twitter Transnovas presentasjon på søkerkonferanse Transnovas presentasjon på andre konferanser, seminar eller lignende Noen tipset meg om det x x Husker ikke Andre måter vennligst beskriv

Vedlegg 1: Aktivitetsplan Budsjett År/periode Delmål Aktivitet Personalkostnad er Innkjøp/leie av tjenester Investeringer/lei e av materiell og utstyr Andre driftskostnader, f.eks. reiser og møter 2014/ Q1-Q2 2014/ Q1-Q4 2014/ Q1-Q4 2014/ Q1-Q4 2014/ Q1-Q4 Etablere kursopplegg Markedsføring av tiltakene Gjennomføring kursopplegg Nasjonale og internasjonale besøk Arrangementer rettet mot allmennheten 2014-Q4 Planlegge videre arbeid Samarbeid vgs og ungdomsskoler (AFK / Skedsmo) Pilot skoler og andre målgrupper Informasjon til nettverket gjennom ulike kanaler Gjennomføring mot de ulike målgruppene Aktivt arbeide for å få besøkende til anlegget, sammen med virkemiddelapparatet og andre Diverse arrangementer i regi av HL eller samarbeidspartnere Arbeide for å sikre videreføring av aktivitet, fortrinnsvis basert på inntjening fra kurs og annet 50.000 30.000 10.000 20.000 10.000 260.000 110.000 80.000 5.000 100.000 30.000 20.000 5.000 40.000 40.000 30.000 40.000 20.000 Sum Totale kostnader 500.000 250.000 100.000 50.000 900.000

Notat Til: Akershus fylkeskommune Fra: Jan C. Gjerløw Dato: 21.05. 2014 Årsrapport 2013 for OBS! Hydrogen Prosjektet OBS! Hydrogen har følgende målsetting: Målet for prosjektet er å synliggjøre hydrogen som drivstoff til transport, og få økt oppmerksomhet rundt dette og vegen mot økt bruk av hydrogen i samfunnet, blant politikere, skoleungdom og befolkningen generelt. Til dette skal Hynor Lillestrøms anlegg i Akershus EnergiPark benyttes. Arbeidet har fulgt planen for 2013. Hynor Lillestrøms deltakelse i og medfinansiering gjennom Interreg-prosjektet Next Move har vært en stor fordel for gjennomføringen av OBS! Hydrogen så langt. Dette har gitt god synergi og et større nedslagsfelt for de tiltakene som har vært gjennomført. Prosjektet er søkt videreført i 2014 i regi av Kunnskapsbyen Lillestrøm, med støtte fra Transnova og Akershus fylkeskommune. Den viktigste aktiviteten i 2013 har vært etableringen av H2-Lab i FoU-bygget i Akershus EnergiPark, der Hynor Lillestrøm kan invitere inn prosjektets målgrupper for å lære om hydrogen gjennom praktiske øvinger. Det er gjennomført en rekke formidlingstiltak mot målgruppene. Hynor Lillestrøm-anlegget er besøkt av en rekke personer fra inn- og utland. Arbeidet gjennom OBS! Hydrogen er viktig for å synliggjøre anlegget, teknologien og mulighetene for bruk av hydrogen til transport. Det er samtidig et viktig element for å kunne etablere Hynor Lillestrømanlegget som et internasjonalt testsenter, og for å tiltrekke samarbeidspartnere for å gjennomføre prosjekter for test, demonstrasjon og teknologiutvikling i anlegget. Regnskapsmessig har prosjektet i 2013 tilsynelatende gått med overskudd, jf oversikten under. Dette er ikke reelt og skyldes at en del administrative felleskostnader ikke er synliggjort, slik som regnskapsførsel og husleie. Det var i 2013 relativt store administrative kostnader knyttet til etableringen av H2-Lab. Årsregnskap OBS! Hydrogen 2013 Inntekter Akershus fylkeskommune 590 244 Interreg-prosjektet Next Move 151 417 Salgsinntekter 13 349 SUM 755 010 Kostnader Undervisningsutstyr H2-Lab 123 903 Innredning H2-Lab 23 665 Prosjektledelse og prosjektarbeid 448 250 Møte- og reisekostnader 18 897 Andre kostnader 102 484 SUM 717 199 HYNOR LILLESTRØM AS Organisasjonsnr: 995 069 261 Besøksadresse: Kunnskapsbyens Hus, Gunnar Randers vei 24, 2007 KJELLER Postadresse: c/o Kunnskapsbyen Lillestrøm, Postboks 145, 2027 KJELLER e-post: jan@hynor-lillestrom.no Telefon: 91 37 40 95

Side 2 av 4 Av 2013-aktiviteter kan nevnes: H2-Lab er etablert i FoU-bygget. Hynor Lillestrøm (HL) har samarbeidet med UNIK, IFE / UiO, videregående skoler, Kunnskapsbyen Lillestrøm og Akershus Energi om dette. Målgruppen er lærere i vgs, elever i vg 3 kjemi / fysikk og VG1 naturfag, studenter ved UNIK og på sikt UiO, evt også HiOA. Det er anskaffet undervisningsutstyr som benyttes til praktiske øvelser for målgruppen. Det første lærerkurset for vgs-lærere i regionen ble gjennomført i april 2013. Flere lærere har siden gjennomført undervisningsopplegg for elevene sine i samarbeid med HL. Lektor 2: HL har deltatt på flere av OREECs arrangementer for videregående skoler og informert om hydrogen til transport og den satsning som skjer i vår region. Høsten 2013 tok Hynor Lillestrøm og Kunnskapsbyen Lillestrøm initiativ til dialog med Lillestrøm vgs om et Lektor 2-samarbeid for VG3 Kjemi elever. Et eget opplegg vil bli gjennomført i 2014, med utgangspunkt i H2-Lab og Hynor Lillestrøms anlegg. Kompetanseutvikling for videregående skoler: Det er etablert et opplegg for bruk av Akershus EnergiPark (AEP) som læringsarena, i samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrøm (prosjektleder), Akershus Energi, videregående skoler og Akershus fylkeskommune. Hynor Lillestrøm har tatt i mot besøk fra videregående skoler vg1 og fortalt om hydrogen og vist fram anlegget. Besøkene organiseres gjennom Akershus Energi. HL tok i mot 170 elever under Ungforsk i september 2013. Elevene fikk orientering om hydrogen til transport, og gjorde øvelser med hydrogen i H2-Lab. HL deltok på Researchers Night arrangert av Kunnskapsbyen Lillestrøm 27. september. Her kunne ca 300 besøkende prøve hydrogen modellbiler fra H2-Lab og prøvekjøre ekte hydrogenbiler i samarbeid med blant andre Skedsmo kommune og HYOP. HL har hatt besøk av politikere til anlegget i ulike sammenhenger, blant annet besøkte Hovedutvalg for Samferdsel HL i januar 2013, og Venstres Trine Skei Grande og Abid Raja besøkte AEP og Hynor Lillestrøm i april 2013. HL har hatt en rekke internasjonale besøk til anlegget. Her kan nevnes studiebesøk under konferansen Regional Power for Clean Transport i oktober 2013. For øvrig er anlegget besøkt av politikere, byråkrater, forskere, industriledere og andre. Samarbeidspartnerne (IFE, ZEG Power, Hystorsys, HYOP) har hatt en rekke besøkende til anlegget for å vise fram sine installasjoner. Høsten 2012 besøkte BSSSC anlegget under sin konferanse i Lillestrøm, med bl.a. flere politikere fra baltiske land til stede. Informasjonssenter og informasjonsarbeid: o Det er utarbeidet informasjonsmateriell for Hynor Lillestrøm på norsk og engelsk. o Det er i samarbeid med prosjektet Next Move utarbeidet en informasjonsbrosjyre om hydrogen samt et foilsett for presentasjoner. o www.hynor-lillestrom.no presenterer nyheter om selskapet og aktiviteten, og nyhetsbrev sendes ut 3-4 ganger i året til nærmere 200 personer. Arrangementer: Hynor Lillestrøm Innovation Zone ble åpnet i mai 2013 med ca 70 deltakere. Hynor Lillestrøm har deltatt med prøvekjøring av hydrogenbiler på byfesten i Lillestrøm i juni 2012 og 2013, sammen med Kunnskapsbyen Lillestrøm og Akershus Energi. Prosjektledelse: Utført av Jan C. Gjerløw, Hynor Lillestrøm AS. Vedlagt følger oversikt over informasjonsaktiviteter samt medieoppslag i prosjektperioden. Hynor Lillestrøm AS, 19.05. 2014 Jan Carsten Gjerløw

Side 3 av 4 VEDLEGG Profilering, informasjon, markedsføring i regi av OBS! Hydrogen Hynor-anlegget har i tillegg til nedenstående vært presentert av IFE og øvrige samarbeidspartnere. Dato Arrangement Arrangør Sted 29.11.13 Møte med professor Dr. Masuo Aizawa Norges forskningsråd / Hynor Lillestrøm Lillestrøm 21.11.13 Lektor II for Lørenskog vgs OREEC Kjeller 18.11.13 Møte for Rælingen Lions Rælingen Lions Lillestrøm 30.10.13 Regional Power for Clean Transport AFK/HyER Lillestrøm 30.10.13 Regional Power for Clean Transport AFK/HyER Lillestrøm 15.10.13 ORED - Oslo Renewable Energy Day ORED - Oslo Renewable Energy Day Lillestrøm 24-25.09.2013 Ungforsk AFK, Oslo kommune m.fl Lillestrøm 19.08.13 Møte i Skedsmo Rotaryklubb Skedsmo Rotry Skedsmokorset 06.08.13 Energy Camp - sommerskole for 15-åringer Hvam vgs, Kunnskapsbyen m.fl Lillestrøm 14.06.13 Byfest i Lillestrøm - prøvekjøring av hydrogenbiler KL / HL / Skedsmo kommune Lillestrøm 05.06.13 Introduksjon for Lillestrøm vgs, H2-Lab Hynor Lillestrøm Lillestrøm 28.05.13 Åpning av Hynor Lillestrøm Innovation Zone Hynor Lillestrøm Lillestrøm 03.05.13 Chic Hydrogendag på UMB UMB / Hynor Oslo Buss / Ruter Ås 26.04.13 Besøk fra Venstre - Grande og Raja med mer OREEC Lillestrøm 22.04.13 Lærerkurs i H2-Lab Hynor Lillestrøm Lillestrøm 13.03.13 Besøk fra Fjellsrud ungdomsskole Akershus Energi / Kunnskapsbyen / HL Lillestrøm 30.01.13 Orientering for HU Samferdsel i AFK Hynor Lillestrøm Lillestrøm 14.12.12 Besøk fra teknisk etat, Skedsmo kommune Akershus Energi / HL Lillestrøm 03.12.12 Besøk fra Ruter - workshop Hynor Lillestrøm / Ruter Lillestrøm 22.11.12 Presentasjon Lektor II, Nadderud vgs Kunnskapsbyen Lillestrøm / NHO Oslo 19.10.12 Besøk fra Gøteborg kommune Hynor Lillestrøm / Skedsmo kommune / AFK Lillestrøm 05.10.12 Besøk fra UNIK Hynor Lillestrøm / AE / UNIK Lillestrøm 28.09.12 Researchers Night Kunnskapsbyen Lillestrøm Kjeller 26.09.12 Besøk fra OED IFE Lillestrøm 26.09.12 IEA-HIA Task 30. Gruppemøte IFE / Hynor Lillestrøm Lillestrøm 25.09.12 IEA-HIA Task 23. Gruppemøte SINTEF / Hynor Lillestrøm Lillestrøm 25.09.12 IEA-HIA Task 23. Gruppemøte SINTEF / Hynor Lillestrøm Lillestrøm 18.09.12 BSSSC konferanse - studiebesøk AEP Akershus fylkeskommune / BSSSC Lillestrøm 10.09.12 Fukuoka Association of Corporate Executives Hynor Lillestrøm, HYOP, HyNor Lillestrøm 07.08.12 Energy Camp - sommerskole for 15-åringer Hvam vgs, Kunnskapsbyen m.fl Lillestrøm 16.06.12 Byfest i Lillestrøm - prøvekjøring av hydrogenbiler Hynor Lillestrøm / Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm 14.06.12 Besøk - Årets Smartinger Ungt Entreprenørskap Lillestrøm 13.06.12 Åpning av Hynor Lillestrøm Hynor Lillestrøm Lillestrøm 24.05.12 Besøk fra VG1, Nes vgs Akershus Energi / Kunnskapsbyen / HL Lillestrøm 11.05.12 Energisystemseminar Den norske ambassade, Tokyo Tokyo 09.05.12 Transnovakonferansen Transnova Værnes 12.04.12 Informasjon til besøkende fra Ruter Hynor Lillestrøm AS Lillestrøm 22.03.12 IFEs innovasjonsdag IFE Venture Lillestrøm 14.03.12 Besøk fra Skedsmo kommunestyre Kunnskapsbyen Lillestrøm Kjeller 08.02.12 Besøk fra VG1, Lillestrøm skole Akershus Energi / Kunnskapsbyen / HL Lillestrøm 27.01.12 Informasjonsmøte Hynor Lillestrøm Lillestrøm 27.01.12 Informasjonsmøte Hynor Lillestrøm Lillestrøm 09.01.12 Hovedutvalgsmøter AFK Akershus fylkeskommune Voksenåsen 26.11.11 Public Test drive på Aker Brygge H2 Moves Oslo 21.11.11 Åpning av H2 Moves hydrogenstasjon H2 Moves / SINTEF Oslo 18.11.11 Medlemsmøte i Norsk Hydrogenforum Norsk Hydrogenforum Oslo 02.11.11 Stand, på SIVAs konferanse Campus Kjeller AS Lillestrøm 27.10.11 Hydrogen & Fuel Cells in the Nordic Countries Scandinavian Hydrogen Highway Partnership Malmø 23.10.11 Low Carbon Earth Summit (LCES-2011) Div organisasjoner Dalian, Kina 18.10.11 ORED - Oslo Renewable Energy Day OREEC m/fl Oslo 23.09.11 Researchers Night Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm 11.08.11 Energy Camp - sommerskole for 15-åringer Hvam vgs, Kunnskapsbyen m.fl Hvam, Nes 21.06.11 Møte med Transnovas fagutvalg Hynor Lillestrøm Lillestrøm 21.06.11 Møte med Transnovas fagutvalg Hynor Lillestrøm Lillestrøm 19.05.11 Åpning av Akershus EnergiPark Akershus Energi Lillestrøm 29.03.11 Lansering av Think City H2EV Hynor Lillestrøm & Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm 29.03.11 Lansering av Think City H2EV Hynor Lillestrøm & Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm 10.01.11 Møte med Akershusbenken på Stortinget Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm 24.11.10 HyNor-konferansen HyNor og Norsk Hydrogenforum Oslo 18.11.10 Energi- og miljøforum Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm 22-29.09.10 NEREC OREEC og Norges Varemesse Lillestrøm 24.09.10 Researchers Night Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm

Medieoppslag des 13 VVS aktuelt, side 22-24 Akershus Energi med Hynor Lillestrøm juni 13 ENERGIX - nyhetsbrev fra NFR Hynor Lillestrøm juni 13 Gassmagasinet, 3-2013, side 12-13 Hynor Lillestrøm Innovation Zone 29.05.13 FuelCellToday Hynor Lillestrøm / HYSTORSYS des 12 Gassmagasinet Hynor Lillestrøm 14.12.12 Dagens Næringsliv Full gass, null utslipp 14.06.12 Romerikes Blad Åpning av hydrogenstasjonen feb.12 Kunnskapsbyens magasin Hydrogenbilene kommer 16.12.11 Medlemsblad Norsk Hydrogenforum, side 5-7 Hynor Lillestrøm AS 30.03.11 Romerikes Blad Lansering av Think City H2EV 29.11.10 Verdt å vite NRK P1 (radio) 06.10.10 Japansk TV Hynor Lillestrøm + Akershus EnergiPark 21.12.09 NRK Østlandssendingen radio Hydrogenstasjon i Lillestrøm Side 4 av 4

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.07.2014 2011/21020-45 Saksnr Utvalg Møtedato 97/14 Fylkesting 20.10.2014 65/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Avviklingen av Oslo Teknopol IKS Innstilling 1. Fylkestinget tar meldingen om at Oslo Teknopol IKS er avviklet, i henhold til fylkestingets vedtak 19.11.2012, til orientering. 2. Fylkestinget gir sin tilslutning til at de fremtidige pensjonsforpliktelsene dekkes som en engangsutbetaling på 2,6 mill. kr over disposisjonsfondet. Saksutredning Oslo Teknopol IKS ble etablert i 2002 av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet hovedformål har vært næringsutvikling og internasjonal profilering. Akershus fylkesting vedtok den 19.11.2012 å avvikle OsloTeknopol IKS. Oslo kommune fattet tilsvarende vedtak 08.12.2010. Avviklingsstyret ble oppnevnt medio 2013 og i desember 2013 ble selskapets virksomhet overdratt til Oslo kommunes næringsselskap, Oslo Business Region AS. Avviklingsstyret behandlet avviklingsoppgjøret i møte 24.06.2014. Representantskapet behandlet og godkjente avviklingsoppgjøret i møte 03.07.2014. Selskapet ble bekreftet slettet fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret 17.07.2014. Avviklingsstyret foretok ingen vurdering av pensjonsforpliktelsene som selskapet hadde overfor tidligere ansatte. I brev fra Oslo kommune fremkommer det at forpliktelsene for Akershus fylkeskommune medfører en engangsutgift på 2,6 mill. kr, alternativt årlige innbetalinger på mellom kr 70 000 og kr 100 000. Tilsvarende beløp gjelder også for Oslo kommune. I tillegg har det påløpt ekstra kostander til engasjert styreleder på kr 100 000 + arbeidsgiveravgift 14,1 %. Dette dekkes 60 % av Oslo kommune og resterende kr 45 640 av Akershus fylkeskommune.

Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkestingets vedtak om avvikling av Oslo Teknopol IKS er nå endelig gjennomført. I henhold til lov om interkommunale selskaper er eierne ansvarlig for alle forpliktelser selskapet har pådratt seg. Fylkesrådmannen vil innstille på at pensjonsforpliktelsene dekkes gjennom en engangsutbetaling på 2,6 mill. kr. Kostnadene dekkes over disposisjonsfondet. Merkostnadene til styreleder på 45 640 kr foreslås dekket inn over innsatsmidlene på næring. Saksbehandler: Eirik Mathiesen Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 22.09.2014 2014/21446-2 Saksnr Utvalg Møtedato 66/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Søknad om støtte til forprosjekt Interreg Sverige Norgeprogrammet - GreenDrive Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø innvilger søknad fra Kunnskapsbyen Lillestrøm med kr 100 000 til interreg forprosjekt. 2. Midlene belastes næringsseksjonens innsatsmidler post 3111130. Sammendrag Kunnskapsbyen Lillestrøm søker Akershus fylkeskommune om kr 150 000 til å gjennomføre forprosjekt innen Interreg Sverige-Norge programmet. Tema for søknaden er fornybar energi innen transportsektoren. Samarbeidspartnere er Kunnskapsbyen Lillestrøm og Energiråd Innlandet på norsk side, og Region Värmland, Energikontoret og Energikontoret Gävle-Dalarne på svensk side. Saksutredning GreenDrive-region er et foreløpig arbeidsnavn på et prosjekt som retter seg mot å styrke næringslivet og øke bruk av fornybar energi innen transportsektoren på veien mot et nullutslippssamfunn. Hovedprosjektet skal styrke næringslivet gjennom: Kompetanseheving og spredning av beste praksis om nye løsninger og forretningsmuligheter innen klimavennlig persontransport Lage møteplasser og utvikle og bygge nettverk mellom relevante aktører i GreenDrive region (Akershus, Dalarna, Hedmark og Värmland). Bistand til etablering av relevant infrastruktur Prosjektet skal bidra til økt bruk av fornybar energi gjennom økt innfasing av fornybart drivstoff/energibærere i persontransport. Dette er tenkt å skje gjennom at prosjektet; Bidrar til å etablere lade/fyllestasjoner, herunder gode forretningskonsepter på området Øker kunnskapen om ulike klimavennlige kjøretøy Konsortiet vil søke et tre-årig prosjekt som går fra 2015. Bakgrunn og hensikt

I henhold til det foreløpige programmet for Interreg Sverige-Norge, er det følgende prioriterte satsinger: Styrke FoU og innovasjon Øke SMB-ers konkurransekraft Miljø og bærekraftig samfunn Sysselsetting Holdbare transporter Det har spunnet ut et transportnettverk basert på to tidligere interregprosjekter det mindre transportprosjektet GreenDrive og FEM-prosjektet. Energiråd Innlandet ledet GreenDrive-prosjektet som startet høsten 2012 og avsluttet oktober 2013. Samarbeidspartnere var energikontor i Värmland (prosjektleder i Sverige) og Gävle Dala, Eidsiva og Hedmark fylkeskommune mfl. Gjennom prosjektet har 16 kommuner i Norge og Sverige fått erfaring med elbiler, innkjøp og lading. Kommunene har lånt elbil for testing, og erfaringene med bilene var svært positive. Det ble arrangert seminar i Karlstad 3. september og på Hamar 5. september, hvor kommunene delte erfaringer. Gjennom Green-driveprosjektet er det etablert et sterkt faglig nettverk i Indre Skandinavia innen elektrisk veitransport. FEM-nettverket (Fornybar energi, Energieffektivisering og Miljø Prosjektet har gått mellom 2008 og 2013) planlegger en søknad, men den omhandler ikke transport. Det er interesse, partnerskap og grunnlag til stede for å søke et transportprosjekt gjennom Interreg basert på transportnettverket. Prosjektet vil hovedsakelig svare på holdbare transporter, men flere av de prioriterte satsinger kan være aktuelle, og et forprosjekt vil avdekke hvilke. Konsortiet bygger videre på det som er skapt i Interreg FEM1 og FEM2 prosjektet: Et handlingskraftig, attraktivt og grenseoverskridende partnerskap Grenseoverskridende møteplasser som skaper resultater i form av forretningsutvikling, forskningsprosjekter og nye produkter og tjenester Nettverk som er bygget opp innenfor blant annet sol, energieffektivisering i bygg, energisystem og avfall og som også jobber med fornybar transport. Testsenter og energiparker som fungerer som innovasjonsarenaer Konsortiet bygger også på satsingen i Kunnskapsbyen Lillestrøm på transport og spesielt innenfor Hydrogen brenselcelleteknologi. Det samme gjelder for de andre partnerne som har ulike erfaringer og styrker, og som er grunnlag for grenseregional merverdi og et interreg prosjekt. Prosjektets rolle vil være næringslivsrettet. Utvikling av fornybare transporter er primært en kostnad som bæres av det offentlige, og kommersialiseringsmuligheten er større på noe lengre sikt. Dette gjelder særlig Biogass og hydrogen, hvor en fyllestasjon koster fra 5 millioner kroner og opp til ca. kr. 20 millioner. Infrastruktur for ladbare biler (elbiler) er rimeligere, og et interregprosjekt kan bidra til å realisere viktige ladepunkter. På el-bil siden er det også noe større muligheter for forretningsutvikling på kort sikt i f. eks systemer og betalingsløsninger for lading og rekkeviddeplanlegging. Like fullt er det å forberede grunnen for næringsutvikling senere en viktig oppgave. Man kan engasjere et mulig partnerskap i dag, gjøre en mulighetsstudie og gjøre interesseforankring som en del av dette arbeidet. Aktiviteter i forprosjektet

Møte aktuelle partnere og finansiører for å informere og forankre prosjektideen, og få innspill på søknad. Gjennomføre samlinger for nettverket og for å bygge konsortium Gjennomføre en rekke arbeidsmøter for å utvikle prosjektsøknad Gjøre kartlegging og analysearbeid for å avdekke hva som er gjort på dette området, interesse og behov for å rigge et slikt hovedprosjekt hos stakeholders inklusive Transnova, AFK, H2 og Klima- og miljødepartementet (biogass nasjonal strategi). Gjøre en kartlegging av næringsutviklingspotensial Utvikling av prosjektskisse Foreløpig skisse på mulige aktiviteter i et hovedprosjekt. Basert på regionale styrker og muligheter følger noen eksempler på aktiviteter i et hovedprosjekt: Energistasjon på Morokulien som symbolverdi. 1. byggetrinn er el-hurtiglader (eventuelt også semihurtiglader) og utredning for neste byggetrinn er inkludert. Neste trinn finansieres av andre infrastrukturmidler. Etablering av ladestasjoner for el-biler i korridoren Akershus- Hedmark- Värmland og andre naturlige områder i regionen med tilstrekkelig transportgrunnlag. Undersøke mulighet for biodrivstoffproduksjon basert på biomasserester fra avkapp/skog. Mulighetsstudium for sammenkobling av biogass og hydrogen. Koble norske ZEG power/nel Hydrogen med svenske biogassaktører. Målet er en sterk allianse mellom biogassatsing og hydrogensatsing. Bidra til økt kunnskapsnivå gjennom diverse aktiviteter som spredning av akkumulert kunnskap til alle deler av regionen. Bidra til kunnskapsspredning av «state of the art» og en bærekraftig transportsektor Finne forretningsmodell for inntjening, med fokus på å øke konkurransekraften for SMB-er. Aktiviteter som kan passe for kommuner: o utbyggingsplan for ladeinfrastruktur på el, hydrogen og biogass o regulering av parkeringsplasser med ladepunkter på tvers av kommunegrenser o Bidra til økt kunnskapsnivå i regionen om elbiler og lademuligheter i regionen gjennom f. eks. leasingavtaler og kursing av kommunalt ansatte Partnere - forprosjekt Norsk side: o Kunnskapsbyen Lillestrøm: Norsk leadpartner, mulig hovedprosjektleder o Energiråd Innlandet Svensk side: o Region Värmland, Energikontoret: Svensk Leadpartner og mulig hovedprosjektleder. o Energikontoret Gävle-Dalarna

En rekke aktører vil involveres i forprosjektet som kommuner f.eks Skedsmo kommune, høyskole-universitet, bedrifter som Hynor Lillestrøm samt Bellona. Disse vil bidra med egen tid inn i prosjektet og være aktivt med i rigging av hovedprosjekt. Hovedprosjekt aktuelle og involverte aktører: Prosjektgruppen: Kunnskapsbyen Lillestrøm vil være prosjekteier i Norge og prosjektleder i Akershus. Energiråd Innlandet vil være prosjektleder i Hedmark. Energikontoret i Värmland vil være svensk prosjekteier og ha hovedprosjektlederrollen. På svensk side vil Energikontoret i Gävle ha Dalarnas ansvar og inkludere blant annet ITS Dalarna m. fl. Aktørbildet ellers: Samarbeidspartnere på norsk side vil være Akershus og Hedmark fylker med kunnskapsmiljøene i Lillestrøm - inkludert ZEG power og Hynor Lillestrøm. Bellona har vist interesse. Andre mulige partnere er kommuner blant annet Skedsmo og Kongsvinger, samt Eda og Arvika kommune kan være naturlige samarbeidspartnere og lokasjoner for hurtigladere for el biler. Karlstad er også potensiell partner. Universiteter og høgskoler vil involveres i alle fylkene. Budsjett: KL = Kunnskapsbyen Lillestrøm ERI = Energiråd Innlandet Kostnadsplan Tittel 2014 2015 sum Reiser og møter KL kr 20 000,00 kr 20 000,00 kr 40 000,00 Reiser og møter ERI kr 10 000,00 kr 10 000,00 kr 20 000,00 Prosjektledelse KL kr 92 000,00 kr 85 000,00 kr 177 000,00 Prosjektledelse ERI kr 27 000,00 kr 32 000,00 kr 59 000,00 kr 149 000,00 kr 147 000,00 kr 296 000,00 Finansiseringsplan Tittel 2014 2015 sum Akershus Fylkekommune kr 150 000,00 kr 150 000,00 Hedmark Fylkekommune kr 75 000,00 kr 75 000,00 Transnova kr 50 000,00 kr 50 000,00 Egeninnsats,tid KL kr 10 000,00 kr 10 000,00 kr 20 000,00 Egeninnsats,tid ERI kr 4 000,00 kr 4 000,00 kr 8 000,00 kr 289 000,00 kr 14 000,00 kr 303 000,00 Tidsfrister for nytt Interreg-program foreligger pr dato ikke, men en antar at det kan bli en søknadsfrist i februar 2015 og med mulighet for prosjektstart sommeren 2015. Framdriften vil bli tilpasset dette. Konsortiet vil bruke forprosjektet på å oppdatere seg på andre prosjekter som er relevante og på partnerskap som er i ferd med å rigge nye prosjekter. Dette for å sikre synergier, og sikre at man bygger prosjektet på den kompetansen og det arbeidet som er gjort før. Det gjelder særlig innenfor Interreg Sverige-Norge og ØKS-programmene hvor det jobbes med temaer som transport og biogass. Problemstillinger og alternativer Akershus fylkeskommune ønsker et sterkt Interreg-engasjement som redskap for å forsterke arbeidet med å realisere politiske mål. Søknaden om forprosjektet plasserer seg godt innenfor fylkets satsinger innen miljø og klima. Det er også positivt at prosjektet involverer Romerike, da

det ellers er en god satsing i andre deler av fylket. Forprosjektsøknaden er vag på en del punkter. Det vil derfor være ønskelig at fylkeskommunen deltar i forprosjektet for å være med og påvirke og operasjonalisere satsingsområdene i et eventuelt hovedprosjekt. Det nevnes samarbeid med kommuner i søknaden, men bare Skedsmo nevnes konkret. Flere kommuner i Akershus kan med fordel kan trekkes inn i et eventuelt hovedprosjekt - nytten for kommuner kan være stor. Prosjektet trekker inn mange energibærere. Kan hende bør det spisses og omhandle færre. Fylkesrådmannen synes imidlertid at forprosjektet kan gjennomføres rimeligere enn det omsøkte beløp, og foreslår at det innvilges kr 100 000 til prosjektet. I prosjektsøknaden går det fram at prosjektet skal være næringsutviklingsrettet, men aktivitetsbeskrivelsene er tyngre vektet mot infrastrukturutbygging. Prosjektet hører derfor mer inn under miljø enn næring Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen er positiv til å støtte forprosjektet. En sterkere involvering av kommunene i fylket vil kunne gi prosjektet større tyngde. Forprosjektet er komplementært til FEM-prosjektet som søkes videreført i ny interreg-periode. Det er usikkert om prosjektet hører hjemme under miljø eller næring. Selv om forprosjektsøknaden foreslås støttet under næringskapittelet må det vurderes hvorvidt en eventuell hovedprosjektsøknad hører hjemme under næring eller miljø. Fylkesrådmannen anbefaler at søknaden fra Kunnskapsbyen Lillestrøm innvilges med 100 000 kr. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad om støtte til forprosjekt Interreg Sverige-Norgeprogrammet - Interreg GreenDrive Region

Interreg GreenDrive Region Prosjektskisse til søknad om forprosjekt Hva GreenDrive-region er et foreløpig arbeidsnavn på et prosjekt som retter seg mot å styrke næringslivet og øke bruk av fornybar energi innen transportsektoren på veien mot et nullutslippssamfunn. Pt. tenker vi prosjektet skal styrke næringslivet gjennom: Kompetanseheving og spredning av beste praksis om nye løsninger og forretningsmuligheter hva gjelder klimavennlig persontransport Lage relevante møteplasser og utvikle og bygge nettverk mellom relevante aktører i GreenDrive region (Akershus, Dalarna, Hedmark og Värmland). Bistand til etablering av relevant infrastruktur Pt. tenker vi prosjektet skal bidra til økt bruk av fornybar energi gjennom økt innfasing av fornybart drivstoff/energibærere i persontransport. Dette er pt. tenkt skal skje gjennom at prosjektet; Bidrar til å etablere lade/fyllestasjoner, herunder gode forretningskonsepter på området Øker kunnskapen om ulike klimavennlige kjøretøy Man vil søke et 3-årig prosjekt som går fra 2015. Her søkes en forprosjekt for dette arbeidet i perioden høst 2014/vår 2015. Bakgrunn og hensikt I henhold til det foreløpige programmet for interreg Sverige Norge, er det følgende prioriterte satsinger: Stärka FoU och innovation Öka SME konkurrenskraft Miljö och hållbart samhälle Sysselsättning Holdbara Transporter Det har spunnet ut et transportnettverk basert på to tidligere interregprosjekter det mindre transportprosjektet GreenDrive og det brede FEM-prosjektet. Energiråd Innlandet ledet GreenDrive-prosjektet som startet høsten 2012 og avsluttet oktober 2013. Samarbeidspartnere var energikontor i Värmland (prosjektleder i Sverige) og Gävle Dala, Eidsiva og HFK mfl. Gjennom prosjektet har 16 kommuner i Norge og Sverige fått erfaring med elbiler, innkjøp og lading. Kommunene har lånt elbil for testing og erfaringene med bilene var svært positive. Erfaringsbase er etablert, og seminar arrangert i Karlstad 3. september og på Hamar 5. september, hvor kommunene delte erfaringer. I forbindelse med seminarene var det også elbilutstilling. Gjennom Green-driveprosjektet er det etablert et sterkt faglig nettverk i Indre Skandinavia innen elektrisk veitransport. FEM nettverket som har deltatt i FEM1,FEM2 og FEM2020 i IR sve-nor programmet. FEM nettverket planlegger en søknad som svarer på de første fire prioriterte satsinger, men ikke transport. Det er interesse og partnerskap og grunnlag tilstede for å søke et transport prosjekt i sve nor programmet, basert på transport nettverket. Prosjektet vil hovedsakelig svare på holdbare transporter, men flere av de prioriterte satsinger kan være aktuelle, og et forprosjekt vil avdekke hvilke.

Vi bygger videre på det som er skapt i Interreg FEM1 og FEM2 prosjektet: Et handlingskraftig, attraktivt og grenseoverskridende partnerskap Grenseoverskridende møteplasser som skaper resultater i form av forretningsutvikling, forskningsprosjekter og nye produkter og tjenester Nettverk som er bygget opp innenfor blant annet sol, energieffektivisering i bygg, energisystem og avfall og som også jobber med fornybar transport. Testsenter og energiparker som fungerer som innovasjonsarenaer Vi bygger også på satsingen i Kunnskapsbyen Lillestrøm på transport og spesielt innenfor Hydrogen brenselcelle teknologi. Det samme gjelder det de andre partnerne som har ulike erfaringer og styrker, og som er grunnlag for grenseregional merverdi og et interreg prosjekt. Vår rolle vil være næringslivsrettet. Utvikling av fornybare transporter er primært en kostnad som bæres av det offentlige, og kommersialiseringsmuligheten er større på noe lengre sikt. Dette gjelder særlig Biogass og hydrogen, hvor en fyllestasjon koster fra 5 MNOK og opp til ca 20 MNOK. Infrastruktur for ladbare biler (elbiler) er rimeligere og et interregprosjekt kan bidra til å realisere viktige ladepunkter. På el-bil siden er det også noe større muligheter for forretningsutvikling på kort sikt i f. eks systemer og betalingsløsninger for lading og rekkeviddeplanlegging. Like fullt er det å forberede grunnen for næringsutvikling senere en viktig oppgave. Man kan engasjere et mulig partnerskap i dag, gjøre en mulighetsstudie og gjøre interesseforankring som en del av dette arbeidet. Innhold og aktiviteter: Aktiviteter i forprosjekt: Møte aktuelle partnere og finansiører for å informere og forankre prosjektideen, og få innspill på søknad. Gjennomføre samlinger for nettverket og for å bygge konsortium Gjennomføre en rekke arbeidsmøter for å utvikle prosjektsøknad Gjøre kartlegging og analysearbeid for å avdekke hva som er gjort på dette området, interesse og behov for å rigge en slikt hovedprosjekt hos stakeholders inkl. Transnova, AFK, H2 og Klimadep (biogass nasjonal strategi). Gjøre en kartlegging av næringsutviklingspotensiale Utvikling av prosjektskisse Foreløpig skisse på mulighetsrom og mulige aktiviteter i et hovedprosjekt. Basert på regionale styrker og muligheter, her er noen eksempler på aktiviteter i et hovedprosjekt: Energistasjon på Morokulien som symbolverdi. 1. byggetrinn er el hurtiglader (evnt også semihurtiglader) og utredning for neste byggetrinn er inkludert. Neste trinn finansieres av andre infrastrukturmidler. Etablering av ladestasjoner for el-biler i korridoren Akershus- Hedmark- Varmland og andre naturlig områder i regionen med tilstrekkelig transport grunnlag. Undersøke mulighet for Biodrivstoff produksjon basert på biomasserester fra avkapp/skog. Mulighetsstudium for sammen koblig av biogass og hydrogen. Koble norske ZEG power/nel Hyrogen med svenske biogass aktører. Målet er

en sterk allianse mellom biogass satsing og hyrdogen satsing. Videre en teknologi testing og forbedring/videre utvikling viktig med formål å effektivisere biogass produksjon med h som biprodukt. Gjensidig læring er et annet viktig moment. Biogass er en begrenset ressurs og H kan bidra ti å øke produksjon og utbytte av biogassen. Bidra til økt kunnskapsnivå gjennom diverse aktiviteter som spredning av akkumulert kunnskap til alle deler av regionen. Bidra til kunnskapsspredning av state of the art og en bærekraftig transportsektor Finne forretningsmodell for inntjening, med fokus på å øke konkurransekraften for SMBs. Aktiviteter kan passe for kommuner: o utbyggingsplan for ladeinfrastruktur på el hydrogen og biogass o regulering av parkeringsplasser med ladepunkter på tvers av kommunegrensen o Bidra til økt kunnskapsnivå i regionen om elbiler, lademuligheter i regionen gjennom f eks. leasingavtaler og kursing av kommunalt ansatte Organisering Forprosjekt: Norsk side: o Kunnskapsbyen Lillestrøm: Norsk leadpartner, mulig hovedprosjektleder o Energiråd Innlandet Svensk side: o Region Värmland, Energikontoret: Svensk Leadpartner og mulig hovedprosjektleder. o Energikontoret Gävle-Dalarna En rekke aktører vil involveres i forprosjektet som kommuner som Skedsmo Kommune, høyskole-universitet, bedrifter som Hynor Lillestrøm, Bellona og vil bidra med egen tid inn i prosjektet og være aktivt med i rigging av hovedprosjekt. Hovedprosjekt aktuelle og involverte aktører: Prosjektgruppen: Kunnskapsbyen Lillestrøm vil være prosjekteier i Norge og prosjektleder i Akershus. Energiråd Innlandet vil være prosjektleder i Hedmark. Energikontoret i Värmland vil være svensk prosjekteier og ha hovedprosjektlederrollen. På svensk side vil Energikontoret i Gävle vil ha Dalarnas ansvar og inkludere blant annet ITS Dalarna m. fl. f.eks. Stiftelsen Teknikdalen. Aktørbildet ellers: Samarbeidspartnere på norsk side vil være Akershus og Hedmark fylker med kunnskapsmiljøene i Lillestrøm - inkludert ZEG power og Hynor Lillestrøm. Bellona har vist interesse. Andre mulige partnere er kommuner blant annet Skedsmo Kommune og Kongsvinger samt Eda og Arvika Kommune være naturlige samarbeidspartnere og lokasjoner for hurtigladere for el bil. Karlstad har nylig fått etablert Tesla ladestasjon, er og potensiell partner. På svensk side er Karlstad El Net interessert, og har signalisert av Karlstad Kommun

er klart kandidat. Landstingets hälso- og Sjukvård var tilstede på møte i august og signaliserte ambisiøse miljømål, og deres biler som mulig case. Trafikkverket vil involveres, og det samme vil Vätgass Sverige med flere. Universiteter og høgskoler vil involveres i alle fylkene. Økonomi Kostnadsplan Tittel 2014 2015 sum Reiser og møter KL kr 20 000,00 kr 20 000,00 kr 40 000,00 Reiser og møter ERI kr 10 000,00 kr 10 000,00 kr 20 000,00 Prosjektledelse KL kr 92 000,00 kr 85 000,00 kr 177 000,00 Prosjektledelse ERI kr 27 000,00 kr 32 000,00 kr 59 000,00 kr 149 000,00 kr 147 000,00 kr 296 000,00 Finansiseringsplan Tittel 2014 2015 sum Akershus Fylkekommune kr 150 000,00 kr 150 000,00 Hedmark Fylkekommune kr 75 000,00 kr 75 000,00 Transnova kr 50 000,00 kr 50 000,00 Egeninnsats,tid KL kr 10 000,00 kr 10 000,00 kr 20 000,00 Egeninnsats,tid ERI kr 4 000,00 kr 4 000,00 kr 8 000,00 kr 289 000,00 kr 14 000,00 kr 303 000,00 KL = Kunnskapsbyen Lillestrøm, Akershus ERI= Energiråd Innlandet, Hedmark Tidsplan for aktiviteter Annet Tidsfrister etc for nytt Interreg program foreligger pr dato ikke, men en antar at det kan bli en søknadsfrist i februar 2015 og med mulighet for prosjektstart sommeren 2015. Framdriften vil bli tilpasset dette. Man vil bruke forprosjektet på å oppdater seg på andre prosjekter som er relevante og på partnerskap som er i ferd med å rigge nye prosjekter. Dette for å sikre synergier, og sikre at man bygger prosjektet på den kompetansen og det arbeidet som er gjort før. Det gjelder særlig og både innenfor Interreg SveNor og ØKS programmet hvor det jobbes med temaer som transport og biogass for eksempel. Kjeller, 5.9.2014, Trine Kopstad Berentsen, prosjektleder Kunnskapsbyen Lillestrøm trine@kunnskapsbyen.no, tel 93014801

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 15.09.2014 2011/23373-11 Saksnr Utvalg Møtedato 67/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Henvendelse fra Regionalpark Haldenkanalen om et halvt års forlenging av finansiering utover politisk vedtak på tre års støtte Innstilling Hovedutvalg for plan, næring og miljø avslår anmodning fra Regionalpark Haldenkanalen om forlengelse av støtte, kr 125.000, i seks måneder i påvente av evaluering. Sammendrag Fylkesutvalget besluttet i møte den 6. februar 2012 å støtte Regionalparken med kr 250.000 per år i en treårs periode. Denne saken var også oppe til behandling i Hovedutvalget for miljø og næring i møte den 8. juni 2011. I tråd med fylkesrådmannens innstilling vedtok hovedutvalget å ikke støtte prosjektet. Det kom imidlertid ønske fra Aurskog Høland kommune om at saken skulle tas opp på nytt. Fylkesrådmannen gjennomgikk saken på nytt, og så ikke at det hadde kommet fram vesentlige nye momenter siden forrige gang saken var oppe til behandling. Østfold fylkeskommune vedtok å finansiere sin andel av prosjektet i avtaleperioden. Prosjektet syntes viktig for Aurskog Høland kommune. Kommunen la opp til finansiering av en første periode på tre år (2012-2014), med årlige evalueringer - hvorpå man vil vurdere videre deltakelse. Fylkesrådmannen anbefalte, under tvil, å følge opp med tilsvarende finansiering fra Akershus fylkeskommune. Regionalpark Haldenkanalen, ved styrets leder, har nå henvendt seg til Akershus fylkeskommune og bedt om at finansieringen forlenges med et halvt år i påvente av en evaluering av Regionalpark Haldenkanalen. Årlige bevilgninger fra Akershus fylkeskommune er kr. 250.000. Forespørselen er således på kr. 125.000. Grunnen til at denne evalueringen ikke startes opp før høsten 2014 skyldes at prosjektet hadde en forsinket oppstart. Regionalpark Haldenkanalen kom sent i gang, men har hatt full aktivitet fra 2013, ifølge egne regnskaper. Akershus fylkeskommune har kun mottatt én årsrapport siden oppstart i 2012, på tross av at prosjektet har blitt bedt om årlige rapporter. Siden prosjektet har hatt høy aktivitet, og brukt opp alle midler i perioden fram til dags dato, er det vanskelig å forstå at ikke evaluering

kunne blitt gjennomført, og dannet grunnlag for søknad om videre finansiering innen utgangen av inneværende periode. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler på bakgrunn av ovenstående at Akershus fylkeskommune ikke forskutterer støtte inn i 2015, men avventer politisk behandling av eventuell søknad om støtte i en ny periode. Fylkesrådmannen vil også vise til at det var kutt i statlige bevilgninger til næringsutvikling over statsbudsjettet for 2014. Dette ble for 2014 kompensert ved omdisponering av midler avsatt til internasjonal profilering. Det kan være det blir ytterligere kutt i midlene for 2015. Med dette utgangspunkt og det forhold at Regionalpark Haldenkanalen heller ikke er blant de næringspolitiske prioriteringene, vil ikke fylkesrådmannen tilrå at prosjektet tildeles ytterligere midler på det nåværende tidspunkt. Saksbehandler: Arild Klingsheim Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 20.06.2014 2014/16855-1 Saksnr Utvalg Møtedato 51/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 07.10.2014 folkehelse 68/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 Fylkesutvalg 13.10.2014 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Sportsfiskets År 2014-2015 / Årsmelding 2013 Innstilling Saken tas til orientering Sammendrag Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus (NJFF-A) er en sammenslutning av samtlige foreninger tilsluttet Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) i Akershus. Formålet er å ivareta jakt- og fiskeinteressene gjennom ivaretakelse av naturens produksjonsgrunnlag, og ved at allmennheten skal ha adgang til å utøve jakt og fiske. Fylkeslaget skal være bindeleddet mellom NJFFs sentralledd og foreningene i fylket. I Akershus er det 47 lokal lag. Lokal lagene dekker ulike geografiske områder, og har ulikt fokus på aktiviteter innen jakt, fiske, hund og skyting. Fylkeslaget har et spesielt ansvar for å ivareta organisasjonens formål overfor samfunnet forøvrig på fylkesnivå. Årsmeldinga viser et høyt aktivitetsnivå. Det er aktivitet innen temaene jakt/vilt, barn/skole/folkehelse og fisk/fiske/kalking. I 2013 samarbeidet Akershus fylkeskommune med NJFF-A i prosjektene: Turfisker'n - 5 faste poster ved idylliske vann på Romeriksåsen (herav 2 HC) Barnas Friluftsdager - barneskoler får tilbud om naturdag i nærmiljøet Friluftsliv for spesielle grupper (for tilsynspersoner og "pasienter") Kurs i gåsejakt Smågnagertaksering Skogfugltaksering utdanning takseringspersonell

I tillegg har NJFF-A sekretariatsfunksjonen for Forum for Natur og Friluftsliv i Akershus (FNF- Akershus). Sportsfiskets År 2014-2015 NJFF arrangerer Sportsfiskets år i 2014/2015. Målet er at flere skal gjenoppdage gleden ved å fiske selv. Det er en stor satsing med fokus på sportsfiske, friluftsliv og rekruttering. Lørdag 10. mai ble åpningen av året markert i Bergen. I Akershus ble starten av året markert ved Nitelva i Lillestrøm sentrum lørdag 24. mai. I løpet av året er det planlagt tusenvis av fiskearrangementer i hele landet. NJFFs lokale tilbud finnes på Sportsfiskets År-kart. Her vises alle arrangementene som tilbys i Akershus. http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=238364106&displaypage=true Akershus fylkeskommune bidro med midler til den offisielle åpningen av Sportsfiskets År i Lillestrøm. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at utvalget tar saken til orientering. Oslo 28.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristina Dignes Vedlegg 1 Årsmelding 2013

Side 1 Til foreningene INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2014 Det innkalles med dette til årsmøte i Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus torsdag 27. mars 2014 på Arbeidersamfundet i Lillestrøm kl 1800. DAGSORDEN. 1. Konstituering av møtet. 2. Orientering fra NJFFs representant. 3. Årsberetning for år 2013. 4. Revidert regnskap for år 2013. 5. Innkomne saker med styrets forslag til vedtak. 6. Saker fra fylkesstyret. 7. Styrets forslag til arbeidsprogram og budsjett for 2014. 8. Valg av tillitsmenn/-kvinner i Fylkeslaget. REPRESENTASJON PÅ ÅRSMØTET: Foreningsstørrelse Inntil 200 medlemmer 2 201-400 medlemmer 3 401-600 medlemmer 4 601-800 medlemmer 5 801-1000 medlemmer 6 1001 eller flere medlemmer 7 antall årsmøterepresentanter Foreningens medlemstall per 31.12.13 legges til grunn for representasjonen. Minst en av foreningens representanter bør være styremedlem i foreningen, fortrinnsvis leder. Foreningene oppfordres til å møte med minst en ungdomsrepresentant hver, gjerne en ungdomsrepresentant i tillegg til sin kvote. I så fall møter vedkommende med talerett, men uten forslags- og stemmerett. Fylkesinstruktører og Akershusrepresentanter i NJFFs styre og utvalg innkalles til årsmøtet. De møter med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. For å ha stemmerett må disse være årsmøterepresentanter for sin forening. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest 6 uker før årsmøtet (13. februar). Detaljert kjøreanvisning sendes ut sammen med sakspapirene. VEL MØTT! For styret 3. januar 2014 Arne Aaberg /s/ Leder Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 2 SAK 3. STYRETS BERETNING FOR 2013 3 Styrets sammensetning 3 Fylkesinstruktørene 4 Representasjon og diverse deltakelse hos andre 4 Møter og arrangementer 5 Styrets beretning for virksomhetsplan 2013 6 Faglige prosjekter 8 KORT OMTALE AV ENKELTPROSJEKTER 9 Konkurransevirksomheten 12 Konklusjon 16 Årsberetning for ungdomsutvalget 17 Medlemstall pr forening 18 Sak 4. Revidert regnskap for 2013 19 Sak 5 innkomne saker 28 Sak 5.1 fra Bærum JFF 28 Sak 5.2 fra Bærum JFF 30 Sak 6 Forslag fra styret 32 SAK 7. STYRETS FORSLAG TIL ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT FOR 2014 33 Sak 7.1 Virksomhetsplan for 2014 33 Sak 7.2 Budsjett 2014 35 SAK 8. VALG AV TILLITSVALGTE 36 VEDTEKTER FOR NJFF - AKERSHUS 37 Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 3 SAK 3. STYRETS BERETNING FOR 2013 Styrets sammensetning Verv Navn Ansvarsområde Forening Leder Arne Aaberg Organisasjon, økonomi Oppegård JFF Nestleder Kjell Disenbroen Informasjon Ullensaker JFF Styremedl. Vidar Myhre Sportsfiske Lillestrøm & Strømmen JFF Styremedl. Per Brun Offerdahl Hagleskyting Nittedal&Hakadal SJ&FF Styremedl. Hege Eide Kvinnekontakt Rælingen JFF Styremedl. Johnny F. Andersen Barn og unge, skolesatsing Bjerke JFF Styremedl. Bent Nydahl Innlandsfisk, Kalking Fet JFF Styremedl. Øivind Johnsen Rifleskyting Oppegård JFF Styremedl. Gunn Bjerke Hund Bærum JFF 1. Varam. Hans Chr. Wilter Ungdom/Skole Aurskog JFF 2. Varam. Trude Granhus Bjerke JFF 3. Varam Olav Noraker Jakt og viltstell Fet JFF Årsmøtet 2013 Det ble holdt årsmøte i Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus torsdag den 21. mars 2013 på Samfundet i Lillestrøm. Det møtte til sammen 30 personer, fordelt på 22 foreningsdelegater (15 foreninger), 6 styremedlemmer som ikke representerte sine foreninger, og 2 gjester (28 delegater med stemmerett). Organisasjon Ved årsskiftet var det i Akershus 13 300 medlemmer. Dette er en tilbakegang på 114 i forhold til 2012. Av disse var 40 medlemmer i Mangenskogen JFF, som er nedlagt. Styrets virksomhet Styret har i 2013 hatt 5 styremøter og behandlet 60 protokollerte saker. Styrets arbeidsutvalg har hatt 5 møter og behandlet 47 protokollerte saker. Arbeidsutvalget har Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 4 bestått av leder Arne Aaberg, nestleder Kjell Disenbroen, et styremedlem på omgang og fylkessekretær Hjalmar Eide. Styremedlemmene har også i 2013 hatt spesielt ansvar for bestemte saksområder. Oversikten på side 3 viser de ulike ansvarsområdene i 2013. Styret innkalte foreningene til et dialogmøte 21.11.13, det møtte til sammen 15 foreninger. Fylkesinstruktørene Følgende personer er fylkesinstruktører: Jegerprøven Stig Skuggevik Asker JFF Aversjonsdressur Ettersøk Hagleskyting Ledig Bjørn H Knudsen Nittedal & Hakadal SJFF Harald Tandberg Blaker JFF Rifleskyting Henning Utti Høland JSK Fluekasting Bent Nydahl Fet JFF Representasjon og diverse deltakelse hos andre Arne Aaberg sitter i forbundsstyret og i styret i Jakt og Fiskesenteret. Kjell Disenbroen har deltatt på representantskapsmøter og fylkeslederkonferanser i NJFF. Erik Gill sitter i NJFFs valgkomite etter Landsmøtet i 2012 Johnny F Andersen representerer NJFF-A i ABUR (Akershus Barne og ungdomsråd). Harald Lundstedt representerer NJFF Akershus i styringsgruppen for FnF. Cato Røenbakken sitter i NJFFs Sportsfiskeutvalg Hans Olav Røtterud sitter i NJFFs Jaktskytterutvalg Hjalmar Eide sitter som fast medlem i Markarådet Hjalmar Eide representerer NJFF i Fagrådet for Skagerak Årets priser Under årsmøtet ble Øststranda JFF tildelt prisen «Årets forening». Ungdomsutvalget tildelte samtidig «Ungdommens Pris» til Hemnes JFF. I tillegg til heder og ære mottok begge foreningene et aktivitetstilskudd på kr 10 000. Friernfondet Da Friluftsforeningen Friern ble nedlagt ble foreningens gjenværende midler overført til NJFF Akershus. Ungdomsutvalget i NJFFA vedtok at de i 2013 skulle bruke kr 5000 som premier i «Revebørsen» til jegere under 25 år. Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 5 Møter og arrangementer Også i 2013 har Fylkeslaget holdt er høyt nivå mht. kurs- og møteaktivitet. Det meste av denne innsatsen går inn under den bevisste satsingen på informasjon og opplæring. En opplisting over kurs, møter og arrangementer i 2013 står nedenfor, med en påfølgende beskrivelse av de viktigste arrangementene i fylkeslagets regi. Konferanse for tillitsvalgte Rovviltkunnskap i skolen Jegerprøve oppdateringskurs Autorisasjonskurs for nye jegerprøveinstruktører Fiskeskoler for barn Barnas Friluftsdager Regionmøte rev Villsvinjakt for kvinner Elgjaktkurs for kvinner Gåsejaktkurs Informasjonsmøte om lisensjakt på ulv Dialogmøte med foreningsledere Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 6 Styrets beretning for virksomhetsplan 2013 Jakt og fiske Utøvelsen av jakt og fiske Informert om lokale jegerprøvekurs på nett. Arrangert gåsejaktkurs og elgjaktkurs og villsvinjaktkurs for jenter. Oppdatert og utdannet jegerprøveinstruktører, invitert til ettersøkskurs, men for få påmeldte, oppdatering aversjon via Oslo. Stimulert til mer revejakt gjennom oppdatering av revebørsen, Infoen og hjemmesiden samt flere mediaoppslag. Ivaretakelse av naturgrunnlaget Deltar i Oslofjordutvalget om forvaltning av Oslofjorden Bistått med råd og veiledning i Arnestadbekken, Ljanselva, Gjersjøelva, Årungselva og Lysakerelva. Organisert minkfangst i sjøørretvassdrag Igangsatt overvåkning av spillende haner på utvalgte orreleiker, gjennomført smågnager,- og blåbærtaksering. Gjennomført linjetaksering av gaupe Deltatt i flere vannområder både gjennom FnF og NJFF, Fokus på praktisering av Markaloven gjennom fast medlem i Markarådet Adgangen til jakt og fiske Informert om jakt- og fiskeområder i Akershus gjennom oversikter på nett Medieoppslag om ny forvaltningsplan for Nordre Øyeren og konsekvenser for sportsfiskeren Trening og konkurranser Oppdatert informasjon om skytebaner, skytetider og beliggenhet på nett Utarbeidet terminlister for skyte- og fiskeaktivitetene Informasjon og påvirkning Generelt informasjonsarbeid Div oppslag i de fleste lokalaviser samt NRK Utgitt NJFF A Infoen 4 ganger i året. Vedlikeholdt fylkeslagets nettsted: www.njff.no/akershus Lansert nye facebooksider Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 7 Politisk og forvaltningsmessig påvirkning Vært på stortinget og diskutert ulvesonen Påvirket rovviltnemdas medlemmer i forhold til lisensjakt på ulv Aktiv innsats i arealforvaltningssaker gjennom Forum for Natur og Friluftsliv Organisasjonen Planlegging, organisasjonsutvikling og drift Arrangert fylkessamling for kvinnekontakter Arrangert samling for tillitsvalgte Dele ut stimuleringsprisen årets forening Arrangert dialogmøte med foreningene til Øststranda JFF Rekruttering Deltok under Villmarksmessa sammen med NJFF og NJFF Østfold samt NJFF Oslo Barn og ungdom Arrangert en rekke friluftsdager for skoleklasser fra hele fylket. Tildelt Ungdommens Pris til Hemnes JFF Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 8 Faglige prosjekter Den faglige aktiviteten var høy også i 2013. Prosjekter med tilskuddsmidler fra det offentlige utgjorde mesteparten av virksomheten. I dette ligger også prosjekter som vi utfører for andre, som f. eks. sekretariatet for FNF. Forøvrig kommer prosjektmidlene i hovedsak fra ulike tilskuddsordninger via Fylkesmannen (miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen), Fylkeskommunen, NJFF og diverse andre (fond, legater osv.). Oppdrag og forespørsler om bistand utgjorde også i 2013 en del av det finansielle grunnlaget for den faglige virksomheten. Dette gjelder i første rekke oppgaver for kommunene og bistand i faglig krevende oppgaver i regi av foreningene og fiskeadministrasjoner. Fylkeslaget har også fått offentlige tilskudd til å gjennomføre noen faglige kurs, slik at kursene kunne gjennomføres uten deltakeravgift, eller med reduserte priser. Nedenfor følger de viktigste prosjektene i 2013: Prosjekt Oppstart Avsluttet/forventet RFA, sekretariat 1987 Løpende prosjekt Smågnagertakst 1994 Løpende prosjekt Bistand kalksøknader/kalksekr. 1995 Løpende prosjekt Barnas Friluftsdager 1995 Løpende prosjekt Gaupetaksering 2002 Løpende prosjekt FNF, sekretariat 2002 Løpende prosjekt Viltvann veiledning 2004 Løpende prosjekt Fisketurer spesielle grupper 2006 Løpende prosjekt Veiledning hogst tiurleiker 2006 Løpende prosjekt Prøvefiskeanalyser 2008 Løpende prosjekt Skogsfugltaksering/Distance 2007 Løpende prosjekt Viltkamera Gaupe NINA 2010 Løpende prosjekt Biotopjust. Anadrom 2005 Løpende prosjekt Kartlegging Hølensvassdraget 2008 Løpende prosjekt Skogsfugl på Romeriksåsen 2010 Løpende prosjekt Turfisker n 2010 Løpende prosjekt Rovviltkunnskap i skolen 2001 Løpende prosjekt Rødrevprosjektet 2011 2014 Registrering av sjøørret i Oslofjorden 2011 2014 Aksjon mink 2012 Løpende Prosjekt Habitatsforbedrende tiltak Akerselva 2012 2014 SAMARBEIDSPARTNERE Mange av prosjektene gjennomføres i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Andre som vi samarbeidet med/gjorde oppgaver for i 2013, er våre JFF, fiskeadministrasjoner, kommuner, NJFF, FNF, DN, FRIFO, NINA, landbruksavdelingen hos Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune. Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 9 SEKRETARIATSOPPGAVER Helt fra 1987 har fylkeslaget utført ulike sekretariatsoppgaver for Romeriksåsenes Fiskeadministrasjon (RFA). Dette år som tidligere bisto vi RFA med mer enn bare sekretariatsfunksjonen. Vi bisto også med generell faglig rådgivning innen forvaltning av fiskeressursene i Romeriksåsene. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum opprettet av: Friluftslivets Fellesorganisasjon, Samarbeidsrådet for naturvernsaker og Friluftsrådenes Landsforbund. Blant disse 3 inngår en rekke enkeltorganisasjoner, bl.a. NJFF. FNF skal koordinere ressurser og rette fokus på saker som vedrører natur og friluftsliv i kommunal og regional arealplanlegging. Målet med forumet er å fremme og få større gjennomslag for våre interesser, bl.a. ved å hindre uheldige utbygginger som kan redusere vilt- og fiskebestander. NJFF-Akershus har fra oppstarten i 2001 hatt sekretariatet for FNF i Akershus. Fra og med 2002 kom arbeidet godt i gang, og er videreført i omtrent samme omfang etter dette. I forbindelse med sekretariatsfunksjonen er det tatt initiativ til flere enkeltprosjekter. I mange år har vi bistått våre lokalforeninger i kalkingsspørsmål. Vi har også forestått kvalitetssikringen av kalken i felt, etter de retningslinjer som er trukket opp av DN. Vi svarer også på utadrettede spørsmål om forsuring og kalking. BISTAND (Prosj. 499) Som tidligere år utførte vi også i fjor en del mindre oppdrag overfor våre lokalforeninger, fiskeadministrasjoner, skoler/universitet, myndighetene eller enkelte grunneiere. Dette er oppdrag utover det som kan belastes organisasjonen generelt, og der fylkeslaget ikke har fått annen finansiering til å utføre bistanden. Våre utgifter dekkes da direkte av oppdragsgiver. Noen ganger betaler oppdragsgiver av egne midler, andre ganger har oppdragsgiver fått annen ekstern finansiering. Der det er mulig bistår fylkeslaget oppdragsgiver i forkant med å utforme søknad for ekstern finansiering. KORT OMTALE AV ENKELTPROSJEKTER Jakt/Vilt Høsten 2013 ble det registrerte for syvende år skogshøns etter Distancemetoden. Dataene ble behandlet av HiHm på Evenstad, men vi sliter litt med å få data inn rettidig. I 2013 ble det også gjennomført smågnagertakst i august i Nannestad, Bærum og Aurskog Høland kommune. I likhet med 2012 ble det i Nannestad i 2013 gjennomført smågnagertakst også i mai. Dette blir gjort for å fange opp evt. endringer i smågnagerbestanden gjennom sommeren. Metodikken følger småkvadratmetoden (Myllemaki m.fl. 1971), med seks småkvadrat i hver kommune, 3 i eldre skog og 3 på hogstflater. Med en tidsserie som nå strekker seg fra tilbake til 1997 gir dette god og svært viktig informasjon om svingningene i smågnagerbestanden, som i neste omgang nyttes i studier av svingninger i småviltbestanden og skogøkologien generelt. Resultatene fra taksten blir også benyttet av forskningsmiljøet ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap. I forbindelse med augusttakseringen av skogsfugl som årlig gjennomføres på Romeriksåsene, startet vi i 2012 også opp med blåbærtaksering innenfor samme Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 10 område. Det siste tiåret har nye studier vist at sammenhengen mellom flere av våre høstbare viltarter (deriblant skogsfugl) og produksjonen av blåbær er sterkere enn før antatt. Innenfor et avgrenset område utføres det nå taksering av både skogsfugl, smågnagere og blåbær, noe som vil gi ny innsikt i bestandssvingninger av flere av våre jaktbare viltarter. Gaupetakseringene startet opp i 2002, og er siden da fulgt opp hvert år. Arbeidet utføres for DN, via NJFF, og fylkeslaget har en koordinerende rolle. Selve sporingene skjer av personer fra JFF, elgjaktlag m.fl., i nært samarbeid med kommunene, fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Totalt er det lagt opp til takst av 123 løyper, og av disse ble 36 av linjene rapportert inn denne sesongen Vi har i løpet av 2013 holdt tre jaktkurs i Akershus. I april ble arrangert opplæringsjakt for jenter i form av villsvinjakt i Sverige, i september arrangerte vi gåsejaktkurs mens elgjaktkurset for jenter ble arrangert i november. Jakt på rødrev er et satsningsområde. Vi bistår i å tilrettelegge for enklere revejakt, etablering av felles åteområder mv. I tillegg har vi laget vår egen Facebookside hvor vi registrerer felte rever i fylket. Det ble i 2011 i samarbeid med NINA igangsatt et pilotprosjekt på bruk av viltkamera til overvåking av gaupe i snøfattige områder. Prosjektet ligger under det større skandinaviske forskningsprogrammet på gaupe, Scandlynx. Det er plassert ut 70-80 viltkamera i områdene Follo, Fet, Enebakk, Rælingen i Akershus og vest for Glomma i Østfold. Metodikken er å ta bilde av gaupe, bestemme disse ned til individ, og ved hjelp av disse data kunne komme med et bestandsestimat. Prosjektet er løpende. Barn/skole/folkehelse Barnas Friluftsdager er et prosjekt der vi tilbyr skoleklasser en dag ut i naturen. De kan selv velge aktiviteter som fiske/isfiske, spor & sportegn, livet i ferskvann, møte med jeger og hund, rovviltkunnskap, tilberedning av mat på bål, kart & kompass mm. Prosjektet er dels finansiert av Akershus Fylkeskommune, dels av NJFF. "Rovviltkunnskap i skolen" er et prosjekt hvor vi har mottatt midler fra Fylkesmannen for å ta med skoleklasser ut i naturen i rovviltbelastede områder som et ledd i konfliktdempende tiltak. Til sammen deltok 5 skoleklasser ca. 200 ungdomsskoleelever (9. klassinger) på villmarksdager i Nes i perioden januar/februar 2013. Tema var biologi og forvaltning av ulv, bjørn og gaupe. Sporing av gaupe, aktiv bruk av objekter (kranier, bein, skinn, poteavtrykk mm), praktisk radiopeiling og generelt om spor & sportegn inngikk i undervisningsopplegget, som foregikk ved Langvatn. Busstransport for skoleklassene ble dekket av prosjektet. Turfisker`n 2013 ble lagt opp som et samarbeidsprosjekt mellom JFF, Romeriksåsenes fiskeadministrasjon, grunneiere og Akershus fylkeskommune. Det ble valgt ut fem lokaliteter i Romeriksåsene hvor det ble lagt ut besøksbok hvor brukerne av marka kunne skrive seg inn. De fem lokalitetene ble valgt ut med forskjellig vanskelighetsgrad i forhold til tilgjengelighet. Målet var å bidra til økt bruk av de frie naturgitte godene vi finner i norsk utmark og i gjennom dette bidra til økt folkehelse. Besøksboka på den vanligvis mest besøkte lokaliteten forsvant under sesongen Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 11 Fisk/fiske/kalking Utbygging langs anadrome vassdrag skjer noen ganger uten at det tas tilstrekkelig hensyn til vassdraget. Dette er ofte tiltak som er gjort tilbake i tid da naturressursene fortsatt var et utømmelig gode. Vi har i 2013 bistått med prosjektering av biotopjusteringstiltak i Gjersjøelva, Mærradalsbekken (Oslo) og Akerselva (Oslo) samt bistått i forbindelse med ødeleggelser i Arnestadbekken, Lysakerelva og Ljanselva. Et større prosjekt er på gang i Akerselva i Oslo. I forbindelse med bygging av ny hovedkloakkledning langs elva har vi prosjektert nye oppvekstområder og gyteplasser på oppdrag fra Oslo Kommune, VAV. Videre har vi en hatt kalkingssekretariatsfunksjon, hvor vi bistår de lokale jeger- og fiskerforeningene med faglig rådgivning innen fagfeltet forvaltning av innlandsfisk. I løpet av 2011 startet vi arbeidet med å etablere et register for sjøørret i Oslofjorden (sjøørretbørs). Sjøørretbørsen ble publisert ved sesongstart 2012. Lokalforeningene Som gjennomgangen over viser, er mange av fagprosjektene gjennomført i nært samarbeid med våre lokalforeninger. Dette gjelder både i forhold til å skape aktiviteter, innhente opplysninger, videreformidle lokalkunnskaper, fremskaffe kunnskaper eller gjennomføre ulike tiltak. Det å knytte sammen den lokale kunnskapen og engasjementet med faglige vurderinger til å bli et aktivt bidrag inn i den praktiske forvaltningen er viktig, og noe av det som lykkes godt i fagprosjektjobbingen. Det blir også stor handlekraft og rasjonell ressursutnyttelse når fagprosjektene muliggjør et tett og nært samarbeid i enkeltsaker mellom Fylkeslaget og lokalforeningene Vi benytter derfor anledningen til å rette en stor takk til alle de foreningene som på ulike måter har samarbeidet med oss på et eller flere av de nevnte fagprosjektene. Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 12 Konkurransevirksomheten Sportsfiske Sterk innsats av Eidsvoll SJ&FF under NM I isfiske! Årets NM i isfiske ble arrangert i Vestfold. Denne gangen var det Eidsvollfiskerne som utpekte seg. Emma Karoline Dahlen ble Norgesmester for damer mens Bjørn Kristian Bekkensten og Atle Norheim ble henholdsvis nr 2 og nr 4 i herreklassen. I tillegg vant Michael Hellerud, også han Eidsvoll SJ&FF, klassen for eldre junior. FM isfiske og isfiske lag Fet JFF arrangerte FM isfiske 23. og 24. februar. Lagkonkurransen lørdag gikk på Øyeren med flott vær, men ustabilt fiskebett. Gjerdrums førstelag var suverene med hele 10 kilos margin til nr 2. Den individuelle konkurransen ble arrangert på Hvalstjern søndag. Vi fikk en forsmak på påskeværet, men fisken var lunefull og det ble relativt lave vekter og mye boring. En spesiell honnør til veteranen over alle veteraner, Valborg Fjellvang (86) ble nr 4 totalt med samlet vekt på 862 gr. FM Lag Nr 1 Gjerdrum JFF 1 23750 gr (Reinertsen, Hønsen, Meli) Nr 2 Eidsvoll SJ&FF 1 13600 gr Nr3 Eidsvoll SJ&FF 4 13450 g FM Nr 1 Bjørn Huuse Eidsvoll SJ&FF 958 g Nr 2 Egil Mæhli Gjerdrum JFF 956 g Nr 3 Jan Espelid Eidsvoll SJ&FF 932 g FM Trad Meite Bærum SF arrangerte FM i trad meite på Sollihøgda 18. 8. Vind og regn gjorde meitemesterskapet krevende og utrivelig! NR 1 Idar Lethigangas, Udnes JFF 1010 gr NR 2 Terje Ranheim, Eidsvoll Skog JFF 890 gr Nr 3 Knut Gullbekk, Bærum SF 710 gr FM sjøfiske FM sjøfiske ble arrangert av Vestby JFF med færre deltakere enn tidligere år. Nr 1 Knut Hoftvedt Lillestrøm SF Nr 2 Odd Jansen Bærum JFF Nr 3 Asgeir Wien Asker JFF Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 13 Jaktskyting Sterke juniorer nære på i «årets Jaktskytter» Den talentfulle Blakerjunioren Kjetil Fjeldvang var bare et fattig halvpoeng fra tittelen «Årets Jaktskytter». Denne gang plukket han poeng i Nordisk Jaktskyting, Figurjakt, Lerduesti og Løpende Elg. Jan Tore Skedsmo, Ullensaker JFF og Snorre Ekeheien Laakso, Hemnes JFF ble henholdsvis nr 3 og 4 i kåringen. Rifle NM i jaktfelt ble arrangert av på Løten i midten av mars. Ronny Fjeldskogen ble nok en gang kåret til «beste jeger». Under lagskytingen vant Høland JSK bronsemedaljer med Magne Holmbro, Thomas Bråthen og Anders Fosshaug på laget. LM Jaktfelt Landsdelsmesterskapet i Jaktfelt ble arrangert av Nannestad JFF 9. 10. mars med 224 deltakere. Thomas Bråthen, Høland JSK ble Landsdelsmester, Høland JSK vant lagkonkurransen mens den unge Hemnesskytteren Snorre Ekeheien Laakso ble nr 2 i den yngste juniorklassen. D2 (eldre junior) ble en ren Akershusaffære med og Marius Nerdum, Hemnes JFF øverst foran Kjetil Fjeldvang, Blaker JFF og Jan Tore Skedsmo, Nannestad JFF FM Jaktfelt Enebakk JFF arrangerte Fylkesmesterskap i Jaktfelt med 161 deltakere. Magne Holmbro og Thomas Bråthen, begge Høland JSK, fulgte hver andre som skygger med fullt hus både innledende og under finalen. Magne ble fylkesmester etter omskyting. Ronny Fjeldskogen, Hemnes JFF, ble beste jeger mens Kjetil Fjeldvang, Blaker JFF ble beste junior. Nr 1 Magne Holmbro Høland JSK 200 (eo) Nr 2 Thomas Bråthen Høland JSK 200(eo) NR 3 Ole Mathias Fjeldskogen Hemnes JFF 194 FM Lag Nr 1 Høland JSK 1 448 (Thomas Bråthen, Magne Holmbro, Anders Fosshaug) Nr 2 Høland JSK 2 434 Nr 3 Hemnes JFF 1 434 FM Elg FM elg ble arrangert av Enebakk JFF 2. juni. 1 Magne Holmbro Høland JSK e.o. 2 Kjetil Fjeldvang Blaker JFF e.o. 3 Ole Mathias Fjeldskogen Hemnes JFF e.o. Lagkonkurransen ble vunnet av Høland JSK foran Hemnes JFF og Nannestad JFF Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 14 LM Elg LM Elg ble arrangert i Trøgstad 7. juli. Magne Holmbro, Høland JSK tok sølv etter omskyting. Høland JSK vant lagkonkurransen NM Elg NM i løpende elg ble avholdt i Lardal i midten av juli. Akershus vant den prestisjefylte fylkeslagskytingen, et trofe vi ikke har hentet ofte. Laget fra Akershus vant med klar margin, 5 poeng foran Hedmark. Med på laget var Jan Roar Nygård (96), Kent Halvorsen (100), Jarle Soot (99) og Magne Holmbro (99) I de individuelle konkurransene var vi igjen godt representert i finalefeltet, selv om det ikke ble mange medaljer. Tom Johannessen og Ole Mathias Fjeldskogen, begge fra Hemnes JFF ble kåret til 2. og 3. beste i jegerklassen Tom ble nr 6 totalt FM Nordisk Hemnes JFF arrangerte FM i Nordisk Jaktskyting 12. mai. Resultater: Nr 1 Jarle Soot, Hemnes JFF Nr 2 Kenneth Eikenes, Nannestad JFF Nr 3 Ole- Mathias Fjeldskogen, Hemnes JFF Lagskyting: Nr. 1 Nannestad JFF (Tore-Bjørn Edseth, Kenneth Eikenes og Øystein Olsen) Nr. 2 Hemnes JFF Nr. 3 Hemnes JFF JFF NM Nordisk Jaktskyting Under NM i Nordisk Jaktskyting var Blakerjunioren Kjetil Fjeldvang fattige tre poeng fra Kongepokalen. Ved siden av sølvmedaljen ble han selvfølgelig også beste junior i stevnet. Hemnes JFF tok sølvmedaljen i lagkonkurransen med Ronny og Ole Mathias Fjeldskogen og Jarle Soot på laget. Hagle FM Lerduesti Frogn JFF arrangerte FM Lerduesti 2. mai med 121 deltakere. Nok en gang var det en Bærumskytterne som dominerte. Resultater: 1. Freddy Jensen, Bærum JFF. 90 2 Knut Johanson, Bærum JFF 86 3. Tom B Jensen, Bærum JFF 85 Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 15 FM Figurjakt. Vestby JFF avhold FM Figurjakt 20. april med 54 deltakere. Resultater: Nr 1 Stig Vågen, Ås JFF 165 Nr 2 Morten Kristiansen, Ås JFF 161 e.o Nr 3 Willy Gaustad, Udnes JFF 161 e.o NM Figurjakt Morten Kristiansen, Ås JFF, vant NM i Figurjakt i Rakkestad 30. juni. Han var en av syv som skjøt fullt hus under hovedskytingen. Etter finalen sto det igjen to mann med fullt hus, men under ekstraskytingen holdt Morten hodet kaldt og vant gullmedaljen. Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 16 Informasjon Fylkeslaget har jobbet aktivt med informasjon mot egne medlemmer, foreninger og allmennheten. NJFF-A Infoen sendes direkte til medlemmene 4 ganger årlig, mens foreningene er informert gjennom rundskriv og epost. Vi har også oppdaterte nettsider på www.njff.no/akershus samt Facebooksider for fylkeslaget, Sjøørretbørsen og Revebørsen. NJFF-Akershus har vært svært godt representert i media i år 2013. Fylkeslaget har også vært representert i radio og TV om ulike temaer. Administrasjon 2013 har vært preget av to langtidssykemeldinger. Fylkessekretær Hjalmar Eide (ansatt i NJFF) Fagkonsulent Ruben A Pettersen Fagkonsulent Aksel Dvergsten Kontormedarbeider Eli Aasen, deltid 50 % Økonomi Driften av fylkeslaget viser et overskudd på kr 87 220 et resultat som ligger omtrent som budsjettert. Konklusjon Den totale virksomheten til Fylkeslaget har også i år 2013 vært stor. Innsatsen mot barn og ungdom er sterk gjennom det tradisjonelle arbeidet i Ungdomsutvalget og aktiviteter gjennom Fiskeklubben. Styret kan si seg fornøyd med virksomheten i år 2013. Økonomien i fylkeslaget er tilfredsstillende. Til slutt vil styret takke foreninger, tillitsvalgte og andre for samarbeidet i 2013. Styret i Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus 11. februar 2014 Arne Aaberg /s/ Kjell Disenbroen /s/ Hege Eide /s/ Leder Nestleder Styremedlem Bent Nydahl /s/ Vidar Myhre /s/ Gunn Bjerke/s/ Styremedlem Styremedlem Styremedlem Johnny F Andresen /s/ Øivind Johnsen/s/ Per Brun Offerdahl /s/ Styremedlem Styremedlem Styremedlem Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 17 Årsberetning for ungdomsutvalget Utvalgets sammensetning: Leder: Johnny F Andersen Bjerke JFF Utvalgsmedlem: Hans Chr Wilter Utvalgsmedlem: John Rossbach Utvalgsmedlem: Marius Knudsen Utvalgsmedlem: Kenneth Nafstad Aurskog JFF Eidsvoll Skog JFF Nittedal & Hakadal SJ&FF Sørum JF Utvalgets leder ble valgt på Årsmøtet. Utvalgsmedlemmene er oppnevnt av styret. Møter Det er avholdt 1 møte i ungdomsutvalget i 2013. Utvalgsarbeidet Ungdommens pris ble tildelt Hemnes JFF. Utvalget har bevilget kr 5000 fra Friernfondet til premiering på Revebørsen.. Arrangementer og aktiviteter Barnas Friluftsdager er et opplegg hvor vi tilbyr skoleklasser en tur ut med en jakt-, fiske- eller friluftsaktivitet. Vi har også hatt med skoleelever ut i forbindelse med prosjektet Rovvilt i skolen. Disse arrangementene har foregått på dagtid og er stort sett gjennomført av de ansatte på kontoret med noe bistand fra utvalget. Samlet sett har vi hatt med ca 1000 skoleelever på slike arrangement. Hans Chr Wilter /s/ John Rossbach/s/ Marius Knudsen /s/ Kenneth Nafstad/s/ Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 18 Medlemstall pr forening 2012 2013 diff Asker Jff 1004 1035 31 3,09 % Aurskog Jff 199 200 1 0,50 % Bjerke Jff 588 584-4 -0,68 % Bjørkelangen Jff 194 197 3 1,55 % Blaker Jff 308 307-1 -0,32 % Bærum Jff 1189 1218 29 2,44 % Bærum SF 106 102-4 -3,77 % Det Norske Veritas Jff 38 36-2 -5,26 % Eidsvoll Skog Jff 486 491 5 1,03 % Enebakk Jff 798 794-4 -0,50 % Farshatten JFF 60 57-3 -5,00 % Feiring Jff 43 40-3 -6,98 % Fenstad JFF 191 184-7 -3,66 % Fet Jff 365 358-7 -1,92 % Frogn JFF 294 290-4 -1,36 % Gjerdrum Jff 422 401-21 -4,98 % Hemnes Jff 109 106-3 -2,75 % Holter Jff 142 152 10 7,04 % Hurdal JFF 270 263-7 -2,59 % Høland JSK 95 95 0 0,00 % Høland JFF 164 183 19 11,59 % Lillestrøm og Strømmen JFF 290 296 6 2,07 % Lillestrøm SF 55 49-6 -10,91 % Lørenskog JFF 246 243-3 -1,22 % Lørenskog SSK 208 216 8 3,85 % Mangenskogen Jff (nedlagt ) 40 0-40 -100,00 % Nannestad Jff 266 257-9 -3,38 % Nesodden Jff 271 267-4 -1,48 % Nittedal & Hakadal Skog jf. 726 717-9 -1,24 % Oppegård JFF 357 361 4 1,12 % Rausjømarka Jff 22 22 0 0,00 % Rælingen Jff 839 839 0 0,00 % Sfk Stimen 4 4 0 0,00 % Skaubygda JFF Frogn 81 92 11 13,58 % Ski Jff 469 468-1 -0,21 % Sollihøgda JFF 243 242-1 -0,41 % SFK Horken 4 3-1 -25,00 % Sørum JF 113 116 3 2,65 % Sørumsand og Omegn Spff 14 12-2 -14,29 % Tunsjø Jff 35 37 2 5,71 % Udnes JFF 205 202-3 -1,46 % Ullensaker Jff 461 454-7 -1,52 % Ullensaker SF 18 17-1 -5,56 % Vestby Jff 239 218-21 -8,79 % Vestre Setskog Jff 41 40-1 -2,44 % Viltstellforeningen av 1994 19 17-2 -10,53 % Øststranda JFF 238 255 17 7,14 % Ås JFF 470 451-19 -4,04 % Direktemedlemmer 375 312-63 -16,80 % totalt 13414 13300-114 -0,85 % Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 19 Sak 4. Revidert regnskap for 2013 RESULTATREGNSKAP 2013 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER Resultat Budsjett Resultat Eksterne oppdrag 900 736,00 1 100 000,00 982 883,00 Medlemskontingent 553 391,00 450 000,00 445 639,00 Andre overf.njff 189 108,00 215 000,00 215 720,00 Øvrige inntekter note 4 514 561,00 450 000,00 466 503,00 Sum inntekter 2 157 796,00 2 215 000,00 2 110 745,00 DRIFTSUTGIFTER Varekjøp note 5 242 764,00 200 000,00 246 031,00 Arbeidskraftkostnader 948 569,00 1 300 000,00 1 117 960,00 Andre driftskostnader note 6 933 815,00 700 000,00 743 569,00 Sum driftskostnader 2 125 148,00 2 200 000,00 2 107 560,00 Driftsresultat 32 648,00 15 000,00 3 185,00 NETTO FINANSPOSTER note 7 54 572,00 75 000,00-135 403,00 ÅRSRESULTAT 87 220,00 90 000,00-132 218,00 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 20 BALANSE 2013 2012 Depositum NJFF note 2 60 000,00 60 000,00 Aksjer Jakt og Fiske AS 200 000,00 200 000,00 Nedskrivning aksjer -192 000,00-192 000,00 Kasse/bank 3 245 768,00 2 508 308,00 Andre fordringer note 2 169 095,00 396 386,00 Sum eiendeler 3 482 863,00 2 964 694,00 GJELD/EGENKAPITAL Egenkapital 2 057 908,00 2 190 126,00 Årsresultat 87 220,00-132 218,00 Sum egenkapital 2 145 128,00 2 057 908,00 Leverandørgjeld 96 074,00 150 007,00 Prosjektmidler note 3 1 157 750,00 707 868,00 Annen kortsigtig gjeld note 1 83 911,00 48 911,00 Sum gjeld 1 337 735,00 906 786,00 Sum gjeld/egenkapital 3 482 863,00 2 964 694,00 Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 21 NOTE 1. ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2013 2012 Avsatt til landsmøte NJFF 35 000,00 - Fond ungdomsarbeid 48 911,00 48 911,00 Sum annen kortsiktig gjeld 83 911,00 48 911,00 NOTE 2. ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER 2013 2012 Tidsavgr./avsetninger 160 870,00 331 796,00 Kundefordringer 8 225,00 64 590,00 Sum kortsiktige fordringer 169 095,00 396 386,00 NOTE4.ØVRIGE INNTEKTER 2013 2012 Kurs/møter 221 860,00 119 000,00 Off.tillskudd 214 471,00 323 665,00 Ref.mva 102 068,00 - Øvrige inntekter -23 838,00 23 838,00 Sum øvrige inntekter 514 561,00 466 503,00 NOTE 5. VAREKJØP 2013 2012 Innkjøp materiell 27 619,00 1 412,00 Trykking prosjektrapporter - - Rekv./utstyr prosj. 11 016,00 - Øvrige prosj.kostn. 136 182,00 145 590,00 Kurs-/møtekostnader 45 347,00 45 159,00 Leie demoområde - 5 745,00 Innleid hjelp prosj. 22 600,00 48 125,00 Sum øvrige inntekter 242 764,00 246 031,00 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 22 NOTE 3.A. PROSJEKTMIDLER 2013 2012 10000 Elgjakt/småviltjakt-jenter - 13 838,00 10028 Etablere og utb.fiskepass 4 736,00 4 736,00 10003 Ajourføring krepsefolder 11 305,00 11 305,00 10004 Biotopjust.anadrom 18 532,00 24 267,00 10032 Aksjon mink 39 146,00-10005 Info fiskeregler 18 488,00 18 489,00 10006 Fiske spes.grupper 17 711,00-10011 Kalkingssekretariat 21 903,00 23 782,00 10007 Veiledende hugst tiurl. 18 436,00 24 676,00 10008 Gj.g.bekkekalkinger 55 000,00 55 000,00 10009 Avgifting gytebekker 2 539,00 2 539,00 10034 RFA regnskap - - 10035 Bistand prøvefiske bekk 1 861,00 2 330,00 10010 Kalkingsplan 13 474,00 13 474,00 10012 Bistand prøvefiske 42 056,00 48 897,00 10013 FNF 397 011,00 254 210,00 10038 Smågnagertakst - - 10014 Gaupetaksering 3 765,00 9 145,00 10015 Viltvannveiledning 17 978,00 17 978,00 10017 Skoleprosjekt NJFF 09 64 856,00 33 469,00 10024 FNF Friluftsdager - 27 771,00 10026 Rødrev - - 10027 Reg. av sjøørret i Oslofj. 35 125,00-10039 Hølandsvassdraget 34 610,00 34 610,00 10002 RFA Sekreteriat - - 10019 Ljanselva 8 000,00 8 000,00 10040 Akerselva - - 10022 Årungselva - 19 440,00 10023 FIB 37 362,00 47 520,00 10025 Rovviltkunnskap 2010 97 099,00 96 887,00 10030 Skogsfugl Romerike - - 10031 Bli kjent med Akershus 18 885,00 19 470,00 10042 Kalkkutt, oppfølging 210 000,00 10097 Skogsfugl, taksering 8 500,00 - Div.uspes.prosjekter - - Sum 1 198 378,00 811 833,00 Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 23 NOTE 3.B IKKE FAKTURERTE/IKKE MOTTATTE PROSJ.MIDLER 2013 2012 10000 Elgjakt/småvilt - jenter 5 593,00 10002 RFA sekretariat 2 018,00 23 501,00 10006 Fiske spesielle grupper - 2 289,00 10016 NIVA - 20 472,00 10018 Rådyr Nina 879,00 99,00 10020 Barnas friluftsdag 2 868,00 10024 FNF friluftsdager 8 306,00 10026 Rødrev - 22 713,00 10029 Nettversjon fiskekart - 2 293,00 10030 Skogsfugl romerike - 4 778,00 10034 RFA regnskap 540,00 1 880,00 10037 Turfiskern - 10 354,00 10038 Smågnagerfangst - 3 224,00 10043 NJFF - GIS 20 425,00 10032 Aksjon mink - 12 362,00 - - Sum 40 629,00 103 965,00 Sum note 3 A -3 B 1 157 749,00 707 868,00 NOTE 7.FINANSPOSTER 2013 2012 Renteinntekter 54 688,00 56 609,00 Betalingsgebyrer -116,00-12,00 Nedskrivning aksjer Jakt & Fiskesenter - -192 000,00 Sum 54 572,00-135 403,00 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 24 NOTE 6.ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2013 2012 Leie kontorlokaler 161 799,00 159 960,00 Leie lagerlokaler 1 600,00 1 600,00 Aktivitetsstøtte til foreningene 20 000,00 27 500,00 Leie kontormaskiner 14 965,00 4 956,00 Arbeidsklær/verneutstyr - - Regnskapshonorar 73 937,00 51 625,00 Revisjonshonorar 14 853,00 13 337,00 Kontorrekvisita 3 215,00 9 360,00 Trykking organisasjon 62 810,00 59 475,00 Kopieringskostnader 2 785,00-2 449,00 Tidsskrifter/bøker(faglit) 574,00 520,00 Datakostnader 4 713,00 14 081,00 Telefon 51 739,00 39 785,00 Porto 39 263,00 52 179,00 Reisekostnader ikke oppg.pliktige 8 938,00 21 539,00 Bilgodtgjørelse 65 919,00 61 613,00 Diettkostnader oppg.pliktige - 10 129,00 Diettkostnader ikke oppg.pliktig 13 662,00 1 785,00 Reklame/anonser 29 728,00 17 343,00 Medlemskontingent - 1 300,00 Forsikringspremie - 12 819,00 Kurs-/møtekostn.egen arrangementer 302 529,00 129 673,00 Gaver/premier eksternt 22 095,00 19 720,00 Kostnader styremøter 14 370,00 18 598,00 Andre kostnader 24 321,00 17 121,00 Ordinære avskrivninger - - Sum andre driftskostnader 933 815,00 743 569,00 Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 25 Årsregnskap ungdomsgruppa 2013 Driftsinntekter 2013 2012 Dekning timebelastning 50000 45000 Kurs/møteavgifter 0 0 offentlig tilskudd *) 122470 123655 sum driftsinntekter 172470 168655 *) kr 16860,01 er midler for 2012, utbetalt i 2013 Driftskostnader prosjektkostnader 40252 27172 arbeidsbelastning 125000 132000 øvrige kostnader 15000 15000 Sum driftskostnader 180252 174172 Resultat -7782-5517 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 26 Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 27 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 28 Sak 5 innkomne saker Sak 5.1 fra Bærum JFF NJFF s arbeidsprogram for 2013 og rypebestanden Rypejakten i Norge har lang tradisjon og involverer et meget stort antall jegere, samtidig som det tidligere har vært en betydelig attåtnæring for lokalbefolkningen. Videre er det velkjent at rypebestanden har vært for nedadgående i flere år på rad og bestanden nå i mange områder er på et katastrofalt lavnivå. Dette er bekreftet gjennom NINA s rapport om den generelle bestandsnedgangen for en rekke fuglearter i Norge og ikke minst for rypebestanden. Det er derfor overraskende at NJFF, som representant for bl.a. rypejegere, i sitt utkast til handlingsprogram for 2013 til 2018 ikke ofrer rypebestanden én tanke. På landsmøtet 2012 ble riktignok det kritiske lavmålet for rypebestanden adressert, men ble omskrevet av redaksjonskomiteen til å adressere hønsefugl. Videre er det i NJFF s arbeidsprogram for 2013 under innsatsområder kun tatt med ett pkt som er i nærheten av å ha noen innvirkning på rypebestanden og det er: Stimulere til økt jakt/fangst av små rovdyr og tilhørende vilttiltak: o Følge opp reveprosjektet. Bruke JFS aktivt. Organisere regionale aksjoner Arrangere kurs og stimulere til økt interesse Det er derfor vesentlig at NJFF står mer fremoverlent og sentralt i det videre arbeidet mht en bedret rypeforvaltning og høstingsetikk og NJFF's holdning til å "ha is i magen" når det gjelder dette er derfor betenkelig. Forslag til vedtak: NJFF oppfordres til å engasjere seg mer aktivt og direkte i en bedret rypeforvaltning og høstingsetikk rettet mot og / eller i samarbeid med: Grunneiere Fjellstyrer NJFF s lokalforeninger Fuglehundklubbene DN og aktuelle lokale myndigheter Den enkelte jeger Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 29 Dette bør omfatte: Aktiv rovfugl* og rovdyrforvaltning Bedring av naturgrunnlaget Vurdering og påvirkning av jakttider og jaktmetoder Praktisk informasjon om jaktetikk og hva som bør høstes / ikke høstes. *På like linje med aktiv rovdyrforvaltning må det også være mulig å ha en aktiv rovfuglforvaltning, noe som bør taes opp til diskusjon for de arter som ikke er truet! Fylkesstyrets kommentarer: Styret er enige i at det skal holdes høyt fokus på forvaltning av rype og skogshøns. I NJFFs Arbeidsprogram for 2014 er forvaltningen av rype og skogshøns mer konkretisert enn i arbeidsprogrammet for 2013 og langt de fleste argumentene i Bærum JFFs forslag er nå allerede synliggjort slik: Mål Øke aktiviteten innenfor jakt og fangst av små rovdyr Arb.oppgaver NJFF Sentralt Følge opp igangsatte prosjekter og stimulere til aktivitet i lokalforeningene Stimulere til kursvirksomhet og bruk av nye hefter Økt kunnskapsnivå og innsats for viltog fisketiltak fra rettighetshavere og foreninger - Formidle kunnskap om bærekraftig forvaltning av hønsefugler - Følge opp rypeforvaltningsseminarene med informasjonsmateriell overfor foreningene - Motivere til lokalt engasjement i arealforvaltning - Gjennomføre en kunnskapsbasert intern diskusjon om NJFFs rolle i vilttiltak Grunneiere og rettighetshavere har god forståelse for NJFFs synspunkter på forvaltning av jakt- og innlandsfiske - Samarbeide med grunneier- /rettighetshavere om aktuelle saker som innlandsfiskeforvaltning, mer effektiv jakt på store rovdyr, rypeforvaltning, herunder organisering av hensiktsmessige forvaltningsområder Når det gjelder underpunktet om en aktiv rovfuglforvaltning ser vi på det som en egen sak som bør fremmes nærmere neste jakttidsrevisjon. Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 30 Fylkesstyrets forslag til vedtak: Forslaget oversendes styret i NJFF Akershus for videre oppfølging foran revisjon av NJFFS arbeidsprogram Sak 5.2 fra Bærum JFF NJFF s handlingsprogram 2013-2018 og NJFF s arbeidsprogram for 2014 NJFF s handlingsprogram er omfangsrikt og lite konkret og er til liten nytte for lokalforeningene. Som en konkretisering av dette er det laget et årlig arbeidsprogram, sist oppdatert for 2013, der vedtak gjort på landsmøtet 2012 er kommet med, men uten særlig tydelighet. (Arbeidsprogrammet er den årlige planen for hele organisasjonens arbeid gjennom kalenderåret. Med utgangspunkt i arbeidsprogrammet skal hvert organisasjonsledd vedta sine konkrete virksomhetsplaner. Disse skal beskrive mer konkret og i detalj hva som skal gjennomføres av ulike tiltak. Dette vil si at foreningene skal planlegge og vedta sine virksomhetsplaner ut fra det vedtatte arbeidsprogrammet. Det samme skal fylkeslagene og NJFFs sentralledd gjøre). Mye tyder på at NJFF s arbeidsprogram for 2013 ikke er fordelt til lokalforeningene. Det spiller imidlertid mindre rolle i og med at arbeidsprogrammet i sin nåværende utforming er til mindre nytte for lokalforeningene for sin planlegging fremover. Arbeidsprogrammet må derfor forenkles og konkretiseres og sendes ut på høring til fylkeslag og lokalforeninger for forankring i alle organisasjonsledd, slik at arbeidsprogrammet kan benyttes i alle organisasjonsledd for aktivitetsplanlegging for kommende år. Forslag til vedtak: NJFF s arbeidsprogram for 2013 forenkles og konkretiseres og sendes årlig ut på høring til fylkeslag og lokalforeninger for forankring i alle organisasjonsledd. Status for arbeidsprogrammet bekjentgjøres halvårlig. Fylkesstyrets kommentarer: NJFFs Arbeidsprogram, og bruken av dette lokalt, har vært tema i Fylkeslagets styre ved flere anledninger. Det er nettopp egnetheten og nytteverdien for lokalforeningen som har vært tema. Arbeidsprogrammet for kommende år vedtas av Representantskapet (RS) på tidlig høst, som er forbundets høyeste myndighet mellom Landsmøtene. RS består av det Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 31 Landsmøtevalgte Forbundsstyret samt fylkeslederne som er valgt på fylkenes Årsmøter. Dette innebærer i praksis at foreningsdemokratiet har stor innflytelse når det gjelder utarbeidelse av Arbeidsprogrammet. RS godkjenner også de årlige beretningene mellom Landsmøtene. Det vil si at den samme demokratiske oppbygning fører kontroll med status i de vedtatte arbeidspunktene. Det er riktig at NJFFs Arbeidsprogram for 2013 ikke er distribuert fysisk til lokalforeningene dette ligger nedlastbart i portalen under «last ned» «organisasjonsmateriale» blant annet for å spare kostnader ved trykking. Arbeidsprogrammet for 2014 er endret på den måten at RS ikke lengre vedtar et program hvor det er foreslått hva fylkeslag og lokalforeninger skal gjøre. Det er lagt inn en åpen rubrikk hvor foreningene selv kan føre opp de punktene de mener har lokal relevans for å unngå at f.eks Eidsvoll SJ&FF skal vedta et arbeidsprogram hvor de skal bistå i påvirkning av fiskerimyndighetene for å få en bedre selforvaltning. Styret i NJFF Akershus er enige i at et arbeidsprogram bedre tilpasset lokalforeningenes virksomhet vil gi arbeidsprogrammet bedre forankring i hele organisasjonen. Utformingen av Arbeidsprogrammet 2014 er et første steg, men styret vil følge opp utviklingen videre og foreslå konkrete endringer både når det gjelder utforming og innhold om man finner det nødvendig. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Forslaget oversendes styret i NJFF Akershus for videre oppfølging foran revisjon av NJFFS arbeidsprogram Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 32 Sak 6 Forslag fra styret Driften ved Jakt og Fiskesenteret har ikke gått i etter tre års drift balanse som forutsatt da senteret ble etablert. Senteret er imidlertid nå godt etablert som spydspiss i NJFFs opplæringsvirksomhet, driften er i godt gjenge og anlegget og logistikken fungerer bra. Tilbakemeldinger fra kursdeltakere så vel fra fagmiljøer og politiske miljø er meget positive. De negative økonomiske resultatene skyldes på den ene siden en bevisst satsing på å bygge opp kompetanse på senteret gjennom ansettelse av dyktige fagmedarbeidere, og på den andre siden at tilskudd og sponsorinntekter har vært mindre enn forventet, og at det er solgt færre kursplasser og konferansearrangementer enn det som var lagt til grunn. Det er gjennomført en rekke tiltak med sikte på å redusere driftsunderskuddet for 2014 samtidig som det inviteres til en nødvendig aksjeutvidelse. På selskapets generalforsamling 26. april vil det bli tegnet 40 aksjer á kr 25 000, altså til sammen én million kroner. Forbundsstyret har garantert for fulltegning. NJFF Akershus eier i dag 8 aksjer, ved å kjøpe to nye aksjer vil vi opprettholde vår eierandel. Styrets forslag til vedtak: NJFF Akershus kjøper to aksjer a kr 25 000 i Jakt og Fiskesenteret. Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 33 SAK 7. STYRETS FORSLAG TIL ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT FOR 2014 Sak 7.1 Virksomhetsplan for 2014 Jakt og fiske Utøvelsen av jakt og fiske Arrangere egne arrangement i Sportsfiskets år Støtte foreningene og følge opp Sportsfiskets År gjennom presse og lokal medvirkning Informere om lokale jegerprøvekurs Arrangere jaktskoler og stimulere lokalforeningene til å holde lokale kurs Utdanne lokale instruktører Videreføre lokale reveprosjekt og stimulere til nye Ivaretakelse av naturgrunnlaget Fokus på Oslofjordens fiskeressurser Forbedre sjøørretens gyte- og oppvekstområder Organisere minkfangst i sjøørretvassdrag Arbeide for optimalisering av kalkingsinnsatsen i forhold til naturtilstanden Stimulere til viltvennlig skogbruk, med særlig vekt på tiurleiker Bred fokus på et aktivt vilt- og fiskestell, herunder vilttakseringer og biotopforbedrende tiltak Utnytte fagavdelingens ressurser ved lokal rådgivning Gaupetaksering og tilrettelegge for småvilttaksering Deltagelse i arbeidet med regional vannplanlegging Fokus på praktisering av Markaloven Ta miljøhensyn ved drift av Fylkeslaget Adgangen til jakt og fiske Informere om jakt- og fiskeområder i Akershus Oppfølging av ny forvaltningsplan for Nordre Øyeren Opplæring og dyktiggjøring Jakt- og Fiskeakademiet Delta i drift av Jakt- og Fiskeakademiet Markedsføre Jakt og Fiskesenteret lokalt Kompetanseutvikling av medarbeidere Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 34 Trening og konkurranser Oppdatere informasjon om skytebaner og informere allmennheten om skytetider og beliggenhet Utarbeide terminlister for skyte- og fiskeaktivitetene Informasjon og påvirkning Generelt informasjonsarbeid Drive aktivt mediearbeid og profilering. Utgi NJFF A Infoen minst 4 ganger i året. Videreutvikle fylkeslagets nettsted: www.njff.no/akershus og Facebooksidene Fokus på rammebetingelser i rovdyrpolitikken Arbeide aktivt overfor fylkeskommunen og Fylkesmannen for å påvirke i saker og beslutninger med betydning for jakt, fiske, vilt og fisk i fylket, herunder viltpåkjørsler Aktiv innsats i arealforvaltningssaker gjennom Forum for Natur og Friluftsliv Organisasjonen Planlegging, organisasjonsutvikling og drift Effektivisere driften og bygge et større fagmiljø gjennom samlokalisering med NJFF Oslo Utvikle lokalforeningene gjennom fellesprosjekt med Oslo Arrangere fylkessamling for kvinnekontakter Arrangere samling for tillitsvalgte Dele ut stimuleringsprisen årets forening Rekruttering Informere om medlemsfordeler - drive aktiv verving gjennom lokallagene. Stimulere lokallagene til å etablere fadderordninger for barn- og ungdom og følge opp unge jegerprøvekandidater med tilbud om opplæringsjakt Arrangere Barnas Fiskeskoler og Barnas Friluftsdager Arrangere minst 3 regionale Fiskeklubbarrangement Stimulere og støtte lokallag til arrangement for Fiskeklubbmedlemmene i fylket. Drive et undervisningsopplegg i fiske, jakt og friluftsliv for skolene. Dele ut Ungdommens Pris Fordele midler fra Frier nfondet Stimulere til deltakelse på Landsleir for ungdom, organisere transport og ledelse Kvinner Målsettingen er å få flere kvinnelige jegere og fiskere, flere kvinner som medlemmer i organisasjonen og flere kvinner inn i tillitsverv på alle nivåer i organisasjonen Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 35 Sak 7.2 Budsjett 2014 2013 2014 DRIFTSINNTEKTER Resultat Budsjett Eksterne oppdrag 900 736 1 200 000 Medlemskontingent 553 391 450 000 Andre overf.njff 189 108 215 000 Øvrige inntekter 514 561 510 000 Sum inntekter 2 157 796 2 375 000 DRIFTSUTGIFTER Varekjøp 242 764 300 000 Arbeidskraftkostnader 948 569 1 300 000 Andre driftskostnader 933 815 750 000 Sum driftskostnader 2 125 148 2 350 000 Driftsresultat 32 648 25 000 NETTO FINANSPOSTER 54 572 75 000 ÅRSRESULTAT 87 220 100 000 Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 36 SAK 8. VALG AV TILLITSVALGTE Valgkomiteens innstilling Forslag til nytt styre - NJFF Akershus - 2014 Leder Arne Aaberg Oppegård JFF gjenvalg Nestleder Kjell Disenbroen Ullensaker JFF ikke på valg Styremedlem Vidar Myhre Lillestrøm & Strømmen JFF ikke på valg Styremedlem: Per Bruun Offerdahl Nittedal&Hakadal SJ&FF gjenvalg Kvinnekontakt Hege Eide Rælingen JFF Ikke på valg Styremedlem Gunn Bjerke Bærum JFF gjenvalg Styremedlem Bent Nydahl Fet JFF gjenvalg Ungdomsleder Johnny F..Andersen Bjerke JFF ikke på valg Styremedlem Øyvind Johnsen Oppegård JFF ikke på valg 1. varamedl. Hans Chr. Wilter Aurskog JFF gjenvalg 2. varamedl. Trude Granhus Bjerke JFF gjenvalg 3. varamedl. Olav Noraker Fet JFF gjenvalg Revisor Erik Bjørnstad Rausjømarka JFF ikke på valg Valgkomite (foreslått av styret i NJFFA) Medlem Erik Gill Eidsvoll SJ&FF ikke på valg Medlem Inge Mork Enebakk JFF ikke på valg Medlem Olav Haaverstad Bærum JFF NY Alle er forespurt og sagt seg villige til å ta vervene. For valgkomiteen Inge Mork/s/ Harald Tandberg/s/ Erik Gill/s/ Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 37 VEDTEKTER FOR NJFF - AKERSHUS Vedtatt av Årsmøtet 29.03.2012 Del 1 er endelig besluttet av Representantskapet i NJFF, Del 2 er vedtatt av årsmøtet i NJFF Akershus. Del I. FYLKESLAGETS NAVN 1 Fylkeslagets navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus (NJFF-A), og er en sammenslutning av samtlige foreninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i fylket. FORMÅL 2 Fylkeslagets hovedformål er det samme som for NJFF sentralt: Å ivareta jakt- og fiskeinteressene gjennom ivaretakelse av naturens produksjonsgrunnlag, og ved at allmennheten skal ha adgang til å utøve jakt og fiske. Hovedmålene er: å være en aktiv interesseorganisasjon som ivaretar medlemmenes interesser innen jakt, fiske, naturforvaltning og friluftsliv. å sikre en bærekraftig høsting av våre vilt- og fiskeressurser, basert på tilgjengelig kunnskap. å sikre at viltet og fisken høstes til glede for flest mulig motiverte utøvere. Arbeidet i fylkeslaget skal bygge på NJFFs gjeldende handlingsprogram og det årlige arbeidsprogrammet. Fylkeslaget skal være bindeleddet mellom NJFFs sentralledd og foreningene i fylket. Det har et spesielt ansvar med å ivareta organisasjonens formål overfor samfunnet for øvrig på fylkesnivå FYLKESLAGETS LEDENDE ORGANER 3 Fylkeslagets ledende organer er: Årsmøtet Ekstraordinært årsmøte Styret Årsmøtet skal hvert år holdes innen 1. april. NJFFs sentralledd har rett til å være representert på fylkeslagets års- og styremøter med talerett. Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 38 FYLKESLAGETS ØKONOMI 4 Forbundet refunderer til fylkeslagene den av landsmøtet fastsatte andel av medlemskontingenten. Fylkeslagets årsmøte kan i tillegg fastsette en egen kontingent til fylkeslaget som innkreves sammen med forbundskontingenten. Fastsatt fylkeskontingent skal meddeles forbundet innen 1. september. DEL II FYLKESLAGETS ÅRSMØTE 5 Årsmøtet innkalles med minst 10 ukers varsel, dagsorden skal følge innkallingen. Årsberetning, regnskap, valgkomiteens innstilling og innkomne forslag, sendes ut minst 14 dager før årsmøtet. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest 6 uker før årsmøtet. Årsmøtet består av foreningsdelegater og fylkeslagets styre. Til årsmøtet kan foreninger med inntil 200 medlemmer sende 2 representanter. Foreninger med flere medlemmer kan sende ytterligere 1 representant for hvert påbegynte 200 medlemmer, -maksimalt 7 representanter. Medlemmer fra foreningene utnevnt av NJFF i sentrale utvalg samt fylkesinstruktører kalles inn til årsmøte. Disse har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett så fremt de ikke møter som representant for en forening. På årsmøtet skal følgende behandles: 1 Konstituering av møtet. Godkjenning av innkalling Godkjenning av dagsorden Godkjenning av forretningsorden Valg av ordstyrer Valg av protokollfører Valg av tellekorps Valg av 2 delegater til å underskrive protokollen 2. Årsberetning fra siste kalenderår. 3. Revidert regnskap fra siste kalenderår. 4. Innkomne saker med styrets forslag til vedtak. 5. Andre saker som styret har ført opp på dagsorden. 6. Styrets forslag til arbeidsprogram og budsjett. 7. Valg av styre i henhold til 7. 8. Valg av valgkomite på 3 medlemmer inkl. leder- så vidt mulig geografisk fordelt, for 3 år, en person på valg hvert år. 9. Valg av revisor. 10. Valg av utsendinger til landsmøtet det år dette holdes. Lederen for fylkeslagets ungdomsutvalg, skal være representert ved NJFFs landsmøte, og skal inngå i kvoten som fylkeslaget har. Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Side 39 Dersom ikke noe annet er bestemt, avgjøres alle saker med simpelt flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget forkastet, unntatt ved personvalg hvor det foretas loddtrekning. Valgene skal foregå skriftlig dersom det foreligger flere forslag. Ingen representanter har mer enn 1 stemme. Fylkeslagets styre har ikke stemmerett i saker som gjelder beretning og regnskap. Et lovlig innkalt årsmøte er beslutningsdyktig med det antall representanter som er tilstede. EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 6 Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret, eller når et tidligere årsmøte har besluttet det, eller minst ¼ av de tilsluttede foreninger eller forbundsstyret i NJFF krever det. Innkalling til ekstraordinært årsmøte, vedlagt dagsorden, skal skje med minst 14 dagers varsel. Møtet skal ikke ta avgjørelser i andre saker enn de som er oppført i innkallingen. FYLKESLAGETS STYRE 7 Fylkeslaget ledes av et styre på 9 medlemmer bestående av leder, nestleder, ungdomsleder, kvinnekontakt og 5 styremedlemmer. Blant styrets medlemmer velger styret selv personer til de ulike ansvarsområdene. Personene velges for 2 år av gangen. 1. Styrets leder, leder av ungdomsutvalget samt 3 styremedlemmer velges på like årstall, nestleder, kvinnekontakt og 2 styremedlemmer velges på ulike årstall. 2. Det velges hvert år minst 3 varamedlemmer til styret med funksjons tid ett år. STYRETS PLIKTER 8 Styret skal: 1. Representere fylket, utøve den administrative myndighet, håndheve vedtektene og ivareta fylkets anliggender utad overfor de tilsluttede foreninger og de regionale myndigheter. 2. Medvirke til opprettelse av nye foreninger og eventuelt sammenslåing av slike der det er behov og bistå disse med råd og opplysninger. 3. Forberede, behandle og fatte vedtak i saker av interesse for fylket. 4. Sende relevante saker til høring i foreningene. 5. Beramme ordinære og eventuelle ekstraordinære årsmøter. 6. Avgi årlig beretning og regnskap med revisors rapport om fylkeslagets virksomhet i kalenderåret. 7. Utarbeide forslag til arbeidsprogram og budsjett for kommende år. 8. Oppnevne medlemmer til Ungdomsutvalget og ved behov oppnevne egne utvalg og medlemmer av disse samt utarbeide arbeidsinstruks for utvalgene. 9. Innstille til autorisasjon av instruktører og fylkesinstruktører. 10. Utarbeide instruks for fylkeslagets ansatte. 11 Arbeide for forenings- og medlemsfordeler, herunder muligheter for økonomisk støtte til fylkeslaget og foreningene. Norges Jeger og Fiskerforbund Akershus Årsberetning m.m. 2013

Side 40 12. Avgjøre tvister mellom tilsluttede foreninger. Avgjørelser kan ankes inn for årsmøtet i fylkeslaget. 13. Vurdere og beslutte hvorvidt en suspensjons- eller eksklusjonssak fattet av en forening skal gjelde hele organisasjonen og avgjøre eventuelle anker i slike saker vedtatt av foreningene 14. Tillitsvalgte i fylkeslaget som gjør seg skyldig i brudd på jakt- og fiskelovgivingen, eller på annen måte ved sin atferd skader organisasjonen, kan suspenderes fra sitt verv av styret. Vedkommende som blir suspendert har rett til å fremlegge sin sak for årsmøtet, som tar avgjørelse i saken med 2/3 flertall. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er tilstede. Vedtak fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget som forkastet. Det skal føres protokoll fra hvert styremøte. FASTE UTVALG 9 NJFF-A har ett fast utvalg Ungdomsutvalget. Ungdomsutvalget skal ha minst 4 medlemmer som oppnevnes av Styret i NJFF Akershus. VEDTEKTSENDRINGER 10 Forslag til vedtektsendringer skal følge sakspapirene til årsmøtet. Endringer av vedtektene (del II) kan kun foretas av årsmøtet. Til gyldig vedtak kreves 2/3 flertall av de tilstedeværende representanter. Endringer av vedtektene skal godkjennes av Representantskapet i NJFF. FYLKESLAGETS HEDERSMERKER 11 NJFF-A sitt hedersmerke tildeles av styret. Beslutningen må være enstemmig. Forslag til kandidater innstilles fra foreningene eller NJFF-As styre. Hedersmerket deles ut på NJFF-As årsmøte. Årsberetning m.m. 2013 Norges Jeger og Fiskerforbund - Akershus

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 30.05.2014 2012/20599-17 Saksnr Utvalg Møtedato 69/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 41/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 Fylkesutvalg 13.10.2014 Årsrapport 2013 Ungt Entreprenørskap Akershus Innstilling Årsmeldingen for Ungt Entreprenørskap 2013 tas til orientering.

Sammendrag: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har mere enn fordoblet aktiviteten de fire siste årene og engasjerte 28 000 elever og studenter i 2013. Dette er økning på nærmere 5000 elever i forhold til 2012. UEA har nå aktivitet i 33 % av barneskolene, 85 % av ungdomsskolene og i 94 % av de videregående skolene. For første gang er også samtlige kommuner i Akershus medlem av UEA. Akershus ligger på topp som fylket nr. 1 i Norge når det gjelder totalaktivitet for UE. Sandvika, Frogn og Mailand videregående skole og ungdomsskolene Bingfoss, Aursmoen og Haugjordet ligger helt på toppen i Norge når det gjelder entreprenørskapsaktivitet. UE Akershus hadde i 2013-270 registrerte ungdomsbedrifter ved 29 videregående skoler. 119 av disse er sertifisert som IA-bedrifter (Inkluderende Arbeidsliv) I 2013 ble UEA igjen det fylket som tok flest priser i NM i beste ungdomsbedrift. Tilsammen innkasserte fylket 9 priser. Akershus ble bl.a. nr. 2 i beste ungdomsbedrift og vant første prisen for beste forretningsplan. 140 ungdomsbedrifter deltok i fylkesmesterskapet i Akershus (Gründeridol) Dette er en økning fra fjoråret. 796 studenter gjennomførte UE Akershus sine programmer i høyere utdanning. Dette er en liten nedgang fra året før. Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har næringslivssamarbeid som prioritert fokusområde. Både enkeltbedrifter, så vel som næringsforeninger involveres. Antallet økonomiske bidragsytere er økt de siste årene og disse involveres i praktisk skole- og næringslivssamarbeid. De tre bedriftsprogrammene Elevbedrift,(ungdomsskole) Ungdomsbedrift (videregående skole) og Studentbedrift (høyskole/universitet) er kjernen i UEA sin Virksomhet. Felles for disse tre bedriftsprogrammene er at de består i å etablere en bedrift, drive bedriften og legge den ned i løpet av et skole-/studieår. I 2013 var det registrert 299 elevbedrifter med 1 874 elever ved 28 skoler. Dette er 77 flere elevbedrifter enn året før. 2 lærere fra Akershus vant også prisen som årets entreprenørskapslærere i en nasjonal konkurranse arrangert av Hovedorganisasjonen Virke.

Saksutredning Bakgrunn og økonomi: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) er en ideell forening som ble etablert i 2001 etter initiativ fra Akershus fylkeskommune. Foreningen har i dag 6 ansatte. UEA sitt formål er i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å: utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet fremme barn og unges samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi barn og unge forståelse for kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskapning i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ved inngangen til 2014 har Ungt Entreprenørskap i Akershus (UEA) elleve hovedsamarbeidspartnere/finansiører. Alle kommunene i Akershus er nå medlemmer. Det er et uttalt mål at samarbeidspartnerne skal involveres i praktisk skole- og næringslivssamarbeid. UEA sine driftsinntekter var i 2013 kr. 5 550 100. Av disse utgjør kr. 1 225 000 generell driftsstøtte fra Akershus fylkeskommune (kr. 725 000 fra avdeling for plan, miljø og næring og kr 500 000 fra AVO) I tillegg kommer kr. 300 000 i prosjektmidler fra AVO til prosjektet «Fyrtårnskoler» hvor de tre videregående skolene Frogn, Mailand og Nesbru har fått et regionalt ansvar for å fremme og å videreutvikle entreprenørskap som pedagogisk metode integrert i skolenes virksomhet, og prosjektet: «Etter- og videreutdanning av lærere» med kr. 350 000 fra AVO. UEA har også fått kr. 50 000 til prosjektet jenter og ledelse bevilget fra avdeling for plan, næring og miljø. Årsresultatet for 2013 var på kr.10 277. Aktiviteten: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har mer enn fordoblet aktiviteten de tre siste årene. 28 000 elever og studenter deltok i 2013 i aktiviteter i regi av UEA. Dette er ca. 5000 elever mere enn i 2012 og Akershus er det fylket i landet som har flest aktiviteter engasjert i entreprenørskapsprogrammer. Barneskolen I 2013 var det 1311 elever som gjennomførte entreprenørskapsprogrammer i barneskolen i regi av UE. Disse består av tre programmer. Programmet «Vårt Lokalsamfunn» er et arbeidslivsprogram for 4.-5. trinn om oppfyller læreplanen i samfunnsfag. Det var 899 elever som gjennomførte dette programmet i 2013 med enten en ordfører, lokalpolitiker eller annen ansatt i privat eller offentlig sektor. Programmet er Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) sitt flaggskip i barneskolen. SMART er et program for 5.-7. klasse som fremmer kreativitet. Elevene er selv aktive med å definere problemområder og forske på ulike muligheter for å finne løsninger som kommer til nytte for dem selv og andre. I siste del av programmet som foregår i 2-3 dager skal løsningen

presenteres sammen med en modell, et skuespill eller annen visualisering av løsningen på problemet. Her arbeides det tverrfaglig da programmet dekker fag som norsk, engelsk, matte, kunst og håndverk, samfunnsfag, naturfag og mat og helse. SMART programmet kan knyttes til temaer som miljø og økologi eller andre hverdagsutfordringer. Hensikten er at elevene skal se muligheter der andre ser begrensninger. 397 elever deltok i dette programmet i 2013. Dette er en liten økning fra året før (277 elever). Nytt i 2013 var at elever fra Sandvika og Frogn videregående skole fikk prøve seg som lærere for disse elevene gjennom at de tok ansvaret for gjennomføringen av den kreative prosessen av programmet. Programmet «Sikk Sakk Europa» er et program for 6. trinnet som er spesialtilpasset med Europa som tema. Programmet omhandler regioner og ressurser i Europa, og elevene skal blant annet spille et spill der de driver sin egen fiskeribedrift. Programmet gir kunnskap om internasjonal handel og gjensidig avhengighet. Ungdomsskolen UEA benytter i hovedsak fem programmer: «Elevbedrift», «Gründercamp», «Jobbskygging», «økonomi og karrierevalg» og programmet «Se mulighetene». Totalt deltok 13 855 elever i UEA sine programmer i ungdomsskolen. I 2013 var det registrert 299 elevbedrifter med 1874 elever ved 28 skoler. Dette er en liten økning på ca. 100 elever i forhold til fjoråret. UEA arbeider for å øke tallet på elevbedrifter ytterligere. I juni ble det arrangert «Region Øst-messe» på Gjøvik med 30 av de beste elevbedriftene fra Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland. Her vant Akershus beste elevbedrift 2013 (Aursmoen skole) Aurskog Høland kommune fremheves som en foregangskommune i Akershus når det gjelder satsing på elevbedrifter gjennom en progresjonsmodell. Kommunen arrangerte i 2013 en egen gründercamp (3 dager) for sine tre ungdomsskoler på 8. trinn. Gründercampen er en forløper til elevbedrift i 9. klasse og deretter prosjektet Økonomi og Karrierevalg i 10. klasse. Aurskog Høland Sparebank var oppdragsgiver for gründercampen hvor elevene fikk i oppdrag å lage en reklamefilm om banktjenester for ungdom 13-19 år. Gründercamp: I løpet av 2013 har det vært gjennomført 27 Gründercamper med 3 018 elever i ungdomsskolen. Dette er en økning på 982 elever fra 2012. En gründercamp er en treningsleir i kreativitet, der elevene får en reell problemstilling fra en bedrift. Elevene arbeider i grupper på fire til seks. Programmet gir elevene mulighet til å jobbe med et reelt oppdrag. Asker kommune arrangerte en stor gründercamp for alle sine 8.klasser i kommunen. Oppdraget her var å lage den nye kommuneplanen.

Programmet Økonomi og karrierevalg var også i 2013 en av UEA sine store satsingsområder for elever på 9. og 10. trinn. Programmet omhandler personlig økonomi og framtidsvalg for enkeltindividet. Det er et program som går over fem timer og som gjennomføres av eksterne veiledere. Bankene i Akershus har bidratt i dette arbeidet. Jobbskygging er et forholdsvis nytt program fra Ungt Entreprenørskap. Programmet går over 3 skoleår med en jobbskygging dag per år. På 8. trinn skal elevene følge en nær slektning. På 9. trinn en arbeidstager som har et yrke de kunne tenke seg, mens elevene på 10. trinn skal ha en dag på et utdanningsprogram i videregående skole. I 2013 var 2622 (2012:1 389) elever ved 10 skoler ute på Jobbskygging. Dette er en stor økning i forhold til 2012. Videregående skoler Det har i løpet av 2013 vært 12 013 elever som har gjennomført UE sine programmer i de videregående skolene i Akershus. Ungdomsbedrift drives gjennom et skoleår, ved å starte, drive og avvikle sin egen bedrift. Det var i 2013 registrert 270 ungdomsbedrifter ved 29 videregående skoler i Akershus. Dette er en økning på 65 ungdomsbedrifter fra 2011. 118 av disse er sertifisert som IA-bedrifter. Mailand vgs. er fortsatt den største skolen på antall registrerte ungdomsbedrifter, men også skolene Nannestad, Frogn, Sandvika, Bjørkelangen og Eikeli vgs. har et høyt aktivitetsnivå. Flere og flere skoler arrangerer sine egne skolemesser, og i 2012 ble det også arrangert egne regionale messer både for Asker og Bærum, Follo og på Øvre Romerike. Målet er at det også skal bli en regional messe på Nedre Romerike. Det har i tillegg vært arrangert skolemesser på Frogn, Eikeli, Nesbru, Mailand og Bjørkelangen vgs. For å styrke kompetansen til elevene arrangerer UEA sammen med sine samarbeidspartnere elevkurs i markedsføring, ledelse, økonomi og personal. I løpet av året ble det arrangert totalt 8 elevkurs fordelt på fagområdene ledelse, markedsføring, personal og økonomi. Totalt deltok cirka 450 elever. Samarbeidspartnere var NAV Arbeidslivssenter og Nordea. For 11. gang ble det arrangert lederkurset jenter og ledelse. 30 jenter har vært gjennom fire dager med lederrelaterte oppgaver og dyktige foredragsholdere for å bli tryggere i sin lederrolle. I 2013 deltok blant annet ledere som: daglig leder i Kronprinsparets fond, konsernsjef i Manpower og HR direktør i HP Norge. Programmet setter fokus på egen rolle som leder i ungdomsbedriften. Målet er å skape flere kvinnelige ledere i fremtiden. GründerExpo (fylkesmessa) 2013 ble tidenes største i Akershus med 184 deltagende ungdomsbedrifter. I NM for ungdomsbedrifter i 2013 fikk Akershus skolene flere priser og ble det mestvinnende fylke med 9 priser, hvorav andre plassen i årets ungdomsbedrift. 140 ungdomsbedrifter deltok i Gründeridol. Dette er en liten økning på 10 bedrifter fra foregående år. Under Gründeridol premierer UE de gode forretningsideene. 2 lærere fra Mailand videregående skole vant den gjeve prisen som årets entreprenørskapslærere. Prisutdelingen fant sted under Virke sin årlige konferanse i november i fjor.

UEA har i løpet av året hatt 2 657 elever fra 12 forskjellige skoler igjennom Gründercamp. Det er en økning på nærmere 300 elever fra 2012. Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskapning, der elevene i grupper på 4-5 får en gitt problemstilling fra en ekstern oppdragsgiver. Oppgaven skal løses i løpet av en til to dager. I 2013 har oppdragsgiverne blant annet vært Skatt Øst, DNB, Sparebank 1, Sandvika Storsenter, TV Aksjonen, Edge Consultants, Microsoft og Enova. Det gode samarbeidet med NAVArbeidslivssenter fortsatte også i 2013. NAV Arbeidslivssenter inviterte sammen med UEA alle lederne av NAV sine fylkeskontorer til et seminar. Målet var å synliggjøre og å spre erfaringene fra Akershus til resten av landet. Fire rådgivere fra NAV besøkte også i 2013 skolene for å hjelpe til å lage mål- og handlingsplan for HR-arbeidet i ungdomsbedriftene. Skolebesøkenes innhold og opplegg har blitt svært godt mottatt av både elever og lærere. I forbindelse med IA-opplæringen, får bedriftene hjelp til å arbeide med konkrete utfordringer innenfor IA. Målet er å gjøre elever og lærere i stand til å ha et stort fokus på nærvær og trivsel i egen ungdomsbedrift. UEA har kåret månedens IAungdomsbedrift tre ganger, og har i løpet av 2013 sertifisert 119 IA bedrifter. IA-prisen ble delt ut på fylkesmessen i Akershus og Akershus sine beste IA ungdomsbedrifter ble også nummer en og tre under NM for UB i denne kategorien. Leder for en dag er et program der tidligere ungdomsbedriftselever får følge hver sin toppleder en arbeidsdag. 13 elever i Akershus som hadde utmerket seg i skoleåret 2012/2013 ble plukket ut. 11 av disse fikk følge en lokal næringslivsleder i Akershus i en dag, mens to av elevene fikk følge en nasjonal toppleder. Elevene fikk oppleve hvordan en dag for en toppleder kan være. Høyere utdanning 796 studenter, 99 lærere og 97 frivillige har i 2013 vært involvert i aktiviteter arrangert av Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) knyttet til høyere utdanning. Dette er en nedgang på over 100 studenter fra 2012. Nedgangen kommer etter at aktiviteten de siste par årene har gått opp. Det har vært 8 studentbedrifter i Akershus. 4 ved Høyskolen i Oslo og Akershus (lærerutdanningen på Kjeller) og 4 ved NMBU (fra Institutt for matematikk og teknologiske fag). Det ble gjennomført tre Gründercamper på Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, og tre ved NMBU. Studenter fra NMBU har også deltatt på «Leder for en dag» hvor de har vært utplassert hos lokalt næringsliv i Follo. I tillegg har to kvinnelige studenter deltatt på «Kan-programmet.» Dette er et UE-program som står for «Kvinner, ambisjoner og nettverk» og som tilbys kvinnelige studenter som driver studentbedrifter. UEA har i løpet av året bidratt med flere entreprenørskapsforedrag for fremtidige lærere ved HiOA, studiested Kjeller, og det er inngått partnerskapsavtaler mellom UEA og NMBU og med HIOA/Kjeller hvor hensikten er å øke interessen og kunnskapen om entreprenørskap og motivere for flere studentbedrifter. 4 studentbedrifter fra NMBU konkurrerte mot 25 studentbedrifter fra Oslo under Oslo- og Akershusmesterskapet for Studentbedrifter. To av Akershus bedriftene vant prisen for beste studentbedrift i Akershus og prisen for beste samarbeid med nettverk, mentor og næringsliv. I NM for studentbedrifter fikk to av de fire studentbedriftene fra NMBU 2 priser. En sterk prestasjon fra NMBU som stilte med studentbedrifter for første gang dette året. Fylkesrådmannens anbefalinger: Fylkesrådmannen har merket seg at det også har skjedd en stor økning i 2013 i entreprenørskapsaktiviteter i Akershus, men registrerer at aktiviteten innen høyere utdanning har

gått noe ned. Fylkesrådmannen er opptatt av at det må satses mer på å få opp aktiviteten innen høyere utdanning, da dette også kan være fremtidens bedrifter. Det er positivt at næringslivssamarbeid er et prioritert satsingsområde for UEA både gjennom samarbeid med enkeltbedrifter og næringsforeninger. En forskningsrapport fra 2011 gjennomført på oppdrag av Virke og UE nasjonalt synliggjør også positive resultater av entreprenørskapssatsingen. Denne viser at tidligere UB elever i langt større grad enn kontrollgruppen vet hvordan de skal sette ideer ut i livet, og hvordan de skal gjøre noe med dem. Dette kommer til uttrykk både innenfor ledelse og bedriftsetableringer. Fylkesrådmannen vil understreke at fylkeskommunens satsing på entreprenørskap også handler om å gi en bedre skolemotivasjon og tryggere elever samt bidra til å gi elevene endringskompetanse, handlingskompetanse og sosial kompetanse. IA-bedrift satsingen og sosialt entreprenørskap er viktige aktiviteter for å utvikle dette. Det er gledelig at to av lærerne ved Mailand videregående skole i 2013 vant prisen som landets beste entreprenørskapslærere. Fylkesrådmannen anbefaler at årsrapporten tas til orientering. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 05.09.2014 2012/11411-3 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 13.10.2014 70/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 56/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 07.10.2014 folkehelse 20/14 Rådet for mennesker med nedsatt 06.10.2014 funksjonsevne 24/14 Eldrerådet 06.10.2014 Innspill til ny Stortingsmelding om friluftsliv Innstilling 1. Akershus fylkeskommune gir tilslutning til det overordnede målet og temaene som foreslås for ny stortingsmelding om friluftsliv. 2. I oppfølgingen av meldingen a. bør kommunene og fylkene gis økt handlingsrom og mulighet til å forvalte gode virkemidler for å stimulere til økt friluftsliv b. er langsiktige satsinger og samarbeid ønskelig, med fokus på både aktivitet og tilrettelegging, på nasjonalt-, regionalt- eller bynivå som strategi. Sammendrag Det gis anledning til politisk innspill fra Akershus til departementets oppstart av ny stortingsmelding om friluftsliv. Meldingen vil være særlig rettet mot friluftsliv i nærmiljøet. Det overordnete målet for meldingen er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial. Meldingen vil ta opp tema og problemstillinger som er svært aktuelle, viktige og relevante i Akershus. Tema og problemstinningene er samtidig i stor grad parallelle med foreslåtte plantema i utkast til planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for 2016-2030. Statens gjennomgang og bidrag på temaene som vi også skal finne løsninger for i Akershus, vil kunne gi bedre grunnlag for å oppnå konkrete og målbare resultater i oppfølging av vårt planarbeid.

Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om friluftsliv. Klima og miljødepartementet tar sikte på å legge meldingen fram 1. halvår 2016. Fylkeskommunene med flere er invitert til å gi innspill vedrørende hvilke tema meldingen bør omhandle, både på overordnet og mer detaljert nivå. Saken legges fram for å gi mulighet for politiske innspill fra Akershus til arbeidet med meldingen. Fylkeskommunens administrasjon er invitert til å gi innspill senere i oktober i år, når høringsinnspillene til meldingen foreligger. Meldingen vil være særlig rettet mot friluftsliv i nærmiljøet, men vil også omhandle friluftsliv utenfor byene og tettstedene. Det overordnete målet for meldingen er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere i befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. En viktig problemstilling i meldingen vil være hvordan staten kan bidra til at grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive, blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, kan bli mer aktive gjennom friluftsliv, og hvordan barn og unge best kan rekrutteres / stimuleres til friluftsliv. Meldingen vil også omhandle: - Utviklingstrekk høstingsaktiviteter og nye friluftsformer - Kommersialisering og næringsretting av tilbud og aktiviteter som kan bidra til at nye målgrupper nås - Reiseliv basert på natur- og kulturarven i framvekst, og hvordan dette kan nyttes til å fremme friluftslivet - Relevant lovverk - Grunneieres og allmenhetens interesser / konflikter Problemstillinger og alternativer Meldingen vil ta opp tema og problemstillinger som er svært aktuelle, viktige og relevante i Akershus. Disse er samtidig i stor grad parallelle med foreslåtte plantema i utkast til planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2016-2030, som er på høring til 15. oktober 2014. Prosessene vil foregå parallelt, og gjensidig utveksling av data vurderes som av stor nytte undervegs i prosessene. Samtidig vil framdriften for arbeidet med den regionale planen medføre at arbeidet ikke vil kunne fange opp eventuelle ny politikk og føringer fra 2016. I utkast til vårt eget planprogram er det satt fokus på behov for et trendskifte for fysisk aktivitet, der friluftsliv i nærmiljø vil kunne være et viktig satsingsområde. Plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus forventes å legge føringer for flere sentraliserte og mer urbane byer og tettsteder samt bybånd. Friluftsliv i nærmiljøet vil i denne sammenheng være av stor aktualitet. I statens eventuelle (stor)bysatsing i oppfølging av meldingen, vil det være aktuelt og nyttig for Akershus fylke og/eller kommuner i Akershus å kunne delta. Data- og kunnskapsgrunnlag Det er et stort potensiale for å utvikle data- og kunnskapsgrunnlaget for friluftsliv. For å ha et grunnlag for å kunne måle utviklingen av selvorganiserte og organisert friluftslivsaktivitet, som del av økt fysisk aktivitet. Nivå for data- og kunnskapsgrunnlag bør avklares, og vurderes sett i sammenheng med fylkeskommunenes og kommunenes 4-årig oversiktsdokument for folkehelse

og grunnlagsdokument for planstrategi. For Akershus er det ønskelig om meldingen kan splitte Akershus og Oslo i to separate fylker når data presenteres. Hverdagsaktivitet i nærmiljøet, byer og tettsteder Hverdagsaktivitet i overgangen mellom friluftsliv og idrett bør vurderes. Hvordan kan blant annet kobling med fylkenes og kommunenes satsing og arbeid med friluftsliv i nærmiljøet og gå- og sykkel strategier / sykkelbysatsing og andre statlige satsinger for økt fysisk aktivitet ses i sammenheng? Marka Med Markaloven er det største sammenhengende området for friluftsliv og idrett i Akershus godt ivaretatt. Bør det likevel drøftes om det er behov for en regional forvaltningsplan for hele eller deler av Marka, som regulerer tilrettelegging og ulike brukergruppers aktivitetsbehov og -ønsker? Slik det blant annet ble tatt til orde for under Markalovens 5 års jubileum i august i år. Økonomiske virkemidler Med prognoser for økt befolkningsvekst i Akershus vil presset på eksisterende arealer og anlegg egnet for friluftsliv bli utfordrende. Samtidig vil det bli behov for flere anlegg og økt tilrettelegging i takt med befolkningsøkningen. Akershus fylkeskommune mottar årlig søknad om tilskudd fra kommuner og frivillige organisasjoner for millionbeløp med formål enkel tilrettelegging for friluftsliv. I et fylke med stor og økende innflytting / innvandring, og dermed en befolkning med dels manglende lokalkunnskap, vil eksempelvis skilting og merking og annen enkel tilrettelegging av tradisjonelle og nye former for friluftsliv kunne være med å stimulere aktivitet. For stimulering av friluftsliv i nærmiljøet, og rundt byene og tettstedene, vil en ny statlig tilskuddsordning med formål enkel tilrettelegging i områder egnet for friluftsliv kunne være en vesentlig bidragsyter. I statlig sikrede område, og generelt, må det framover forventes økt behov for tilrettelegging/kanalisering på grunn av økt bruk og slitasje som følge av befolkningsøkning og behov for klimatilpasning. Regional(e) forvaltningsplan(er) for Marka bør kunne legge grunnlag for statlig tilskudd til tilrettelegging for friluftslivsformål. Det er ønskelig med en gjennomgang av retningslinjene for spillemidler til friluftsliv. Både hvilke typer friluftslivsanlegg som kan motta spillemidler og hvilke organisasjoner som er søknadsberettigete. For alle tilskuddsordninger bør befolkningstall være vesentlig kriterium for fordeling av tilskuddsmidler. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ønsker å gi anledning til politisk innspill fra Akershus til departementet i oppstarten av stortingsmeldingen. Fra vedtak av gjeldende stortingsmelding er St.meld. nr. 39 (2000-2001) «Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet», har det i Akershus skjedd store samfunnsendringer.

Det anbefales å gi tilslutning til temaene foreslått fra departementet. Akershus fylkeskommune vil kunne ha stor nytte av en ny stortingsmelding med formål å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial. Med en parallell planprosess som skal finne løsninger i Akershus på tilsvarende utfordringer og problemstillinger, vil statens gjennomgang og bidrag på temaene som er beskrevet over, kunne gi bedre grunnlag for å oppnå konkrete og målbare resultater i oppfølging av planarbeidet. Dette gjelder: deling av data- og kunnskapsgrunnlag, samordning av statlige satsinger som følges opp på fylkes-, og kommunenivå, vurdering av forvaltningsplan for Marka og gjennomgang av økonomiske virkemidler. I oppfølgingen av meldingen blir det viktig at kommunene og fylkene gis økt handlingsrom og forvalter gode virkemidler for å stimulere til økt friluftsliv, i samarbeid med frivillige organisasjoner, næringsrettede og kommersielle aktører. I oppfølgingen av meldingen er det også ønskelig med invitasjon til langsiktige satsinger og samarbeid, med fokus på både aktivitet og tilrettelegging, på nasjonalt-, regionalt- eller bynivå som strategi. For å få flere i befolkningen som utøvere av friluftsliv på jevnlig og varig basis. Oslo, 30.09.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan Vedlegg 1 Ny stortingsmelding om friluftsliv. Brev fra Klima-og miljødepartementet datert 04.06.2014.

Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4283-04.06.2014 Ny stortingsmelding om friluftsliv - informasjon om arbeidet og invitasjon til å gi forslag til temaer i meldingen Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om friluftsliv. Eventuelle innspill vedrørende hvilke temaer som meldingen bør omhandle, både på overordnet og mer detaljert nivå, sendes KLD innen fredag 19. september. Det overordnede målet for meldingen er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere i befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. Et viktig mål er også å bevare og utvikle friluftsliv som en viktig del av den norske kulturarven og nasjonale identiteten, samt å få fram friluftslivets egenverdi. Meldingen vil være særlig rettet mot friluftsliv i nærmiljøet, men vil også omhandle friluftsliv utenfor byene og tettstedene. En viktig problemstilling i meldingen er hvordan staten kan bidra til at de grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive, blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, kan blir mer aktive gjennom friluftsliv, og hvordan barn og unge best kan rekrutteres/stimuleres til friluftsliv. Friluftslivets plass i barnehager og skolen vil i denne sammenheng være viktig å drøfte. Kommersialisering og næringsretting av tilbud og aktiviteter kan bidra til at nye målgrupper nås, uten at det offentlige nødvendigvis må bidra med midler. Reiseliv basert på natur- og kulturarven er i fremvekst, og meldingen skal beskrive hvordan dette kan utnyttes til å fremme friluftslivet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 22 24 90 90 n Erlend Smedshaug NO-0030 Oslo Org no. 22245859 postmottak@kld.dep.no http://www.kld.dep.no/ 972 417 882

Høstingsaktiviteter som jakt, fiske, bær- og sopplukking har hatt en nedgang. Nye friluftsformer, som eksempelvis terrengsykling, kiting, toppturer og bølgesurfing, har fått økt oppslutning i samme periode, ikke minst blant den yngre delen av befolkningen og i reiselivsnæringen. Meldingen skal beskrive disse utviklingstrekkene nærmere. Meldingen vil også omhandle relevant lovverk. Grunneiers interesser og konflikter opp mot allmennhetenes interesser skal også drøftes i meldingen. Det tas sikte på å legge frem meldingen 1. halvår 2016. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Erlend Smedshaug seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi: Miljødirekoratet Side 2

Adresseliste Fylkeskommunene Fylkesmennene Norges fjellstyresamband Sametinget Utmarkskommunenes sammenslutning Bad, park og idrett Høgskolen i Telemark Norges Idrettshøgskole Det Norske Skogselskap Bondelaget Norges bonde- og småbrukarlag Norges Skogeierforbund NORSKOG Kommunenes Sentralforbund Finnmarkseiendommen Side 3

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.08.2014 2014/15983-3 Saksnr Utvalg Møtedato 88/14 Fylkesting 20.10.2014 Fylkesutvalg 13.10.2014 42/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 07.10.2014 71/14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 08.10.2014 50/14 Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 60/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og 07.10.2014 folkehelse 28/14 Eldrerådet 06.10.2014 23/14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 06.10.2014 Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Statistikkheftet 3/2014 presenterer prognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune og sammenligner disse med prognosene som ble publisert av SSB i juni 2014. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid, noe som gjør at alle prognoser har stor usikkerhet knyttet til seg. Usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man kommer. Heftet tar for seg både forutsetninger for prognosene og prognoseresultatene. I tillegg til SSBs middelalternativ presenteres tre alternative befolkningsprognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Alternativene er utarbeidet bl.a. med utgangspunkt i faktiske erfaringstall for befolkningsutvikling fram til i dag, en gjennomgang av lokale forhold og planer i kommunene. Vårt hovedalternativ tilsier at befolkningen vil øke med 185 500 personer frem mot 2030, til litt over 760 000 personer. Dette utgjør en vekst på 32,2 prosent. SSBs middelalternativ gir en folkemengde på litt over 700 000, noe som innebærer en vekst på 22,1 prosent. Hovedårsaken til forskjellen mellom disse prognosene er i hovedsak at AFKs prognoser forutsetter at dagens nivå på innvandring og innenlandsk innflytting til Akershus vil vedvare, mens SSB forventer en nedgang i innvandringen fra og med 2014. Faktiske tall for 2014 viser foreløpig ingen slik nedgang.

Akershus fylkeskommunes høyalternativ gir en estimert befolkning i 2030 på nær 800 000, mens lavalternativet gir litt over 710 000 personer. I tillegg til disse tre alternativene presenteres et alternativ uten innvandring, hvor andre forutsetninger er lik hovedalternativet. I et slikt tenkt scenario vil befolkningen i Akershus i 2030 være litt under 670 000 personer. I dag er 76 prosent av befolkningen i Akershus under 60 år. Den høye innflyttingen og innvandringen til fylket gjør at andelen under 60 år vil øke til 80 prosent i 2030, i følge vårt hovedalternativ. SSBs middelalternativ tilsier at andelen under 60 år vil falle til 71 prosent. Saksutredning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune befolkningsprognoser, sammen med flere andre fylkeskommuner, som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ, mens vi denne gangen har arbeidet grundig med egne forutsetninger. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres betraktelig allerede inneværende år, og vil fortsette å falle i årene som kommer. Foreløpige tall for inneværende år viser fortsatt høy innvandring. Spesielt virker anslagene for Asker og Bærum samlet sett veldig lave da SSBs middelalternativ tilsier at innflyttingen til denne regionen vil halveres allerede inneværende år. Den innenlandske innflyttingen til Akershus har også vært økende, mens framskrivingene til SSB ikke innebærer noen fremtidig vekst i innenlandsk flytting. SSB tar i liten grad hensyn til lokale forhold. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Med utgangspunkt i hva vi har funnet i analysene, sammen med kommunenes anslag for fremtidig boligbygging og egne anslag for fremtidig arbeidsledighet, har vi laget flytteprognoser for hver enkelt kommune. Disse flytteprognosene er lagt til grunn for befolkningsprognosene. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid, noe som gjør at alle prognoser har stor usikkerhet knyttet til seg. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan ikke prognostiseres. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man kommer. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. Det er mye spenning knyttet til utviklingen i antall 16-18 åringer i Akershus. Dette blir drøftet i en egen fylkestingssak om skolestruktur i et 20-års perspektiv. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser gir sammen med SSBs prognoser et bredt beslutningsgrunnlag for framtidige planer for Akershus. Store skift i f.eks. økonomiske konjunkturer vil være faktorer som i stor grad påvirker flyttestrømmer. Det er derfor usikkerhet

knyttet til prognoser som innebærer at de må brukes med forsiktighet. Fylkesrådmannen vil løpende følge utviklingen for å ha et best mulig grunnlag for planer i Akershus. Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Oslo, 28.09.14 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatistikk 3/2014 Befolkningsprognoser for Akershus 2014-2030

AKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 2014-2030

Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d

Forord I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av de ulike elementene som inngår i en befolkningsprognose. Vi presenterer en egen befolkningsprognose utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Videre går vi gjennom forutsetningene for og resultatene av SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert 17.juni 2014 og sammenligner våre resultater med befolkningsframskrivingene utarbeidet av SSB. Prognosene som presenteres i dette heftet strekker seg 17 år frem i tid til årsskiftet 2030/2031. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. Dette er faktorer som vil kunne påvirke både innvandringen og innenlandsflyttingen. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. SSBs framskrivinger fra 1986 forutsatte en nettoinnvandring til Norge på 4000 personer årlig frem til 2050. Den faktiske nettoinnvandringen til Akershus alene nådde en topp i 2011 på 5 519 personer. I 1999 laget SSB en befolkningsframskriving med alternativet høy nasjonal vekst som tilsa en befolkning i Akershus på 551 450 i 2015. I 2014 hadde Akershus allerede 575 757 bosatte personer, det vil si mer enn SSBs høyalternativ fra 1999. Den sterke veksten i innvandring til Norge fra EU fra 2005/2006 klarte man ikke å forutse. På samme måte vil vi i dag vanskelig klare å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. SSBs framskrivinger forutsetter at innvandringen til Norge og Akershus vil falle allerede i 2014, samtidig som innenlands flytting holdes omtrent på dagens nivå. I våre prognoser har vi forutsatt en svak vekst i innvandringen til fylket samtidig som det høye nivået på innenlandsk tilflytting fra 2012 vil vedvare. Disse forskjellene i forutsetninger gjør at AFKs prognoser blir annerledes enn SSBs framskrivinger. Vi håper dette heftet vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de kan lages, samt bidra til refleksjon knyttet til usikkerheten som ligger i slike befolkningsprognoser. Samtidig vil AFKs prognoser være et supplement til SSBs framskrivinger når man skal utarbeide planer for fremtidens Akershus. Oslo, 15. september 2014 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 1

2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Begreper 6 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger 9 Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? 9 Stor usikkerhet knyttet til prognoser 9 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus 2000-2013 12 5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving 13 Fruktbarhet 13 Dødelighet og levealder 14 Innenlands nettoflytting 14 Nettoinnvandring 14 6. SSBs befolkningsframskriving resultater 16 7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose 18 Fruktbarhet, dødelighet og levealder 18 Innenlands nettoflytting 18 Effekt av arbeidsledighet og boligbygging 19 Effekt av tid 20 Datajusteringer 20 Forutsetninger i hovedalternativet 20 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 21 Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? 22 Nettoinnvandring 23 Datajustering 23 Forutsetninger i hovedalternativet 23 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 23 8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater 26 9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser 30 Nettoflytting inkludert innvandring. 30 Befolkningsprognosene 31 Befolkningssammensetning 34 Er prognoseforutsetningene realistiske? 36 Kilder 38 5 3

Grafisk fremstilling av flytteprognoser og befolkningsprognoser for alle kommunene og delregionene i fylket. Asker... 39 41 Bærum... 40 42 Vestby... 41 43 Ski... 42 44 Ås... 43 45 Frogn... 44 46 Nesodden... 44 47 Oppegård... 45 48 Enebakk... 46 49 Aurskog-Høland... 47 50 Sørum... 48 51 Fet... 49 52 Rælingen... 50 53 Lørenskog... 51 54 Skedsmo... 53 55 Nittedal... 54 56 Gjerdrum... 55 57 Ullensaker... 56 58 Nes... 57 59 Eidsvoll... 58 60 Nannestad... 59 61 Hurdal... 60 62 Asker og Bærum... 61 63 Follo... 62 64 Nedre Romerike... 63 65 Øvre Romerike... 64 66 Akershus... 65 67 4 6

1. Innledning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune (AFK) befolkningsprognoser som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres allerede inneværende år, og fortsette å falle i årene som kommer. Innvandringen til Norge vil gå ned på et tidspunkt, men det er ikke sikkert det skjer så fort som SSB legger til grunn. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen til Akershus vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Vi presenterer tre alternative befolkningsprognoser; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Ingen av våre alternativer har en klar nedgang i innflytting/innvandring i prognoseperioden. Vi presenterer også et teoretisk alternativ uten innvandring. Befolkningsprognosen bygger på kunnskap om og analyse av den historiske befolkningsutviklingen i akershuskommunene. Den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Våre befolkningsprognoser antyder hvordan befolkningen i Akershus vil utvikle seg forutsatt høy innvandring og innflytting. Jo lengre frem i tid man kommer jo mer usikkert er det om denne forutsetningen vil slå til. I dette heftet går vi gjennom forutsetningene i SSBs framskriving og våre egne prognoser, samt presenterer og sammenligner resultatene. Avslutningsvis drøfter vi kort hvor realistiske prognoseforutsetningene er. Den viktigste forskjellen mellom SSBs framskrivinger og våre prognoser ligger i det forutsatte nivået på innvandring/innflytting. Siden vi har forutsatt en høyere innvandring enn SSB får vi en høyere befolkningsvekst i vårt hovedalternativ en SSB har i sitt middelalternativ. Vårt hovedalternativ følger i stor grad SSBs høyalternativ, mens vårt lavalternativ ligger omtrent på nivå med SSBs middelalternativ. Alle kommunene i Akershus har fått mulighet til å komme med innspill og kommentarer til arbeidet, særlig knyttet til flytteprognosene. Akershus fylkeskommune står likevel alene ansvarlig for de valg som er tatt og resultatet av prognosene. Prognosene i dette heftet er laget ved hjelp av PANDA-modellen. PANDA-modellen beregner folketall per 31.desember mens SSB forholder seg til 1.januar. Når vi sammenligner vår prognose for 2030 med SSB sin prognose må vi derfor hente tall fra SSB for 2031 og ikke 2030. 5

2. Begreper I et hefte om befolkningsprognoser/framskriving kan man ikke unngå å bruke begreper som vil være ukjente for mange, eller ha en litt annen betydning enn lignende begreper som er i daglig bruk. Begrepene vil bli kort forklart underveis i heftet, men her følger en oversikt over noen sentrale begreper. Arbeidsledighet: Registrert helt arbeidsledige (hos NAV) slik det fremkommer i SSB-tabell 06900. Arbeidsledigheten er angitt som et årsgjennomsnitt i hver kommune. Befolkningsprognose/befolkningsframskriving: Estimering av fremtidig befolkningsutvikling. Flytteprognose er estimering av fremtidig flytting. Enhver estimering av fremtidig befolkningsutvikling er en framskriving, uavhengig av sannsynlighet. En prognose er derimot en sannsynlig utvikling. Selv om det kan ligge en forskjell i betydning mellom prognose og framskriving vil vi i dette heftet behandle begrepene som synonymer. SSBs befolkningsestimater vil i tråd med SSBs egen terminologi omtales som framskriving mens vi velger å kalle våre estimater for prognose. Boligbygging: Med boligbygging menes fullførte boliger slik det fremkommer i SSB-tabell 05889. En bolig regnes som fullført når det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken dekker kun nye boliger og ikke konverteringer av eksisterende bygg. Dødssannsynligheter: Sannsynlighet for at en person dør, gitt alder og kjønn. Dødssannsynligheter brukes blant annet for å beregne antall dødsfall i en befolkning i en gitt periode, samt for å estimere forventet levealder. Forventet levealder/forventet gjenstående levetid: Med forventet levealder menes egentlig forventet gjenstående levetid. Det er også slik at forventet levealder vil øke med økende alder (de som dør i ung alder trekker forventet levealder ned for årskullet samlet sett). Når vi i heftet bruker begrepet forventet levealder mener vi forventet levealder for nyfødte barn. Det er som regel også dette man sikter til når man snakker om forventet levealder i en befolkning. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde i en bestemt periode (som regel et bestemt år). Fødselsrater: Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne etter alder. Nettoflytting: Innflytting minus utflytting. Nettoflytting kan igjen deles opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). PANDA: PANDA er forkortelse for Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Vi bruker dette analysesystemet for å lage befolkningsprognoser etter 6

at vi først har laget flytteprognoser for hver kommune. PANDA eies av fylkeskommunene i Norge og driftes av SINTEF Teknologi og samfunn. Statistisk signifikans: Et resultat av en analyse er statistisk signifikant hvis det er liten sannsynlighet for at resultatet har oppstått tilfeldig. Grensen for hva som regnes som signifikant er ikke gitt, men velges ved å sette et signifikansnivå for analysen. Signifikansnivået for våre analyser er satt til 90%. Når vi sier at boligbygging har en signifikant effekt, betyr dette med andre ord at det kan være opptil 10% sjanse for at den effekten vi har funnet har oppstått tilfeldig. 7

8

3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Nettoflyttingen vil også påvirke fremtidig fødselsoverskudd da stor innflytting vil kunne gi høyere fødselstall fremover i tid. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. I en befolkningsprognose anslås størrelsen på fødselsoverskuddet og nettoflyttingen fremover i tid. Hvor mange kvinner i fruktbar alder det er i befolkningen til enhver tid, og hvor mange barn de vil få og når de får dem - vil påvirke fødselsoverskuddet og det må gjøres forutsetninger knyttet til dette. Det må også lages estimater for hvor mange som dør hvert år, hvor gamle de er når de dør og om det er kvinner eller menn som dør. Nettoflyttingen må også estimeres. Både SSB og Akershus fylkeskommune estimerer innvandring og innenlands tilflytting hver for seg. Det må også gjøres forutsetninger om hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Flytter det inn mange unge kvinner uten barn vil det påvirke fremtidig fødselsoverskudd, mens innflytting av menn i 60-årene ikke vil påvirke den fremtidige befolkningsutviklingen på samme måte. For å komme frem til estimater for fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder. Det er i stor grad disse metodene som skiller den ene prognosen fra den andre. Noen vil ta høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tilnærmingsmåter er å ta høyde for kjente fremtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Eksempelvis kan rettigheter og ordninger knyttet til barn være en faktor som påvirker hvor mange barn kvinner får, noe som igjen vil påvirke befolkningsutviklingen. Det vil alltid være et visst innslag av skjønn når man skal tallfeste og/eller vurdere estimater for fødselstall, levealder og flytting. Stor usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger man legger til grunn og må forstås i lys av disse. Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» og «galt», og hva man bruker vil til en viss grad påvirkes av hva den konkrete prognosen skal brukes til. En befolkningsprognose er heller ingen fasit for hvordan fremtiden vil bli. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre frem i tid man 9

snakker om og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2015 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange 7 år gamle gutter det vil være i Hurdal i 2030. Det vil også være variasjon fra år til år hvor godt prognosen «treffer». Befolkningsprognoser tar heller ikke sikte på å treffe nøyaktig på enkeltår, men forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Det er også en viss usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på befolkningen i Norge per i dag, da folkeregisteret sannsynligvis inneholder en del personer som har utvandret fra Norge 1. Å melde innvandring til Norge er nødvendig for å kunne ta arbeid, i tillegg til at det kan utløse ulike rettigheter. Det finnes ingen tilsvarende fordeler med å melde fra til myndighetene når man utvandrer og det er grunn til å tro at utvandringen til Norge har vært høyere enn antatt 2. I denne sammenhengen betyr det at den historiske nettoinnvandring kan være lavere enn registrert, noe som vil gi for høye innvandringsanslag i prognosene (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen 2014). Med veksten i innvandring siste årene blir dette problemet mye større enn tidligere og vil øke prognosenes usikkerhet. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 1 Befolkningen i Norge er definert som personer som er folkeregistrert i Norge i mer enn 6 måneder. 2 De aller fleste land har ikke et sentralt folkeregister med plikt til å melde fra om flytting, og i land som Tyskland og USA vil et slikt register være grunnlovsstridig. Selve ideen om at man skal melde fra til staten om hvor man bor kan være fremmed for mange innvandrere. 10

4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus 2000-2013 1.januar 2000 hadde Akershus 467 052 innbyggere. Frem til 1.januar 2014 økte befolkningen i fylket med 108 705 personer, til 575 757. Dette utgjør en vekst på 23,3 prosent. Figuren under viser årsakene til befolkningsveksten i perioden. Figur 1: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2000-2014 Kilde: SSB tabell 01223 Fødselsoverskuddet i Akershus har ligget ganske stabilt på rundt 2 500 personer årlig. Den innenlandske nettoflyttingen økte fra 2004 til 2005 og igjen fra 2011 og har bidratt mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet de tre siste årene. Schengen-avtalen i 2001 har bidratt til økt innvandring, og særlig utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland fra Øst-Europa i 2004 1 har hatt stor betydning for arbeidsinnvandring og senere familieinnvandring til Norge og Akershus. Også EUutvidelsen med ytterligere to nye medlemsland i 2007 (Romania og Bulgaria) har økt innvandringen. Frem til 2005 bidro innvandring minst til befolkningsveksten i fylket, men innvandring har siden 2006 hatt størst påvirkning på utviklingen i folketallet. 1 I tillegg til Kypros og Malta 11

5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lav, høy og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten innvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder dødelighet, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen innvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene ble definert i 2002, og har ligget fast siden den tid. De er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. Dette kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside 1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 15 grupper etter landbakgrunn og botid. Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for fremtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I høyalternativet økes fruktbarheten gradvis fra 2013 (1,78 barn per kvinne) mot 2018 slik at den blir ca 13 prosent høyere enn i 2013 og holdes deretter konstant (ca 2 barn per kvinne). I lavalternativer senkes fruktbarheten gradvis med 10 prosent mot 2017 (til 1,6 barn per kvinne) og holdes deretter konstant. 1 http://ssb.no/folkfram 12

I middelalternativet holdes fruktbarheten på 2013-nivå frem til 2017. Fra 2017 økes fruktbarheten med 1,4 prosent (til ca 1,8 barn per kvinne). Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om fremtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Fremtidig levealder bestemmes av historisk utvikling og skjønnsmessige vurderinger da levealderen har så langt økt mer enn forventet både i Norge og resten av verden. Levealderen - og sannsynligheten for å dø ved en gitt alder varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og forskjellene holdes konstant i framskrivingsperioden. Det lages også forutsetninger om utvikling i alders- og kjønnsspesifikke dødsrater I middelalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra 79,6 år (dagens nivå) til 86,5 år i 2060 og 91,3 år 2100. Levealderen for kvinner økes på samme måte fra 83,5 år til 89,1 og 92,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 79,4 (år 2060) og 81,6 år (år 2100) for menn og henholdsvis 82,8 og 85,3 for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på 91,1 år (år 2060) og 97,0 år (år 2100). Kvinners levealder økes til 93,7 og 98,1 år i høyalternativet.. Innenlands nettoflytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder. Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste fem årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste fem årene. Kommunene i Akershus er delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. Nettoinnvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. 13

Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har store inntektsforskjeller med Norge (kjøpekraftjustert) og det er fra disse landene innvandringen har økt mest de siste årene. Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme frem til hvor stor Norges befolkning vil bli i fremtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB gjøres dette i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Brohode-effekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i fremtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste fem årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til innvandring kan kort oppsummeres slik: I middelalternativet antar man at veksten i Norge etter hvert blir lavere enn i dag og lavere enn i de tre landgruppene slik at innvandringen går ned over tid. Dette påvirker særlig innvandringen fra Øst-Europa. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet synke frem mot ca 2040, og nedgangen vil være størst de nærmeste årene. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå vil fortsette, noe som gir høyere innvandring. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet øke kraftig frem mot år 2100, men særlig etter år 2020. I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i de tre landgruppene blir høyere enn i middelalternativet særlig på lang sikt. Dette gir lavere innvandring. Nettoinnvandringen vil synke mest de nærmeste årene, men vil fortsette å synke til år 2100. 14

15

6. SSBs befolkningsframskriving resultater Figur 2 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av SSB. Middelalternativet gir en befolkning per 1.januar 2031 på litt over 700 000. SSBs høyalternativ tilsier en befolkning på nær 760 000 mens lavalternativet gir 660 000 personer. SSB lager også en framskriving hvor det forutsettes ingen nettoinnvandring til Norge. I et slikt tenkt scenario vil folketallet i Akershus være om lag 625 000 i 2031. Figur 2: Befolkningsutvikling i Akershus 2000-2030, SSB fire alternativer Tabell 1 viser flere detaljer i SSBs middelalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 22,1 prosent fra 2014 til 2031. Størst vekst får Øvre Romerike (30,6 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (14,4 prosent). Blant kommunene forventer SSB størst vekst i Ullensaker (39,4 prosent), Ås (39,6 prosent) og Sørum (38,0 prosent). Svakest vekst får Hurdal (7,2 prosent) og Enebakk (13,2 prosent). 16

Tabell 1: Befolkningsutvikling Akershus 2014-2031, SSBs middelalternativ Befolkningsframskrivning, middels nasjonal vekst (MMMM) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 2014 2021 2026 2031 2014-2021 2014-2026 2014-2031 2014-2031 Asker 58 338 62 133 64 602 66 918 3 795 6 264 8 580 14,7 % Bærum 118 588 125 908 130 847 135 510 7 320 12 259 16 922 14,3 % Asker og Bærum 176 926 188 041 195 449 202 428 11 115 18 523 25 502 14,4 % Vestby 15 944 17 933 19 291 20 528 1 989 3 347 4 584 28,8 % Ski 29 542 31 871 33 584 35 144 2 329 4 042 5 602 19,0 % Ås 17 969 20 886 23 060 25 091 2 917 5 091 7 122 39,6 % Frogn 15 671 16 721 17 451 18 069 1 050 1 780 2 398 15,3 % Nesodden 18 297 19 653 20 606 21 448 1 356 2 309 3 151 17,2 % Oppegård 26 255 28 118 29 436 30 630 1 863 3 181 4 375 16,7 % Enebakk 10 626 11 269 11 678 12 031 643 1 052 1 405 13,2 % Follo 134 304 146 451 155 106 162 941 12 147 20 802 28 637 21,3 % Aurskog-Høland 15 500 17 020 18 002 18 890 1 520 2 502 3 390 21,9 % Sørum 16 918 19 721 21 603 23 353 2 803 4 685 6 435 38,0 % Fet 11 048 12 355 13 183 13 893 1 307 2 135 2 845 25,8 % Rælingen 16 806 18 957 20 326 21 511 2 151 3 520 4 705 28,0 % Lørenskog 34 697 38 151 40 414 42 432 3 454 5 717 7 735 22,3 % Skedsmo 51 188 57 027 60 990 64 573 5 839 9 802 13 385 26,1 % Nittedal 22 385 24 802 26 351 27 757 2 417 3 966 5 372 24,0 % Nedre Romerike 168 542 188 033 200 869 212 409 19 491 32 327 43 867 26,0 % Gjerdrum 6 292 7 030 7 511 7 915 738 1 219 1 623 25,8 % Ullensaker 32 438 38 200 41 888 45 209 5 762 9 450 12 771 39,4 % Nes (Ak.) 20 164 22 187 23 517 24 721 2 023 3 353 4 557 22,6 % Eidsvoll 22 689 26 025 28 075 29 820 3 336 5 386 7 131 31,4 % Nannestad 11 707 13 149 14 002 14 758 1 442 2 295 3 051 26,1 % Hurdal 2 695 2 788 2 844 2 888 93 149 193 7,2 % Øvre Romerike 95 985 109 379 117 837 125 311 13 394 21 852 29 326 30,6 % Akershus 575 757 631 904 669 261 703 089 56 147 93 504 127 332 22,1 % 17

7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Akershus fylkeskommune (AFK) lager tre alternativer for fremtidig befolkningsutvikling samt et hovedalternativ uten direkte innvandring. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at nivået på innenlands flytting og innvandring er ulikt. Fruktbarhet og dødelighet/levealder er på samme nivå i alle alternativene. Prognosene lages på kommunenivå og aggregeres opp til delregioner og fylke. I AFKs prognoser lages det først flytteprognoser for hver kommune. Disse flytteprognosene benyttes videre i befolkningsprognosen. Fruktbarhet, dødelighet og levealder I våre befolkningsprognoser brukes de siste fem årene som estimeringsperiode for fødte og døde. Modellen tar hensyn til at dødelighet varierer med kjønn og alder og at fødselsratene varierer med alder for kvinner. Det tas ikke hensyn til forskjeller i fødselsrater mellom kvinner etter innvandringsstatus og botid slik det gjøres i SSB sine framskrivinger. Fødselsratene varierer mellom kommunene. Dødssannsynlighetene varierer også i utgangspunktet mellom kommunene, men blir glattet med en regions-avstemming 1 slik at de blir like for kommunene innen samme region som i dette tilfellet er Akershus fylke. Innenlands nettoflytting I vår flytteprognose er det tre ting som kan påvirke fremtidig årlig nettoflytting, nemlig tid (dvs historisk trend i nettoflytting), boligbygging 2 og arbeidsledighet 3. Vi har brukt Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» i dette arbeidet 4, men har lagt inn egne data for innenlands nettoflytting 5 og arbeidsledighet. Befolkningsvekst skaper behov for nye boliger, i hvert fall hvis befolkningsveksten innebærer vekst i antall husholdninger. Man kan tenke seg at boligbygging også bidrar til befolkningsveksten gjennom økt innflytting og/eller lavere utflytting med andre ord økt nettoflytting. Man kan også tenke seg at høy arbeidsledighet vil øke utflyttingen, eller senke innflyttingen altså redusere nettoflyttingen. I Akershus er det imidlertid små avstander og mye pendling så arbeidsledigheten i en kommune trenger ikke være viktigere enn arbeidsledigheten i omkringliggende kommunene (eller Oslo for den saks skyld). Vi har likevel sett på effekten av kommunens arbeidsledighet på nettoflyttingen til kommunene. 1 Rogers-Castro 2 Med boligbygging menes antall fullførte boliger slik det fremkommer i SSBtabell 05889. En fullført bolig innebærer at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygg. 3 Registrert helt arbeidsledige i følge SSBtabell 06900 4 Se http://www.pandagruppen.no/fylkesprognoser/framflyt-2014-2030-beta-0.2-prognoseverktoey-forflytting 5 Kilde for innenlands nettoflytting er SSBtabell 05471. For innvandring er kilden SSB via PANDA. 18

Når vi kjører befolkningsprognosen i PANDA-modellen fordeles nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon 6. Flyttetallene som ligger i prognosekjøringene er basert på våre egne flytteprognoser for kommunene i Akershus Effekt av arbeidsledighet og boligbygging Vi har brukt regresjonsanalyser for å studere effekten av boligbygging og arbeidsledighet på kommunenes innenlandske nettoflytting i perioden 2000 til 2013. En slik analyse viser hvor mye den innenlandske nettoflyttingen endres når det bygges en ny bolig eller når arbeidsledigheten øker med ett prosentpoeng. I tillegg til å fortelle om effekten av boligbygging/arbeidsledighet forteller analysen om effekten er statistisk signifikant. Signifikans betyr i denne sammenhengen at det historisk sett er et rimelig tydelig mønster i samvariasjonen mellom nettoflytting og boligbygging/arbeidsledighet 7. En signifikant effekt trenger ikke være stor, og at noe er signifikant betyr derfor ikke nødvendigvis at noe har stor betydning. Er det et rimelig tydelig mønster mellom boligbygging/arbeidsledighet og innenlands nettoflytting kan man bruke forutsetninger om fremtidig boligbygging/arbeidsledighet for å estimere fremtidig nettoflytting. En historisk samvariasjon trenger imidlertid ikke å fortsette fremover i tid. Når vi benytter oss av historisk sett signifikante effekter forutsetter vi at dette mønsteret vil fortsette. Vi har bare tatt hensyn til boligbygging og arbeidsledighet for de kommunene hvor vi har funnet signifikante effekter. Vi har studert effekten av boligbygging på nettoflyttingen både samme år og året etter boligbyggingen. Vi fant signifikante effekter av boligbyggingen samme år for 12 av kommunene i Akershus. Det kan ta tid før en nybygd bolig fører til en innflytting til kommunen slik at boligbygging først får effekt på nettoflyttingen året etter. Vi fant en slik forsinket effekt av boligbygging i Sørum kommune, men Sørum hadde også signifikant effekt av boligbygging samme år og effekten var større. I våre flytteprognoser er det derfor kun tatt høyde for effekt av boligbygging på nettoflyttingen samme år. Vi fant signifikant effekt av arbeidsledighet for tre kommuner. Det var ingen kommuner hvor både arbeidsledighet og boligbygging hadde effekt på innenlands flytting. 6 Rogers-Castro 7 signifikansnivå satt til 90% 19

Effekt av tid For de fleste kommuner er det også mulig å finne en historisk trend i nettoflyttingen som kan danne grunnlag for flytteprognosene. Vi har valgt å gjøre dette loglineært noe som innebærer at veksten i nettoflyttingen vil avta over tid. Figur 3 viser forskjellen på en lineær og loglineær framskriving for Bærum kommune. Figur 3: Forskjellen mellom lineær og log lineær regresjon Datajusteringer Skedsmo hadde svært høy innenlands nettoflytting i 2006 og 2007. Disse to årene er justert ned til nivået i 2005 (som også var historisk høyt, men noe lavere). De særdeles høye flyttetallene for 2006 og 2007 ga Skedsmo en ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Ved å justere disse to årgangene ble nivået på nettoflyttingen mer realistisk. Den høye innenlandsflyttingen til Rælingen og Nannestad i 2013 ga på samme måte ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Nivået i 2013 for disse to kommunene er derfor justert til gjennomsnittet av de siste fem årene. Forutsetninger i hovedalternativet For kommunene med signifikant effekt av boligbygging har vi lagt kommunenes egne boligbyggeplaner/anslag for fremtidig boligbygging til grunn. Boligtallene som er brukt i flytteprognosene er satt etter dialog med kommunene, men er ikke nødvendigvis identiske med kommunenes boligplaner. Når det gjelder arbeidsledighet har vi lagt til grunn gjennomsnittet for 2007-2013 fra 2020. For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledigheten gradvis fra 2013-nivå til gjennomsnittet for 2007-2013. 20

For kommunene som har signifikante effekter av bolig/arbeidsledighet har vi gjort regresjonsanalysen på perioden 2000-2013, unntatt for Nes og Bærum kommune. Bærum hadde en kraftig vekst i innenlands nettoflytting tidlig på 2000-tallet. For å unngå en kraftig vekst fra dagens allerede høye nivå har vi valgt å bruke 2003 som startår for Bærum kommune. Flyttetallene for Nes falt fra et særlig høyt nivå i 2000 til et bunnivå i 2005. Etter 2005 har flyttetallene for Nes vært mer stabile. For Nes har vi derfor valgt 2005 som startår. Når det gjelder kommunene som ikke har signifikant effekt av verken boligbygging eller arbeidsledighet, men som har en identifiserbar trend i nettoflyttingen over tid har vi i de fleste tilfeller lagt perioden 2000-2013 til grunn for framskrivingen av hovedalternativet. For enkelte kommuner vil dette imidlertid gi et for lavt eller for høyt anslag til at vi finner det rimelig å benytte dette i hovedalternativet vårt. For disse kommunene har vi valgt å bruke et annet startår for analysen, slik at utviklingen i nettoflyttingen blir mer moderat. For noen kommuner har det ikke vært mulig å identifisere noen historisk trend, eller effekter av boligbygging eller arbeidsledighet. For disse kommunene har vi valgt gjennomsnittet for 2008-2013 som fremtidig nettoflytting i hovedalternativet. Dette gjelder tre kommuner (Lørenskog, Eidsvoll og Hurdal). For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Alternativet uten innvandring har ellers de samme forutsetningene som hovedalternativet. Dette alternativet er ikke sammenlignbart med SSBs alternativ uten innvandring. Årsaken til dette er at vi i vårt alternativ ikke kan forutsette ingen innvandring til Norge som helhet, kun til Akershus. Innvandringen til Norge påvirker den innenlandske flyttingen til Akershus over tid (54 prosent av den innenlandske nettoflyttingen til Akershus i perioden 2010-2013 besto av innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre 8 ). Forutsetninger i lav- og høyalternativene For kommuner med signifikant effekt av bolig har vi laget lav-alternativ ved å forutsette at boligbyggingen blir 50% lavere enn kommunene planlegger for. Høyalternativet innebærer 35% flere boliger per år. Vi har valgt å legge lavalternativet godt under hovedalternativet da de fleste kommunene planlegger med historisk høy boligbygging i årene fremover. For kommunene med signifikant effekt av arbeidsledighet legges det inn den laveste/høyeste observerte arbeidsledigheten i perioden 2000-2013 fra år 2020. For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledighetsraten gradvis fra 2013-nivå til høyeste/laveste verdi. 8 SSBs statistikktabell 07210 21

For kommunene som ikke har signifikant effekt av boligbygging og/eller arbeidsledighet, men som har en observerbar trend i flytting, har vi laget lav- og høyalternativ ved å velge andre startår enn i hovedalternativet slik at vi får en høyere/lavere nettoflytting. For kommunene hvor vi ikke fant noen historisk trend eller signifikant effekt av boligbygging/arbeidsledighet har vi lagt inn en nettoflytting som er 35% over/under hovedalternativet for å lage lav- og høyalternativ. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? Det er lett å tenke at boligbygging «må» påvirke nettoflyttingen til en kommune. Når vi likevel ikke finner signifikante effekter av boligbygging kan dette skyldes flere forhold. Mye av flyttingen foregår internt i kommunen og vil derfor ikke påvirke flyttingen til/fra kommunen. Det er ikke nødvendigvis slik at boligen det flyttes fra blir tilgjengelig for andre barn flytter fra sine foreldre og familier splittes og etableres i en annen bolig i samme kommune. På samme måte kan innflytting til en kommune skje uten at det bygges nye boliger når familier etableres (når en av partene allerede bor i kommunen fra før og familieetableringen skjer i eksisterende bolig). Når personer flytter fra en bolig til en annen er det ikke gitt at noen flytter inn i den «gamle» boligen. Særlig eldre boliger som ligger ugunstig til kan bli stående tomme eller brukes som feriebolig. Såkalte flyttekjeder kan gjøre at effekten av boligbygging kommer lenge etter byggingen. Eksempel på flyttekjede: De som flytter til den nybygde boligen kommer fra samme kommune og selger sin bolig til noen som allerede bor kommunen. Disse igjen selger sin gamle bolig til andre i samme kommune osv. Når man til slutt får en ledig bolig som selges/leies ut til personer som bor i andre kommuner kan det ha gått lang tid og effekten av boligbyggingen blir vanskelig å måle. Størrelse på husholdningen som flytter ut/inn av kommunen påvirker nettoflyttingen. Flytter det ut en familie på 5 personer må fem personer flytte inn før nettoflyttingen blir null. Hvis husholdningene som flytter ut er store, mens de som flytter inn i snitt er små kan man få negative flyttetall selv om nye boliger kjøpes av personer som bor utenfor kommunen. Kommunen får flere husholdninger, men ikke nødvendigvis flere innbyggere. I tillegg er det ikke alle nye boenheter som registreres i statistikken over nye boliger. Konvertering av eksisterende bygg til leiligheter og bygging av utleieenhet i eneboliger er eksempler på nye boenheter som ikke registreres i statistikken. Effekten av slike nye boenheter kan kamuflere effekten av nybygde boliger. 22

Faktorer som vi ikke har undersøkt kan påvirke nettoflytting mer og/eller virker motsatt av boligbygging slik at effekten av boligbyggingen kamufleres. Stort innslag av tilfeldigheter. Jo færre innbyggere i en kommune, jo større risiko for at tilfeldige utslag vil gjøre det vanskelig å identifisere et mønster i samvariasjon mellom boligbygging og nettoflytting. Når vi ikke finner signifikante effekter av boligbygging betyr ikke det at boligbygging ikke i praksis er en viktig faktor for utviklingen i innenlands nettoflytting. Det betyr bare at vi av ulike grunner ikke har kunnet tallfeste effekten av boligbyggingen og vi kan derfor ikke bruke forventet boligbygging/kommunens boligbyggeprogram som utgangspunkt for kommunens flytteprognose. Nettoinnvandring For å estimere innvandringen har vi kun brukt effekt av tid. Som for innenlands flytting er dette gjort loglineært. For Gjerdrum var det vanskelig å finne noen historisk trend i innvandringstallene. I innvandringsprognosen for Gjerdrum har vi derfor benyttet gjennomsnitt for perioden 2005-2013. Ingen av våre prognoser forutsetter noen generell nedgang i innvandring frem mot 2030, men for noen av kommunene vil lavalternativet vårt gi lavere innvandring over tid. Datajustering Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad hadde uvanlig høy innvandring i 2011. For å unngå for høye estimater er 2011 justert til samme nivå som 2010 for disse tre kommunene. Innvandringstallene for Nes er av samme årsak justert ned til 2010-nivå for årene 2011 og 2012. Forutsetninger i hovedalternativet For de fleste kommuner er det perioden 2000 til 2013 som ligger til grunn for regresjonsanalysen i hovedalternativet. For fire kommuner ga dette et såpass lavt eller høyt anslag at vi ikke fant det rimelig å benytte dette som hovedalternativ og for disse kommunene er det valgt andre tidsperioder. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. Forutsetninger i lav- og høyalternativene For alle kommuner unntatt Gjerdrum har vi brukt andre startår enn i hovedalternativet. For Gjerdrum er lagt inn en innvandring som er 35% over/under gjennomsnittet for 2005-2013 For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. 23

Tabell 2: Prognoseforutsetninger, innenlands nettoflytting 24 Startår hvis ikke 2000 Effekt av arb Data-justering? Årlig boligbygging (hvis signifikant) Effekt Arb.ledighet (hvis signifikant) Lav Hoved Høy Lav Hoved Høy av bolig Lav Hoved Høy Vestby 3 2,1 1,3-96,4 Ski 2002 2008 Ås 2,7 1,8 1,2-186,1 Frogn 50 100 135 0,97 Nesodden 2005 2007 Oppegård 100 200 270 0,34 Enebakk 38 75 101 1,55 Bærum 2003 2003 2003 329 657 887 1,13 Asker 175 350 473 0,5 Aurskog-Høland 61 125 169 0,98 Sørum 50 100 135 1,54 Fet 2003 2006 Rælingen 68 135 182 0,72 Ja, 2013 Lørenskog Gjennomsnitt 2008-2013 Skedsmo 250 500 675 0,55 Ja, 2006/2007 Nittedal 3 1,7 1-96,4 Gjerdrum 2007 2003 2002 Ullensaker 230 460 621 0,49 Nes 2005 2005 2005 85 170 230 0,47 Eidsvoll Gjennomsnitt 2008-2013 Nannestad 65 100 135 0,91 Ja, 2013 Hurdal Gjennomsnitt 2008-2013

Tabell 3: Prognoseforutsetninger, nettoinnvandring startår hvis ikke 2000 Lav Hoved Høy Vestby 2007 2006 Ski 2008 2005 Ås 2007 2001 Frogn 2003 2008 Nesodden 2008 2006 Oppegård 2007 2003 Enebakk 2007 2009 Bærum 2007 2008 2005 Asker 2007 2005 2004 Aurskog-Høland 2007 2003 Sørum 2008 2004 Fet 2003 2009 Rælingen 2010 2003 Lørenskog 2004 2010 Skedsmo 2007 2006 2003 Nittedal 2008 2009 Gjerdrum Gjennomsnitt 2005-2013 Datajustering? Ullensaker 2011 2004 Ja, 2011 Nes 2010 2005 Ja, 2011/2012 Eidsvoll 2009 2004 Ja, 2011 Nannestad 2011 2006 Ja, 2011 Hurdal 2008 2004 25

26

8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Figur 4 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av Akershus fylkeskommune (AFK). Hovedalternativet gir en befolkning per 31.desember 2030 på litt over 760 000. Høyalternativet tilsier en befolkning på nær 800 000 mens lavalternativet gir litt over 710 000 personer. I et tenkt scenario hvor innenlandsflyttingen følger utviklingen i hovedalternativet, men hvor det ikke forekommer direkte innvandring til fylket, er beregnet folketall i 2030 litt under 670 000 personer. Figur 4: Befolkningsutvikling i Akershus, 2013-2030, AFK fire alternativer Tabell 4 viser flere detaljer i AFKs hovedalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 32,2 prosent fra 2013 til 2030. Størst vekst får Øvre Romerike (39,2 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (28,3 prosent). Blant kommunene forventes det størst vekst i ÅS (54,3 prosent), Ullensaker (49,3 prosent) og Sørum (45,2 prosent). Svakest vekst får Hurdal (15,6 prosent) og Ski (20,7 prosent). 27

Tabell 4: Befolkningsutvikling i Akershus, 2013-2030, AFKs hovedalternativ Befolkningsprognose, hovedalternativ Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % 2013 2020 2025 2030 2013-2020 2013-2025 2013-2030 2013-2030 Asker 58 338 64 452 68 974 73 548 6 114 10 636 15 210 26,1 % Bærum 118 588 132 140 142 600 153 463 13 552 24 012 34 875 29,4 % Asker og Bærum 176 926 196 592 211 574 227 011 19 666 34 648 50 085 28,3 % Vestby 15 944 18 107 19 831 21 543 2 163 3 887 5 599 35,1 % Ski 29 542 31 936 33 775 35 664 2 394 4 233 6 122 20,7 % Ås 17 969 21 529 24 505 27 724 3 560 6 536 9 755 54,3 % Frogn 15 671 17 821 19 546 21 338 2 150 3 875 5 667 36,2 % Nesodden 18 297 19 978 21 223 22 443 1 681 2 926 4 146 22,7 % Oppegård 26 255 28 794 30 803 32 911 2 539 4 548 6 656 25,4 % Enebakk 10 626 11 827 12 716 13 598 1 201 2 090 2 972 28,0 % Follo 134 304 149 992 162 399 175 221 15 688 28 095 40 917 30,5 % Aurskog-Høland 15 500 17 426 18 991 20 606 1 926 3 491 5 106 32,9 % Sørum 16 918 19 866 22 163 24 574 2 948 5 245 7 656 45,3 % Fet 11 048 12 565 13 812 15 148 1 517 2 764 4 100 37,1 % Rælingen 16 806 19 091 20 896 22 817 2 285 4 090 6 011 35,8 % Lørenskog 34 697 38 080 40 722 43 458 3 383 6 025 8 761 25,3 % Skedsmo 51 188 58 657 64 147 69 665 7 469 12 959 18 477 36,1 % Nittedal 22 385 24 943 27 006 29 154 2 558 4 621 6 769 30,2 % Nedre Romerike 168 542 190 628 207 737 225 422 22 086 39 195 56 880 33,7 % Gjerdrum 6 292 7 074 7 620 8 132 782 1 328 1 840 29,2 % Ullensaker 32 438 38 845 43 597 48 434 6 407 11 159 15 996 49,3 % Nes (Ak.) 20 164 22 722 24 865 27 141 2 558 4 701 6 977 34,6 % Eidsvoll 22 689 26 097 28 804 31 601 3 408 6 115 8 912 39,3 % Nannestad 11 707 13 135 14 184 15 228 1 428 2 477 3 521 30,1 % Hurdal 2 695 2 846 2 979 3 116 151 284 421 15,6 % Øvre Romerike 95 985 110 719 122 049 133 652 14 734 26 064 37 667 39,2 % Akershus 575 757 647 928 703 760 761 307 72 171 128 003 185 550 32,2 % Figur 5 viser årsakene til befolkningsveksten i AFKs hovedalternativ. Fødselsoverskuddet ligger ganske stabilt i perioden, mens innenlands flytting og innvandring er økende. Innvandringen øker mer inn innenlands flytting. 28

Figur 5: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus 2000-2014 29

9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser Forskjellen i prognosene fra SSB og Akershus fylkeskommune (AFK) skyldes ulike forutsetninger, først og fremst knyttet til innenlands flytting og innvandring. Det er også noen forskjeller i forutsetningene knyttet til fødselsoverskudd, men dette har mindre betydning for resultatene. Nettoflytting inkludert innvandring. Figur 6 viser flytteprognosene som ligger til grunn for AFKs befolkningsprognoser, sammenlignet med hvilken nettoflytting vi måtte ha brukt for å få en prognose som følger SSBs middelalternativ. Grafene viser også historisk utvikling i innenlands nettoflytting samt hvordan hovedalternativet vårt ser ut uten innvandring. Figuren viser at det er stor forskjell i nettoflyttingen (inkludert innvandring) som ligger i AFKs og SSBs prognoser 1. Størst er forskjellen for Asker og Bærum. SSB forutsetter at innvandringen vil avta i årene fremover, og størst vil nedgangen være de nærmeste årene. Det er nettopp disse årene vår prognose gjelder og vi har ikke lagt inn en generell nedgang i innvandring i våre prognoser, selv i lavalternativet. Vi har også høyere innenlandsflytting enn SSB i våre prognoser, da SSB forutsetter et konstant innflyttingsmønster innenlands mens vi generelt har en svak økning fra dagens nivå i vårt hovedalternativ 2. For alle delregioner ligger AFKs flytteprognose for hovedalternativet over estimert flytting i SSBs middelalternativ. SSBs middelalternativ innebærer en nettoflytting til fylket på cirka 6000 personer i 2014, og at innflyttingen til fylket vil falle i prognoseperioden. AFKs prognoser forutsetter en nettoflytting på 7 500 personer i 2014 og deretter en svak vekst. Størst forskjell mellom AFK og SSB er det i Asker og Bærum. SSBs middelalternativ innebærer at nettoflyttingen til Asker og Bærum blir mer enn halvert fra 2013 til 2014, mens AFKs hovedalternativ forutsetter kun en svak nedgang. For Asker og Bærum ligger nettoflyttingen også i AFKs lavalternativ over SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ ligger over estimert flytting i SSBs middelalternativ de første årene for Nedre Romerike og Øvre Romerike, men siden SSB forutsetter fallende nettoflytting har AFKs lavalternativ høyere innflytting fra 2018/2020 også til disse delregionene. SSBs middelalternativ for Follo forutsetter en høyere innflytting enn AFKS lavalternativ de første årene, mens estimert nettoflytting er lik for årene 2020-2026. 1 Merk at SSB ikke lager flytteprognoser, men bruker andre metoder. Likevel gir disse tallene et bilde av omtrent hvilken nettoflytting som må til for at befolkningsutviklingen skal følge SSBs middelalternativ. 2 Dette varierer fra kommune til kommune 30

Figur 6: AFKs flytteprognoser og estimert flytting i SSBs middelalternativ 31

Befolkningsprognosene Figur 7 viser AFKs befolkningsprognoser sammenlignet med SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ følger omtrent SSBs middelalternativ for alle delregioner unntatt for Asker og Bærum, hvor også AFKs lavalternativ gir høyere vekst enn SSBs middelalternativ. AFKs hovedalternativ ligger for øvrig nær SSBs høyalternativ (som ikke er vist i figur 7). Figur 7: AFKs befolkningsprognoser og SSBs middelalternativ 32

Tabell 5 viser forskjellen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ for alle kommuner i Akershus, samt for fylket som helhet og fylkets delregioner. Vi omtaler her kun veksten fra 2013/2014 til 2030/2031. SSB beregner folketallet per 1.januar hvert år, mens AFKs prognoser beregner folketall per 31.desember hvert år. Tall for AFK for 2030 er derfor sammenlignbare med SSBs tall for 2031. På samme måte er AFKs befolkningstall for 2013 det samme som SSBs tall for befolkningen i 2014. Befolkningen i Akershus øker med 32,2 prosent fra 2013 til 2030 i AFKs prognose, mens SSBs middelalternativ gir en vekst på 22,1 prosent. Alle kommuner i fylket har høyere vekst i AFKs prognoser enn i SSBs framskriving. Det er stort samsvar mellom de to prognosene når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst og minst, men vekstratene er forskjellige. AFKs hovedalternativ gir Asker og Bærum en befolkningsvekst på 28,3 prosent fra 2013 til 2030. SSBs middelalternativ gir en vekst på 13,9 prosent i samme periode. Differansen skyldes i all hovedsak at AFKs prognose har fortsatt høy innflytting til regionen, mens SSBs framskriving innebærer en halvering av innflyttingen allerede fra 2014. Differansen er størst for Bærum kommune. Mens SSBs framskriving gir omtrent samme vekst i Asker og Bærum har AFK høyere vekst i Bærum enn i Asker. I Follo gir AFKs prognose en befolkningsvekst på 30,5 prosent, mens SSBs middelalternativ gir 21,3 prosent vekst. Både SSB og AFK forventer sterkest vekst i Ås. I AFKs prognoser får Nesodden lavest vekst, mens det er Enebakk som har lavest vekst i SSBs framskriving. Differansen mellom AFK og SSB er størst for Frogn AFKs prognose sier at Frogn vil være kommunene med nest høyest vekst i regionen, mens SSBs framskriving gir Frogn nest lavest vekst. Differansen mellom AFK og SSB er minst for Nedre Romerike. Befolkningen i regionen øker med 33,7 prosent i AFKs prognose, mot 26,0 prosent i SSBs middelalternativ. Høyest vekst i begge prognosene får Sørum. Differansen mellom de to prognosene er størst for Aurskog-Høland og Fet. Både AFKs prognose og SSBs middelalternativ gir Øvre Romerike størst vekst blant delregionene i fylket. AFKs hovedalternativ gir Øvre Romerike en vekst på 39,2 prosent mens SSBs middelalternativ sier at delregionen vil vokse med 30,6 prosent. Begge prognosene gir Ullensaker høyest vekst, og lavest vekst til Hurdal. Differansen mellom prognosene er størst for Nes. 33

Tabell 5: Sammenligning AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ 34 Differanse Differanse Differanse Vekst 2013/2014 - AFK-SSB AFK-SSB AFK-SSB 2013/2014 2020/2021 2025/2026 2030/2031 2030/2031 2020/2021 2025/2026 2030/2021 Antall Antall Antall Statistikk AFK SSB AFK SSB AFK SSB AFK SSB Differanse vekst 2013/2014-2030/2031, AFK-SSB prosentpoeng Asker 58 338 64 452 62 133 2 319 68 974 64 602 4 372 73 548 66 918 6 630 26,1 % 14,7 % 11,4 % Bærum 118 588 132 140 125 908 6 232 142 600 130 847 11 753 153 463 135 510 17 953 29,4 % 14,3 % 15,1 % Asker og Bærum 176 926 196 592 188 041 8 551 211 574 195 449 16 125 227 011 202 428 24 583 28,3 % 14,4 % 13,9 % Vestby 15 944 18 107 17 933 174 19 831 19 291 540 21 543 20 528 1 015 35,1 % 28,8 % 6,4 % Ski 29 542 31 936 31 871 65 33 775 33 584 191 35 664 35 144 520 20,7 % 19,0 % 1,8 % Ås 17 969 21 529 20 886 643 24 505 23 060 1 445 27 724 25 091 2 633 54,3 % 39,6 % 14,7 % Frogn 15 671 17 821 16 721 1 100 19 546 17 451 2 095 21 338 18 069 3 269 36,2 % 15,3 % 20,9 % Nesodden 18 297 19 978 19 653 325 21 223 20 606 617 22 443 21 448 995 22,7 % 17,2 % 5,4 % Oppegård 26 255 28 794 28 118 676 30 803 29 436 1 367 32 911 30 630 2 281 25,4 % 16,7 % 8,7 % Enebakk 10 626 11 827 11 269 558 12 716 11 678 1 038 13 598 12 031 1 567 28,0 % 13,2 % 14,7 % Follo 134 304 149 992 146 451 3 541 162 399 155 106 7 293 175 221 162 941 12 280 30,5 % 21,3 % 9,1 % Aurskog-Høland 15 500 17 426 17 020 406 18 991 18 002 989 20 606 18 890 1 716 32,9 % 21,9 % 11,1 % Sørum 16 918 19 866 19 721 145 22 163 21 603 560 24 574 23 353 1 221 45,3 % 38,0 % 7,2 % Fet 11 048 12 565 12 355 210 13 812 13 183 629 15 148 13 893 1 255 37,1 % 25,8 % 11,4 % Rælingen 16 806 19 091 18 957 134 20 896 20 326 570 22 817 21 511 1 306 35,8 % 28,0 % 7,8 % Lørenskog 34 697 38 080 38 151-71 40 722 40 414 308 43 458 42 432 1 026 25,3 % 22,3 % 3,0 % Skedsmo 51 188 58 656 57 027 1 629 64 147 60 990 3 157 69 665 64 573 5 092 36,1 % 26,1 % 9,9 % Nittedal 22 385 24 943 24 802 141 27 006 26 351 655 29 154 27 757 1 397 30,2 % 24,0 % 6,2 % Nedre Romerike 168 542 190 627 188 033 2 594 207 737 200 869 6 868 225 422 212 409 13 013 33,7 % 26,0 % 7,7 % Gjerdrum 6 292 7 073 7 030 43 7 620 7 511 109 8 132 7 915 217 29,2 % 25,8 % 3,4 % Ullensaker 32 438 38 845 38 200 645 43 597 41 888 1 709 48 434 45 209 3 225 49,3 % 39,4 % 9,9 % Nes (Ak.) 20 164 22 722 22 187 535 24 865 23 517 1 348 27 141 24 721 2 420 34,6 % 22,6 % 12,0 % Eidsvoll 22 689 26 096 26 025 71 28 804 28 075 729 31 601 29 820 1 781 39,3 % 31,4 % 7,8 % Nannestad 11 707 13 135 13 149-14 14 184 14 002 182 15 228 14 758 470 30,1 % 26,1 % 4,0 % Hurdal 2 695 2 845 2 788 57 2 979 2 844 135 3 116 2 888 228 15,6 % 7,2 % 8,5 % Øvre Romerike 95 985 110 716 109 379 1 337 122 049 117 837 4 212 133 652 125 311 8 341 39,2 % 30,6 % 8,7 % Akershus 575 757 647 493 631 904 15 589 703 760 669 261 34 499 761 307 703 089 58 218 32,2 % 22,1 % 10,1 %

Befolkningssammensetning Hvilke forutsetninger man legger til grunn for befolkningsprognosen påvirker ikke bare hvor stor befolkningen blir på et gitt tidsrom, men også befolkningssammensetningen. Befolkningssammensetningen har blant annet betydning for omfanget av kommunale og fylkeskommunale tjenester, som skole, barnehage, tannhelsetjeneste og eldreomsorg. Forholdet mellom den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen blir også påvirket av befolkningssammensetningen. Hvis befolkningsutviklingen gir forholdsvis mange eldre/unge og derfor relativt sett færre i yrkesaktiv alder skaper dette flere typer utfordringer som forholdet mellom skatteinntekter og offentlige utgifter og at det vil et være behov for økt sysselsetting innen sektorer som utdanning og helse og omsorg. Figur 8: Befolkningspyramider for Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser 35

Figur 8 viser befolkningspyramider for Akershus per i dag, sammenlignet med befolkningspyramide for 2030 i SSBs middelalternativ og AFKs hovedalternativ. I SSBs prognose vil det være en nedgang i antall personer i alle aldersgrupper under 55 år, mens antall personer over 55 år øker. AFKs prognoser har vekst i antall personer i alle aldergrupper. Den største aldersgruppen i AFKs prognose for 2030 er 40-44 år (som i dag), mens det vil være gruppen 55-59 år i SSBs middelalternativ. I AFKs prognoser er befolkningen i Akershus generelt sett yngre enn i SSBs middelalternativ, og det er stor forskjell mellom AFK og SSBs prognoser. Det er først og fremst yngre mennesker som flytter og den høye nettoflyttingen til fylket i AFKs prognoser gir et «påfyll» av unge mennesker. Dette øker også fødselsoverskuddet i fylket. Endringer ulike aldersgruppers relative størrelse i befolkningen er minst like viktig som endring i antall personer. Figur 9 viser fem aldersgruppers andel av befolkningen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ sammenlignet med befolkningen i dag. Figur 9: Alderssammensetningen (andeler) i Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser. Fem aldersgrupper 36