Fylkestingets vedtak sak FT-93/13 Strategiplan 2014-2017 med budsjett 2014 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til strategiplan 2014-2017, med budsjett 2014 med etterfølgende merknader/korrigeringer/endringer: Forslaget består av: o Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. o Budsjett 2014 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for 2014. 2. Fylkestinget vedtar budsjett 2014 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1 B (korrigert for nedenstående endringer) Ytterligere spesifisering av budsjett 2014 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2014 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2014: o Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. o Omdisponering av investeringsvedtak slik de er spesifisert i kap. 12 i strategiplanen og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2014 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer oppstilt i Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet (korrigert for nedenstående endringer). 5. Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill. kr. i budsjettermin 2014.
Merknader/kommentarer/endringer/tillegg til fylkesrådmannens framlegg: Generelt: Regionen utfordres av klimakrisa, befolkningsendring, sentralisering, økende internasjonal konkurranse for vårt næringsliv og Universitet samtidig som kravene til kunnskap øker for å sikre befolkningen jobb, uansett yrke i framtiden. De neste 20 årene vil andelen eldre i Sør-Trøndelag øke. Samtidig er hovedtrenden at folketallet i og rundt Trondheim vil vokse med 70 000 mennesker, mens den stagnerer med en eldre befolkning i distriktene hvor mye av verdiskapingen rundt land-, skog- og havbruk drives. Verdens natur- og ressursgrunnlag er i fare. Den globale luftforurensningen med store utslipp av co2 og oppvarming av atmosfæren vil kunne føre til dramatiske endringer. Klimakrisa vil kanskje påvirke Trøndelag mer enn noen annen region i Norge. Villere, varmere og våtere vær er utfordrende for en region med store områder hvilende på leire, samt en region hvor mye av bosettingen og sysselsettingen er basert på landbruket. Varmere vær kan bety lengre vekstsesonger, men også flere svartelistede arter som utfordrer grøde og landbruksproduksjon. Trøndelag må også ta sin del av ansvaret i den globale klimadugnaden. Skal vi følge Stortingets mål om utslippskutt, må Trøndelag slippe ut 1 millioner tonn mindre CO2 i 2020. Kunnskaps- og teknologimiljøene i Trondheim skaper også mange nye virksomheter, og trekker til seg tunge internasjonale selskaper på jakt etter kompetansen og talentene som klekkes ut ved NTNU, Sintef og HIST. Samtidig ser vi at opplevelsesnæringene gror godt. Både når det gjelder reiseliv langs kysten, i innlandet, langs dalene eller på Oppdal og på Røros, langs elvene våre eller i byen, hvor også kultur som næringsvei øker kraftig. Bevisstheten om merkevaren trøndersk mat øker sakte men sikkert, og gir muligheter for flere å satse på nisjeproduksjon av matvarer. Trøndelags rike naturressurser gir regionen mange arbeidsplasser og stor verdiskaping. Samtidig er det et skjebnefellesskap mellom spredt bosetting og våre råvareressurser. Både innen land-, skog- og havbruk foregår verdiskapingen og ressursuttaket i våre distriktskommuner langs kysten, i innlandet og i fjellbygdene. Det skapes milliardverdier i hele fylket i verdikjeden knyttet til oppdrett av laks, skogbruket og landbruket. Uten at det bor folk i nærheten av råvarene og industriarbeidsplassene, blir det også tilnærmet umulig i framtiden å sikre verdiskapingen og ressursuttaket. Norge, Europa og verden vil fortsatt etterspørre fisk, trevare og mat i store mengder fra Trøndelag i årene framover, men skal vi kunne levere dette, er vi avhengige av å sikre bosetting og tilgang til arbeidskraft for disse næringene. Hovedutfordringer Gjennom strategiplan 2014-2017 m/budsjett 2014 legges grunnlag for å sikre en god styring av fylkeskommunen og dens aktiviteter. Fylkeskommunen har hatt en stabil økonomisk utvikling de siste åra, noe som har lagt grunnlaget for at våre virksomheter på alle områder har hatt forutsigbare rammer for sin virksomhet. Det har vært og vil forhåpentligvis bli et lavt rentenivå i planperioden. Dette er imidlertid ikke forhold som fylkeskommunen har innflytelse på. På dette feltet er vi avhengig av at det føres en nasjonal finanspolitikk som sikrer at vi ikke får for sterkt press i norsk økonomi. Norges bank forventer en viss økning i rentenivået i planperioden, og det er derfor viktig at det legges opp til en budsjettpolitikk som sikrer tilstrekkelig buffer for å kunne møte dette.
Øker Regjeringen bruken av oljepenger ut over det nivå en ligger på i dag vil dette kunne medføre en vesentlig sterkere prisvekst enn det vi har hatt de siste årene. For å kunne møte en slik utvikling bør vi styrke fylkeskommunens reserver slik at vi unngår dramatiske kutt i våre tjenester. Pensjonskostnadene har vist en økende tendens, og da spesielt grunnet relativ sterk lønnsvekst og en økende levealder. Dette har det ikke blitt gitt kompensasjon for gjennom de statlige overføringene, og vi må derfor selv sette av tilstrekkelige midler til å møte denne utfordringen. Fylkeskommunen har de siste årene hatt en høy investeringsaktivitet, og spesielt har satsingen på oppgradering/nybygg/rehabilitering av skolebygg medført store investeringer. Av de store investeringene på skolesektoren gjenstår nå bare Thora Storm og Heimdal vgs, og vi vil da ved de fleste skoleanleggene ha en høy standard. De gjenstår da bare mindre oppgraderinger og en viss styrking av det generelle vedlikeholdet før vi vil ha tilfredsstillende kvalitet på våre skoleanlegg. Det har siden fylkeskommunen overtok ansvaret for «øvrige riksveger», dvs. de nye fylkesvegene vært en enorm økning i ressursbruken, både for å styrke vedlikeholdet og for å øke investeringsaktiviteten på fylkesvegene. Det økte vedlikeholdsbehovet har medført at det har vært nødvendig å styrke vedlikeholdsbudsjettet, dette har vært en vesentlig styrking som har medført at en for å øke investeringene til veg har benyttet fullt ut de muligheter staten har åpnet for ved å innføre rentestøtteordning for lån, en ordning som blir avviklet i 2014. På vegsektoren har vi en historisk høy investeringsaktivitet. Her kan nevnes Fosenvegene (Fv 715 m.fl.), en omfattende forskuttering av Laksevegen (fv. 714) både av selve bompengeprosjektet og av statlige rassikringsmidler, forskuttering av delstrekninger på E39. Miljøpakke Trondheim, osv. I 2009 lå de statlige investeringer på øvrige riksveger (de nye fylkevegene) på ca. 120 mill. kroner. I 2014 vil fylkeskommunens totale investeringer i fylkesvegene utgjøre litt i underkant av 700 millioner kroner. Fylkeskommunen har en økonomi under kontroll, noe som bl.a. skyldes god budsjettdisiplin på de fleste budsjettområder. Den store utfordringen ligger på samferdselsområdet, der sterk kostnadsvekst både på investerings- og driftssiden har medført store utfordringer. Det samme gjelder den sterke etterspørselen etter kollektivtjenester, og da spesielt kollektivtilbudet for buss. Sektorenes utgiftsvekst har vært under kontroll, med unntak for samferdselssektoren. Her har vi både hatt en særlig kostnadsvekst pga tidligere lave lønninger i sektoren (bussbransjeavtalen), men også sterke ambisjoner om styrking av tilbudet. I Trondheimsregionen har dette særlig kommet til uttrykk gjennom miljøpakke Trondheim, som har hatt som mål å øke kollektivtrafikkandelen i bytrafikken vesentlig. Dette er skjedd både gjennom lavere takster, flere og hyppigere avganger og bedre materiell. En vesentlig oppgave i 2014 vil være å få en bedre kontroll og forutsigbarhet når det gjelder kollektivtrafikken. Samtidig vil det være viktig at vi får styrket våre reserver slik at vi kan sikre forutsigbare rammer for våre tjenesteområder i tiden som kommer. ØKONOMISTYRING: Det budsjetteres med en rentesats på 5 % ved bruk av lånemidler fra lånefondet. Det skal avsettes nødvendige reserver for å kunne møte uforutsette kostnadsøkninger og/eller reduserte inntekter for fylkeskommunen. Dette skjer gjennom avsetting til eget bufferfond for renter, Rentefondet. Det settes et tak på rentefondets størrelse på 4 % av lånegjelden til enhver tid
Det skal videre avsettes midler til et eget disposisjonsfond til fri anvendelse for å møte uventede kostnadsøkninger gjennom budsjettåret eller evt. dekking av uforutsette kostnader i forbindelse med ras, flom, ulykker osv., fondets størrelse bør ligge på ca. 100 mill. kr. til enhver tid. ARBEIDSGIVERPOLITIKK: Lønnspolitikk Likelønn er et viktig prinsipp, og det er viktig å ha gode rutiner som sikrer dette både i ansettelsespolitikken og ved lønnsfastsettelse. Det har i de senere år vært en trend at det har vært avsatt til dels store deler av de sentrale lønnsoppgjørene til lokal fordeling. Både ved fordeling av disse midlene samt i stillinger med lokal lønnsdannelse, er det viktig å ha sterkt fokus på likelønn. Inkluderende arbeidsliv Vi skal ha et sterkt fokus på sykefraværet i hele organisasjonen. Gjennom en god arbeidsgiverpolitikk og gode prosesser sammen med de ansatte vil vi redusere sykefraværet. I yrkesgrupper med særlig høyt fravær må det jobbes med tiltak, der det gjennom et samarbeid med den enkelte ansatte kan finne gode løsninger. Vi vil gjennom vår arbeidsgiverpolitikk tilstrebe at befolkningens kulturelle og funksjonelle mangfold på en best mulig måte gjenspeiles i arbeidstakergruppa. Alle ansatte i fylkeskommunen skal ha arbeidsavtale. Vi vil arbeide for at heltid blir en rettighet og deltid en mulighet gjennom et aktivt samarbeid med ansatte og deres organisasjoner. Ansatte i fylkeskommunen må gis rettigheter til reell stillingsandel. OPPLÆRING: Hovedoppgaven for kommende budsjettår blir å gjennomføre de tiltak/satsinger vi allerede har vedtatt i gjeldende strategiplan. Det må legges vesentlig vekt på gjennomføring. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom sin samhandlingsplan for bedre gjennomføring listet opp en rekke strategier og tiltak for å bedre gjennomføringen av videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Det er viktig å huske at disse strategiene og tiltakene ikke var iverksatt for de ungdommer som er en del av dagens statistikk. Dagens tiltak gjennom blant annet NY GIV og samhandlingsplanen for bedre gjennomføring vil først gi utslag på elevkullene fra 2010 og utover (altså fra 2015 og utover). Det er derfor særdeles viktig at fylkesrådmannen i sitt arbeid med bedre gjennomføring holder stø kurs i de strategier og tiltak som er valgt, og at den helhetlige tenkningen rundt bedre gjennomføring får anledning til å bli skikkelig implementert i alle av opplæringsfeltets ledd fra skoleeier, skoleleder, lærere, opplæringskontor og bedrifter. En av de største utfordringene når det kommer til gjennomføring er muligheten hver enkelt elev har til å få læreplass. Foreløpige tall viser at en rekke av læreplassene er besatt av ungdommer/voksne uten rett. Fylkestinget vil understreke at det er viktig med kvalifisert
utdanning til alle, men det aller viktigste for fylkeskommunens egen virksomhet og ansvarsområdet er at elever med fullføringsrett kommer først i køen. For å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring ber Fylkestinget fylkesrådmannen i den grad det er mulig å benytte følgende prioriteringer når lærekontrakter skal inngås: 1. Fullføringsrett 2. Ungdomsrett 3. Voksenrett 4. Andre uten rett. Det er enda store utfordringer mellom kommune- og fylkeskommunenivå når det gjelder gjennomføring. Dialogen mellom fylkeskommune og kommune må bli bedre for å styrke elevers muligheter i overgangen mellom skoleslagene. En god og gjensidig informasjon mellom kommune og fylkeskommune sikrer også videreutvikling av opplæringsfeltet basert på tilbakemeldinger og fellesutvikling til det beste for elevene. Vi vil: ha en bedre skole for alle gjennom satsing på skolebygg og skolehverdagens helhetlige kvalitet og innhold at den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklede arbeidsplassen i hele skole-norge. Løfter vi lærerne, løfter vi elevene. Veien til bedre elevprestasjoner går gjennom læreren. Vi vil arbeide for god lærertetthet og reelle muligheter for etter- og videreutdanning for lærere. beholde den desentraliserte skolestrukturen for å sikre elevenes valgmuligheter nært der de bor beholde nærskoleprinsippet gjennom en evaluering som sikrer en forbedring av inntakssystemet for alle elever i Sør-Trøndelag basert på rettferdighet og likebehandling. ha en bred dekning av VG1 tilbud i de ulike opplæringsregionene. anerkjenne dagens etablerte privatskoler i Sør-Trøndelag som aktive samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Si nei til oppstart av kommersielle privatskoler. ha nulltoleranse mot mobbing gjennom arbeid med bl.a. seksuell trakassering og digital mobbing. fortsette med å utvikle den videregående skolen i Sør-Trøndelag som ledende i kampen mot frafall, og med de beste prestasjonene innen skole og fagopplæring. Dette skal blant annet skje gjennom: o Styrking og statusheving av yrkesfagene med spesielt fokus på vg3 yrkesfag og etablering av flere lærlingeplasser i offentlig og privat regi. o å innføre obligatoriske elevsamtaler for rådgivertjenesten o å øke samhandlingen mellom rådgivertjenesten i fylkeskommunen og de ulike kommunene gi elevene mulighet til mer praksisnær undervisning gjennom lokale tilpasninger til læreplaner styrke partnerskapet mellom videregående skole og arbeidsliv for å gi bedre sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen og videreutvikle entreprenørskap som læringsmetode i skolen gi elever mulighet til å gjennomføre undervisning i smale fag gjennom økt bruk av fjernundervisning legge til rette for at kjøreopplæringen gjøres i tett samarbeid med de videregående skolene slik at en hindrer unødvendig fravær
videreutvikle Skjetlein Grønt Kompetansesenter for opplæring og utvikling i landbruket gjennom et samspill mellom fylkeskommunen, høyskoler/universitet og næringenes organisasjoner. Videre må det legges økt vekt på økologisk ansvar i hele den videregående opplæringen. få flere ungdommer til å velge realfag, samt flere ungdommer til å velge realfaglig fordypning. Sør-Trøndelag skal bli beste fylke i matematikk og realfag på alle nivåer. Vi skal være flest i bredden og best i toppen. forsterke realfagssatsingen gjennom et samarbeid mellom ulike fagmiljøer, institusjoner og næringslivet. Som et ledd i realfagsatsingen skal alle våre videregående skoler ha tilgang til gode og oppdaterte realfagsrom. Fylkestinget ber fylkesrådmannen tilrettelegg for at elevene i den videregående skolen skal kunne ta realfag på et høyere nivå enn det de selv er elev på(høyskole/ universitetsnivå). Fylkestinget ser på dette som et viktig tiltak for at alle elver skal oppleve å få faglige utfordringer i på sitt nivå. videreutvikle de videregående skolene som regionale utviklingsaktører blant annet gjennom ressurssentrene legge til rette for tverrfaglige opplæringskontor der det er nødvendig ivareta ansvaret for opplæring innfor sør-samiske området. frigi mer tid til læreren til undervisning og mindre tid til rapportering 7.4 Utvalgte nøkkeltall: Fylkeskommunen vil: kulepkt. 3 endres til: Vurdere å innføre planenheter hvor tilbudet i en region planlegges under ett. Dette for å redusere antallet «parallelle tilbud» og for å sikre at kompetansebehovene hos næringsliv og offentlig sektor ivaretas. Fortsatt skal fylkeskommunen ha en desentral skolestruktur og tilbudsstruktur. Kulepkt 4 endres til: Ha en god dialog med kommuner, næringsliv, grunnskoler og videregående skoler om definering av planenheter, innholdet i planenheter og endringer i opplæringstilbudet ut fra endringer i elevtallet. Jfr. FT-sak 43/12. Arbeidet skal inngå i skolebruksplan 4. 7.6 Opplæringstilbudet: 7.6.3 Skolebruksplan 4: Fylkets kommuner vil i tiden fremover møte mindre og større utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen. For fylkestingets del er dette aller mest synlig gjennom elevtallsutviklingen for 16-19 åringer i årene fremover. Noen kommuner vil oppleve en vekst, noen en nedgang og noen vil stå på stedet hvil. Arbeidet med skolebruksplan 4 er ment å imøtekomme disse utfordringene. Det er viktig i prosessen med skolebruksplan 4 at de videregående skolene som selvstendige arbeidssteder er aktivt med på alle nivå, at kommuner og arbeidsliv får anledning til å delta bredt i diskusjonen om hvordan fremtidens videregående skole skal se ut i de kommuner de holder hus. En av målsetningene med skolebruksplan 4, spesielt i distriktet, må være å tilfredsstille det behovet regionalt arbeidsliv har. Det bør i arbeidet med skolebruksplanen vurderes hvordan en sett i en regionalpolitisk sammenheng kan sikre utdanningstilbud som er nødvendig for å sikre og/eller skape videreutvikling i næringslivet i den aktuelle region. Dette slik at ikke årlige svingninger i søkning til disse tilbud medfører at tilbudene blir avviklet.
Spissa toppidrett: Det er viktig at de elever som ønsker å hevde seg i sin idrett får anledning til dette, og at de også får anledning til å hevde seg i skolesammenheng. Tilbudet om spissa toppidrett er et stjerneeksempel på hvordan toppidrett og utdanning kan kombineres. Fylkestinget vil videreføre dette tilbudet i nært samarbeid med idrettens organisasjoner. Kvaliteten på tilbudene innen spissa toppidrett må derfor videreutvikles og gjennomgås med tanke på antall idretter og hvilke idretter ordningen skal omfatte. Oppdal videregående skole har et spissa toppidrettstilbud innenfor alpint. Tilbudet er i dag av flere årsaker underfinansiert. Fylkestinget mener det er viktig å se på muligheten for å igangsette et prosjekt for å videreutvikle tilbudet og få opp finansiering og deltakelse fra andre aktuelle aktører. Fylkeskommunen vil, 5. kulepkt endres slik: Utvikle en tilbudsstruktur som avspeiler den demografiske utviklingen, de næringspolitiske satsingene i regionene og offentlige arbeidsplasser i regionen. Kommuner og arbeidsliv må gis anledning til å delta bredt i diskusjonen om hvordan fremtidens videregående skole skal se ut. Dette slik at ikke årlige svingninger i søkning til disse tilbudene medfører at tilbudene blir avviklet. 7.9 Styringsperspektiv: Elever Nytt kulepunkt: Fylkestinget ber om en egen sak til komite og fylkesting hvor ulike praktiske grep for å bryte den kjønnsmessig svært skjeve rekrutteringen vi ser ved noen av studieretningene i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. 7.9.3 Overgang skole bedrift. Fylkeskommunen vil: Kulepkt. 1 endres slik: Ytterligere styrke oppfølgingen av skolenes arbeid knyttet til karriereveiledning, prosjekt til fordypning, formidling til læreplass og samarbeid med næringslivet og offentlig sektor. 7.9.5 Helsefremmende læringsmiljø Samarbeidsprosjekt «Doping som et samfunnsproblem» Fylkeskommunens prosjekt sammen med Antidoping Norge om doping som et samfunnsproblem har det siste året blitt særlig aktuell og etterspurt på bakgrunn av myndighetens innsats og arbeid på feltet, blant annet gjennom operasjon Gilde. Prosjektet har vist seg å være et viktig prosjekt med konkrete resultater. Fylkestinget vil derfor videreføre prosjektet i en noe utvidet form, men med hovedfokus innenfor opplæring og nettverksarbeid. Dette er spesielt viktig sett med bakgrunn i de avsløringer om bruk, produksjon og distribusjon av anabole steroider med utgangspunkt i vårt fylke. Det bes fremmet egen sak om dette for Opplæringskomite/fylkesting.
7.9.9 Digital utvikling Digital infrastruktur: Det er viktig å sikre at den digitale infrastrukturen ved skolene har nødvendig kapasitet for å utnytte, bruke og videreutvikle de digitale læringsressursene. Omvendt undervisning: Fylkestinget vil understreke betydningen av at de tiltak fylkesrådmannen skisserer i sitt fremlegg blir gjennomført. Det er etter fylkestingets vurdering viktig at stadig flere lærere kan ta i bruk såkalt «omvendt undervisning», hvor man bruker ny teknologi til å flytte deler av tavleundervisningen hjem til elevene som lekse, og hvor den tradisjonelle øvingen og hjemmearbeidet flyttes til skolen, under veiledning av læreren. Nytt kulepkt. under Fylkeskommunen vil: Det legges til rette for at elevene i større grad får tilgang til nødvendig programvare for det aktuelle fagområdet. KULTUR, VELFERD OG MILJØ: Kulturpolitikken er en viktig del av infrastrukturen for demokratiet, og den betydning den har for å sikre rettferdighet i kulturlivet gjennom kulturelt medlemskap for alle, samt ansvar for å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet. Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle omfatter også i betydelig grad ressurser til utvikling av ulike former for kultur- og idrettsutvikling. I sum handler dette om å bidra til å skape bolyst der folk lever sine liv lokalt. En betydelig andel av fylkeskommunens økonomiske virkemidler på kultur og idrettsfeltet, er statlige overføringer til spillemidler for idrettsanlegg og kulturbygg, til den kulturelle skolesekken, samt bidrag til samfinansiering av de profesjonelle kulturinstitusjonene i fylket. Fylkestinget vil understreke betydningen av at det legges til rette for satsing på barn og unge, dette som en viktig del av kultursatsingen i fylkeskommunen. Fylkeskommunen bidrar av egne driftsmidler og av regionale utviklingsmidler til å stimulere ulike kulturaktiviteter og kulturnæring. Fylkeskommunen har fått og tatt en tydeligere rolle i å bistå kommunene i arbeidet med forebygging og folkehelse ett område mange av kommunene selv har gitt prioritet i sine kommuneplanstrategier i årene framover. Fylkestingets vedtak om Regional plan for kulturminner vil legge føringer for prioriteringene på kulturminnefeltet framover. Et bærekraftig velferdssamfunn er avhengig av at innbyggerne tar medansvar for samfunnets utvikling, og ikke overlater det til det offentlige eller det kommersielle marked. De frivillige organisasjonene spiller en svært viktig rolle i å omskape dette engasjementet, slik at det både blir godt og nyttig for den som bidrar og for samfunnet. Vi vil: satse på den viktige kulturbyggingen ute i lokalmiljøene og ivareta den samiske kulturens plass i fylket. forsterke samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner. fortsette satsingen på film med senter, fond og kommisjon for å øke den trønderske andelen i spillefilmer og TV-produksjoner. forsterke innsatsen for Pilegrimsleden med skjøtsel, merking, infrastruktur, informasjonstavler og overnattingstilbud.
videreutvikle Nidaros pilegrimsgård og jobbe for at denne kan fylle rollen som regionalt pilegrimssenter. følge opp vedtatt museumsplan og jobbe for å etablere en ordning med regionale konservatorer i samarbeid med kommunene/bygdemuseene. styrke kulturminnevernet bidra til å øke ungdoms interesse og forståelse for kultur gjennom å videreutvikle kulturkortet Plænti. videreføre ordningen med den kulturelle skolesekken som grunnlag for opplæring, økt kulturforståelse og flere kulturarbeidsplasser. Det søkes etablert en ordning med produksjonsstøtte for nye produksjoner. følge opp våre regionale forpliktelser knyttet til de store institusjonene som MIST, Trøndelag Teater, Symfoniorkesteret, Olavsfestdagene, Trondheim Jazzorkester og Kammermusikkfestivalen. bidra til å utvikle lokale festivaler og spel samarbeide med idretten for et nytt og mer forpliktende idrettspolitisk manifest for Trøndelag. videreutvikle ordningen med Mesterskapsagenten videreføre satsingen for gratis hall- og baneleie for barn og unge i samarbeid med kommunene. bygge flere idrettshaller - og arenaer ved å bygge nye videregående skoler og å samarbeide med kommuner og idretten. sammen med partnere utarbeide et eget manifest for satsingen på jakt, fiske og friluftsliv i nært samarbeid med aktørene på områdene. gjøre Trøndelag til et helsefremmende samfunn, og bidra til at de sosiale ulikhetene i helse reduserer. styrke folkehelsearbeidet gjennom lavterskeltilbud ved å jobbe for gode og tilrettelagte lokalsamfunn, også for funksjonshemmede, ved utbygging av gang og sykkelveier, turstier og tilgang til friluftsområder. bruke Bokbussen aktivt som en del av den regionale utviklingen holde ambisjonsnivået for kutt på klimagassutslipp opp på vedtatt nivå, noe som tilsvarer kutt på 1 million tonn CO2-ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30 %), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %. være en pådriver for at andelen fornybar energi i den totale energiproduksjonen i fylket økes kartlegge mulige nye områder for fornybar energiproduksjon i Midt-Norge inkludert bioenergi, vindkraft, småkraft og andre fornybare energikilder. Gjeldende planverk rulleres i løpet av perioden. sammen med FoU-miljøene arbeide for at regionen blir ledende innen fornybar energi, miljøteknologi og miljøforvaltning avvikle all bruk av oljefyringsanlegg i egen organisasjon at fylkeskommunen som bedrift miljøsertifiseres sikre en fortsatt grønn og rettferdig innkjøpspolitikk for fylkeskommunen, hvor det totale utslippet av klimagasser knyttet til ordren, inngår som en del av innkjøpsvilkårene arbeide for å ruste opp og ta i bruk ny teknologi for å få mer utnytting av eksisterende energiproduksjon (ENØK-tiltak). 8.2 Jubileumsmarkeringer og større arrangementer: 3. kulepkt under 8.2 Fylkeskommunen vil: side 95 endres slik: Prioritere å bidra økonomisk til egne og regionale tiltak i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, og til 100-årsmarkeringen for samenes første landsmøte i 2017. Det avsettes 300.000,- kroner i kulturbudsjetter til dette arbeidet i 2014.
Rammen for kulturtilskudd i budsjett 2014 økes med kr. 300.000,- mot en tilsvarende reduksjon i avsetning til fond. 8.7 Finansiering av kulturinstitusjoner fra 2014: Nytt kulepkt. under Fylkeskommunen vil: Fylkeskommunen vil bidra til utviklingen av et Litteraturhus lokalisert i Trondheim med et regionalt perspektiv på aktivitetene. 8.9 Folkehelse: Nytt kulepunkt under fylkeskommunen vil: Stimulere til mer forskning på trafikksikkerhet og folkehelse. 8.11 Profesjonelle kulturinstitusjoner: Forslaget til statsbudsjett legger opp til en økning på kulturområdet. Midlene er øremerket til kulturtiltak, der fylkeskommunen er forpliktet til å stille opp med en prosentvis økt egenandel på kr. 437.000,-. Rammen for tilskudd til profesjonelle kulturinstitusjoner økes med kr. 437.000,- mot en tilsvarende reduksjon i avsetning til fond. TANNHELSE: Fylkestinget vil peke på den gode utvikling driften av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har hatt de siste år, dette til tross for stramme budsjettrammer for sektoren. Den satsing det nå legges opp til for å videreutvikle kompetansen i tannhelsetjenesten gjennom en ytterligere satsing på det regionale odontologiske kompetansesenteret vil sikre tilgang på og videreutvikling av kompetansen innenfor fagfeltet. NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING: Fylkestinget vil understreke betydningen av at man legger til rette for at en kan se den samfunnsmessige tilrettelegging i sammenheng med den næringsmessige tilretteleggingen slik at vi kan få et godt grunnlag for gode lokalsamfunn i hele fylket. Vi vil: videreutvikle det trønderske skog- og landbruket for å sikre bosetting, opprettholde volumet på produksjonen og skape nye næringer knyttet til bioenergi og mat. opprettholde trygg matproduksjon i hele fylket ha et aktivt og lokalt forankret jordvern som skal sikre fremtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon føre en rovdyrpolitikk i tråd med Stortingets rovdyrforlik slik at vi kan sikre en framtidig matproduksjon basert på våre utmarksressurser, samt opprettholde artsmangfoldet. realisere marin strategiplan for Trøndelag for å sikre en bærekraftig vekst og utvikling innen havbruksnæringen, samtidig som vi tar vare på villaksen arbeide for å få innført en arealavgift eller en ressursskatt for kommunene på sjøbaserte anlegg for oppdrettsnæringen løse konflikten mellom havbruk, sjø- og elvefiske
bygge merkevaren Trøndersk MAT, forankret i Trøndersk Matmanifest i samspill med næringene utvikle reiseliv og satsing på mat i et tett samspill legge til rette for fortsatt vekst og utvikling innen onshore/offshore-virksomheten, knyttet til kunnskapsmiljøene i Trondheim, industrimiljøene i Verdal og på Orkanger, driftsmiljøet på Stjørdal, ilandføringsanlegget på Tjeldbergodden og basen i Kristiansund. gå i front for nye næringer med basis i forsknings- og kunnskapsmiljøene i Trondheim arbeide for sterke kapitalmiljøer innen såkorn og venture flagge inn internasjonale bedrifter som passer inn i våre nærings- og kunnskapsklynger skape bedre samspill mellom kunnskapsmiljøene i Trondheim og arbeidslivet og bedriftene i hele Trøndelag at det skal arbeides aktivt for å legge forholdene til rette for ett forsyningsområde for energi i Norge. at dagens kraftverkseiere skal oppmuntres til å renovere sine kraftverk for å øke produksjonen av fornybar elektrisk kraft at det skal arbeides aktivt for utbygging av mer lokal kraft og bygging av lokal infrastruktur for transport av kraft at dagens kraftverkseiere må oppmuntres til å etablere såkalte pumpekraftverk bruke mulighetene som ligger i grønn teknologi til å skape nye næringer og nye arbeidsplasser olje- og gassressursene utenfor Trøndelagskysten må utnyttes til økt verdiskaping og ny industri i regionen Internasjonal aktivitet Bidra til å realisere ambisjonene og mulighetene som ligger i statusen European Cultural Route lokalt, regionalt og nasjonalt, og arbeide for å etablere et europeisk nettverk av pilegrimsregioner sammen med pilegrimspartnerskapet i Trøndelag. Avsette inntil 1 million kroner i året av de regionale utviklingsmidlene i en treårs periode for å følge opp ambisjonene ift Kina-satsingen. Styrke samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere og internt med andre utviklingsprosjekter/program for å bidra til større effekter av Interreg-satsingen. Arbeide for større strategiske prosjekter over grensen, ikke bare innenfor Nordens Grønne Belte, men i hele programgeografien for interreg. 10.2 Lokalisering av statlige virksomheter nytt kulepunkt: Fylkeskommunen vil arbeide aktivt for å få nyetablering eller flytting av statlig virksomhet lokalisert til Sør-Trøndelag. 10.4 Jakt, fiske og friluftsliv. Kulepunkt 2 endres slik: Se arbeidet med strategien i sammenheng med regional for folkehelse og anleggsstrategi, idrett, folkehelse og jakt, fiske og friluftsliv. 10.8.21 Prioriteringer. Kulepunkt 4 endres til: Fylkeskommunen tar initiativ til å etablere et 5 årig prosjekt i Rørosregionen for å styrke samhandlingen mellom næringsliv, virkemiddelapparat, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører, herunder Røros og Holtålen kommuner og videregående skole. Fylkeskommunen har ansvar for å få opprettet en aktiv og drivende
fasilitatorfunksjon i prosjektet. Prosjektet bør bl.a. ha fokus mot utvikling av lokal kvalitetsmat og reiseliv. Kulepunkt 6 endres til: Ta en førende rolle i arbeidet med å forsterke og samordne interkommunalt digitalt tjenestesamarbeid. Kulepunkt 10 utgår, jfr. kulepunkt 6. Kulepunkt 14 endres slik: I samarbeid med kompetansemiljø og næringslivet arbeidet med å mobilisere for energieffektive produksjonsprosesser. Kulepunkt 19 endres slik: Etablering av et regionalt næringspolitisk utvalg som skal legge til rette for økt verdiskaping i reindriften i tråd med det nasjonale Reinprogrammet i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Kulepunkt 22 endres slik: Etablering av et forprosjekt for utredning av blått kompetansesenter. Nytt kulepunkt: Fylkeskommunen støtter det pågående arbeidet med mathus for regionen. Nytt kulepunkt: Fylkeskommunen vil ta en førende og koordinerende posisjon i Mineralprosjektet. Nytt kulepunkt: Fylkestinget ber fylkesrådmannen fremme sak om Regionale tyngdepunkt i Sør- Trøndelag, jfr. NIBR-utredningen. Nytt kulepunkt: Fylkesrådmannen bes legge fram sak for fylkestinget om et Regionalt politisk nivå i Midt-Norge til erstatning for dagens fylkeskommuner. Prioritering av regionale utviklingsmidler for 2014 delegeres til fylkesutvalget etter forutgående behandling i Regional utviklingskomite i desember-13/januar-14. SAMFERDSEL: Vi vil ha gode, effektive og miljøvennlige løsninger innen samferdsel for å bedre fremkommeligheten, øke trafikksikkerheten og redusere CO2-utslipp i hele fylket. Gode digitale løsninger og å sikre nødvendig infrastruktur uansett bosted er viktig for å sikre vårt desentrale bosettingsmønster. Veger: Ras, flom og skred Mer nedbør gir større risiko for ras, flom og skred. Et fuktigere klima gir nye og store utfordringer i forhold til ras, flom og skred. Dette resulterer i hendelser på steder som ikke har
vært utsatt for ras eller flom tidligere. Det er avgjørende at beredskapsplaner oppdateres og at utsatte områder kan overvåkes slik at ulykker og isolasjon kan forebygges. Vi vil: oppdatere beredskapsplaner og oversikter over rasutsatte strekninger i fylket. utarbeide handlingsplan for håndtering av ras, flom og skred. bygge Laksevegen til Hitra/Frøya. bygge Ei tim te byn over Fosen. starte arbeidet med Stigamelen på Fv 705 til Selbu/Tydal. starte arbeidet med Fv 704 til Klæbu. starte arbeidet med å ruste opp Fv 30 til Røros. forskuttere strekningen Harangen Høgkjølen på E39. satse på trafikksikkerhetstiltak, herunder bygge flere sykkelveger. prioritere rassikringstiltak ved investering i veinettet. øke andelen av fylkesveinettet som tåler 10 tonns akseltrykk. følge opp ansvaret iflg Vegtrafikklovens paragraf 40a for å samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. arbeide for å samordne TT gruppe 1 og Hjem for en 50-lapp med bestillingstransport. Følge opp trafikksikkerhetsplanen med vekt på o risikoutsatt ungdom gjennom prosjektet RPM (rett på målgruppen) o myke trafikanter gjennom fysiske og trafikantrettede tiltak. o trafikksikkerhet som folkehelsetiltak gjennom ordningen Trafikksikker kommune. Kollektivtrafikk Kostnadsutviklingen for kollektivtrafikken er bekymringsfull, noe av dette skyldes økte driftskostnader knyttet til standardhevinger, økte ruteproduksjon grunnet sterk vekst i antall reisende, og ikke minst at distriktsanbudet ikke ga den forventede kostnadsreduksjon. Imidlertid er den forholdsmessige største kostnadsveksten knyttet til de vesentlige forbedringer i hurtigbåt-tilbudet som kommer fra 1.1.2014. Fra og med 1.1.2014 vedtas følgende endringer i kollektivsatsene: 1. 10 % opp på enhetstakst (buss/trikk) 2. 5 % opp på periodekort (buss/trikk) 3. Prisjustert vekst på båtbilletter 4. Kontantbillett settes lik prisen i Oslo for å få flere til å velge forhåndskjøpt billett og redusere kontantbeholdning ombord hos sjåførene 5. Fylkesrådmannen bes gi AtB i oppdrag å gå igjennom marginale ruter i hele fylket for å finne mer optimale rutetilbud med innsparingspotensiale. 6. Dette gir følgende utvikling i ressursinnsats i Trondheimsregionen:
7. Det er behov for en ytterligere styrking av kapasiteten på særlig trafikkerte ruter for å unngå frakjøring. Dette må finansieres gjennom Miljøpakken.. I forbindelse med utbyggingen av Fosenvegene har det oppstått et vesentlig tap av billettinntekter for fergeoperatøren, dette er kostnader som kan tilskrives utbyggingsprosjektet. Fylkestinget mener at disse økte kostnader, som for Fosenvegene AS må anses som investeringskostnader, ikke kan belastes brukerne. Fylkestinget vedtar et fra fylkeskommunen ensidig økt årlig investeringstilskudd for perioden 2014 2017 til Fosenvegene AS på kr. 10.320.000,- til dekning av disse merkostnadene for Fosenvegene AS. Nye anbud på regionruter, hurtigbåt og ferjer med overgang fra brutto til nettokontrakter gir oss muligheter, men også noen utfordringer. Takster, soner, ruteplaner og billettering skal være enkle, tilgjengelige og samordnet. I Handlings-program samferdsel 2014 2017 pkt 5.3 vises det spesielt til satsningsområder for utviklings- og effektiviseringsområder, våre tiltak er definert i 11 pkt. Disse er avgjørende for å lykkes i vår satsning. Vi vil: følge opp miljøpakken i Trondheim med økt satsing på gang/sykkel og kollektivtrafikk i hele Trondheimsregionen. arbeide for at det i samarbeid med Miljøpakken legges opp til økt satsing på superbuss og trikk. beholde AtB som et heleid fylkeskommunalt selskap. forbedre og videreutvikle ferge- og hurtigbåtforbindelsene i fylket. fullføre pilotprosjekt for bestillingstransport og implementere det suksessivt over hele fylket. samordne takstpolitikken innenfor kollektivtrafikken. bedre kollektivtrafikken i hele Sør-Trøndelag, bedre samkjøring mellom buss, båt og tog samt legge til rette for overgang mellom disse. gjennom en sentral ruteplanlegging for både by og distrikt legge til rette for at hele fylket kan bli en bo- og arbeidsregion. ha en rimelig pris på ungdomskort i kollektivtrafikken. Vi vil arbeide for: økt satsing på Røros lufthavn for å få et fly- og rutetilbud som er tilpasset regionens behov. Vi vil videre arbeide for at Ørland Lufthavn skal bli en del av kortbanenettet i Norge. elektrifisering av Meråkerbanen og Trønderbanen til Steinkjer. å videreutvikle tilbudet på Trønderbanen sørover, fra Trondheim til Røros og Oppdal. en sunn og god drosjenæring. at det etableres et nytt logistikknutepunkt i Trøndelag. oppstart av ny E6 Sør/Rv 3 (Trondheimsvegen). fullføring av E6 øst. å løse flaskehalser på E39. full mobil- og bredbåndsdekning i fylket i samarbeid med kommuner, sentrale myndigheter og de private aktørene.
INVESTERINGER: Rammene for investeringer vedtas som foreslått av fylkesrådmannen, jfr. kapitel 12 i fylkesrådmannens forslag til strategiplan 2014-2017 med budsjett 2014 m/følgende endring: 1. Punkt 12.5 strykes 2. Investering fylkesveger økes med kr. 10.320.000,00 pr. år i strategiplanperioden til dekning av økte kostander for Fosenvegene AS. Finansieres ved tilsvarende økt låneopptak som belastes driftsøkonomien. 3. For samferdselssektoren henvises for øvrig til vedtak i FT-sak 87/13 for prioriteringer og disponering av vedtatt ramme.