SIKKER RECOVERY- HVORDAN FÅR VI DET TIL? E R F A R I N G E R F R A R E C O V E R Y P R O S J E K T E T I B E R G E N Sikkerhetsseminaret 2019 5. september, Skien Mette Senneseth, PhD Forsker ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet
Disposisjon Bakgrunn - Bakgrunn for Recoveryprosjektet - Kunnskapsgrunnlaget Metode - Kvalitetsforbedringsprosjekt og evalueringsstudie - Utvikling og implementering av tiltak Resultater - Erfaringer og foreløpige resultater Oppsummering - Oppsummerende betraktninger og veien videre
BAKGRUNN
Initiativ fra klinikken - Vi trenger en retning for arbeidet vårt, et felles faglig ståsted og et felles mål, som skal komme pasientene til gode. Dessuten trenger vi å beholde godt kvalifisert personell. Det vil si, de må få bruke sin faglighet, bli utfordret, øke sin kompetanse og ha tydelige ansvarsområder. Mandat for prosjektgruppen: «Definere en faglig forankring i det miljøterapeutiske arbeidet ved sengepostene. Det faglige innholdet skal gi retning i miljøtilnærmingen for miljøpersonalet og behandlere. Særlig fokus på roller/ansvar, oppgaver, innhold og kompetansebehov for miljøpersonalet. Ta utgangspunkt i en pasientsentrert tilnærming.»
Internasjonalt: «Best practice» - Recovery focused care is now considered best practice in mental healthcare (Harris & Panozzo, 2019) (USA) - Preferred model of care (Lim et al., 2019) (Australia) - Recovery ( ) has become a prominent concept in mental health care. (van Weeghel, et.al., 2019) (Nederland) -..a guiding principle for mental health service delivery (Jackson- Blott et al., 2019) (UK)
Prosjektgruppen - Seksjonsleder RS, leder av prosjektgruppen - Seksjonsleder LS - Pasient - Kvalitetsrådgiver - Klinikkdirektør - Klinikkoverlege - Psykolog - Vernepleier, RS - Sykepleier, LS - Forsker, kompetansesenteret - Andre ressurspersoner
Kunnskapsstatus Recovery-orienterte praksiser - Mange og svært ulike praksiser omtales som recovery-orienterte, men ingen fellesstandard - Kan ikke hevde at det finnes en evidensbasert praksis (Borg et al., 2013) - Men flere evidensbaserte verktøy (van Weegel et al., 2019) - Det anses å være like viktig, om ikke enda viktigere, å innføre recovery-orienterte praksiser i sikkerhetspsykiatri (Simpson & Penney, 2011, 2018; Shepherd 2014, Shepherd et al., 2016) - Forskning og klinisk innovasjon innen recovery-orientert praksis i sikkerhetspsykiatrisk kontekst er etterspurt (Simpson & Penney, 2011, 2018; Shepherd 2014, Shepherd et al., 2016, van Weegel et al., 2019)
Teoretisk rammeverk for personlig recovery: CHIME Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment (Leamy et al., 2011) Foto: NAPHA.no
Et utvidet CHIME for sikkerhetspsykiatri? - Forensic CHIME? - Shepherd et al., 2016, Clarke et al., 2016, - Safety and security, safe transitions, autonomy, freedom, - time Pollak et al., 2018 - Coping with difficulties: trauma (van Weegel et al. 2019) - trust, having options, and positive risk taking are essential, but a challenge to apply (van Weegel et al. 2019)
Hva er sikker recovery? - «anerkjenner at en grundig avveining av risiko er en nødvendig del av recovery i behandlingen, men at det kan skje samtidig med gjenetableringen av et sikkert, meningsfylt og tilfredsstillende liv» (Alred & Owen, 2019) - «.. å ha en oppførsel som ikke står i veien for deg» (tidl. pasient, 2019)
5 kjerneområder for sikker recovery (UK) Støtte av personlig recovery i pasientforløpet Likemannsstøtte Relasjonens kvalitet Meningsfulle aktiviteter Risiko og sikkerhet Drennan & Alred (2016) «Secure Recovery»
METODE
Prinsipper for recoveryprosjektet - Det skulle utvikles i samarbeid med pasienter og personale - «bottom-up» modell - Det skulle utvikles et verdigrunnlag for klinikken - Ingen quick fix - Skulle evalueres underveis
Kvalitetsforbedringsmodellen
Evalueringsstudie Forsøksgruppe, Bergen T1 (baseline) T2 T3 Implementering Implementering/ justering T4 T5 2018 2022 T1 (baseline) T2 T3 Implementering T4 T5 Justering Kontrollgruppe, Valen 2019 2022
Utfallsmål og instrumenter Ansatte: Pasienter: Holdninger til recovery (Gudjonsson, 2010) Sosialt klima på posten (EssenCES) Brukermedvirkning (PIPEQ, Storm, 2011) Jobbengasjement (UWES-9) Opplevelse av sammenheng i arbeidet (Work-SOC) Sosialt klima på posten (EssenCES) Brukermedvirkning (PIPEQ, Storm, 2011) Pasienttilfredshet (FSS) Støtte i recoveryprosessen (INSPIRE)
Etikk og personvern - Vurdert av REK - Tilrådd av personvernombud (PVO og NSD) - Frivillighet - Anonyme data - Resultater kun på gruppenivå
Implementering 1. Undervisning for personalgruppen om recoveryorientert praksis - Bidrag fra erfaringskonsulent 2. Workshops for miljøpersonale og pasienter - Brainstorming omkring forslag til tiltak - Skreddersys til «vår» praksis 3. Prosjektgruppen bearbeider og prioriterer tiltak 4. Implementeringsseminar med framlegging av tiltak - Iverksetting av nye recovery-orienterte tiltak 5. Fasilitatorer (Fretheim, Flottorp & Oxman, 2015; Gudjonsson, et al. 2010; Kitson et al., 2008; Rogers, 2003; Slade, 2017)
Status Litteratursøk Prosjektgruppen starter arbeidet Første måletidspunkt, T1 Undervisning og workshops Implementering T2 Impl. T3 Januar 2017 August 2017 Mai 2018 Juni 2018 Oktober 2018 November 2018 Juni 2019 Valen sjukehus, Helse Fonna, T1
NY PRAKSIS IMPLEMENTERING AV TILTAK
Valgte tiltak Nytt verdigrunnlag og ny faglig plattform Informasjonsbrosjyre Personlig mappe Ny primærgruppeinstruks Dialogmøter Husordensreglene revidert 2 miljøpersonale er fristilt i 20% stilling Erfaringskonsulent Ny rapport mal i DIPS Samtalegrupper
Velkomstbrosjyre
Ny primærgruppeinstruks - Øke pasientinvolvering - Fokus på individuelle bedringsprosesser - Rammer som satte nye krav til gjennomføring av primærgruppearbeid, for eksempel hyppighet, innhold og pasientdeltakelse «Personlig mappe»
Dialogmøter Ukentlig møteplass for pasienter og ledelsen - Dialog i fokus innhente pasientenes perspektiv - Mulighet for påvirkning av hverdag, rutiner, miljø - Eksempler: innspill til mat, planlegge aktiviteter o.l.
Husordensregler - Revidert i tråd med recoverytenkning - Kraftig redusert antall regler - Sammenfalt med innsigelser fra kontrollkommisjonen - Språk: mindre forbud, mer oppfordring til respektfull opptreden - Mer mulighet for den enkelte ansatte til å vurdere hver enkelt sitasjon
Fasilitatorer - 2 miljøpersonale (en fra hver avdeling) er fristilt i 20% stilling, lønnet av kompetansesenteret - Skal fasilitere og sikre implementering - Møter med primærgruppelederne - Få og fange opp nye ideer - Holde fokus opp i diskusjoner
Erfaringskonsulent Klinikk sikkerhetspsykiatri har ansatt en egen erfaringskonsulent i 50% stilling - Tiltrådte 12.august 2019 - Medarbeider med brukererfaring (MB)
Nye rapportmaler Ny rapport mal i DIPS - spør om informasjon ifht recovery (CHIME) - pasientens perspektiv må innhentes
Samtalegrupper - Snart på plass - Fokus: - Pasientsamhørighet/likemannsstøtte - Læring og mestring
OPPSUMMERING
Oppsummerende betraktninger - Personalet ønsker å arbeide recoveryorientert og opplever at de i større grad arbeider recoveryorientert etter implementering - Det er mulig å øke brukermedvirkning på sikkerhetsavdelinger - Obs pasientinkludering i prosjektet: Tenke det, og si det, ja - men gjøre det! Veien videre: - Vi trenger å evaluere nytten og effekten av de ulike tiltakene - Vi trenger mer forskning på kjerneområder for sikker recovery i norsk kontekst
Referanser Borg, M., B. Karlsson, and A. Stenhammer, Recoveryorienterte praksiser. En systematisk kunnskapssammenstilling. 2013: Oslo. Clarke, C., Lumbard, D., Sambrook, S. & Kerr, K. (2016). What does recovery mean to a forensic mental health patient? A systematic review and narrative synthesis of the qualitative literature. The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology, 27(1), 1-17. Fretheim, Flottorp, S. & Oxman, A. (2015). Effekt av tiltak for implementering av klinisk retningslinjer (10). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Gudjonsson, G. H., Webster, G., & Green, T. (2010). The recovery approach to care in psychiatric services: staff attitudes before and after training. The Psychiatrist, 34(8), 326-329. Harris, B., & Panozzo, G. (2019). Barriers to recovery focused care within therapeutic relationships in nursing: Attitudes and perceptions. International journal of mental health nursing. doi: 10.1111/inm.12611 Jackson-Blott, Hare, Morgan & Davies (2019). Recovery from Psychosis in a Forensic Service: Assessing Staff and Service Users Perspectives Using Q Methodology, Journal of Forensic Psychology Research and Practice, 19:2, 147-169. Jas, E., & Wieling, M. (2018). Providers competencies positively affect personal recovery of involuntarily admitted patients with severe mental illness: A prospective observational study. International Journal of Social Psychiatry, 64(2), 145-155. Karlsen, I. Wormdahl og L. B. Ødegaard. Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Kitson, A.L., et al., Evaluating the successful implementation of evidence into practice using the PARiHS framework: theoretical and practical challenges. Implementation Science, 2008. 3(1): p. 1. Lim, E., Wynaden, D., & Heslop, K. D. (2019). Consumers Perceptions of Nurses Using Recovery-focused Care to Reduce Aggression in All Acute Mental Health Including Forensic Mental Health Services. Journal of Recovery in Mental Health, 2(2-3), 21-34. MacInnes D, Beer D, Keeble P, Rees D, Reid (2010). The development of a tool to measure service user satisfaction with in-patient forensic services: the forensic satisfaction scale. J Ment Health, 19:272 281
Referanser Rogers, E.M., Diffusion of innovation. 5th ed. 2003, New York: Free Press. Russinova et al. (2013) the Recovery-Promoting Relationships Scale (RPRS) Slade M (2017) 100 råd som fremmer recovery en veiledning for psykisk helsepersonell, 2. utgave, oversatt av R. K. Storm, M., et al. (2011). Service user involvement in practice : The evaluation of an intervention program for service providers and inpatients in Norwegian Community Mental Health Centers. Psychosis, 3(1): p. 29-40. Sturidsson, K., Turtell, I., Tengström, A., Lekander, M., & Levander, M. (2007). Time use in forensic psychiatry: an exploratory study of patients' time use at a Swedish forensic psychiatric clinic. International Journal of Forensic Mental Health, 6(1), 79-86. van Weeghel, J., van Zelst, C., Boertien, D., & Hasson-Ohayon, I. (2019). Conceptualizations, assessments, and implications of personal recovery in mental illness: A scoping review of systematic reviews and meta-analyses. Psychiatric rehabilitation journal, 42(2), 169. Simpson, A.I.F. and S.R. Penney, The recovery paradigm in forensic mental health services. Criminal Behaviour and Mental Health, 2011. 21(5): p. 299-306. Schaufeli, W. B. & Bakker, A. B. (2003). UWES Utrecht work engagement scale: test manual. Department of Psychology, Utrecht University, Utrecht. Shepherd, G., et al. Supporting recovery in mental health services: Quality and Outcomes. [cited 2017 22.1217]; Available from: http://www.antoniocasella.eu/archipsy/shepherd_march2014.pdf. Shepherd, A., et al., Personal recovery within forensic settings--systematic review and meta-synthesis of qualitative methods studies. Crim Behav Ment Health, 2016. 26(1): p. 59-75. Williams, J., Leamy, M., Bird, V. et al (2015). Development and evaluation of the INSPIRE measure of staff support for personal recovery. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 50: 777.
TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Epost: mette.senneseth@helse-bergen.no